[kkf] en trist historisk farse gjentar seg i Geneve

Karsten Johansen johakars at online.no
Wed Apr 22 09:36:13 CEST 2009


"Alle henvisninger til Israel og sionisme er tatt ut av forslaget til
sluttdokument for konferansen. Likevel valgte en rekke land, som USA,
Canada, Israel, Nederland, Tyskland, Polen, New Zealand og Australia
boikott, mens Sverige og Storbritannia bare sendte embetsmenn. Det
disse landene i praksis forsøker å drive igjennom er en fullstendig ny
folkerettslig situasjon, der land man er uenig i (bør grammatisk
korrekt være: "med". Man kan være uenig *i noe* eller *med noen*, min
anm. KJ.) rett og slett ikke skal få delta eller komme til orde på
internasjonale konferanser i FN-regi. Dette er et grovt angrep på
selve ideen bak De forente nasjoner, som er at land med ulikt system
og ståsted skal komme sammen og samarbeide."

<http://www.klassekampen.no/55889/article/item/null>

En historisk sammenligning er her svært interessant: Hvem har historisk
benyttet samme linje, som nå USA og denne stats angivelig "demokratiske"
lydstater benytter overfor andre stater, som 
representerer et globalt folkeflertall,
stater som hverken er mer eller mindre 
"demokratiske" eller krigerske enn de boykottende
sjøl, men i visse tilfeller mer plumpt eller 
usmart brutale og gammaldagse i sine
undertrykkelsesformer, likevel et FN-flertall, 
som de boykottende altså prøver å stemple som
pariastater ved å delegetimere hele FN?

Svaret på spørsmålet er enkelt: Hitler-Tyskland 
og Mussolini-Italia. Disse statene utvandret fra
og boykottet Folkeforbundet, FNs forløper, på 
samme historiske grunn: i Geneve, fordi
det som dengang var Folkeforbundets flertall, 
protesterte mot deres (Italias) kolonialistiske
okkupasjonspolitikk i Libya, Etiopia mm.

I dag forsvarer, på helt tilsvarende måte som 
dengang Hitler og Mussolini, nemlig ved boykott
av et flertall som forsvarer folkeretten, USA og 
vasaller Israels kolonialistiske og rasistiske
okkupasjonspolitikk.

Parallellen avslører på alle måter det triste og 
faretruende ved verdenssituasjonen i dag.
Det tragiske understrekes ytterligere av, at den 
okkuperende og rasistiske undertrykkerstaten
er grunnlagt og utøver sin brutale framferd 
presis i navnet av ofrene for trettitallets undertrykker-
regimers folkemordspolitikk.

Den globale situasjonen er i dag langt verre enn 
på Churchills tid: det finnes ingen bare halvdemokratiske
stater med en opposisjon, som som Churchill og 
visse spredte sosialister og ærlige liberalister dengang,
forsvarer demokratiets sak og advarer mot den 
truende utviklingen. Fascismens praksis utbres nå i demokratiets navn og
i så å si alle religioners og andre ideers navn: 
forvirringa og dumheten er kolossal. Det finnes ingen Nic. Blædel i
Skandinavia, ingen Göteborgs Handels- och 
Sjöfartstidning, ingen Ragnvald Blix osv.: så å si ingen kultur
og intet alvor er tilbake. I skolene kjemper 
lærerstanden en forgjeves kamp mot den globale medieindustriens
systematiske barbariserings- og ødeleggelsesverk 
blant ungdommen og mot et allmektig byråkrati som støtter
ødeleggelsen og utøver en stigende drakonisk 
kontroll- og mobbevirksomhet rettet mot alle 
ideologiske avvik fra barbariets og fordummelsens
kurs - til alt overmål ideologisk "omsorgsfullt" 
begrunnet av en naiv "sosialistisk" statsråd i 
Norge og en like naiv "grundtvigiansk" i Danmark.
Det finnes derimot en globalt langt mer opprustet 
verden, spekket med folkemorderiske våpen nok til å utrydde menneskeheten
flerfoldige ganger. Det finnes et globalt 
løgnepropagandaapparat som behersker den globale offentligheta
så å si uinnskrenket (de såkalte "mediene"), og 
det eksisterer endelig den situasjon, at menneskeheten
under sin i historisk målestokk helt enestående 
maktfulle, gale og maktberusete samt autistiske og i praksis eksepsjonelt
diktatoriske ledelse, er i ferd med, raskt og 
systematisk og innafor et perspektiv på mindre enn ett menneskeliv,
å undergrave det totale økologiske grunnlaget for 
ikke bare menneskeartens egen, men vel 95 pst. av nålevende
arters liv på kloden.

Videre: så å si ingen oppfatter denne situasjonen 
i sitt fulle alvor, bortsett fra spredde vitenskapsmenn og -kvinner.

Hvis ikke dette er Mene Tekel, så er det ikke noe som er det.

KJ.




More information about the kkf mailing list