[kkf] pussig sammentreff

Karsten Johansen johakars at online.no
Mon Aug 29 23:24:00 CEST 2011


Se:

<http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4211544.ece>

og ikke minst:

<http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4208952.ece>

"De fire dagene i forveien, og også den samme fredagen som angrepet ble
utført, trente politiets beredskapstropp på en pågående terroraksjon
som var tilnærmet lik den situasjonen som timer senere møtte de 22
polititjenestemennene i beredskapstroppen på Utøya.

Aftenposten får bekreftet fra sentrale kilder i ledelsen i
Oslo-politiet at øvelsen ble avsluttet klokken 15 den samme fredagen.

Alle tjenestemennene fra beredskapstroppen som deltok i
Regjeringskvartalet etter bilbomben og senere kom i land på Utøya og
pågrep Anders Behring Breivik, hadde tidligere samme dag og i dagene i
forveien deltatt i trening på et helt likt scenario (!! min anm., KJ.).

Dermed rakk politiet så vidt å avslutte treningen før det de hadde
trent på ble virkelighet."

Bare sammentreff? Mulig, sjølsagt. Vi får tro det 
inntil noe annet evt. er bevist.

Men i så fall: presis lignende sammentreff fant 
sted i forbindelse med 11. sept. 2001
og terrorhandlingene i London juli (så vidt jeg husker 2005). Også da forelå
det opplysninger om politi- og militærøvelser om lignende terrorscenarier
som foregikk rett før.

Og: skulle nå også dette være et rent 
sammentreff, da er det i det minste noe rart
at det tok samme beredskapstropp som nettopp hadde trent på dette så
lang tid å komme i posisjon til å stoppe 
massemordet. De hadde jo akkurat trent på
et "helt likt scenario"!

Satt på spissen: tegner dette virkelig et bilde 
av et samfunn, og et der det tilmed
hevdes at "gatene er fylt med kjærlighet"? Meg minner det delvis mer om Orwells
"Ministerium for Kjærlighet" og "Ministerium for 
Sannhet" osv. - ja, jeg må innrømme
det, vel vitende at denne innrømmelsen sjølsagt 
vil bli lagt meg til last og med all
sannsynlighet komme meg til skade (jeg lever ikke 
i den villfarelsen at "man" ikke
følger med på hva slike som jeg skriver. Er det 
noe jeg har lært av å prøve å være
opposisjonell i det "moderne" "samfunn", er det 
nettopp i hvilken grad demokratiske
rettigheter, ytringsfrihet, modernitet osv. er 
uthulte illusjoner og potemkinkulisser.

Her burde det vært mer enn ett øyebryn som hevet seg på ansvarlig hold og
blant gravende journalister. Men jeg tror dessverre vi kan regne ganske sikkert
med at det ikke vil skje - og heller ikke i Klassekampen. Her leter "gravende"
journalister i slike saker alltid med stor omhu 
kun der hvor det er lys til å lete -
og man kan forstå dem. For dette antyder ny deler 
av et bilde av en utvikling som er alt
annet enn trygg og demokratisk. I et gjennomperfeksjonert og allmektig globalt
finansspekulasjons-, kontroll- og overvåkingssystem som
det som er skapt med datorisering, internett osv. 
skal det et helt umenneskelig mot til å
våge å stå opp når mistanken melder seg. Et bilde som ganske stemmer med det vi
ellers ser på den globale scenen, ikke minst når 
det gjelder stadig mer vanvittig
skjev fordeling av verdens verdier og ressurser. 
Enslige US-milliardærer som tigger om
å bli skattelagt hardere blir på ingen måte lyttet til, heller ikke av Obamas
angivelig sosiale og demokratiske administrasjon - den oppfører seg snarere
helt likt med sin motsvarighet rundt figurer som 
Bush II, Putin og de kinesiske lederne,
de iranske, EUs osv. osv. Kampen "mot" terror har snarere vist seg sjøl å være
en form for - psykisk og dulgt truende og 
overvåkende - terror mot enhver som ikke innretter seg
totalitært på å følge samfunnstoppenes ordrer 
ikke minst ved å spille med på deres skuespill
om "globalt demokrati" osv. osv. Et spill der det antydes på tvetydige måter,
og bedrives slik et intrikat mummespill, en 
psykologisk krig, fra visse fordekte krefter helt
i samfunnets øverste skikt, hvis mål helt opplagt 
ofte er alt annet enn demokratiske.

Ikke minst er dette et bilde vi kjenner igjen fra 
den forrige store kapitalistiske
kriseperioden fra 1914/18 til 1945 osv. Ikke 
minst fra de fascistiske regimene og
fra det statskapitalistiske i Sovjetunionen.

Alt tyder i dag på at både demokratiske, 
miljømessige og andre menneskelige håp står svakere
enn noensinne før i menneskeartens langt på vei 
stadig mer uhyggelige og ulyksalige saga.
Og det verste ved situasjonen er at det nærmest 
er de facto tabuisert å si dette, samtidig med
at man påberoper seg den ytterste og stadig 
stigende grad av ytringsfrihet, demokrati osv.

Se også:

<http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4211329.ece>

Det er bemerkelsesverdig hvor stor energi man 
nedlegger i å avvise helt opplagte mistanker, men
dog tilsynelatende uten dypere undersøkelser. Et 
mønster vi kjenner også fra berømte politiske
mordsaker som Kennedyene, Luther King, Palme osv.





More information about the kkf mailing list