I dette utvida nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Dokumentar om folkekrigen på Filippinene
Ingen vandalisme i kamp mot nazisme
Rød julesamling i Trondheim
Myten om framskritt under imperialismen
Fortsatt støtte til Kobane og Rojava
Regjeringa mot sjuke og fattige
Det vil ikke stoppe før vi stopper det
Svart bolsjevik
Kapitalistiske Kinas rikeste mann
|
|
Kommunist nummer 11
I dette heftet kan man lese utdrag fra Tjen Folkets program, tekster mot skjønnhetstyranni og prostitusjon, argumentasjon mot borgerlig feminisme og hva som ligger i radikal kvinnekamp.
|
|
Ingen vandalisme i kamp mot nazisme
Kommunistisk graffiti på Jæren får oppmerksomhet i lokalavis.
En aksjon fikk stort oppslag i Nettavisa for Gjesdal og Figgjo. Nettavisa skriver: “Venstreradikale vandaler har natt til torsdag vært på ferde rundt omkring på Ålgård med et klart budskap mot den høyreekstreme grupperingen Nordfront.”
Her gjør nettavisa en grov feil, det finnes ingen vandalisme i motstand mot nazister.
Oppslaget i nettavisa.
Tjen Folket
30.12.2014 |
|
Rød julesamling i Trondheim
Tjen Folket arrangerte rød julesamling i Trondheim for kamerater og venner.
Julesamlinga ble organisert som kurvfest, der deltagere bidro etter evne og forsynte seg etter behov. Dermed ble menyen omfattende og variert, med falafel, ribbe, medisterkaker, julepølse, skinke, loff, kjøttpålegg, sursild, lakserull med mer. Etter måltidet ventet sjokolademousse og en lang rekke kaker.
Etter at folk hadde forsynt seg og spist litt, ble det holdt orienteringer om arbeidet i året som gikk. Fem kamerater fortalte hva som var blitt gjort på forskjellige felt og la fram den politiske begrunnelsen for våre prioriteringer og metoder. Følgende arbeidsområder ble dekka:
- Arbeid for radikale sentere for folkemakt.
- Arbeidet med rød musikk og kultur.
- Studier i marxismen-leninismen-maoismen.
- Kampen mot fascisme og rasisme.
- Rød blokk 1. mai og 8. mars.
- Idrett og rødt sjølforsvar.
Innimellom orienteringene ble det spilt og sunget allsang. En kamerat viste bilder fra aktiviteten med projektor på lerret under orienteringene.
Orienteringene ble avslutta med en appell holdt av Markus, som forteller oss hva han la vekt på:
- Jeg ville trekke linjene fra det lokale arbeidet vårt på flere områder, til det større perspektivet. Jeg nevnte borgerkrig og kupp i Ukraina, krigen i Syria og Kobanes kamp mot IS, Israels terrorbombing av Gaza og kampen mot politivold i USA. Jeg snakka om disse konfliktene fordi de viser at kapitalismen avler krig og voldelig undertrykking, sier Markus.
- I tillegg til krig, fører kapitalismen også til massiv sult. 900 millioner sulter, sjøl om FN sier at det produseres nesten dobbelt så mye mat som nødvendig i dagens verden. Heldigvis finnes det håp, fordi det finnes et alternativ til dette. Jeg sa noen ord om folkekrigen i India, samt om nye MLM-grupper i vesten – blant annet i Tyskland og USA. Vi vet at kapitalismen kan avskaffes, men har ingen illusjoner om at dette vil være smertefritt og enkelt. Bare langvarig og hard kamp kan endre samfunnet. Vi vet at under kapitalismen kan det være vanskelig bare å leve for mange mennesker. Men vi utfordrer likevel oss sjøl og alle andre til å ta denne nødvendige kampen, avslutter Markus.
Programmet ble avsluttet med å synge Internasjonalen.
Etter Internasjonalen fortsatte festen til langt på natt.
Tjen Folket takker alle kamerater som bidro til julesamlinga, alle som lagde og tok med mat og vi takker alle som har bidratt i arbeidet i løpet av året. Vi ønsker kamerater og venner i Trøndelag en god jul.
Tjen Folket
21.12.2014 |
Myten om framskritt under imperialismen
Mennesker med makt forsikrer oss om at verden alltid blir bedre, men det er en løgn under imperialismen.
NRK skriver om krigen i Sør-Sudan. Solskinnshistorien om verdens nyeste stat viser seg å være et eventyr. Virkeligheten er ingen hyggelig drøm, men et mareritt der 50 000 er drept siden selvstendigheten.
Imperialismen er den moderne kapitalismen. En monopolkapitalisme der verden er delt mellom mektige kapitalistiske stater og selskaper. I en slik verden må det være krig og nød. Rikdommen til noen, kommer fra fattigdommen til mange. Og kampen om politisk og økonomisk makt, blir til syvende og sist avgjort med krig.
Mange tror at det blir mer fred og mer velstand. Og på noen områder finner man tall som støtter dette – vi lever tross alt i en økonomi som har hatt enorm vekst de siste hundre åra. De enorme framskrittene innenfor produksjon og vitenskap har selvsagt hatt positive sider. Sammenliknet med tidligere samfunn, er kapitalismen et framskritt.
Men på andre områder ser vi at troen på framskritt er en løgn. Flere folk sulter i dag enn før. Nesten en milliard mennesker får ikke spist seg mett. Dette skjer i en verden med mer enn nok mat.
NRK skriver følgende: ”FNs matvareprogram har anslått at det produseres nok mat i verden til å mette 12 milliarder mennesker. Per i dag består verdens befolkning av «bare» 7,2 milliarder mennesker. Statistisk er det derfor mer enn nok mat til alle. Likevel kastes en tredel av maten – samtidig som om lag 1 av 8 mennesker, 868 millioner, i verden sulter, ifølge tall fra FN. Jean Ziegler, FNs tidligere spesialrapportør for retten til mat, uttalte i 2007 at «ethvert barn som dør av sult, er drept, for det kunne ha vært unngått».”
I samme sak skriver NRK: ”Ifølge Verdens matprogram tar sult livet av flere mennesker hvert år enn aids, malaria og tuberkulose til sammen og er årsaken til nær halvparten av alle dødsfall blant barn under 5 år. Det skjer samtidig med at minst 1,3 milliarder tonn mat kastes hvert år, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon (FOA). Det aller meste av den kastede maten er fullt spiselig.”
Situasjonen i Sør-Sudan er bare én av en lang liste krigsområder. I 2014 har vi blant annet sett borgerkrigslignende tilstand i Ukraina, brutal krig i Syria og Israels terrorbombing av Gaza. Dette systemet er et voldelig og morderisk system. Og myten om framskritt for freden under kapitalismen, er i beste fall en drøm og i verste fall en ren løgn.
Tjen Folket
21.12.2014 |
Fortsatt støtte til Kobane og Rojava
Tjen Folket støtter fortsatt kampen mot IS/Daesh og for et fritt Kurdistan og nydemokrati i Midtøsten.
16. september starta den såkalte Islamske Staten (også kjent som Daesh) sin beleiring av byen Kobane. Kobane er en av byene i Rojava. Rojava er et område nord i Syra som i lengre tid nå har vært administrert av kurdiske frigjøringskjempere, først og fremst partiet PYD som er den syriske varianten av PKK. Slaget om Kobane har nå pågått i over to måneder.
Tjen Folket og andre har sammenlikna kampen om Kobane med slaget om Stalingrad, blant annet har nettavisa The Economist gjort dette. Hvorfor? Selvsagt er det enorme forskjeller på disse slagene – Stalingrad var det viktigste slaget i andre verdenskrig. Over 2 millioner mennesker døde i dette slaget, der det sosialistiske Sovjetunionen klarte å slå nazi-Tyskland tilbake. Men Kobane kan få samme rolle for kurderne – ikke i antall som faller, men fordi det er viktig for nasjonens framtid og kampen mot fascismen.
Kobane er av stor viktighet for alle folkelige krefter i Midtøsten. IS/Daesh er en fascistisk bevegelse i regionen. De står for mer makt til reaksjonære krefter i regionen og bekjemper demokratiske og radikale framskritt. De står for kvinneundertrykking, terror og tyranni som grunnleggende har mange likheter med nazismen i Europa. Tjen Folket har skrevet om dette før.
Ikke bare likner Daesh på Europas fascister, men Rojava har likhetstrekk med Stalingrad. Rojava er en demokratisk og fremskrittsvennlig øy i Midtøsten. Det er en base for kurdisk kamp. YPG – de kurdiske selvforsvarsstyrkene – er hæren som har løsrevet denne basen fra Assad-regimet i Syria. De har heist de kurdiske fargene på flaggstengene i nord-Syria. Kurdistan er ikke bare viktig for kurdere, det er viktig for alle som kjemper mot både imperialisme og reaksjonær islamisme i regionen.
I kampene om Syria, i Irak og i maktkampene mellom regimene i Iran, Tyrkia, Saudi Arabia, Israel – og ikke minst USAs kamp for hegemoni i regionen – har mange radikale tatt parti for en imperialist mot en annen (Russland mot USA) eller for reaksjonære regimer som Assad eller Irans regime, mot USA. Folk har støtta en fraksjon av undertrykkere mot en annen. I dag er det fullt mulig å støtte den kurdiske frigjøringskampen som et alternativ til de bestående maktene.
NB! Kartet kan vise feil.
New Communist Party – Liaison Committee er en gruppe som arbeider for å bygge et revolusjonært kommunistparti og en revolusjonær bevegelse i USA. De har skrevet om situasjonen i Rojava og Syria for øvrig fra et MLM-standpunkt. De har slått fast at Rojava er et baseområde for den nasjonaldemokratiske revolusjonen for et fritt Kurdistan. Kurdistan ble delt mellom fire (fem) stater av de europeiske stormaktene som vant 1. verdenskrig og rev opp det ottomanske (stortyrkiske) riket. Nå peker kampen for Kurdistan framover, ikke bare til et sjølstendig Kurdistan, men til et Midtøsten av sjølstendige nydemokratier – der USA er drevet ut og den reaksjonære islamistiske fascismen er knust. Les mer om denne analysen på NCP-LC sine nettsider.
I kjølvannet av oppmerksomheten rundt Kobane og Rojava, har vestens terrorstempling av kurdiske organisasjoner blitt aktualisert. PKK – Kurdistans Arbeiderparti – er Tyrkias største kurdiske parti, og også største venstreorienterte parti. De har søsterpartier i alle fire hoveddeler av Kurdistan (Tyrkia, Iran, Irak og Syria). PKK kjemper for et sjølstendig Kurdistan men står på terrorlistene i USA og EU. Deres organisasjon og symboler er forbudt i EU og USA. I forbindelse med kampene i Kobane, som ledes av PKK sitt søsterparti, har folk demonstrert mot PKK-forbudet. Se mobiliseringsvideo for demonstrasjon i tyske byen Frankfurt.
Tjen Folket stiller seg uten forbehold solidariske med de som kjemper for et fritt og nydemokratisk Kurdistan. USA forsøker å sette folk opp mot hverandre – de vil sette arabere og kurdere og persere mot hverandre, de vil splitte sunni- og sjiamuslimer fra hverandre. Det samme spillet driver herskerne i Saudi Arabia, Iran, Tyrkia og Israel. Mange krefter i Kurdistan kjemper mot dette, og det frie Rojava støttes ikke bare av kurdere, men av kristne minoriteter av arabere i området og av tyrkiske progressive. Disse garanteres sine rettigheter av den revolusjonære makta i Rojava. Og er truet både av Assad, USA og IS/Daesh.
Folkene i Midtøsten er dessverre splittet i dag, der brødre settes opp mot brødre. Men også folkets fiender er splittet. USA kjemper indirekte med Russland om innflytelse i Syria. USA støtter kurdere mot IS/Daesh, men deres NATO-allierte i Tyrkia er mer redd for den kurdiske bevegelsen og har foretrukket Daesh. Saudi Arabia kjemper mot Tyrkia og Iran, Iran kjemper for innflytelse i Irak og støtter Assad, Israel framstiller seg som venn av kurderne for å svekke sine motstandere i arabiske land – og så videre!
Folket kan utnytte splittelsene mellom fiendene, til å manøvrere. Dette er farlig, for man kan lett bli en del av andres spill. Men det eneste som er risikofritt er å ikke kjempe. Å ikke gjøre noe er i praksis å støtte herskere og overgripere.
Tjen Folket har alltid støttet kurderne, og vil gjøre det helt til kampen krones med et fritt Kurdistan.
Biji Kurdistan – Leve Kurdistan!
Kampen fortsetter til kommunismen!
Tjen Folket
14.12.2014 |
Regjeringa mot sjuke og fattige
Tjen Folket vemmes over regjeringas angrep på de sjuke og fattige i Norge gjennom reformer i NAV og arbeidsvilkår.
Det er rett å gjøre motstand mot regjeringa av Frp og Høyre. De fortsetter den langvarige nedbygginga av velferden som begynte på 80-tallet. Retorikken mot sjuke folk om å ”stå opp om morran” er til å spy av. Frp avslører igjen og igjen at de slett ikke er noe parti ”for folk flest”. Som resten av partiene på Stortinget er de et parti for eliten MOT folket.
Angrepene på trygder og rettigheter er en konsekvens av kapitalismens utvikling. Den norske kapitalen er svært rik og tjener mye på plyndring i andre land. Men den stiller også krav om stadig mer effektiv arbeidskraft i Norge. Innafor industrien blir det flere maskiner, færre arbeidere og stadig strengere krav til kunnskaper og utdanning. I alle bransjer ser vi at kapitalen krever mer effektivitet fra arbeiderne.
Kravene om mer effektivitet er egentlig krav om mer utbytting. Kapitalen vil tjene mer penger på arbeiderklassens arbeid og da må man arbeide hardere, raskere og mer intensivt. Dette skyver folk ut av arbeidslivet. Folk som før kunne delta, regnes ikke som effektive nok i dag. NAV sine kurs og tiltak er en stor bløff. Det er mindre og mindre plass til sjuke folk i arbeidslivet, og NAV sine tiltak og krav om å ”stå opp om morran” fra politikerne, endrer ikke noe i kapitalismens utvikling.
I tillegg ser vi at kapitalen også bryter ned gamle faglige rettigheter og at det presser seg fram flere lavtlønna tjenesteyrker. Innafor byggebransjen jobber østeuropeiske arbeidere for svært lav lønn.
Begge disse tendensene – den som stiller større krav til effektivitet i mange yrker, mens de brutalt senker lønna i andre – presser regjeringa til angrep på sjuke og fattige. Utviklinga presser flere folk over på trygd og regjeringa møter ikke dette med flere jobber, men med lavere trygder.
Følgene av dette er slett ikke at flere kommer i arbeid, men at sjuke folk blir sjukere, fattige folk blir fattigere og arbeiderklassen blir utbytta hardere.
Denne utviklinga er ikke bare noe Høyre og Frp jobber for, det er en lovmessighet i utviklinga av kapitalismen. Kapitalisme krever vekst og for at kapitalen skal vokse må arbeiderklassens relative andel av verdiene synke. Kort sagt må arbeidsfolk få en mindre andel, for at kapitalistene skal få mer. Og partiene på Stortinget er lydige tjenere av kapitalistene. De forsøker etter fattig evne å administrere et system som de verken forstår eller har kontroll over. Men de har like fullt et moralsk ansvar, når de går til en langvarig krig mot landets sjukeste og fattigste.
Innstrammingene og angrepene er ikke bare Høyres og Frp sitt verk – de har gått sin gang under alle slags regjeringer siden 80-tallet. Også de “rødgrønne” har vedtatt innstramminger og forverringer.
Det eneste som kan slå politikerne på retrett er aktiv kamp og organisering fra folk sjøl. De kan bare fortsette angrepene så lenge vi lar dem få lov. Den dagen norske fattige og sjuke og arbeidere stenger trafikken og stopper samfunnsflyten, den dagen stanser angrepene. Og med radikal folkelig kamp kan vi reversere dem også.
Tjen Folket
09.12.2014 |
Det vil ikke stoppe før vi stopper det
Over hele USA protesterer og raser folk mot politidrap på svarte menn. Politi dreper folk og vil fortsette til folket får det til å stoppe med makt.
I Ferguson har folk gjort opprør mot urettferdigheten. De har satt byen på hodet i kamp mot undertrykking og polititerror. De krever rettferdighet for Michael Brown under slagordet Black Lives Matter. Politiet skjøt den ubevæpna Michael Brown og morderen slapp unna uten noen form for straff.
Kort tid etter kom nyheten om at det ikke blir noen sak mot politimorderne til seksbarnsfar Eric Garner. Han ble kvalt av politiet i New York med et ulovlig halsgrep. Hele drapet ble filmet.
Folk som protesterer har sagt at når myndighetene ikke bryr seg om livet til svarte folk, skal de ramme de tingene som de bryr seg om: for eksempel infrastruktur og handel. Det skal koste politiet og staten dyrt at de dreper folk.
Kommunister i USA er aktive i protestene. Ungdomsorganisasjonen Red Guards Austin (Texas) skriver følgende på Facebook:
“we should rid our ranks of all impotent thinking. All views that over estimate the strength of the enemy and underestimate the strength of the people are wrong” - Comrade Mao Tse-tung
We were told we could not take congress bridge that we would be pepper sprayed. We took and held congress bridge. the people are not afraid. we stand with the people! – RED GUARDS AUSTIN
Gruppa New Communist Party – Liaison Committee har lansert slagordet IT’S NOT GOING TO STOP UNTIL WE STOP IT og taggen #WeNeedAPeoplesArmy på Facebook.
Vi kan trekke paralleller til saker i vårt eget land. 7. september 2007 ble Eugene Obiora kvalt – med et ulovlig halsgrep – av fire politifolk i Trondheim. Drapet skjedde utafor Østbyen sosialkontor (NAV) etter at han hadde fått avslag på mer støtte.
Disse sakene handler om hudfarge og rasisme, det handler om systematisk undertrykking av svarte folk. Og det handler om klasse. Fattige folk er alltid mest utsatt for statens vold. Flertallet av dem som drepes årlig av politiet i USA er hvite folk. Men svarte folk er overrepresentert. Den afroamerikanske nasjonale minoriteten har siden slaveriet vært billig arbeidskraft under knallhard undertrykking. Og fortsatt til denne dag er svarte nabolag praktisk okkupert av militarisert politi, som terroriserer, trakasserer, fengsler og i verste fall dreper, for å bevare kontrollen.
Når norsk politi nå skal væpnes, er det folk med psykiske problemer, rusmisbrukere, svarte folk og fattige som vil være i faresonen.
Det finnes lys av håp i denne situasjonen også. Folk reiser seg, protesterer og demonstrerer. Folk organiserer seg og gjør opprør. Nye grupper oppstår, som peker framover mot virkelige løsninger.
La oss si tydelig at dette ikke kommer til å slutte av seg sjøl. Tallene på politidrap i USA går ikke ned. Og verden blir ikke fredeligere under kapitalismen. Kriser og kriger er lovmessig under dette systemet. Undertrykking, terror, vold, opptøyer – ikke tro at det kommer til å ta slutt uten et helt annet system. Det vil ikke stoppe før vi stopper det.
Tjen Folket
08.12.2014 |
|
Svart bolsjevik
Harry Haywood var en ledende svart kommunist i USA – og den kommunistiske verdensbevegelsen fra 30-tallet til 70-tallet.
Det meste av denne teksten er oversatt og omarbeida fra den amerikanske bloggen The Marxist-Leninist.
Harry Haywood (1898 – 1985) var medlem av kommunistpartiet i USA (CPUSA). Han satt i sentralkomiteen 1927-1938 og i politbyrået til sentralkomiteen fra 1931 til 1938. Etter at partiet sklei ut i revisjonismen, bidro Haywood til å grunnlegge den nye kommunistbevegelsen.
Han er best kjent som den viktigste teoretikeren innafor det afroamerikanske nasjonale spørsmålet. Først og fremst utviklet Haywood teorien om at afroamerikanere utgjør en undertrykt nasjon i det ”svarte beltet” i sørstatene, der de har rett til selvbestemmelse og nasjonal selvstendighet. Harry Haywood ledet kommunistpartets arbeid i den afroamerikanske nasjonale bevegelsen i en periode, både som styreleder i kommunistpartets Negro Comission og som generalsekretær i League of Struggle for Negro Rights, hvor han var med på å organisere Sharecroppers Union og Scottsboro Defence.
Han levde i Sovjetunionen i fire og et halvt år, der han var med og forfattet Komintern sine resolusjoner i 1928 og 1930 om det afroamerikanske nasjonale spørsmålet. Under den spanske borgerkrigen så tjenestegjorde han i de internasjonale brigadene.
Etter at CPUSA ble tydelig revisjonistisk i 1950, vendte Harry Haywood seg til den kinesiske revolusjonen ledet av Mao Zedong for inspirasjon og veiledning. Han ble en leder i den antirevisjonistiske nye kommunistbevegelsen på 1960-tallet og 70-tallet. Først som en av grunnleggerne av Den provisoriske organisasjonskomiteen, og deretter som leder i October League/Kommunistpartiet (marxist-leninistisk) – CPML.
Hans store skrifter er Negro Liberation (1948), For en revolusjonær holdning til negrospørsmålet (1958), og Svart bolsjevik: selvbiografien til en afroamerikansk kommunist (1978). Harry Haywoods analyse la grunnlaget for senere marxist-leninistisk teoretisk arbeid ikke bare angående den svarte nasjonen i det svarte beltet i sør, men også på Chicanonasjonen i sørvest.
Marxist Internet Archive – Harry Haywood Archive
Tysk oversettelse av en Harry Haywoodtekst om kampen mot trotskismen i Sovjetunionen
Forordet til den tyske oversettelsen (oversatt til norsk av oss):
Denne teksten er et utdrag fra boken “Black Bolschevik” av Harry Haywood. Det gir en god innsikt i skadevirkninger av trotskismen i den revolusjonære bevegelsen, men enda bedre, han viser hvordan kampen mot Trotskij i Sovjetunionen ble utført. Beskrivelsene til Haywood knuser påstandene om at denne kampen under Stalins ledelse ble gjennomført hovedsaklig med administrative (byråkratiske) metoder. Derfor er vi av den oppfatning at dette er et viktig dokument i kampen mot trotskismen som alle kamerater bør studere.
Harry Haywood var på dette tidspunktet i Sovjetunionen som student ved KUTVA (Det Kommunistiske Arbeideruniversitet i Øst) i Moskva. Han hadde derfor førstehånds erfaring i den ideologiske kampen mot trotskismen. Også senere i livet opplevde han igjen og igjen den trotskistiske faren. Selv om Haywood på slutten av sitt liv inntok noen dårlige ideologiske og politiske synspunkter, var han et viktig tidsvitne i den internasjonale arbeiderbevegelsen. Denne teksten er den første kjente tyske oversettelse. Vi har oversatt i sin opprinnelige form, bare endret noe i referansene for å lette videre studier for den interesserte leser.
|
Kapitalistiske Kinas rikeste mann
Kinas rikeste mann er god for 170 milliarder kroner og alle sammen er suget ut av den kinesiske arbeiderklassen under sitt kapitalistiske regime i rød forkledning.
VG skriver om Alibaba-eieren Jack Ma.
Det var en slik utvikling Mao Zedong advarte imot da han ledet Den store proletære kulturrevolusjonen som begynte i 1966. Mao fryktet en fullskala gjeninnføring av kapitalismen, hvis ikke høyrefolka i kommunistpartiet ble bekjempa. Kulturrevolusjonen utsatte denne gjeninnføringen, men etter Maos død ble sosialismen avskaffa og erstatta med en byråkratisk statskapitalisme.
Les vedtaket fra Kinas kommunistparti fra 1966 om Den store proletære kulturrevolusjonen her.
I dag er denne kapitalismen fascistisk, og arbeiderklassen og revolusjonær politisk opposisjon møter knallhard undertrykking. Den er også imperialistisk, der kinesisk kapital går inn i afrikanske land. Røde flagg og fine ord skaper ikke sosialisme. Vi må se på hvilken klasse som har makta, hva slags politikk makta fører og hva slags praksis denne legger opp til.
Alibaba-eier Ma sine 170 milliarder viser med all mulig tydelighet hva slags karakter Kina har i dag.
Tjen Folket
27.11.2014 |
|
© 2015 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
