I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Rød Første Mai 2015
Fra Fridemokratene til Tjen Folket
Staten drukner mennesker i Middelhavet
Fra NKU og RU til Tjen Folket
Fra FpU til Tjen Folket
Fra arkivet, 16.12.2008
|
|
Knus parasittene
Tekster om krisa i kapitalismen.
|
|
Oslo
- 10.00 – Frokost (kontakt for sted)
- 12.00 – Rød Blokk, oppmøte Schous plass
- Etterpå blir det middag, appeller og fest.
Bergen
- 13.00 – Frokost (kontakt for sted)
- 14.30 – Oppmøte ved den Blå steinen
- 15.00 – Rød blokk i 1. mai-toget
- 16.30 – (etter toget) Middag
- 17.00 – Åpent møte med innledning: Tjen Folket mot rasisme og nazisme
- 18.00 – Rød scene med live musikk og Rød fest utover kvelden
Trondheim
- 11.00 – Frokost (kontakt for sted)
- 12.30 – Rød Blokk, oppmøte på Torget
- Etter toget blir det mulighet for sosialt samvær og litt mat sammen.
- 20.00 – Rød fest
Kristiansand
- 12.00 – Rød Blokk, oppmøte på Torget
Del denne saken, inviter folk, bli med!
Vi oppfordrer til å bruke dette bildet som profilbilde på facebook:
Rød Blokk 1. mai – mot rasisme og nazisme
Tjen Folket inviterer antifascister, radikale, røde og revolusjonære til å forene seg med oss på første mai. Første mai er arbeiderklassens dag, det er dagen for all verdens undertrykte, det er en dag for klassekamp og opprør.
Vi tar initiativ til å danne RØD BLOKK i demonstrasjonstog på dagen. Vårt hovedfokus i år er kampen mot rasisme og nazisme.
Siden januar har vi deltatt aktivt i kampen mot muslimhaterne i Pegida. Disse er enda et forsøk på å føre muslimhatet fra forum på internett og ut i gatene. Deres nazistiske ideologi inspirerte Breiviks terror, den inspirerte ”Heimdal-drapet” i Trondheim, titalls brannattentater mot moskeer i Sverige, to lasermenn og en rekke andre terrorhandlinger.
Sammen med andre nazistiske grupper utgjør disse en fysisk trussel mot mange mennesker. De er livsfarlige, og kampen mot dem er en regelrett sjølforsvarskamp. Og deres hets er en psykisk trussel mot alle dem som blir offer for hatet og trakasseringen.
Muslimhatet og nazismen driver systematisk mobbing av muslimer. Og de forsøker å bruke muslimer som syndebukk for problemer i samfunnet. Men årsaken til fattigdom, rus og undertrykking er kapitalismen. Dette systemet bygger på at noen få tjener seg rike på å utsuge resten.
Dette systemet skaper de forferdelige forholdene som millioner av mennesker forsøker å flykte fra. Dette systemet driver mennesker til å risikere livet i små båter på Middelhavet. Og bare rasisme kan legitimere at disse menneskene ikke umiddelbart får den hjelpen de har rett til.
Rasismen er en tenkning for å legitimere økonomisk og politisk undertrykking i dagens verden. Den utgir seg for å forklare hvorfor noen er fattige og noen er rike. Men sannheten er at den dype fattigdommen skyldes rike lands plyndring av resten av verden.
Rød Blokk setter fram et alternativ – at arbeiderklassen og folket sjøl griper makta, at vi etablerer rød makt på gater og torg, på skoler, arbeidsplasser og i nabolag. Alternativet er å organisere denne makta til å overta hele samfunnet, etablere sosialisme og kjempe for å avskaffe alle klasser og menneskers utbytting av andre mennesker.
Rød Blokk er en revolusjonær blokk, for folkemakt mot dagens kapitalister, byråkrater og politikere. Det er kamp for Norges fattigste, for Norges ensomme, for alle som plages av NAV-byråkrater og karrierepress, av stress og mas fra alle kanter om å være flinke og lydige. For at mennesker skal få utfolde seg og frigjøre seg.
Rød Blokk er en internasjonalistisk blokk for solidaritet med Kobane og Rojava, der den kurdiske kvinnegeriljaen går i spissen for å bekjempe IS-fascismen. Det er en blokk mot Norge og NATO-imperialismens trusler mot Syria, og deres krigerske innblanding i Midt-Østen og Ukraina.
Stoltenberg og Solberg, NATOs generalsekretær og Norges statsminister, er to fjes på det menneskefiendtlige systemet. Begge representerer sin klasse, borgerskapet, når de utøver vold mot de undertrykte – her hjemme og i andre land. Vi må bekjempe disse fiendene med vår organisering og kamp.
Bli med i Rød Blokk – bli med oss – støtt Tjen Folket – for en revolusjonær første mai!
Tjen Folket
28.04.2015 |
Fra Fridemokratene til Tjen Folket
Tjen Folket har intervjuet flere medlemmer av Tjen Folket som tidligere har vært med i andre politiske organisasjoner.
Intervjuene vil bli presentert som en serie på Tjen Folkets nettsider. Her er det tredje intervjuet med Anders.
Hvor var du med før Tjen Folket?
Jeg var med i en markedsliberalistisk tenketank som het Fridemokratene. Gruppa sprang opprinnelig ut av Fremskrittspartiet i 1994. Den var ikke noe politisk parti, men mer en slags politisk arena hvor folk med ulike markedsliberalistiske ideer møttes. Der fant man tilhengere av Milton Friedman, Murray Rothbard, Ayn Rand og lignende.
Hvorfor ble du med hos dem?
Sagt veldig enkelt: En nær slektning av meg ble medlem.
Men for å utdype litt: Jeg vokste opp med politisk engasjerte slektninger. Dessverre var disse utelukkende på høyresida politisk. Det var trolig ikke en eneste kommunist i slekta mi. I hvertfall ikke som jeg vet om. Og de som var sosialdemokrater gjorde veldig lite utav seg – de virka ikke veldig engasjerte i verden rundt seg. Jeg tror omgivelser er sterkt med på å forme mennesker. Og vi mennesker kan jo ha mye med slekta vår å gjøre. Så for min del ble dette kildens utspring. Det ble så klart masse grove forenklinger, fordreide virkelighetsbilder og latterlige utelatelser på menyen gjennom oppveksten. Det virker ganske naturlig at år etter år med kapitalistiske virkelighetsbeskrivelser fikk en finger med i spillet for hvordan jeg selv endte opp med å se verden. Medlemskapet mitt i Fridemokratene ble bare den endelig kroninga av dette judaskysset av en formingsprosess.
Hvorfor ble du med hos oss i stedet?
Jeg gled ut av Fridemokratene på grunn av uenigheter. Etterpå var jeg som i et vakuum. Jeg hadde idéene mine, men ikke noe politisk miljø å bruke dem i.
Etter å ha vandret på internettets veier i mange år, kom jeg over fler og fler synspunkter som sto i stil med min egen dalende livssituasjon. Det hele starta riktignok med å underholde meg selv, da i regi av den høyrevridde konspiratorikeren Alex Jones. Jeg måtte finne noe nytt, og han var et spennende tidsfordriv for en som fortsatt var libertariansk. Deretter gikk turen videre til Webster Tarpley – en konspirasjonsteoretiker som sådde små frø i en litt annen politisk retning enn den mest høyrevridde som man finner hos konspirasjonsklikken i USA. Så ramla jeg plutselig over George Galloway sitt mesterlige oppgjør i det amerikanske senatet i 2005 – det på et tidspunkt hvor USA virka totalt uangripelig. Jeg ble utrolig imponert og fulgte Galloway på nettet i mange år etterpå. Han klarte å smi en forståelse hos meg for de tinga jeg mangla, og dro meg i land på venstresida. Et annet høydepunkt var den første Zeitgeist-filmen, som klarte å overbevise meg om at vi kan ha et samfunn hvor alle får det de trenger. For meg ble det som en indre revolusjon. Bare det å kunne akseptere at jeg kunne få det jeg trengte og at jeg ikke måtte være som en løshund… Jeg svevde høyt og lenge etter den filmen. Til slutt kom jeg over Harpal Brar i det britiske partiet CPGB-ML. For meg framsto han som en “ekte kommunist” den gangen, og han gjorde sitt til at jeg gradvis klarte å akseptere tanken på meg selv som kommunist. Med ham ble forvandlinga nesten komplett.
Det å se meg selv som kommunist burde vel sitte langt inne – jeg hadde jo tidligere hata kommunismen inderlig. Men som jeg har tenkt i etterkant av denne seige snuoperasjonen så var det overraskende lett å legge alt det gamle bak seg til slutt. År med arbeidsledighet og utnytting i regi av kapitalismen/NAV slipte gradvis ned troen på “det sterke individet” som “løfter verden opp på sine skuldre”. At folk jeg kjente gikk økonomisk på trynet, gjorde også sitt til å tenne vardene rundt meg. I et slikt landskap fikk tankene kverne lenge og vel. Hvor var denne garantien om suksess dersom man jobbet hardt? Hvor var muligheten til å “vinne verden” bare viljen var sterk nok? Disse idéene var sannelig beleilige for de få “vinnerne” i samfunnet – og veldig lammende for oss andre som bet på kroken. Kan ett enkelt menneske mestre alt som mestres trengs? I en materiell verden er det vel mange fysiske begrensninger, er det ikke? Og skal liksom kapitalismen, med sin totale kamp mennesker imellom, gjøre dette noe enklere for hver og en av oss? Å “gjøre suksess i kapitalismen” hadde selvfølgelig vært tull hele tiden. Selv de verste vinnerne i kapitalismens arena klarer ikke stort selv. De er helt avhengige av at andre mennesker jobber for dem – til underpris. Ideologien jeg hadde økonomisk råd til å underholde i årevis, gikk konkurs i møte med fattigdommen og fremmedgjøringa i livet mitt.
Kapitalismens individualisme – en iskald idé som er både livsfarlig og ironisk – ble, også for meg, veien mot stupet. Jeg skriver ironisk, fordi individualismen kanskje er den eneste ideologien som er oppkalt etter sin fiende: individet. Det er en ideologi som i første setning plasserer individet i et tempel, for så i neste setning angripe det fra alle kanter. Individet er hellig… men bare så lenge det har penger nok til å forsvare seg mot alle disse angrepene. Det gamle tankegodset ble en selvdestruktiv idealisme jeg bare måtte kaste av meg – en farlig vrangforestilling som lenge hadde blånekta å ta de harde, materielle realitetene i betraktning.
Siden jeg fortsatt hadde interesse for politikk, ble det mer og mer åpenbart at tida var klar for å engasjere meg i “noe på venstresida”. Omsider kontakta jeg aktuelle partier/grupper for å få informasjon. Én av disse var Tjen Folket. De hadde jeg så vidt fått kjennskap til via en nettavis, men på den andre sida var plakatene deres overalt i gatene. Da jeg så de røde og hvite plakatene føltes det utrolig slående hvor relevant budskapet var for meg. Jeg sto jo der, midt i all dritten, og der hang altså det mest passende svaret jeg kunne finne. Hvitt på rødt. Det virka kraftfullt. Og riktig. Dette var muligheten til å gjøre noe med elendigheten. Responsen fra Tjen Folket viste stor interesse for meg. De viste at de tok meg på alvor – i motsetning til NAV. Og resten er historie…
Det har vært ei lang reise, strekt over mange år. Jeg har ofte tenkt at det hadde vært fint om jeg hadde fått et bedre inntrykk av kommunismen tidligere i livet – å kunne fått høre solskinnshistoriene isteden for skremselspropagandaen, de meningsfulle tankerekkene isteden for den ubegrunna galskapen. Sånn ble det altså ikke. Jeg var ikke på de rette stedene til de rette tidene – tidvis omgitt av folk som svevde høyt på sin egen framgang og som kunne bruke den til å understøtte troen på konkurransesamfunnet. Men bedre seint enn aldri. Reisa førte til en veldig flott endestasjon. Det er ikke vanskelig å se at det trengs en ekte forandring av samfunnet, for kapitalismen fortsetter å skade mennesker daglig – både fysisk og psykisk.
Hadde noen sagt til meg at jeg kom til å bli kommunist, så hadde jeg ledd av slik en totalt absurd tanke.
“Jeg kommer aldri til å bli kommunist!!”
Tjen Folket
28.04.2015 |
Staten drukner mennesker i Middelhavet
Ikke bare skammelig at staten ikke hjelper folk, den har aktivt drevet mennesker ned i bølgene.
Kommunister må føle kjærlighet til folket. Det skjærer oss i hjertet når vi ser bilder og hører historier fra Middelhavet. Men det skjærer så uendelig mye dypere, fordi vi vet at tragediene kunne vært unngått – og at den norske staten har et tungt ansvar for lidelsene.
All slags folk med normal empati, blir sinte og lei seg når barn på flukt bæres livløse i land. Men alt for få tar årsakene inn over seg. Hvor kommer disse menneskene fra? Hvorfor tar de så ufattelige risikoer for å komme seg over vollgraven til Festning Europa?
I følge databanken ”worldbank” er følgende fem land de landene med flest flyktninger per i dag:
- Afghanistan (2,55 millioner flyktninger)
- Syria (2,46 millioner)
- Somalia (1,12 millioner)
- Sudan (649 tusen)
- DR Kongo (499 tusen)
Toppland på lista er Afghanistan, et land den norske staten har deltatt i okkupasjonen av i 14 år. Det er tenåringer i landet som ble født inn i NATO-okkupasjonen som har kostet titusenvis av liv og bidratt til fortsatt flyktningstrøm fra landet.
For å gjøre skammen TOTAL så blir 9 av 10 flyktninger til Norge fra Afghanistan avvist. Norske myndigheter hevder hovedstaden er trygg nok sjøl for forfulgte mennesker. For fem år siden (2010) kunne Aftenposten avsløre at staten hadde brukt 6,6 milliarder kroner på militære ”bidrag” (krig) i Afghanistan. Nå vil regjeringa bruke 60 millioner på båter for å hjelpe noen av de som flykter fra dette helvetet.
Krigen i Afghanistan har kostet 11,1 milliarder
6600 millioner på krig på under ti år – 60 millioner på å hjelpe flyktningene nå. Det viser med all tydelighet hva slags umenneskelig og brutal stat vi har i dette landet. Gammel eller ny regjering – kynismen og menneskeforakten er den samme.
Denne råtne staten har også bombet Libya sønder og sammen. Som deltager i NATOs angrep på Libya har de ødelagt landets infrastruktur og eskalert borgerkrigen i landet – samt drept et ukjent antall libyere.
NRK melder at dette er årsaken til et sterkt økt antall båtflyktninger som forsøker å komme seg fra Libya til Europa. Flykter fra et kaotisk Libya
En slik stat må vekk – og vi trenger en ny. Vi må feie vekk den kapitalistiske hjerteråheten, og bygge vår egen folkelige røde arbeiderstat.
Det må også understrekes at dette ikke er et spørsmål om valgt politikk, men om et system. Den norske staten er en del av et imperialistisk system som må skape flyktninger. Flyktningkrisen er ikke en ny krise. Lenge har titalls millioner levd på flukt. De flykter fordi noen stater holder resten av verden nede. De flykter fra krigene som de dominerende statene starter. De flykter fra nøden som vestens selskaper gjør seg rike på.
Så lenge kapitalismen dominerer må vi leve med hjerteskjærende bilder og fortellinger. Men det hjelper ikke dem som faller at vi sørger – det eneste som hjelper er organisering og kamp.
Tjen Folket
22.04.2015 |
Fra NKU og RU til Tjen Folket
Nytt intervju i vår serie “Fra … til Tjen Folket”.
I denne serien vil bli publisere intervjuer med flere Tjen Folket-medlemmer som tidligere har vært med i andre politiske organisasjoner. Intervjuene blir presentert i en serie på Tjen Folkets nettsider. Her kommer det andre intervjuet med Emil.
Hvor var du med før Tjen Folket?
Jeg har vært innom både Rød Ungdom (RU) og Norge Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU).
I NKU var det egentlig bare på Facebook og mail at jeg hadde noen som helst kontakt med andre medlemmer, bortsett fra han jeg meldte meg inn sammen med.
I RU var jeg litt involvert i miljøet i en annen by jeg har bodd i. Men det var ikke så mye aktivitet bortsett fra noen møter, og siden jeg tidlig gjorde det kjent at jeg var blitt med i TF var det vel begrensa hva jeg ble invitert med på.
Hvorfor ble du med hos dem?
Jeg ble med i NKU før jeg hadde hørt om Tjen Folket. Jeg kjente til Marx, men var ikke noe skolert politisk i det hele tatt (jeg var faktisk imot væpna revolusjon på denne tida). Men jeg ønsket å organisere meg og finne folk å diskutere med.
Som nevnt meldte jeg meg inn i NKU sammen med en kompis, jeg hadde blitt kjent med ham ved at vi begynte å diskutere på en fest. Vi kontaktet NKU sentralt, ba om å få komme i kontakt med andre medlemmer i nærheten og ønsket å være med å bygge opp noe lokalt. Men det var lite respons å få og vi ble litt demotiverte.
Jeg tror det var på denne tiden jeg meldte meg inn i RU, men ble plukka opp av TF før jeg rakk å betale kontingenten.
Hvorfor ble du med hos oss i stedet?
Gjennom den samme kompisen fra NKU kom jeg i kontakt med en i TF. Etter å ha tatt en kaffe med ham, var jeg overbevist og meldte meg inn samme dag. Kort tid etter flytta jeg til en mindre by uten andre medlemmer, men opplevde å få god oppfølging. Ved et par anledninger ba jeg om å få tilsendt studiemateriell, og det ankom i posten kort tid etterpå. Jeg fikk også besøk av sentrale medlemmer som hjalp til med plakatopphenging og organisering av et åpent møte. Og når jeg flytta tilbake til hjembyen ble jeg tatt imot med åpne armer.
Jo lengere jeg har vært med, jo tryggere har jeg blitt på at TF har den riktige politiske linja. I tillegg fikk jeg veldig raskt “goodfeel” når jeg merka hvor flinke TF-aktivistene var til å ta vare på nye medlemmer. Nå er jeg selv med på turer til distriktene for å pleie nye kontakter og prøver å gi dem den samme positive opplevelsen jeg selv hadde som ny i TF.
Tjen Folket
21.04.2015 |
|
Fra FpU til Tjen Folket
Tjen Folket har intervjuet flere medlemmer av Tjen Folket som tidligere har vært med i andre politiske organisasjoner.
Intervjuene vil bli presentert som en serie på Tjen Folkets nettsider. Her er vårt første intervju med Stian.
Hvor var du med før Tjen Folket?
Før jeg ble med i TF var jeg med i Fremskrittspartiets ungdom (FpU).
Hvorfor ble du med hos dem?
Jeg ble med i FpU fordi de var i mot Datalagringsdirektivet.
Hvorfor ble du med hos oss i stedet?
Jeg ble med i TF fordi jeg innså at det finnes større og viktigere ting enn Datalagringsdirektivet og mer liberale moped-lover. Det er viktigere å kjempe for de 6000x hjemløse i Norge, enn å kjempe mot rare lovforslag.
Tjen Folket
14.04.2015 |
Fra arkivet, 16.12.2008
FN-rapport forteller at sulten øker, selv om verden blir rikere
“Sulten har vokst mens verden har blitt rikere. Dessuten har det blitt produsert mer mat enn noen gang tidligere i løpet av de siste ti årene” sier generaldirektør for FAO, Hafez Ghanem. Men så sent som i juni forkynte alle de 190 medlemslandene i FAO svulstig at målet var å “utrydde sult og sikre mat for alle”. Liknende vedtak har blitt fattet hvert år siden 1974. Men situasjonen har altså blitt verre for verdens fattige.
Hvorfor er det slik?
Først og fremst er årsaken til dette at en håndfull store, multinasjonale selskaper gjør matproduksjon til et av områdene hvor de søker å oppnå maksimal profitt. Dette går på bekostning av folks behov for å spise seg mette. De imperialistiske landene i Europa og Nord-Amerika blir så tvunget til å åpne sine markeder for billige importmatvarer som er produsert i lavkostland.
Dette ruinerer landbruket i landene som importerer matvarer, og gjør at befolkningen i landene som eksporterer matvarer ikke har råd til å betale for dem, siden det som er billig for oss i den rike delen av verden ikke nødvendigvis er så billig for de som bor i fattigere deler av verden. På verdensbasis har prisen på hvete doblet seg siden 2003, og mais har blitt tre ganger så dyrt. Risprisene har firedoblet seg.
I tillegg raserer store monopoler som de største selskapene i EU - også det tradisjonelle landbruket i Afrika, slik at dette fører til nedgang i matproduksjonen og store sosiale omveltninger for bønder som tidligere klarte seg selv, men som nå må trekke inn til urbane strøk for å leve en mer usikker tilværelse der.
Matvarekrisa fins ikke
Masseprotestene vi så i vår i land som Bangladesh, Egypt og Haiti, var en protest mot verdens matvareproblemer. Noen matvarekrise fins egentlig ikke – det fins mer enn nok mat. Krisen er at storkapitalistene skal ha maksimal profitt, og at de går over lik for å oppnå det. Men det fins et alternativ. Alle forutsetninger ligger til rette for å produsere nok mat til hele verdens befolkning.
Fattigdom og nød har eksistert mye lenger enn kapitalismen, men under kapitalismen har vi fått teknologi og rikdom til å dekke alle mennesker sine grunnleggende behov. Det eneste som står i veien er herskerklassen av politikere, byråkrater, bankdirektører og storkapitalister.
Selv om det gamle direkte kolonisystemet er avvikla, sørger nykolonialismen for at utbyttinga og plyndringa fortsetter. Borgerskapet i de imperialistiske landa, ofte i samarbeid med lokale kompradorborgerskap, kontrollerer fortsatt naturressurser, fabrikker, kredittinstitusjoner, transport og handel, og det får enorm profitt gjennom å utbytte arbeiderklassen i de undertrykte landa. Gapet mellom nord og sør fortsetter å vokse, og stadig flere presses ut i fattigdom og nød.
Tjen Folket
16.12.2008 |
|
© 2015 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
