I dette utvida nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Kråkerøytale for Rødt
VG er verre enn nettrollene
Ikke la dem kalle oss svake
Kapitalisme og ekstremvær
Krigerstaten Norge – Norge ruster opp for plyndring
Choose rebellion and socialism
Journalister og forfattere i statens tjeneste
Tjen Folket på Saltfjellet
Innlegg om valgboikott
Politikk foran økonomi
Politikernes grenseløse flyktninghykleri
|
|
Blood Lies
Ei bok av Grover Furr som tar for seg Timothy Snyders bok "Bloodlands" og slår tilbake mot anklagene mot Stalin. Engelsk tekst.
|
|
Kråkerøytale for Rødt
Partisekretær Mari Eifring i partiet Rødt sammenlikner kommunister med fascister.
I 1948 holdt statsminister og partileder for AP, Einar Gerhardsen, en tale på Kråkerøya i nærheten av Fredrikstad. I denne talen fordømte og mistenkeliggjorde han kommunistene i Norge. Dette ble begynnelsen på en lang bølge av kommunistjakt som førte til at kommunister ble drevet fra jobber, nekta andre jobber og trakassert på utallige andre måter.
Wikipedia om Kråkerøytalen
Nå etterlikner partisekretæren i Rødt denne antikommunismen. I avisa Klassekampen sammenlikner hun Mao med de fascistiske despotene Pinochet og Franco.
Dette får folk som ennå er medlem av Rødt til å bunntenne. En av dem skriver, med overskriften:
Partisekretærens versjon av kråkerøytalen?
Han starter slik:
I dagens Klassekampen går partisekretær Mari Eifring til et ramsalt angrep på et betydelig antall medlemmer i eget parti. Hun skriver bl.a i sitt tilsvar til Erik Ness : "Om Ness for egen regning vi drøfte om Mao var en “stor leder” som forandret sitt samfunn på godt og vondt, slik man også kan diskutere om Pinochet eller Franco var “store ledere” så får det være Ness sin egen sak."
Og videre:
Jeg har lite ideologisk til felles med dagens sentrale ledelse i Rødt. Jeg har kunnet forsvare mitt partimedlemsskap med at Rødt er et samlingsparti på venstresida hvor de ulike strømningene har blitt respektert (i hvertfall tolerert) , og at partiet på sitt beste klarer å spille en rolle i klassekampen. Når Eifring sammenlikner det å beundre Maos lederskap i Kina med å støtte fascistene Pinochet og Franco viser hun ikke bare slette historiske kunnskaper. Hun stempler egne medlemmer som jevngode med fascister. Et parti hvor ledelsen opptrer på denne måten vil ikke jeg kunne være medlem av.
Også et annet medlem sier:
Mao var en stor leder i Kina, for å komme seg vekk fra kolonialisme og for å oppnå uavhengighet. (...) Får jeg ikke lov å mene det, vurderer jeg å melde meg ut av partiet.
For Tjen Folket er ikke denne utviklingen i Rødt overraskende, det er en logisk følge av den tilpasningen til å bli et støtteparti for sosialdemokratiet som har blitt gjennomført de siste 10 årene. En utdrivelse folk som mener de er kommunister er da nødvendig for at Rødt skal være stuereint i borgerskapets øyne.
Tilpasningen til Rødt ble allerede klart uttrykt i valget 2009 da Rødt til VG garanterte at de ville støtte en “rødgrønn” regjering.
Fra VG 21.08.2009 siterer vi:
- Vi har gjort det klart at vi støtter en rødgrønn regjering. Vi har bare ett krav: En regjeringserklæring må inneholde en tilslutning til LO-kongressens krav om at det ikke skal gjøres noen form for kutt i uførepensjonene, slik det planlegges, sier Rødt-leder Torstein Dahle til VG Nett.
Da er det også logisk at tilogmed populære lokalpolitikere, får smekk på fingrene når de bryter med partiets tilpasning til borgerlig parlamentarisme og meninger som er mainstream.
Mari Eifring til Klassekampen:
I Klassekampen 18. september skriver Erik Ness et innlegg under tittelen «Mao – en stor leder!». Innlegget representerer ikke Rødts syn. På landsmøtet vårt i 2014 reviderte vi prinsipprogrammet, og vedtok at «En sosialisme uten demokrati er overhodet ingen sosialisme». Vi slo også fast at «Fordi demokratisk forankring er avgjørende må flertallets oppslutning bekreftes, enten gjennom demokratiske folkeavstemninger eller frie valg. En demokratisk revolusjon slik Rødt mener er nødvendig, skiller seg fundamentalt fra statskupp.»
Landsmøtet fjernet referansene til Kina og Sovjet, som sto i det tidligere programmet. Vi vedtok et program som er krystallklart på at vi ønsker et mer demokratisk samfunn enn dagens kapitalistiske Norge, der de store beslutningene tas demokratisk. Et slikt samfunn er forholdsvis fjernt fra det føydalaktige diktaturet i Kina under Mao Zedongs ledelse.
Landsmøtets vedtak er viktig. Rødt er et konsekvent demokratisk parti, men enkelte formuleringer i det gamle programmet skapte uklarhet om det. Slik er det ikke lenger.
Dette handler om de mest grunnleggende prinsippene for vårt samfunnsprosjekt og vår strategi, nemlig et sosialistisk demokrati som forutsetter individenes frihet. Vi ønsker mest mulig demokratisering på alle samfunnsområder, og dette er ikke mulig uten ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og rettssikkerhet. Mao Zedongs tenkning og praksis står for det diametralt motsatte av dette.
Derfor er ikke Mao Zedong noen «stor leder» på den måten at han er et forbilde for sosialister i Norge. Her er programmet vårt krystallklart. Det er mer uklart hva Erik Ness mener. Det er synd, særlig med tanke på konteksten: AKP (ml) framhevet Mao som et forbilde for sosialister i Norge. Først i 1984 tok AKP (ml) målet om ettpartistat ut av programmet. Da var det 100 år siden Norge innførte parlamentarismen.
Det er denne ideologiske tradisjonen Rødt for lengst har tatt et oppgjør med.
Om Ness for egen regning vil drøfte om Mao var en «stor leder» som forandret sitt samfunn på godt og vondt, slik man også kan diskutere om Pinochet eller Franco var «store ledere», så får det være Ness sin sak.
Mao er på ingen måte er noe forbilde for sosialister i dag. Tvert imot.
Tjen Folket
21.09.2015
|
VG er verre enn nettrollene
Rasismen kommer ikke nedenfra.
Når VG henger ut såkalte nettroll så er det fort gjort å fryde seg. Men egentlig burde man kanskje få en ekkel bismak. For media henger ut folk for å være rasister, uten å ha noe fokus på sin egen rolle.
Hva slags rolle har for eksempel VG sjøl spilt for rasisme i Norge? For noen år siden lagde VG en reportasjeserie som het “Nye Norge”. Illustrasjonsbildet var kvinner i burka og vinkelen på serien var svært rasistisk.
Norsk offentlighet har i stor grad vært dominert av partier og personer som har fremma ett av tre syn:
- “vi” må hjelpe de stakkars folka i andre land, for de klarer seg ikke sjøl
- “vi” må hjelpe de stakkars folka, men vi må stille krav om integrering hvis de kommer hit
- innvandrere, og spesielt muslimer, er en trussel mot vesten og kulturen vår og velferden vår
Dette er ikke “nettroll” – dette er topp-politikere, kommentatorer og synsere. Og vær ikke i tvil et sekund – hvert av disse tre standpunktene er både rasistiske og egna til å spre misnøye og hat mot flyktninger og innvandrere. Det første standpunktet, som nærmest er offisiell politikk fra norske myndigheter, er den moderne versjonen av kolonitidas “den hvite manns byrde”. Den gangen var det europeernes “byrde” (plikt) å spre kristendommen til hedningene gjennom å kolonisere dem. Nå bombes og okkuperes land for å innføre “demokrati” og “menneskerettigheter”.
Kort sagt er norsk offentlighet dominert av rasistiske forestillinger om at “vi” er bedre enn “dem”, og at “de” er en potensiell trussel mot “oss”.
Elin Ørjasæter, førstelektor og fast kommentator i Aftenposten, sier innvandrere er en trussel mot velferden. VG skildrer “Det nye Norge” som et burkaland. Mangeårig ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Rune Gerhardsen, kalte norsk asylpolitikk for “snillistisk”. Carl I. Hagen og partiet hans har drevet en storstilt propagandaoffensiv mot muslimer i tretti år.
Er det rart at en del tror på dette? Er det merkelig at deler av folket inntar samme standpunkt som toppene i media og politikken, men formulerer seg mer “plumt” og rett fram? Hvorfor er det så mye verre når noen sier “la dem drukne” – enn når politikere FAKTISK LAR DEM DRUKNE? Hvorfor er det verre når noen sier “vi skulle sluppet bomber på dem” – enn når politikere FAKTISK SLIPPER BOMBER PÅ DEM?
Det er en voldsom dobbeltmoral når VG på en side driver kampanjejournalistikk MOT flyktninger – og så i neste omgang latterliggjør folk som tror på det som VG skriver og formulerer det litt dårligere eller har flere skrivefeil. Det er tydelig at det ikke er RASISMEN som VG vil slå ned på, det er FATTIGFOLK og SKRIVEFEIL de egentlig hater. Rasismen har de ingen problemer med, så lenge den formuleres innafor de godtatte normene og helst med et “pent” språk.
Vi hater rasisme – uansett hvor den kommer fra. Men vi ser at den verste og mest dødelige rasismen i Norge kommer ikke fra såkalte “nettroll”, men fra staten, politikere og media. Og vi mener at røttene til denne rasismen ikke er ondskap eller dumskap, men et politisk og økonomisk system der land dominert av hvite folk, også dominerer verden. Kapitalismen og imperialismen er rota til de rådende ideologiene – deriblant rasismen. Og akkurat som andre ideologier, er det borgerskapet og deler av småborgerskapet som er ideologiprodusenter – ikke fattige folk som skriver ut sin frustrasjon på nettet.
SA-bøllene i Tyskland var ofte fattige arbeidslause folk, men lederne i nazipartiet og SA var adelige, leger, offiserer, professorer og forretningsfolk – og de ble finansiert av storkapitalen. Parallellen er slående.
Tjen Folket
18.09.2015 |
Ikke la dem kalle oss svake
Av og til snakker de om svake folk. Svake grupper.
Det er alle slags folk disse svake.
Folk i rullestol.
Rusavhengige.
Transfolk.
Folk som sliter psykisk.
Arbeidsløse.
Noen ganger kan “kvinner” være en svak gruppe.
Eller utlendinger.
Innvandrere.
Hva slags ideal er det som ligger til grunn for sånne ord?
Hva tenker noen som kaller folk for svake?
Er idealet en hvit, hetero mann i fast jobb med unger og kone og god inntekt og karriere og ingen traumer eller kroppslige plager?
Hvem er det da?
Slike er det ikke mange av i arbeiderklassen.
Eller folket som helhet.
Nei, sånne folk finnes bare i fantasiene hos enkelte.
I virkeligheten er det nesten ingen av oss arbeidsfolk og fattigfolk som er helt A4.
De fleste har opplevd noe, sett noe, følt noe – som gjør at vi ikke passer helt inn i den jævla malen eller forma de presser oss ned i.
Og noen har en lang rekke utfordringer, uten at det på noe vis gir mening å kalle dem svake!
Er man svak fordi man sitter i rullestol?
Ikke min venn, som har drevet menigheter og aviser i et hjemland der han måtte slepe seg fram med hendene.
Nei, det er en del av borgerskapets undertrykking av massene, sånne begreper som “svake”.
Vi er ikke svake.
ALEINE kan vi ikke få til så mye. Men hvem kan det?
Aleine dør mennesket i skogen.
Aleine overlever man ikke spedbarnsstadiet.
Nei, all styrke ligger i massene, i folket, i samhandling og organisering.
Vi avviser teorien om individet som supermenneske.
Vi avviser ideer om store genier eller konger som endrer verden.
Det er folket, og bare folket, som kan forandre verden.
Og vi har plass til alle slags folk i våre organiserte rekker.
Folk er ikke svake, fordi de ikke er A4.
Tvert om – massene henter sin enorme styrke nettopp fra at vi er så mange, så forskjellige, så mangfoldige.
Vi trenger enhet og samhold og felles handling og kamp, for å virkelig endre ting, men vi er ikke svake.
Ikke la dem kalle oss svake.
Ikke se på deg sjøl som svak.
Ikke aksepter sånn halvfascistisk tenkning.
Det er løgn og bedrag.
Sammen kan vi forandre alt.
Skrevet av en aktivist
Tjen Folket
16.09.2015 |
|
Bilde: Steve Cutts
Kapitalisme og ekstremvær
Dagens infrastruktur er IKKE kompatibel med den uunngåelige ekstremværsituasjonen som vil ramme mennesker på et globalt plan.
Tekst skrevet av en aktivist.
Hvorfor ligger ordet Revolusjon så langt vekk fra virkeligheten i de fleste sine tanker? Som jeg ser det, så er det ingen tvil at det nærmer seg den eneste løsningen på de globale, undertrykkende problemene. Når jeg snakker om problemer, så snakker jeg om et borgerskap som utnytter og forgriper seg på både mennesker og naturressurser ikke bare nasjonalt, men på et globalt nivå.
Hvor mange år med destruksjon av miljø, stagnasjon av samfunnsutvikling og minkende demokrati må til før det går opp for massene at det er for sent å reversere? Ifølge tidligere nobelprisvinner i kjemi, professor Yuan T. Lee, har vi ikke lengre enn til 2100 før vi MÅ ha et NULLUTSLIPSSAMFUNN. Konsekvensene av å ikke oppnå dette målet vil være en selvforsterkende temperaturstigning langt utover det jorden selv ville skapt, og vi vil se ekstremvær som vi hittil ikke kan forestille oss.
Dagens infrastruktur er IKKE kompatibel med den uunngåelige ekstremværsituasjonen som vil ramme mennesker på et globalt plan. Med ekstremvær omfattes ødeleggende vind og nedbør, ekstremtørke og kulde.
Jeg sier meg enig i professor Lees uttalelse ved Universitetet i Bergen om at kapitalisme utelukkende er grunnen for at ekstemværet bygger seg opp i den hastigheten det gjør nå. Det er også helt klart at et kapitalistisk system ikke vil være i stand til å stabilisere klimaendringene fort nok. Kapitaleliten har allerede sine tilfluktssteder for bærekraftig videreføring for sine generasjoner, men hva med massene?
Vi blir fullstendig utnyttet og undertrykket, og med den kommende handelsavtalen som regjeringen vil ha lurt inn i vårt samfunn, vil vi miste ALL “demokratisk” makt over hvilken retning samfunnet tar, både globalt og nasjonalt.
Vi MÅ organisere oss utenfor det politiske systemet når vi ser hvor korrupt og sterk borgerklassen er blitt. Vi MÅ forberede revolusjon for å ta tilbake makten, for den vil ikke bli gitt til oss. Vi MÅ organisere samfunnet på en ny måte som aldri er blitt gjort før. Kun SAMMEN kan vi utnytte menneskets fulle potensiale og skape en ny og bedre måte å leve livene våre på.
Bruk hodet, tjen folket.
Tjen Folket
10.09.2015 |
Krigerstaten Norge – Norge ruster opp for plyndring
Fra å bygge opp et forsvar etter andre verdenskrig med fokus mot en invasjon fra Sovjet og norsk sikkerhet, har Norge siden 1990 og oppløsninga av Warszawapakta og Sovjet stilt om fra forsvar til angrep. Fra å bygge forsvarsbunkere i Troms til mange hundre millioner, skal Norge i årene som kommer kjøpe 52 Amerikanske jagerfly – spesialisert på langdistansemål – til 60-70 milliarder. Under den kalde krigen nekta Norge å huse amerikanske atomvåpen retta mot Sovjet, nå legges forsvarsbunkerne i Troms ned.
Samtidig har territorialansvaret blitt overført fra Hæren til et stadig mer nedprioritert Heimevern. Hæren skal fokusere på angrepskrig i utlandet, og vi har i dag en av verdens mest slagkraftige spesialstyrker. Spesialisert på plyndring og krig utafor Norge.
Norge blir mer fremtredende i NATO-plyndring
1. oktober 2014 ble Jens Stoltenberg valgt som generalsekretær for plyndringsalliansen NATO, etter å ha vært statsminister i åtte år for den “rødgrønne” regjeringa. Ei regjering som holdt på okkupasjonen av Afghanistan og som var svært deltagende i bombinga av Libya – et krigstokt som ikke bare la Libya i ruiner, men ga grobunn for ISIL som vi ser i Libya, Syria, Irak og Kurdistan. Videre fikk vi ei krise som har sendt millioner av folk på flukt, allerede drept en kvart million og har svekka norsk sikkerhet betraktelig med en økende terrortrussel.
I en artikkel den 23. April 2015 i Aftenposten sier Stoltenberg at det er feil å lage en direkte kobling mellom bombetoktene i Libya og flyktningkrisa. Han sier videre;
”Flesteparten av flyktningene kommer fra helt andre land enn Libya. En stor andel kommer fra Syria der NATO og verdenssamfunnet ikke grep inn med militær makt.”
- som om NATO-bombing ikke har skapt flyktninger før.
Jens Stoltenberg synes altså at det var synd vi ikke også bomba det vesten-fiendtlige regimet i Syria – uten å si noe om hvordan det hadde fått ISIL og Al-Nusrah ut av bildet. For Stoltenberg, staten og den vestlige imperialismen så er nok uansett ISIL og Al-Nusrah å foretrekke.
For Stoltenberg og krigerstaten Norge, var bombinga av Libya ”Utmerket trening for det norske luftvåpenet”.
Når blir det alvor?
Aftenposten: Stoltenbergs holdning til Libya sjokkerte
Aftenposten: Stoltenberg avviser at NATOs bombing i 2011 har skapt flyktningekatastrofen
Al Jazeera: Quarter million people dead in Syria war
Tjen Folket
09.09.2015 |
Choose rebellion and socialism
Here we publish an interview with Serve the People’s spokesperson Henrik Ormåsen, to make clear Serve the People’s line when it comes to the elections this autumn. (2009)
Translated interview from 2009.
“Towards battle” (the magazine of Serve the People) has talked to Serve the People’s spokesperson Henrik Ormåsen about the elections. “Boycott elections and join us and fight!” he urges. After thorough discussions in Serve the People the conclusion is clear. Serve the People encourages people to not vote for any of the parties running for the autumn election. Why has Serve the People concluded this?
Two bourgeois options
Henrik Ormåsen: We have roughly only two government alternatives. The options are Red-Green or a type of Conservative government. Media and political parties are trying to act as if the options are very different. Both options want the working class to pay for the crisis of capitalism through unemployment and higher costs of living. Both options are therefore bad for the people.
TK: But isn't all hell loose if FRP wins elections?
Henrik Ormåsen: Some compare FRP with Hitler-fascism. We don’t believe that is a durable analysis. In most major issues FRP stands for the same as the Conservatives (Høyre) and the Labor Party (Ap). FRP has worse opinions on some important issues, but FRP will not abolish what little democracy we have today. Norwegian asylum policy was not humane with the Labor Party. We will not support their rotten politics, to avoid a bit more rotten version of the same system. We want to get out of this system, and as such we have to avoid the situation where we are trapped into just selecting between capitalism's different faces.
TK: What about SV – can’t they make Ap go left?
Henrik Ormåsen: On the contrary. It is Ap – helped by SV-management – that have made SV into a regular “responsible” party. SV was swallowing camel after camel when they were in government, they accepted a lot of things that they claimed to be against. They have sold themselves on war, poverty and the environment. Even the leader of Krf (Christian Peoples Party) pointed out that SV was swallowing camels in the environmental issue. Rather than enforce their demands, SV only highlighted disagreement on important issues such as the introduction of the EU Services Directive and the government's stricter asylum policy. These are empty words without action.
SV and Red leads people away from the revolt
SV has disappointed many voters since they chose to join the government with the Labour Party (Ap). This leads to apathy among many honest people who want change and a more humane society. Social Democrats are deceiving people, and it is our task as communists to expose SV and Ap.
TK: But then you’ll probably support Red this year, like you did before?
Henrik Ormåsen: Red has taken a clear stand for the “red-green” government. In this they support the Labour Partys neoliberalism and war. Senior guys in Red, like Erling Folkvord and Torstein Dahle says openly that Red wants to take SV's place. Red becomes a “critical voice” within the framework of capitalism.
That they in the current situation support a bourgeois government is a clear sign. They will not become an independent revolutionary alternative - Red is happy to be the tail of the coalition pig.
Right to boycott
In many ways this is an extension of RV’s practice for a long time, but it is a violation of the original intent of RV: rebellion and socialism. They become a purely social democratic election party where everything is about votes and political games. We do not think socialism can be won through elections, but through people organizing themselves and fighting for revolution. When we are not strong enough ourselves to offer a strong communist option in the country, there are no options left that is serving the people.
Organize yourself! When things are as they are it is right to boycott the election. The most important thing for us is to encourage people to organize themselves and rebel against capitalism. When people work together and fight without giving up, we can accomplish much. Even without abolishing capitalism, we can win some victories. But we believe that without communism, the system will continue to be bad for the majority. Communism is just a dream if people do not work for revolution.
TK: Although Serve the People are calling for a boycott of the election, Serve the People's youth organization RKU (Revolutionary Communist Youth) go to some schools with the election campaign. Why?
Henrik Ormåsen: Serve the People and RKU is an alternative to the established political parties since we want a completely different society. The most important thing for us is to organize people. The only option we have to spread our policy is to get out on the streets and into the schools and talk to ordinary people. But we will not become part of the traditional campaign circus. Where parties only want many people to vote for them, we want people to organize to do something themselves.
Tjen Folket
07.09.2015 |
Journalister og forfattere i statens tjeneste
Forfatter og journalist Fredrick Forsyth forteller at han har jobba for britisk etterretning.
VG melder at forfatteren Fredrick Forsyth jobba for britisk etterretning. Han har sjøl fortalt dette til britisk presse. Han jobba for etterretningstjenesten MI6 mens han var journalist i Biafra (Nigeria).
Verdenskjent forfatter – Jeg jobbet for MI6
Overvåkingspoliti og etterretning verver informanter og medhjelpere i mange yrker. Men journalister er nok ekstra nyttige for disse tjenestene. Journalister får ofte tilgang i mange forskjellige miljøer og kan besøke steder som ellers er vanskelig tilgjengelig.
Fredrick Forsyth er en kjent forfatter, men slett ikke unik i denne sammenhengen. Verdenskjente George Orwell – som skrev den antikommunistiske skjønnlitterære boka Animal Farm – samarbeida også med britisk etterretning. Den kjente “historikeren” Robert Conquest, berykta antikommunist, likeså. Conquest, som ofte brukes som kilde på hvor forferdelig Sovjet var, jobba for IRD som var et britisk propagandakontor mot Sovjet.
Wikipedia om IRD og Robert Conquest
Wikipedia om Orwells liste, der George Orwell ga staten ved IRD en liste over kommunistvennlige forfattere.
Sånn smelter statens apparat for spionasje og overvåking, sammen med journalistikk, forskning og underholdning. Kjekt å ha i bakhodet neste gang noen prater om uavhengig media eller uavhengig forskning. Og neste gang Conquests “forskning” eller Orwells litteratur brukes som argument mot kommunismen.
Tjen Folket
06.09.2015 |
Tjen Folket på Saltfjellet
Aktivister for kommunismen besøkte og la ned blomster ved minnesmerkene på Saltfjellet.
Aktivistene satte også opp klistremerker for å markere tilstedeværelsen.
Minnesmerket er over spesielt jugoslaviske krigsfanger i Norge. De jugoslaviske kommunistiske partisanene var en av Europas sterkeste motstandere av fascismen under krigen. De var også en av de få bevegelsene som klarte å frigjøre sitt eget land, uten den hjelpa de fleste andre fikk av det sosialistiske Sovjetunionen – slik Finnmark ble frigjort av den røde hær.
Tjen Folket hedrer ofrene for fascismen, og vi sender en tanke til de som den dag i dag flykter fra fascistisk terror – blant annet i Midtøsten. Krig og fascisme hører kapitalismen til. Håpet ligger i rød makt og en kommunistisk framtid.
Wikipedia om krigsgraver
2 839 jugoslaver døde i tysk fangenskap i Norge. Gravene er samlet på 4 ulike kirkegårder. Den største ligger i Botn ved Rognan, ved Blodveien, og omfatter 2 569 graver. I tillegg er det reist 7 minnesmerker, de fleste i Nord-Norge.
Wikipedia om Blodveien
Blodveien er en veistrekning nordøst for Rognan i Saltdal kommune i Nordland fylke og ble bygget av krigsfanger under andre verdenskrig. Veien var en ny parsell av Riksvei 50 mellom Rognan og Langset på østsiden av Saltdalsfjorden, der det før krigen var fergesamband. Den konkrete hendelsen som ga veien navnet, var et kors av blod som ble malt på en fjellskjæring i juni 1943. Blodet kom fra en krigsfange som ble skutt ved veien, og korset ble malt av hans bror.
Krigsfangene som ble benyttet i Saltdal var fra Jugoslavia og Sovjetunionen, samt noen fra Polen.
Majoriteten av fangene fra Jugoslavia var politiske fanger, men Christie gjør rede for at de hadde forskjellig bakgrunn som det i ettertid var vanskelig å få full oversikt over. Christie gjør også noen vurderinger for hvorfor det er sannsynlig at de har vært politisk aktive. En del var både politiske fanger og partisaner, de kom fra alle samfunnslag og i alle aldre, de yngste var bare 13–14 år gamle. Flertallet var serbere, noen var kroater.
Arbeidsleirene i Norge og i andre områder som var hærtatt av Tyskland var ofte tilnærmet like ille som Nacht und Nebel-leirer, der spesielt politiske fanger skulle «forsvinne». I land okkuperte av Nazi-Tyskland oppstod det motstandsbevegelser. Henrettelser av tilfangetatte motstandsfolk virket mot sin hensikt ved at opinionen ble forsterket. Nacht und Nebel-leirene skulle holde fangens slektninger og befolkningen uvitende om deres skjebne. Dette systemet ble benyttet både mot motstandere i Tyskland og okkuperte områder. I tillegg utgjorde leirene et viktig økonomisk grunnlag for SS-staten. Utgiftene til arbeidskraft ble svært små og tilgangen på arbeidskraft nesten ubegrenset.
Blogg om fangeleirene i Saltdal
Tjen Folket
04.09.2015 |
|
Innlegg om valgboikott
Dette er et utdrag av en innledning som ble holdt av en aktivist på Rødt Forum i Oslo august 2015.
(...) sånn er politikken i stor grad. Det handler om prosenter og diagrammer, for norsk politikk er en tilskuersport. Det er et spill der folk finner seg et lag de heier på, går med fargene deres når det er kamp (valgkamp). Og de blir glade om de scorer mange mål og lei seg når de går ned på tabellen.
Men akkurat som at stadion tømmes og publikum går hjem, så er publikum sin oppgave over dagen etter valget.
Dette er ikke noe spesielt med Norge. Dette er TYPISK politikken i kapitalistiske land. Politikk er et spill, det er en idrett, en lek – men det har lite å gjøre med hverdagen til folk. For hva du stemmer forandrer faktisk ingenting.
Tjen Folket sier: “Det spiller faktisk ingen rolle hvem du stemmer på”
Hva legger vi i dette standpunktet?
• Hva du stemmer forandrer ikke det at fattige mennesker sitter med pappkopper og tigger for å leve. De er like våte og kalde med ordførere fra AP som fra Høyre.
• Hva du stemmer har INGEN innvirkning på børsen. Når børsen faller i Kina, så faller den i Norge. Når oljeprisen synker, så mister folk jobben. En stemme hit eller dit forandrer null og niks for arbeidsløshet.
• Hva vi stemmer forandrer aldri systemet. Vi lever i et kapitalistisk samfunn. Der går rike stater til krig mot fattige. Der deltar den norske staten i å terrorisere i stykker andre land. En stemme forandrer ikke dette.
Tjen Folket sier: “Ikke én stemme til krigspartier”
• ALLE partiene som deltar i det politiske spillet er krigspartier. Sjøl De Grønne støtter NATO, og Rødt foretrekker “rødgrønne” ordførere. I 2009 sa Rødt at deres eneste krav for å støtte Stoltenberg var at han ikke skulle kutte i pensjonen til folk. Så feigt, og et svik mot ofrene for Norges kriger.
• Hva er Norges kriger, kan folk spørre. For Norge profilerer seg som fredsnasjon, ikke som krigsstat. Norges kriger er bombinga av Jugoslavia i 1999. Det er okkupasjonen av Afghanistan fra 2003 og fortsatt i dag. Det er bombinga av Libya i 2011. Det er salg av våpen og våpensystemer til Israel, til USA, til Tyrkia og en rekke andre land. Det er NATO-Norge sine bidrag til å ødelegge Syria.
• Konsekvensene av dette er vanvittige! Den norske staten er direkte eller indirekte ansvarlig for å ha myrdet mange tusen folk i fremmede land. Medskyldige i drap på titusenvis, kanskje hundretusenvis av folk. Medskyldig i å drive millioner på flukt, uten å overdrive!
• Det er fullstendig umoralsk å gi noen som helst form for støtte til slike partier, en slik stat, slike politikere – til sånne mordere.
Tjen Folket sier: “Velg opprør og sosialisme – organiser deg!”
• Vårt alternativ er ikke å gi faen i politikk, men å skape en helt annen politikk. Dagens stat er kapitalistenes stat. Vi vil bygge en folkets stat. Kapitalismen betyr all makt til kapitalistene – sosialismen betyr all makt til folket. Vårt alternativ er opprør, revolusjon og rød makt.
• Rød makt er folkets makt. Alle steder der folk bestemmer, der kapitalistenes makt presses ut, der er det rød makt eller grunnlag for rød makt. Rød makt er sosialistisk makt – vi setter fellesskapet først, ikke egoismen.
• Vi kan ikke bygge dette innafor staten som finnes. Staten som finnes ble danna formelt i 1814. Da ble den norske grunnloven skrevet. Og jeg syns vi skal bruke et par minutter på å se nærmere på det.
Vi trenger et nytt Eidsvoll
I fjor feiret man 200 år med denne grunnloven. Grunnloven er grunnlaget for den norske staten. Det er ramma for denne staten. Hvem lagde denne staten? Jo, det var den DANSKE prinsen Christian Fredrik som innkalte møtet på Eidsvoll. Og han sørga for at den største gruppa var embetsfolk. Altså statsansatte folk. Det var bare menn med eiendom på dette møtet. Det var borgerskapets møte. Og de lagde borgerskapets stat. Det tok dem så 100 år å frigjøre denne staten fra Sverige og få styre den sjøl. Fortsatt med dansk skriftspråk, men etter egne klasseinteresser. Dette er ikke VÅR stat. Den har ALDRI vært vår stat. Det var overklassen som skrev grunnloven, de har passa på staten og de bestemmer fortsatt alt der. Du melder deg ikke inn i et fotballlag hvis du vil drive med sykkelsport. Og du blir ikke med i denne staten hvis du vil skape arbeiderklassens makt.
Vi trenger et nytt Eidsvoll – helst et annet sted, kanskje på Dovre eller Hemsedal eller innerst i Geirangerfjorden. Vi trenger en ny stat med en ny ledelse som ikke er innkalt av en dansk prins og satt sammen av statsansatte og rikfolk.
Kan kommunister delta i valg?
Lenin sa at kommunister vil bruke alle midler som kan frigjøre arbeiderklassen. Hvis vi kan bruke valgene fornuftig til å styrke arbeiderklassens kamp, så kan vi gjøre det. Men i 100 år så har mange kommunister i Europa snudd Lenin sine ord på hodet. For de tar dette til inntekt for at vi ALLTID må delta i valg. Ja, de vil heller delta i valg enn å gjøre alt anna. Rødt og NKP, to partier som hevder de vil ha kommunisme, har valgkamp som sin absolutte HOVEDPRIORITERING. Selv om de taper penger, selv om de ikke kommer inn, selv om de bruker enormt mye tid på å lese sakspapirer, så driver de med dette.
(...)
Men verre er det med NKP. Som bruker masse tid på å samle inn underskrifter for å stille til valg, valg der de alltid går tilbake, samtidig som partiet DØR av alderdom.
Det er sånne folk som gjør valg til en FETISJ. De fetisjerer valgarbeid. De tror at valg har en verdi i seg sjøl.
Men sånn er det ABSOLUTT ikke for arbeiderklassen og folket. Tvert om – det er bare for borgerskapet at valgene har en VERDI i seg sjøl. For de bruker valgene til å gi staten sin et skinn av legitimitet. De bruker valg for å få det til å se ut som folk har makta, sjøl om folk bare i beste fall kan velge mellom forskjellige undertrykkere. For borgerskapet har valgene en verdi – men for oss kunne de bare hatt verdi om vi kunne utnytte disse til å ødelegge dette glansbildet og avsløre at systemet EGENTLIG er borgerskapets diktatur og ikke noe ekte demokrati.
(...)
Tjen Folket
01.09.2015 |
Politikk foran økonomi
Tjen Folket har blitt kritisert for å fokusere for mye på politiske, sosiale og kulturelle spørsmål og for lite på økonomi og klasse.
Vi mener for det første at kritikken ikke stemmer helt, fordi kamp om økonomi og klasse ofte konsentreres i politiske og sosiale spørsmål. For det andre er det åpenbart at vi ikke har krefter til å jobbe med alle spørsmål. Derfor kan vi alltid, og det vil skje uansett hvor store vi blir, bli kritisert for å velge ”feil” saker. Vi kommer aldri til å klare å jobbe konsentrert med alle spørsmål, derfor må vi velge. Og en del av de sakene vi må velge vekk kommer til å være viktige spørsmål vi gjerne skulle jobba mer med.
Vi må prioritere
Tjen Folket har på våre nettsider kommentert svært mange forskjellige spørsmål. Vi har skrevet artikler og hefter om kapitalismens økonomi og krisene den fører til. Vi har skrevet om imperialisme og skatter og streiker og miljøkrisa. Men det er to spørsmål vi har prioritert svært høyt, nemlig
- kamp mot norsk imperialisme og Norges kriger
- arbeidet mot fascisme og rasisme
Det er helt bevisst fra vår side å prioritere noen saker høyere enn andre. Ikke fordi de i seg sjøl er viktigere enn alt anna, men fordi bare konsentrert og langsiktig arbeid kan gi skikkelige resultater.
Men er disse spørsmålene ”bare” politiske eller sosiale? Vi mener at norsk imperialisme i aller høyeste grad er uttrykk for klasse og økonomi. Norsk imperialisme er et politisk-militært uttrykk for kapitalistklassens økonomiske interesse av å bre seg utover i verden. Sammen med norske bombefly og bakketropper, kommer Statoil, Statkraft, Telenor og andre norske storselskaper.
Med Lenin mot økonomisme
Lenins klassiske bok Hva må gjøres? er et oppgjør med økonomismen. Økonomismen er en tendens i arbeiderbevegelsen til å bare fokusere på økonomisk kamp – kamp for lønn, velferd og rettigheter på arbeidsplassen – og som ender opp med å begrense seg til fagforeningskamp. Mot dette setter Lenin den allsidige politiske kampen og avsløringa av staten og borgerskapet. Han skriver:
Den politiske klassebevissthet kan bare tilføres arbeideren utenfra, dvs., fra et område utenfor den økonomiske kamp, utenfor den sfære som består av arbeidernes forhold til arbeidsgiverne.
Og han skriver at:
idealet for enn sosialdemokrat (kommunist, red. anm.) ikke bør være en fagforeningssekretær, men en folketribun, som er i stand til å reagere på alle former for vilkårlighet og undertrykking, hvor de enn måtte forekomme, hvilket lag eller hvilken klasse de enn rammer, som er i stand til å samle alle disse foreteelser i et eneste bilde av politivold og kapitalistisk undertrykking, som er i stand til å utnytte enhver småting til å legge fram sin sosialistiske overbevisning og sine demokratiske krav for alle, til å forklare alle og enhver den verdenshistoriske betydning av proletariatets frigjøringskamp.
Og:
Arbeiderklassens trade-unionistiske politikk er nettopp arbeiderklassens borgerlige politikk.
Politisk kamp over økonomisk kamp
I artikkelen En gang til om fagforeningene (engelsk) skriver Lenin:
Jeg sa igjen i min tale at politikk er et konsentrert uttrykk for økonomi, fordi jeg tidligere hadde hørt at min ”politiske” tilnærming ble skarpt kritisert på en måte som er inkonsekvent og utillatelig for en marxist. Politikk må settes foran økonomi. Å argumentere for noe annet er å glemme marxismens ABC.
Å sette politikken først, å prioritere såkalte ”politiske” spørsmål foran såkalte ”økonomiske”, er altså i tråd med Lenins anbefalinger. Spørsmålet om statsmakta og hva borgerskapet bruker denne til, er svært viktige for å avsløre kapitalismen. Vi kan ikke avsløre kapitalismens grusomheter ved å dilte etter fagforeningskampen, men bare ved å løfte blikket og se på imperialismen som verdenssystem. Og spørsmålet om rasisme er en demokratisk kamp som angår svært mange, og som også lett kan brukes til å avsløre råttenheten ved dette systemet.
Det viktigste er å utvikle rød organisering
Men det viktigste spørsmålet både på Lenins tid og i vår tid, er å utvikle arbeiderklassens egen revolusjonære politikk og egen revolusjonære organisering. Denne utvikler seg aldri spontant fra klassekampen, men må organiseres bevisst for revolusjon. Vi må bygge rød makt og kommunistisk organisering skritt for skritt. Det vil med nødvendighet bety at man i starten er relativt små, at man mangler allsidig politikk på alle viktige områder, at man ikke er til stede i alle deler av arbeiderklassen eller i alle kamper. Det vil også si å holde fast på prioriteringer sjøl om det er fristende å skyve dem til side for mer populære kamper eller ”nye saker” eller saker som tilsynelatende er mer ”typiske” kommunistiske (streik, fagforeningsarbeid) enn antiimperialisme og antirasisme.
Alternativet er å aldri utvikle sin egen praksis og sin egen organisasjon, men ende opp med å dilte etter andre og kommentere begivenhetene som skjer, uten sjøl å skape begivenheter.
Tjen Folket
01.09.2015 |
Politikernes grenseløse flyktninghykleri
Politikere gjør flyktninger til fiender og framstiller seg som humanister fordi de slipper inn noen få, men disse menneskene flykter fra Norges imperialistiske kriger!
De fleste flyktningene til Europa kommer nå fra Syria. Neste land på lista er Afghanistan og så Irak. Fellesnevneren ved alle tre land er at de er revet i stykker av mange års krig og at USA, NATO og Norge har bidratt til disse krigene.
I følge FNs høykommisær for flyktninger kom 82 prosent av forrige ukes flyktninger (august 2015) til Europa fra Syria. 14 prosent var afghanere og 3 prosent irakere.
USAs invasjon av Irak først i 1991 og så i 2001 skapte et maktvakuum i store områder. Dette er bakgrunnen for ISIS sine herjinger. Gruppene som har blitt ISIS har også vært alliert med USA i Syria mot Assad-regimet. Det rapporteres at de har samarbeida miliært og fått våpen derfra. Norge er USAs nære allierte.
Norsk bombing av Libya har også bidratt til ISIS sine framganger og problemene i resten av regionen. Kort sagt har den norske staten deltatt svært aktivt i å rive i stykker samfunn i Midt-Østen. Dette er norsk utenrikspolitikk, forplikta gjennom NATO-samarbeidet og drevet fram av det norske borgerskapets ambisjoner om å styrke sin makt i verden og øke sine inntekter. Store norske selskaper sikler over mulighetene i urolige områder. Og det norske forsvaret innrettes mer og mer på invasjon og aggresjon.
Det er en skrikende og tragisk dobbeltmoral, umoral og umenneskelighet når norske partier våger å snakke om problemene med flyktninger. De har selv, med sine politiske vedtak om militære intervensjoner og med sin støtte til aggressiv krig, drevet disse menneskene på flukt!
KrF og SV framstiller seg som så himla humane fordi de vil ta imot noen tusen av flyktningene, men bare fra Syria er 1,1 millioner flyktninger kommet til Tyrkia! Og både KrF og SV – sammen med resten av Stortingspartiene – bidrar til katastrofen i Syria, stemte for å bombe Libya, støtta passivt USA i Irak og har hele veien bidratt til okkupasjonen av Afghanistan. Frp snakker om masseinnvandring, men har vært like aggressive som Høyre og AP i å sende norske bombefly og norske spesialsoldater for å ødelegge andre land.
Kort sagt – flyktningene er politikernes ANSVAR, men de nøyer seg ikke med å bidra til å drive små barn og hundretusenvis av sivile på flukt, de vil også stenge grensene for disse menneskene. De tenner på huset og låser folk inne. Det er den groteske virkeligheten vi lever i. Og det er en av grunnene til at Tjen Folket boikotter disse partiene og staten deres. Krigene vil fortsette så lenge det er kapitalisme og derfor kan bare revolusjon frigjøre flyktningene fra trusselen de flykter fra.
Tjen Folket
30.08.2015 |
|
© 2015 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
