Nyhetsbrev #11 – 2015

I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

Grunnkurs i MLM – kapittel 16
Alle terrorister er rasister
Bokanmeldelse
Terror ovenfra
Noe å se fram til – drepe fattigfolk fra stor høyde
Fra arkivet, 03.08.2008

Black Panthers – om Black Panther Party

Et hefte med tekster fra og om amerikanske Black Panthers.

Grunnkurs i MLM – kapittel 16

Lenins analyse av imperialismen, kapitalismens høyeste stadium, kapittel 16 fra grunnkurs i marxisme-leninisme-maoisme.

Marx’ analyse av kapitalismens lovmessige utvikling ble gjort da kapitalismen var på stadiet med fri konkurranse, hvor mange kapitalistiske produsenter konkurrerte på markedet. Han analyserte til en viss grad prosessen med kapitalkonsentrasjon, men levde ikke lenge nok til å oppleve kapitalismens neste stadium — imperialismens stadium. Dette skjedde på begynnelsen av det 20. århundret, og det ble Lenin som måtte analysere denne prosessen. I 1897-98 gjorde Lenin noen innledende analyser av utviklingen av det kapitalistiske verdensmarkedet, men analyserte ikke temaet imperialisme i full dybde. Men på begynnelsen av 1. verdenskrig, som var en krig forårsaket av imperialismen, ble det nødvendig med en fullstendig analyse av imperialismen for å forstå krigens økonomiske grunnlag og de politiske konsekvensene for arbeiderklassen.

Dette spørsmålet ble enda viktigere i 1915 da den opportunistiske og revisjonistiske lederen av den 2. Internasjonale, Karl Kautsky, skrev en bok om imperialismen hvor han hevdet at det økonomiske verdenssystemet gikk mot “ultraimperialisme”, hvor det ville være stabilitet og ingen risiko for krig. Argumentet ligner det noen bruker når de analyserer globalisering i dag. De hevder at siden multinasjonale selskaper og grupper vokser, og at kapitalen spres til alle land, vil disse selskapene være mot krig. Derfor er det ingen fare for verdenskrig. Denne teorien, lagt fram under 1. verdenskrig, ga et falskt bilde av imperialismen. Fordi denne falske teorien ble framlagt av Kautsky, som på den tida var regnet som den fremste marxistiske teoretikeren, var det absolutt nødvendig å gå mot teorien og legge fram den rette forståelsen. Det måtte ryddes opp i forvirringen 2. Internasjonalistene hadde skapt, gi den riktige analysen og komme med den riktige taktikken for den internasjonale arbeiderbevegelsen. For å kunne gjøre det gjorde Lenin omfattende undersøkelser og produserte det berømte verket "Imperialismen, kapitalismens høyeste stadium" i 1916. I tillegg til dette hovedverket skrev han også mange andre artikler som knyttet denne grunnleggende økonomiske analysen til arbeiderklassens taktikk.

For det første prøvde Lenin å rydde opp i forvirringa skapt av Kautsky og andre opportunister om hva er imperialisme? For å svare på dette viste han at imperialismen er et spesifikt historisk stadium av kapitalismen. Den har tre kjennetegn: (1) monopolkapitalisme; (2) parasittisk, eller råtnende kapitalisme; (3) døende kapitalisme eller kapitalisme på dødsleiet. At frikonkurransen erstattes av monopol er det grunnleggende økonomiske kjennetegnet, kjernen av imperialismen.

Monopolkapitalismen manifesterer seg i fem prinsipielle former:

På bakgrunn av kjennetegna ovenfor, definerer Lenin imperialismen slik: “Imperialisme er kapitalismen på det stadiet der monopolene og finanskapitalen har etablert seg; der kapitaleksporten har fått uttalt viktighet; der trustenes oppdeling av verden seg imellom har begynt; der de største kapitalkreftenes oppdeling av alle jordens områder er fullført.”

Faktumet at imperialismen er parasittisk eller råtnende kapitalisme kommer først og fremst til uttrykk i tendensen til nedbryting, som er karakteristisk for alle monopol under systemet med privat eierskap over produksjonsmidlene. Sammenliknet med den raske ekspansjonen under fri konkurranse, er det en tendens til at produksjonen som helhet synker med monopol. Teknologisk framskritt forhindres og nye oppfinnelser og oppdagelser hindres med hensikt. For det andre kommer kapitalismens forråtnelse til uttrykk i dannelsen av et enormt lag av rentenister – kapitalister som ikke arbeider, men lever utelukkende på rentene eller utbyttet de tjener på investeringene sine. For det tredje er kapitaleksport parasittisme på høygir etter som det betyr åpen utbytting av arbeidskrafta i de tilbakeliggende landa. For det fjerde streber finanskapitalen etter dominans, ikke frihet. Gjennomgripende politisk reaksjon er et karakteristisk trekk ved imperialismen. Korrupsjon, bestikkelser i stor skala og all slags svindel blir vanlig. For det femte: Utbyttinga av undertrykte nasjoner og spesielt kolonier av en håndfull stormakter, omformer i økende grad den imperialistiske verden til en parasitt på kroppen til flere hundre millioner i de tilbakeliggende landa. Den når stadiet hvor et privilegert øvre sjikt av arbeiderklassen i imperialistlandene også delvis lever på bekostning av flere hundre millioner i koloniene.

Imperialisme er kapitalisme på dødsleiet, fordi det er kapitalisme i overgang til sosialisme. Monopol, som vokser fram av kapitalisme, er allerede døende kapitalisme, starten på omforminga til sosialisme. Imperialismens enorme sosialisering av arbeid skaper samme resultat. Kapitalismens grunnleggende motsigelse mellom produksjonens sosiale karakter og eierskapets private karakter blir stadig skjerpet under imperialismen. Derfor sier Lenin, “Imperialismen er siste stadium før arbeiderklassens sosiale revolusjon.”

Kapittel 15 – Første verdenskrig: Opportunisme mot revolusjonær taktikk

Tjen Folket
29.10.2015

Alle terrorister er rasister

I Norge er terroren varemerke for rasisme og fascisme, og gjør antifascisme til livsviktig sjølforsvar.

All terror i Norge, og nesten all terror i Norges naboland, skyldes fascisme og rasisme. Muslimhateren Carl I. Hagen har sagt ”Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men at alle terrorister er muslimer,” (Hagen til Aftenposten).

Rasistisk og fascistisk terror i Norge:

2013: Knivangrep mot Blitz i Oslo (16-åring skadd).

2013: Knivangrep mot antirasister i Trondheim.

2011: 22. juli der 77 mennesker ble drept av Breivik, deriblant 70 på AUF sin sommerleir for ungdom.

2008: Norsksomalier Shirwac drept av muslimhater i Trondheim.

2001: Benjamin Hermansen (15 år) knivdrept av nazister fra Vigrid, en av morderne (Ole Nikolai Kvisler) er i dag aktiv i nazistiske Nordfront/SMR.

1999: Arve Beheim Karlsen (17 år) ble jaget ned i elv av folk som ropte ”drep negeren” og druknet.

1995: Bombeattentat mot Blitz.

1994: Bombeattentat mot Blitz.

1986: Samerettsaktivisten John-Reier Martinsen drept med snøskuter på Finnmarksvidda.

1985: Bombe mot Nor Moské i Oslo.

1981: Hadelandsdrapene, to folk drept med 29 maskinpistolskudd av nazister (gruppa Norges Germanske Armé), disse to var kanskje i ferd med å hoppe av fra naziorganisering eller så var det et internt oppgjør.

1979: Bombe mot Rød Front sitt tog 1. mai i Oslo, en person alvorlig skadd.

1977: Bombe mot kommunistiske Oktober bokhandel i Tromsø.

Dette er en ufullstendig liste – det har vært en rekke andre angrep fra rasister og nazister mot mørkhuda, muslimer, antirasister og venstreorienterte. Men som vi ser av lista er vold mot ungdom og bomber som kunne skadd svært vilkårlig, noe som gjentar seg. Nazistene hevder ofte at de er ”mot eliten”, men volden deres retter seg stort sett mot helt andre folk.

I denne tidsperioden – de siste 40 åra – har ikke én person blitt drept av andre såkalte ”ekstremister” i Norge. Rasist- og fascistbevegelsen står altså i en særstilling.

Terrorapologeten Carl I. Hagen kunne altså ikke vært lenger fra sannheten. I Norge gjelder tvert om ”ikke alle rasister er terrorister, men alle terrorister er rasister”. Og hvorfor ikke? At rasisme leder til terror er logisk. Muslimhatet som spres fra Frp og deres ideologiske kloner i HRS, SIAN, Pegida og Document.no kretser rundt teorien om at Europa er truet av invasjon, og reduserer hele veien muslimer (barn og voksne, politiske og upolitiske) til én fiendegruppe.

Frp, SIAN og terror i samme båt

Frp forsøker av og til å vise avstand til fascistgruppene ved å kalle dem ekstremister. Men ideologisk er det ingen forskjell på Frp'erne Per Sandberg og Tybring-Gjedde – og SIAN og Pegida. Det som skiller er taktikken og arbeidsmetodene. Et viktig skille, siden fascistene slåss om gata og går åpent inn for å forby muslimer å utøve sin religion, men likevel ikke noe fundamentalt ideologisk skille.

Det er heller ikke noe fundamentalt ideologisk skille mellom fascistkanalene på nett og de små gruppene, og de som utøver fysisk terror – som Breivik, Shirwak-morderen i Trondheim eller skolemassakermannen i Trollhättan. Åpenbart er det et viktig skille i praksisen, men man høster det man sår. Når muslimhaterne og rasistene sår teorien om muslimsk invasjon, når de pumper ut dette fiendebildet på internett – så må det med nødvendighet føre til terror.

Terroristenes verdensbilde er ikke uvanlig

Det er en utbredt myte at terroren kommer fra folk med et uvanlig verdensbilde. At dette er individer som mener helt bisarre saker, som ingen andre er enig i. Men det er totalt feil. Da Ku Klux Klan (KKK) i USA lynsjet svarte folk i sørstatene, så var dette ”bare” det voldelige uttrykket av vanlige meninger blant hvite sørstatsamerikanere. Sørstatene var apartheidstater, der loven og politikerne forfekta åpen rasisme. Den logiske følgen var at tusenvis av svarte ble lynsjet og utsatt for mordbranner. Hitlers jødehat var heller ikke uvanlig og ”ekstremt” i 1933. Jødehatet var svært utbredt – ikke bare i Tyskland, men også i Norge. De største avisene, som Aftenposten og Tidens Tegn (dagens VG), var åpent jødehaterske – og delvis også pro-nazistiske.

Hvordan er det i dag? Slipper kanskje ikke muslimhatet til for fullt i media? I VG og Dagbladet skriver Tybring-Gjedde og HRS-Hege Storhaug og andre muslimhatere kronikker som om 22. juli aldri skjedde. Og på internett får Document.no (en av Breiviks favoritter), Frieord.no (drevet av Vigridfolk) og Nordfront.net (den svenske nazibevegelsen SMR sin norske avlegger) fortsette sin virksomhet helt uforstyrra. La det være helt krystallklart at deres retorikk og teorier fører direkte til trusler og vold mot mørkhuda folk, homofile, jøder, muslimer, venstreorienterte og antirasister. Og selve budskapet deres er rein mobbing av folk. Ikke bare skudd, kniv, slag og spark skader mennesker; rasistisk mobbing er psykisk svært belastende for hundretusenvis av folk.

Men det er ikke bare partier og rasistiske nettsider som har svin på skogen. Media dysser konsekvent ned naziterroren. De skjuler den i ullne begreper som ”ekstremisme” og ”radikalisering”. De sammenlikner fascister med venstreorienterte, helt uten skamvett. Aldri noensinne har en sosialist eller antirasist angrepet en skole, skutt folk på gata etter utseende eller tent på et hjem der det bor familier. Men lista er LANG over slike rasistiske og fascistiske angrep. I hele Skandinavia har ikke kommunister drept en eneste person de siste 80 åra, unntatt i perioden 1940 til 1945 da disse sto i spissen for kampen mot fascismen. Men i Skandinavia har nazister drept over 100 folk de siste 25 åra! Medlemmer av svenske SMR har drept flere mennesker, deriblant svært unge folk, men fortsatt er organisasjonen fullstendig lovlig. De driver militærliknende trening og oppfordrer til bevæpning OG de dreper folk, men får operere fritt i hele Skandinavia. Statene og media holder i praksis en beskyttende hånd over denne aktiviteten. Se bare hvor aggressivt Profetens Ummah forfølges, sammenliknet med nazistgruppene som dreper mennesker her og nå…

Altså er situasjonen slik:

rasistpropagandaen flyter fritt på internett, uten innstramminger
nazistene får fritt organisere paramilitære grupper, tross en rekke drap
de kommer hele tiden til orde i mainstream media
et parti som snakker om invasjon av utlendinger og islamisering av Norge sitter i regjering
over hele linja framstilles flyktninger som et problem, som en krise og som en belastning, også av landets statsminister

Ensomme ulver eller flokkens egne svarte får?

Skolemassakeren i Trollhättan er dessverre ikke unik. Ser vi til USA, der slike angrep er utbredt, er hvite rasistiske unge menn ekstremt overrepresentert. Vi så det for eksempel i Charleston der en ung rasist drepte ni svarte folk. Han poserte på internett med det såkalte sørstatsflagget, som brukes av rasister – og av enkelte sørstater selv!

De såkalte ensomme ulvene motiveres av den rasismen som flyter fritt i samfunnet. Det kan være mange subjektive og individuelle veier inn i dette, men hele veien er det typisk for den reaksjonære volden at den appellerer til hvite menn som føler enten at de har mistet sin makt til kvinner, homofile eller mørkhuda folk – eller føler at en slik makt er truet. De får høre at de er utrydningstrua, at ”PK-mafiaen” (PK = ”politisk korrekt”) og feministlobbyen nekter dem å være virkelige menn. De leser om en invasjon mot Europa, en utryddelse av ”den hvite rase” og at fæle opplevelser i deres eller andres liv skyldes utlendinger. Breivik er i så måte typisk – hans ”manifest” var klipp-og-lim av andres tanker, ikke hans helt egne private refleksjoner.

Barnemord er en logisk følge av rasismen

Det er en logisk årsak til at rasisme og fascisme fører til terror og barnemord – fordi dette er en terror fra ”oven”. Sjøl om den utføres av individer som sjøl slett ikke trenger å være på topp i samfunnet, og kanskje personlig har opplevd mye motgang og undertrykking, så motiveres de av ideologien til de som frykter deres makt og privilegier trues. Og de motiveres av rasismens tendens til å dehumanisere mennesker, og redusere dem til raser og kulturer. Terroren fra oven mangler de hemningene, som frigjøringssoldater som regel har dyrket.

Antifascisme er livsviktig sjølforsvar

I skarp motstrid til dette står for eksempel ideologien til de kommunistiske folkehærene verden over. I den kinesiske folkehæren under Mao, måtte alle soldater sverge å ikke krenke folk og ikke mishandle fanger. Det samme gjelder folkehæren i dagens India. Og tross at det i mange tiår har eksistert militante antifascistiske grupper i Skandinavia, kjenner vi ikke til et eneste tilfelle der disse bevisst har forfulgt barn av fascister eller at de har drept noen. Dette er ikke tilfeldig. Like logisk som fascismens uhemma barbari, er antirasistenes menneskevennlige hemninger.

Men hemningene må ikke bli til pasifisme og svakhet, for da overlater man sin sjebne i hendene til naziterror og en stat som lar naziterror skje. Vi kan ikke stole på et politi der rasisme og fascisme kan trives helt fint, eller på stater som sjøl massakrerer sivile (Libya, Afghanistan, Middelhavet), men vi kan stole på våre egne krefter og på folkelig kamp og organisering. Vi kan trygt legge vår skjebne i hendene til et organisert og samla folk.

Tjen Folket
26.10.2015

Bokanmeldelse

“Seize the time – The story of The Black Panther Party and Huey P. Newton” av Bobby Seale

Skrevet av en aktivist.

Denne boka, skrevet rundt 1969/1970, tar for seg den første perioden av Black Panther Party sin historie. Bobby Seale var med i partiet helt fra starten, og kjente Huey Newton – Black Panthers grunnlegger – personlig. Newton satt i fengsel da denne boka ble skrevet.

Boka forteller om utfordringene i de svarte lokalsamfunnene på vestsida av USA på 60-tallet, og hvordan Huey Newton og Seale bevæpna seg i forsvar mot et dødelig politi uten respekt for svarte liv. Newton mente dette var den eneste løsninga framover – væpna organisering av hele den svarte amerikanske befolkninga.

Vi får høre om situasjoner tidlig i partiets historie, slik som sammenstøt med politiet, interaksjon med lokalbefolkninga, kniving med andre politiske grupper, personer som blir med i partiet, og problemer knytta til infiltrasjon. Dette er en periode hvor svarte mennesker, i regi av partiet, bærer våpen på gata og forsvarer seg mot politiet. Boka oppklarer også en del misforståelser knytta til partiet den gangen – misforståelser som oppsto på grunn av medias mange løgner.

Mot slutten av boka glir fokuset mer over på Seales egen skjebne, da han blir én av flere som blir anklaga av myndighetene for kriminell virksomhet. Dette var en del av en større kampanje mot Black Panthers i regi av amerikanske myndigheter, og som satte flere sentrale medlemmer midlertidig ut av spill. Noen ble også drept av politiet. Vi får se hvordan Seales egen rettsprosess viser et lovverk som kan settes til side dersom makta føler det nødvendig for å nå sine mål om politisk undertrykking.

Boka er skrevet på et tidspunkt hvor partiet fortsatt eksisterer. Dette er ikke ei bok skrevet mange år etterpå, med en oversiktlig stil som systematisk tar for seg alt som har skjedd. Stilen i boka er ganske personlig og gir oss verden sett fra Seales perspektiv. Språket er til tider ganske “muntlig” og prega av Seales bakgrunn fra det svarte miljøet.

Utdrag:

I had been running with some cultural nationalists for around two or three years, the so-called West Coast underground RAM (Revolutionary Action Movement). I got very frustrated with those cats. I didn’t think they were going to do anything, and I became very discouraged about being able to work with them. They had a lot of paranoid hang-ups and they began to accuse me of things. They had so many bull crap suspicions, I couldn’t deal with them.

…

So Huey and I jumped up, and we said, “Well, fuck it. We resign. We’re going to the black community and we intend to organize in the black community and organize an organization to lead the black liberation struggle.” Huey ran all that down to them. “We don’t have time for you,” he said. “You’re jiving in these colleges. You’re hiding behind the ivory-walled towers in the college, and you’re shucking and you’re jiving.” This was the real break with the SSAC that Huey established.

…

The pigs backed up a couple of steps, and Huey was coming out of the car. Huey had his hand back in the car, getting his M-1, and you know, if you’ve ever seen Huey, he gets growly, but articulate. He came out of the car with his M-1. Huey knows his law so well that he wouldn’t have the M-1 loaded inside the car. When he came out of the car, he dropped a round off in the chamber right away. Clack, clup.

Hele boka i PDF

Politi mot politisk opposisjon

Tjen Folket
12.10.2015

Terror ovenfra

Demonstrasjon mot tyrkiske myndigheter angrepet med bomber – staten feller krokodilletårer.

En demonstrasjon i den tyrkiske hovedstaden er angrepet med med bomber. Over tretti meldes skadd og over hundre såra. (Oppdatering VG melder 12.10.: Den tyrkiske regjeringen opplyser at 95 ble drept. Ifølge partiet HDP er tallet minst 128.) På videoer ser vi mange forskjellige flagg, hovedsaklig flaggene til det kurdiskvennlige partiet HDP, men også røde flagg med hammer og sigd og flaggene til radikale ungdomsorganisasjoner.

Organisasjonen Nydemokratisk Ungdom (YDG) kaller angrepet for statsterror og skriver på sin tyske facebookside at de vil protestere:

Vi protest i dag mot tyrkisk statsterror. (...) Vi forventer alle solidariske mennesker i vår protest, der vi sender et klart signal mot tyrkisk statsterror!

VG kaller demonstrasjonen en “fredsdemonstrasjon” mot kampen mellom myndigheter og PKK – altså underkommuniserer de at dette var en demonstrasjon mot den tyrkiske staten og dens regjering.

Det er åpenbart at målet for bombinga var partiet HDP og deres støttespillere, partiet som etter valget ble den eneste virkelige opposisjonen i parlamentet.

Tyrkia har de siste månedene bombet den kurdiske frigjøringshæren og partiet PKK sine stillinger. Tyrkia har hevdet at de angriper ISIS, men de har prioritert angrep på PKK mens ISIS-krigere har fått fri reisevei gjennom, og helsestell i, Tyrkia. Det tyrkiske regimet bruker fascistisk terror mot venstreorganisasjoner og mot PKK.

Når regimet nå kaller bombeangrepet terror er det krokodilletårer. Regimet har bombet tusenvis av kurdere. De bryr seg sjølsagt ikke om regjeringskritiske demonstranter. Tvert om er det meget sannsynlig at det er krefter fra staten sjøl som står bak.

Og hykleriet er totalt når regimet sammenlikner terroren mot ubevæpna demonstranter, med PKK sine angrep på tyrkiske militære! Tyrkia koloniserer og okkuperer kurdiske områder. Den tyrkiske staten begår terrorisme, kurdiske geriljasoldater driver frigjøringskamp.

Terroren i Tyrkia kommer ovenfra – enten direkte eller indirekte. Som vanlig er terror fra oven grotesk og skruppelløs. Vi fordømmer terroren, vi gråter med de som er ramma, vi fordømmer regimets hykleri og deres terror mot kurdere og rød opposisjon.

The Guardian om terrorangrepet

Sitat: Selahattin Demirtas, co-chair of the HDP party, said : “We are witnessing a massacre here. A cruel and barbarian attack was carried out. The death toll is high.”

VG om terrorangrepet

VG: – IS tjener på tyrkisk krig mot PKK

Tjen Folket
10.10.2015

Noe å se fram til – drepe fattigfolk fra stor høyde

Utdanningsforbundet slår et slag for norsk imperialisme.

Utdanningsforbundet tenker fremover, de er klare for å levere piloter til flyvåpenet framover. De satser på å utdanne ungdom som med god samvittighet er klar for å fortsette å bombe og drepe fattigfolk fra stor høyde over hele verden.

Erling Borgen sier det treffende på sin Facebookside:

“ER DE BLITT FULLSTENDIG GALE I UTDANNINGSFORBUNDET? Forbundet, som organiserer norske lærere, har i dag betalt for en helsides annonse i Dagbladet, der det fortelles at Josefine begynner “å jobbe som pilot i luftforsvaret” om 18 år. “Det er jo en del som skal på plass før den tid”, skriver Utdanningsforbundet, som mener at “en god lærer er en god start” for å skape denne bombekarrieren for norske barn. Hva slags budsklap er dette til norske skolebarn og til norske lærere, etter at Norge har bombet Afghanistan og Libya i fillebiter. Piloter for “våre” kommende F35 fly, som kan bære atomvåpen? Piloter i et militært system som skaper flyktninger og lidelser. Dette er litt av et budskap til skolebarna. Er de blitt gale i Utdanningsforbundet. Det kunne for eksempel i steden stått: “Om 18 år er Josefine ansatt i Amnesty International” eller: “Om 25 år er Josefine generalsekretær i FN.”. Men bombepilot?”

Tjen Folket
08.10.2015

Fra arkivet, 03.08.2008

JA til regulering av bustadsmarknaden!

Den norske bustadsmarknaden er i endå større grad enn den svenske og danske opna for spekulasjon i regi av griske eigedomshaiar som tener pengar på at folk treng ein stad å bu. Leigeprisane i Oslo for eit ordinært husvære er no i ferd med å krypa opp mot 10.000 kroner månaden.

I aviser som Dagens Næringsliv og Finansavisen (og forsåvidt også i tabloidar som VG og Dagbladet) har eigedomsmeglarane og -investorane jamra seg over prisfall på to-tre prosent den siste tida. Men enno er det slik at mange vegrar seg for å kjøpa medan prisane er som dei er i dei større byane i Noreg. Folk har rett og slett ikkje råd til å ta opp lån når renta er på veg opp samstundes som prisane er så høge.

Tidlegare hadde me i Noreg Husbanken som hjelpte vanlege folk med å ta opp lån slik at dei kunne få seg tak over hovudet. Men Husbanken har for lengst vorte ein bank styrt etter nett dei same kapitalistiske metodane som alle andre bankar. Det Noreg treng no, er eit bustadspolitisk løft. Dette er endå eit område kor den “raud-grøne” regjeringa ikkje har oppfylt løfta sine frå valkampen.

Bustadsmarknaden må regulerast. Berre slik kan me få eit tilstrekkeleg tal bustadar til ein pris som er så låg at vanlege arbeidsfolk, åleineforeldrer og andre svakarestilte kan klara det utan å bli gjeldsslavar ved neste renteauke.

Tjen Folket
03.08.2008