Nyhetsbrev #2  –  2016
 
I dette utvida, og litt forsinka, nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Nettsidene oppe - The website is up
Om overvåking i Norge
Rød blokk i fem norske byer
Intervju om Rød Film
Den norske staten skaper flyktninger - nå skal de jages tilbake
Sør-Afrika lurt med på Libyakrig
Folkekrigens faner løftes på ny
Frankrike til krig mot Libya for makt og penger?
One law for us – another for them
En lov for oss – en annen for dem

 
 
 
Avanti: Filosofiske retninger i den feministiske bevegelsen

I denne kritiske oversikten over hvordan kvinnebevegelsen har analysert kvinneundertrykkinga, kan vi se hvordan feil i deres teori har ført dem inn på et blindspor. Avanti var et av dekknavnene til Anuradha Ghandy som satt i sentralkomiteen til det indiske maoistpartiet.
 
 
 
 
 
 

Nettsidene oppe - The website is up

Endelig er sidene våre oppe igjen. Vi beklager til alle kamerater og våre venner for at vi har stått uten våre nettsider siden januar.


English version below norwegian version.


Nettsidene oppe

Årsaken til at det har tatt lang tid er rettssaken der 7 tidligere ledende aktivister i SOS Rasisme står tiltalt for grovt bedrageri i Haugesund. Flere av disse er kamerater som flere i forbundet har jobba med å støtte gjennom saken (som fortsatt pågår) og derfor har vi ikke hatt ressurser til å få opp sidene på nytt etter at de gikk ned i januar.

Hovedårsaken til at nettsidene gikk ned er problemer med vår gamle server. Denne sto i et annet land og ble driftet av et hostingfirma som på slutten av 2015 så ut til å være døende. Gjennom lang tid hadde de jobba bra for oss, men dette endret seg. Derfor jobbet vi med en ny løsning allerede i 2015, men rakk ikke å få den på plass før rettssaken mot de 7 aktivistene startet i januar.

Vi vet ikke hvorfor nettsidene gikk ned akkurat da de gjorde, men det har vært umulig å få dette ordnet av hostingfirmaet og det har krevd mye arbeid å få gjenopprettet nettsidene med fullstendige arkiver. De måtte settes opp på nytt.

Nå har vi en helt ny og annen serverløsning slik at vi skal unngå liknende problemer i framtida, men dagens løsning vil ha noen mindre feil en stund framover.

Vi merker oss med godt humør at en antikommunistisk kommentator i Dagbladet trodde vi selv hadde tatt ned nettsidene på grunn av rettssaken i Haugesund:

«Akkurat det [å antyde at saken føres ut fra en antikommunistisk agenda red.anm.] er jo TFs eget argument, skal man dømme etter ferske, indignerte utspill om rettssaken på deres nylig oppdaterte hjemmeside. En hjemmeside som så plutselig ble stengt. Om det var klassefienden eller Elden som på denne måten fikk dempet oppmerksomheten rundt TFs skrekkvisjoner, kan man jo lure på.»

Hva forskjellige klassefiender har gjort har vi enda ikke full oversikt over, men vi kan avkrefte at vi ønsker å dempe oppmerksomheten rundt vårt syn på den norske klassestaten og dens forfølgelse av antifascister og kommunister.


The website is up

Finally our web pages are up again. We apologize to all comrades and friends that we have been without our website since January.

The reason it has taken a long time is the trial where 7 former leading activists of SOS Racism stand accused of gross fraud in the court of Haugesund. Several of these are comrades, and thus our league has worked to support them in the case (still ongoing). We have therefore not had the resources to bring the site up again after it went down in January.

The main reasons that the website went down are problems with our old server. It's located in another country and was hosted by a hosting company wich at the end of 2015 seemed to be dying. For a long time they had done a good job for us, but this changed. Therefore, we where working on a new solution already in 2015, but did not manage to get it in place before the trial against the seven activists started in January.

We do not know why the site went down when it did, but it has been impossible to get this sorted out by the hosting firm and it has required a lot of work to reestablish the site with complete archives. They had to be reconstructed.

Now we have a completely new and different server solution so that we'll avoid similar problems in the future, but the current solution will have some minor bugs for some time to come.

We note with good humor that an anti-communist commentator in Dagbladet [liberal tabloid paper, editor] thought we had taken down the websites ourselves because of the trial in Haugesund:

"This [implying that the case has an anti-communist agenda, editor] is TF's own argument, judging by the fresh, indignant statements concerning the trial on their newly updated website. A website which suddenly was shut down. Whether it was the class enemy or Elden [one of the defense attorneys, editor] who thus managed to decrease focus on TF's horror visions, one can only wonder."

What various class enemies have done, we have not yet a full overview of, but we categorically deny that we ourselves want to decrease the focus on our view of the Norwegian class state and its persecution of anti-fascists and communists.


Tjen Folket
05.04.2016
 

Om overvåking i Norge

Mange glemmer at man kan bli overvåka i Norge. Kan vi vite at vi blir det?


Hvem som helst kan kjøpe utstyr på internett for å drive mye forskjellig overvåking – av hus, biler, telefoner eller datamaskiner. Altså kan privatpersoner – eller grupper og journalister – relativt enkelt skaffe seg utstyr for å overvåke folk.

Men de som driver systematisk overvåking er forskjellige statlige etater:
  • Politiet
  • Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)
  • Etterretningstjenesten og Etterretningsbataljonen i forsvaret
Gjennom offentlig informasjon – fra media og opplysninger fra disse etatene sjøl – kan vi slå fast at mange hundre personer overvåkes hvert år.

PST hevdet i 2008 at de hadde et "spesielt fokus" på mellom 200 og 300 personer. Aftenposten har avdekka at de har registrert cirka 250 folk bare i to "muslimske miljø". For en stund siden ble det avslørt at PST har lagret info på 120 folk ulovlig. Det eksakte omfanget holder de selvsagt skjult, men dette viser at iallfall noen hundre personer blir overvåka systematisk av PST.

Politiet sier de i 2013 overvåka nesten 500 personer og at de samme året avlyttet 1100 mobiltelefoner i 160 saker.

Videre er det avslørt at også etterretninga i Forsvaret har avlytta folk i Norge – blant annet 9 journalister.
Med andre ord er det hevet over enhver tvil at mange hundre personer avlyttes hvert år. Og det er avslørt at slik overvåking ikke bare rammer mistenkte, men deres familier og omgangskrets. Og det er avslørt at det skjer ulovlig registrering av personer som ikke på noe vis er mistenkt eller det er grunn til å mistenke for noe.

Dette er informasjon som er bekrefta, det etater har innrømmet i media og i rettssaker. Vi kan bare spekulere i det faktiske omfanget av den totale registreringa og avlyttinga.

Nå går regjeringa inn for å utvide fullmaktene til overvåking, og spesielt elektronisk overvåking av telefoner og datamaskiner. Det er svært naivt å tro at dette bare vil ramme terrorister eller narkosmuglere.

Her er et knippe saker fra forskjellige medier om avlytting og overvåking av forskjellig slag:
 
 
 
 
 
 
 
 
 


Tjen Folket
05.04.2016
 

Rød blokk i fem norske byer

I anledning kvinnedagen 8. mars arrangerte Tjen Folket Rød blokk i fem norske byer.


Parola var "Kurdiske kvinner viser vei – kamp mot fascisme og imperialisme", en hyllest til den kvinnelige kurdiske sjølforsvarsstyrken YPJ og progressive kvinner over hele verden som kjemper mot undertrykking.

Før 8. mars ble det flere steder hengt opp plakater. Det ble også innspilt 8.mars-podcast som kan høres her.

Her følger en kort rapport fra hver by:


Oslo

I Oslo deltok aktivistene i 8. mars-kommiteens tog med avgang fra Youngstorget. Ei gruppe aktivister med banner og flagg markerte seg med slagord, og delte også ut løpesedler på plassen.

Etter toget gikk deltakerne til et planlagt etterarrangement. Det ble servert mat og solgt Tjen Folket-materiell. En aktivist holdt appell og en film om YPJ ble vist. Etter filmen ble det diskutert rundt innholdet i appellen og filmen, og sosialt utover kvelden.

Det har også blitt produsert en podcast fra 8. mars i Oslo. Du får høre Intervjuer med aktivister i demonstrasjonen, innledningen som ble holdt på Tjen Folkets etterarrangement, samt stemning fra blokka. Podcasten kan lyttes til her.


Kristiansand

Aktivister fra Tjen Folket og RKU i Kristiansand arrangerte Rød blokk på den internasjonale kvinnedagen 8. Mars.

Blokka deltok i byens tradisjonelle tog sammen med andre organisasjoner, med parolen «Kurdiske kvinner viser vei – Kamp mot fascisme og imperialisme». Underveis sluttet flere seg til den røde blokka og Tjen Folket fikk nye kontakter og hyggelige samtaler med sympatisører.


Trondheim

Også i Trondheim ble det arrangert Rød blokk, og aktivistene stilte i 8. mars-komiteens tog med parole og flagg. Etter toget samlet aktivistene seg for å spise middag og se film om kurdiske kvinners kamp mot IS. Etter filmen ble det diskutert rundt innholdet.


Stavanger

Tjen Folkets aktivister startet Rød blokk på Arneageren, hvor aktivister tok oppstilling med banneret. Her ble det avholdt appell før blokka gikk videre til Byparken, hvor byens 8. marstog fant sted.

Aktivistene delte ut løpesedler og kom i prat med folk på plassen. Noen nye kontakter.

Parolen ble lagt godt merke til, og arrangørene melder om at mange var positive til parolen. Når toget gikk tok Tjen Folket oppstilling rett bak de vedtatte kurdiske parolene.
 

Bergen

I Bergen deltok Tjen Folkets røde blokk i 8. mars-toget, og markterte seg med parole, slagord og flagg. Etterpå samlet aktivistene seg på et sted for å spise, og hadde det sosialt og førte politisk diskusjon.
 
 
Bilder fra dagen:

 
 
 
 
 
 


Tjen Folket
28.03.2016
 

Intervju om Rød Film

Tjen Folket arrangerer faste filmvisninger i Oslo under navnet Rød Film.


Vi har intervjuet Julie, som er en av flere som jobber med filmkonseptet.

TF: Hei Julie! Kan du fortelle litt om konseptet bak Rød Film?

Julie: Konseptet er at vi viser filmer om forskjellige viktige temaer for å lære mer. Vi har også for eksempel studiesirkler, der vi leser ulike tekster og diskuterer de. Men det er bra å ha flere alternativer. Noen liker film bedre enn å lese. Det er en hyggelig aktivitet som det er lett å være med på. Det er også bra å spre de gode filmene som finnes, og å bidra til å skape en revolusjonær kultur. Vi trenger revolusjonære filmer, revolusjonær musikk og revolusjonære bøker. Etter filmen har vi åpent for spørsmål og diskusjon, og man kan henge ut og bli kjent utover kvelden.

TF: Hva slags filmer, eller hva slags type filmer vil bli vist?

Julie: Det kan være om forskjellige revolusjonære bevegelser i verden, om fascisme og rasisme, eller om Norges kriger. Akkurat nå fokuserer vi på statlig overvåking og undertrykkelse. Det henger sammen med rettssaken mot SOS Rasisme som foregår i Haugesund. Vi har valgt ut ulike filmer som viser at den norske staten både overvåker og undertrykker kommunister. I januar viste vi for eksempel "Infiltratøren" som handler om en av PSTs hemmelige agenter. Han forteller blant annet om hvordan han infiltrerte ulike politiske miljøer og rapporterte til PST. Neste film, den 27. Februar blir "Det siste vitnet", som handler om Pelle-gruppa. Pelle-gruppa var en sabotasjegruppe som opererte i Oslo under krigen. De utførte noen av de dristigste aksjonene i norsk motstandsbevegelse. Syv av gruppas medlemmer ble henrettet under krigen. I ettertid ble medlemmene avlytta, trakassert og utsatt for yrkesforbud. Makta i Norge undertrykte kommunistene og sletta de fra krigshistorien. Å avsløre og informere om hvordan norske myndigheter har behandlet, og fortsatt behandler revolusjonære er viktig. Det fjerner illusjoner og gjør oss klar over statens klassekarakter.

TF: Ønsker man å oppnå noe konkret med denne typen arrangementer? Eller er det mest for hyggens skyld?

Julie: Vi ønsker å lære selv, og å spre og lære bort. Det er god kultur å se på filmer vi lærer av, diskutere det og samtidig ha en hyggelig kveld.

TF: Når og hvor er det filmvisningene blir arrangert? Og hvem kan komme?

Julie: Filmvisningene blir arrangert den siste lørdagen i hver måned, kl. 18:00 på Aktivisten kafe i Toftes gate 68. Det ligger på Grunerløkka, nærmeste holdeplass er Schous plass. Det er åpent for alle – velkommen.


Tjen Folket
28.03.2016
 
 
Den norske staten skaper flyktninger - nå skal de jages tilbake

Den norske staten vil nå tvangsdeportere flyktninger til land de selv har deltatt aktivt i å bombe, okkupere og fordrive.
 

UDI presser nå på for å erklære flere krigsherjede land som "trygge" på papiret. Trygge som i stabilt nok til at det er forsvarlig å tvangsreturnere flykninger dit. Det er brudd på menneskerettighetene, ifølge FN og Norge, å tvinge folk tilbake til land der de vil være i direkte livsfare, derfor går man heller inn for å strekke på definisjonen av trygghet.

Blant landene UDI nå anser som "trygge nok" er mesteparten av Irak og Afghanistan og den libyske hovedstaden, Tripoli. Dette er land som etter mange år med NATO og USAs aggressive imperialistiske kriger nå er i ferd med å gå helt i oppløsning. Ulike militsgrupper sloss om kontroll og landegrenser brytes opp.

Regjeringsstyrkene i Irak og Afghanistan, som både USA og Norge har lovprist offentlig og satset flere år på å trene opp og utstyre, er ikke i stand til å holde kontrollen i disse landene. I Irak flyktet hæren og ga opp store områder til IS fordi de ikke hadde ammunisjon til våpnene sine. Ettersom mange av de mer erfarne soldatene rømmer på grunn av svært dårlige forhold, "beskyttes" marionette-regimene Irak og Afghanistan nå i stadig større grad av uerfarne rekrutter, mot IS og flere andre millitante grupper.

Det er mulig at blobadet har roet seg noe i det siste, i disse ellers noen av de mest turbulente krigssonene i verden, men flyktningene har ikke noe liv å komme tilbake til. Hvis byen du kommer fra er lagt i ruiner, halveis forlatt og mangler mat og medisiner, er dette "trygt" selv om hærene nå sloss litt lengre unna?

Folk har som regel sine meget gode grunner til å velge å flykte, men de norske politikerne ser kun på disse menneskene som en plagsom byrde. De kvier seg for å skape gode forhold på mottakene, og vrir på regelverket for å kunne sende dem tilbake med makt.

De norske politikerne har verken evne eller vilje til å forstå hvorfor disse menneskene flykter og beskylder dem for å prøve å jukse seg til et levebrød, ved å "snylte" på et av verdens rikeste land. Regjeringa klager på at "vi må hjelpe alle" og at vi ikke bare kan "slippe inn hele verden", men de har selv bidratt direkte (og indirekte) til å tvinge disse folka på flukt gjennom krigføring og omfattende salg av våpen til krigsmakter.

Flyktningene blir plassert i brakkeleirer med dårlig oppvarming, uten varme måltider. Mange blir sendt ut ut med en gang, selv om de i følge FN har rett til å få asylsøknaden behandlet først.

Politiet har uttalt at de "antok at flyktningene visste at de bare kunne dra" fra en mye omtalt flyktningeleir i Finnmark, og at asylsøkerne kan gå rettens vei dersom de mener de blir behandlet ulovlig; samtidig som de innrømmer å ha blokkert internett i leiren for å hindre flukt og kontakt med omverdenen. Leiren er forøvrig omgitt av piggtråd.

For overklassen i Norge er disse menneskene ingenting verdt, og kanskje tilogmed en potensiell trussel. Norges praksis i behandling av folk som trenger hjelp skaper en sterk og åpen kontrast til skolebøkene og medias lovnader om menneskerettigheter og demokrati.
 

Tjen Folket
28.03.2016
 

Sør-Afrika lurt med på Libyakrig

Deres stemme var nødvendig for FN-mandat. Stemte egentlig for fredsmekling.


I en forskningsartikkel kommer det frem at Sør-Afrika ble lurt til å stemme på FN resolusjon 1973, som la det juridiske grunnlaget for den militære intervensjonen i Libya.

Sør-Afrikas stemme for å få igjennom resolusjonen var viktig. Nigeria hadde sagt at de skulle stemme det samme som Sør-Afrika. Det vil si at uten Sør-Afrikas stemme hadde resolusjonen kun fått åtte stemmer.

I følge en asiatisk diplomat ble det fremstilt for Sør-Afrika som om den Afrikanske Union (AU) skulle få en meklingsrolle mellom opprørerne og regjeringa i Libya. Men da resolusjonen var kommet igjennom ble de oversett. Da AU ville holde et møte med Sikkerhetsrådet i FN, skjønte de at noe var feil. «Det ble noe feil med bookingen av møterom…» Noen land sendte lavere representanter. «AU skjønte opplegget og ble rasende».

Jacob Zuma var på dette tidspunktet president i Sør-Afrika. På vegne av AU ledet han meklingsforsøk mellom opprørerne og regjeringa i Libya. I Norge ble det fremstilt som om en hel verden stod bak FN resolusjonen. Nå viser det seg at Sør-Afrikas president stemte for resolusjonen, fordi han trodde han ville få større mulighet til å utøve fredsmekling. Han trodde forsøk på mekling ville bli anerkjent og respektert av FN. I stedet ble meklinga til dels sabotert, og overhodet ikke tatt hensyn til. Zuma ble sterkt kritisert av andre afrikanske land for å stemme for resolusjonen, og han har i ettertid krevd at NATO stilles for retten for krigsforbrytelser.

En annen sak som skrives om er den libyske representanten i FN. Han ble overbevist om å støtte en intervensjon gjennom lobbyvirksomhet. Da myndighetene i Libya forsøkte å sende en ny representant «ble det problemer med visumet og blablabla».

I Norge er FN anerkjent av mange som en slags internasjonal fredsorganisasjon. En organisasjon der alle stater kan komme til enighet. Dette er ikke stort mer enn en illusjon. FN er en organisasjon der lederne for de mektigste landene i verden bestemmer over hele verden. Det er ikke en organisasjon hvor vanlige folk har noe som helst de skulle ha sagt.

I artikkelen kommer det videre frem en rekke velkjente ting om FNs indre liv. Blant annet at det er de mektigste landene, nemlig USA, Storbritannia og Frankrike, som har den reelle makta i FN. Dette vises tydelig i forhandlingene om Libya. Mange land var skeptiske til en intervensjon.

Gjennom en rekke metoder, som lureri, press, isolering og makt over media, drives de skeptiske landene til å bli enige med de mektige. En diplomat beskriver metoden som «Medietrakassering.»

«Og for å være ærlig, er denne bruken av media utrolig. De er profesjonelle … Denne makta til å bestemme dagsorden, og si: den moralske situasjonen er dette og overtrederen er denne – er enorm. Så det er vanskelig å kjempe mot dette.»

Storbritannia og Frankrike hadde kontroll over den diplomatiske prosessen, og kjørte den raskt igjennom.

Artikkelen er basert på intervjuer med tjenestemenn i sentrale posisjoner i forhandlingene om resolusjonene 1970 og 1973, altså om Libya. Artikkelen kan leses i sin helhet her.


Tjen Folket
28.03.2016
 
 
Folkekrigens faner løftes på ny
 
Om partiet Communist Party of Nepal Maoist.
 

I 2014 ble partiet CPN M(Communist Party of Nepal Maoist) ledet av Netra Bikram Chand stiftet etter flere splittelser fra det gamle maoistiske partiet i Nepal. Partiet som tidligere bar samme navn, ledet fra 1996 og 2006 en folkekrig mot det Nepalske monarkiet. Under folkekrigen ble det i de frigjorte røde baseområdene opprettet maktorganer fra folket under maoistene sin ledelse. Store landeiere, kapitalister og representanter fra staten ble kastet fra sine posisjoner. Mot slutten av folkekrigen kontrollerte de 80% av landets areal.

I 2006 inngikk det gamle partiet en fredsavtale hvor det gamle monarkiet ble avskaffet og det ble inført enkelte reformer. Spesiellt knytta til kastesystemet, kvinners formelle rettigheter og undertrykkede nasjoner. I bytte mot dette ga maoistene fra seg våpen og gikk med på at folkehæren skulle slås sammen med kongens gamle hær. Partiet gikk med på å delta i det borgerlige demokratiet, vant raskt mange valg og satt i flere koalisjonsregjeringer fra 2008 til 2013 når de tapte valget. Partiet byttet i denne perioden navn til UCPN(m)(United Communist Party of Nepal (Maoist)).

Denne nye strategien ble av mange maoister den gang kritisert. Og som følge av splittelser i 2012 og 2014 over disse spørsmålene, oppsto CPN M ledet av Netra Bikram Chand. Partiet lovet å drive en revolusjonær politikk, starte folkekrigen på ny og bygge nye folkelige maktorganer. Partiet sier de er et todelt parti med en åpen fløy av partiet og en fløy av partiet som er en undergrunnsorganisering.

Kort tid etter partiet ble opprettet havnet Nepal i en grunnlovskrise rundt årskiftet 2014-2015. Den nye regjeringen ønsket å fjerne det selvstyret en del undertrykkede nasjoner hadde fått som en del av fredsavtalen, men parlamentet satt fast, fordi det ikke var stort nok flertall for noe forslag. Dette førte til generalstreiker og gateslag mot politiet ledet av forskjellige maoistgrupper og organisasjoner og partier som representerte Madhesi-folket.

Samme år startet partiet med aksjoner hvor land ble konfiskert fra store landeiere og gitt til fattigbønder, og har konfiskert fyringsgass som har blitt gitt ut gratis til bønder etter at prisen ble presset opp av selskapene.

Chand har nå i januar erklært at de starter en ny paralell folkeregjering og sier at et nytt væpna opprør kan være rundt hjørnet. Politifolk fra flere deler av landet melder fra om at de har blitt advart om alvorlige konsekvenser om de ikke går med på donasjoner til partiet. Det spekuleres av mange at ikke alle folkehærens våpen ble levert inn etter 2006 og at en betydelig andel har blitt skjult under Chands oversyn.

Partiet har erklært flere autonome provinser bestående av flere tidligere distrikter sør i landet. Disse inngår som en del av den nye paralelle folkeregeringen og representanter for folkeregjeringen har erklært opprettelsen av forsamlinger som skal styre provinsene. Partiet får ennå lov å agitere åpent, men representanter for partiet sier at partiets ungdom kan ta til våpen hvis det blir behov for det.
 

Tjen Folket
21.01.2016
 

Frankrike til krig mot Libya for makt og penger?

Offentliggjorte e-poster viser motivene for krigen mot Libya.


Den siste tiden har en rekke av Hillary Clintons e-poster blitt offentliggjort. Det ble avslørt at Clinton brukte en privat e-postserver for å gjennomføre offisiell virksomhet. Dette førte til at journalist Jason Leopold saksøkte i henhold til “Freedom of information act”. Han fikk medhold og utenriksdepartementet ble beordret til å frigi alle Clintons arbeidsrelaterte e-poster. Arbeidet med frigjøringen av dokumentene vil fortsette ut januar.

Noen av disse e-postene dreier seg om Libya. 
Det er enighet om at Frankrike har økonomiske interesser på spill. Her er et oversatt utdrag:

"Den 2. april 2011 sa kilder med tilgang til rådgivere til Saif al-Islam Gaddafi i streng fortrolighet at mens frysing av Libyas utenlandske bankkontoer presenterer Muammar Gaddafi med alvorlige utfordringer, så er likevel hans evne til å utstyre og opprettholde sine væpnede styrker og etterretningstjenester intakt. 
Ifølge sensitiv informasjon som er tilgjengelig for disse personene, har Gaddafis regjering 143 tonn gull, og et tilsvarende beløp i sølv. I slutten av mars 2011 ble disse bestandene flyttet til Sabha (sørvest i retning av den libyske grensen til Niger og Tsjad); de ble tatt fra hvelvene i den libyske sentralbanken i Tripoli.

Dette gullet var akkumulert før opprøret og var ment å bli brukt til å etablere en pan-afrikansk valuta basert på den libyske gulddinar. Denne planen ble utformet for å gi de fransktalende afrikanske land et alternativ til franske franc.

(Kommentar fra kilde: Ifølge kunnskapsrike enkeltpersoner har denne mengden av gull og sølv en verdi på mer enn $7 milliarder. Franske etterretningsoffiserer oppdaget denne planen kort tid etter at det nåværende opprøret begynte, og dette var en av de faktorene som påvirket president Nicolas Sarkozys beslutning om å involvere Frankrike i angrep på Libya. I henhold til disse individer er Sarkozys planer drevet av følgende problemer:

a. Et ønske om å få en større andel av Libyas oljeproduksjon,

b. Økt fransk innflytelse i Nord-Afrika,

c. Forbedre hans interne politiske situasjonen i Frankrike,

d. Gi det franske militæret en mulighet til å igjen hevde sin posisjon i verden,

e. Adressere rådgivernes bekymring for Qaddafis langsiktige planer om å fortrenge Frankrike som den dominerende makta i fransktalende Afrika.)"
 


Tjen Folket
21.01.2016
 
 

One law for us – another for them

On Monday week 2, the trial against several of our comrades started.


The so called "SOS Racism case" has been going on since 2009. It has been a huge and at times intense campaign targeting Serve the People and SOS Racism. A wide range of public servants, police, politicians and journalists have spent thousands of hours on running a more than 6-year(!) long campaign. In McCarthy's
spirit, they have used the dirtiest of tricks in the attempt of sabotaging our comrades.

This has been a test of strength that would be devastating to most people, but despite that the Norwegian class-state for years has been smearing and putting huge pressure on our comrades, Serve the People has strengthened itself.


Injustice prevails under capitalism

The journalist Eiliv Flydal has spent 6 years of his career writing about SOS Racism and Serve the People. The police and the Norwegian authorities have used enormous amounts of resources preparing this trial. That alone says a lot about the priority this case has and how much prestige there is in getting our comrades convicted. The treatment of this case, both in the state bureaucracy and the media, is incomparable to similar cases - to the contrary there has been used a completely different set of means.

As long as capitalism exists, class-justice will dominate. We have no faith in the Norwegian state treating this case objectively, but rather act according to its own interests in crushing its enemies. When hypocritical politicians talk about peace, freedom and state governed by law, we see the same politicians bombing people, give support to despotic leaders shooting people who demand basic rights and who have a police apparatus that surveils any seed of revolutionary activity. We still hope for the best and support our comrades.


One law for us – another for them

Those who bomb the people of the world, the wealthy who steal tons of resources made by the working class. Politicians who create crises and police officers that hit, kick and shoot, are never convicted.

The attacks on our comrades will be hard and at times unscrupulous. After all, we are facing our number 1 enemy, the state of Norway. Those who now will be judging our comrades, are the same people from the same class as those who send soldiers and bombers to Libya and Afghanistan, who massacre our brothers and sisters for the interests of the Norwegian bourgeoisie. The system that will now decide how our comrades are to be punished is the same system that choked Eugene Obiora to death in Trondheim in 2006, and let the police officers who killed him get away with it and keep their jobs. It is the same system that fired shots at Zainab in Oslo in 2015, and the same system that expels thousands of war refugees from Norway, sentenced to a life with no future, security, and for many a certain death sentence.

We have no trust in the Norwegian state and no big hopes for justice. Instead, we will use the occasion and the coming attention aimed at our organization to ask all who wants to throw this rotten-to-the-core system in the dustbin of history to contact us. Organize and join the struggle!
 

Translation of header image 
caption: Struggle and hate against the class enemy's state

Anti-communist and journalist Eiliv Frich Flydal has spent 6 years of his career smearing and prosecuting anti-racists and communists.

Opportunist as principal witness: Bård Eskild Frantzen. Repeatedly sentenced for randomly unprovoked violence. Known for: sexism, threats, uncontrolled rage.



Tjen Folket
11.01.2016
 

En lov for oss – en annen for dem

Mandag uke 2 startet rettssaken mot flere av våre kamerater.


Den såkalte “SOS Rasisme-saken” har pågått siden 2009. Det har vært ført en massiv og til tider intens kampanje retta mot Tjen Folket og SOS Rasisme. SOS Rasisme har omtalt saken her. Saken kan følges på Twitter her.

Et bredt spekter statsansatte, byråkrater, politi, politikere og journalister har lagt ned tusenvis av timer i en mer enn seks år (!) lang kampanje. I McCarthys ånd har de skitneste triks i boka vært brukt i forsøket på å sabotere for og fengsle våre kamerater.

Dette har vært en styrkeprøve som flere ville bukket under for. Men til tross for at den norske klassestaten i årevis har ført massiv hets og stort press mot våre kamerater, har Tjen Folket kommet sterkere ut av det. Tjen Folket er mer kampklare enn noensinne, og ser frem til et fremgangsrikt 2016.


Uretten rår så lenge kapitalismen består

Dagbladets journalist Eilif Flydal har brukt 6 år av sin karriere på å skrive om SOS Rasisme og Tjen Folket. Politiet og den norske staten har brukt enorme ressurser på å forberede denne saken. Bare dette sier en hel del om hvilken prioritering saken har og hvilken prestisje det ligger i å få dømt våre kamerater.

Behandlingen saken har vært gjennom, både i statsapparatet og i media, ligner ikke på noe som har vært ført i lignende saker – tvert imot er det en helt annen liste med virkemidler som er tatt i bruk.

Så lenge kapitalismen består vil klassejustisen dominere. Vi har ingen tiltro til at den norske staten vil behandle saken objektivt, men utifra sine interesser om å knuse sine fiender. Når hykleriske politikere snakker om fred, frihet og rettsstat, ser vi at de samme politikerne sender bomber over folk, gir sin støtte til despotiske ledere som skyter folk som krever de enkleste rettigheter og har et politiapparat som overvåker enhver spire til revolusjonær aktivitet. Likevel håper vi på det beste og støtter våre kamerater.


En lov for oss – en annen for dem

De som sender bomber over verdens folk. Rikfolk som lurer unna haugevis av ressurser arbeidere har skapt. Politikere som skaper kriser. Politifolk som slår, sparker og skyter. Disse blir aldri dømt.

Angrepene mot våre kamerater kommer til å bli harde og til tider uten skrupler, vi har tross alt å gjøre med vår fiende nummer 1, den norske staten. De som nå skal dømme oss og våre kamerater, er de samme folka, fra den samme klassen som sender bombefly og soldater til Libya og Afghanistan, som massakrerer våre brødre og søstre for det norske borgerskapets interesser. Det systemet som nå skal avgjøre hvilken straff våre kamerater skal få, er det samme systemet som kvalte Eguene Obiora til døde i Trondheim i 2007, og lot politifolka som drepte ham slippe unna og fortsette i jobben. Det samme systemet som løsna skudd mot Zainab i Oslo i 2015, og det samme systemet som sender tusenvis av mennesker som flykter fra krig ut av Norge, dømt til et liv uten framtid, trygghet og for mange, en sikker dødsdom.

Vi har ingen tillit til den norske staten og vi har ingen store forhåpninger om rettferdighet. Vi vil heller utnytte anledninga og den kommende oppmerksomheten retta mot vår organisasjon til å oppfordre alle som vil kaste dette pillråtne systemet på historiens skraphaug om å ta kontakt med oss. Organiser deg og bli med å kjemp!


Tjen Folket
11.01.2016
© 2016   Tjen Folket – kommunistisk forbund

Meld ut / Oppdater e-postadresse
Powered by YMLP