Nyhetsbrev #4  –  2016
 
I dette utvida nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Nytt podcast-avsnitt om Norges bombing av Libya
Gramsci og MLM
Om de siste kampene i Frankrike
Folk vasser i levninger av maritimt liv
1. mai i flere land
Rød Blokk i fem norske byer
Intervju om Tjen Folket Los Angeles
LA maoists serving the people

 
 
 
Lenin: Utvalgte verker 1

Hva er 'folkevennene', og hvordan kjemper de mot sosialdemokratene? er en artikkel Lenin skreiv i 1894. Spørsmål som blir drøfta er den materialistiske historieoppfatninga. Han viser at materialismen er riktig og idealismen ubrukbar, når en skal forstå samfunnet for å forandre det.
 
 
 
 
 
 
 

Nytt podcast-avsnitt om Norges bombing av Libya

Produksjonen av podcast-avsnitt fortsetter.


Vi intervjuer den libyiske freds- og kvinnekampsaktivisten Asma Khalifa om NATOs bombing av Libya, der den norske staten slapp omtrentlig 600 bomber. Intervjuet tar for seg grunnene for bombingen og de katastrofale konsekvensene for landets befolkning.
 
 

Tjen Folket
01.06.2016
 

Gramsci og MLM

Amil K, fra en canadisk MLM-gruppe, mener Gramscis teorier er nyttige for maoister og svært kompatible med maoismen (MLM).


Antonio Gramsci var en av grunnleggerne av det italienske kommunistpartiet (PCI) i 1921 og ble generalsekretær for partiet i 1924. Han var i en periode redaktør for partiets avis og satt i parlamentet. I 1926 ble han arrestert av fascistregimet til Mussolini, som utropte Gramsci til en av sine farligste fiender. Gramsci døde i fengsel i 1937, 46 år gammel.

Hans fengselsnotater (Prison Notebooks) regnes som hans viktigste politiske verker og her skriver han blant annet om forutsetninger og muligheter for revolusjon i Europa. Gramsci var revolusjonær kommunist, han var leninist og tilhenger av Stalin. Men etter krigen ble han brukt av høyrefløyen i det italienske kommunistpartiet, til å legitimere deres reformistiske teori og praksis. Gramsci er også svært populær hos en del liberale borgerlige akademikere og brukes aktivt på mange universiteter.

Tekstene hans fra fengsel er skrevet på en spesiell måte. Dels fordi de er skrevet under elendige forhold. Han hadde ikke fri tilgang på bøker, skrivesaker, arbeidslys og så videre. Dels fordi de skulle passere sensuren i fengsel. Dette er kanskje årsaken til at både reformister og revolusjonære kan finne holdepunkter i dette verket. For ikke bare reformister vil promotere Gramsci. Både i Italia og i andre land, vil revolusjonære og maoister løfte fram Gramsci både som en helt for arbeiderklassen og som en kommunistisk teoretiker.

Den maoistiske gruppa Revolutionary Initiative (RI) i Canada, har publisert en serie artikler om Gramscis teorier i maoistisk lys. I artikkelen It’s Time to Jailbreak Gramsci, av Amil K fra denne gruppa, skriver forfatteren at Gramscis notater lenge var utilgjengelige for folk før de først ble pakket inn i revisjonismen til de såkalte eurokommunistene (reformistene i europeiske kommunistpartier etter krigen) og at tankene hans ble ytterligere rensa for kommunistisk målsetning av liberale akademikere.

Amil K mener Gramscis teorier, på bakgrunn av dette, i for liten grad har hatt innflytelse på kommunistisk strategi på 1900-tallet. Og han sier det er på tide bryte Gramsci fri fra det fengselet teoriene hans er satt i av borgerlig akademia.

Amil K sier at han vil bygge videre på maoistpartiene RCP (Canada) og (n)PCI (Italia), som begge mener kommunistene på 20-tallet hadde feil strategi for revolusjon. De mener denne bevegelsen hovedsaklig bygget på «Oktoberveien» (fra den russiske Oktoberrevolusjonen), også kalt «Opprørsstrategien», der man skulle prioritere legalt politisk arbeid fram til en generell og omfattende krise la veien åpen for et opprør i byene og en rask maktovertagelse. Altså slik mange kommunister fortsatt ser for seg som den eneste veien til sosialismen. Mot denne setter de nevnte MLM-partiene Maos strategi for langvarig folkekrig (PPW er den engelske forkortelsen). Etter Oktoberrevolusjonen var det flere revolusjonsforsøk inspirert av denne, blant annet i Tyskland i 1919, men alle disse endte i blodige nederlag.

I teksten Revolusjonen kommer ikke har Tjen Folket skrevet at det på mange måter er en misforståelse at den russiske revolusjonen skjedde plutselig og raskt, og at det egentlig var en langtrukken både politisk og militær kamp – sjøl om den var relativt mer kortvarig enn for eksempel den kinesiske folkekrigen, og i alle fall dagens 40 år gamle folkekriger i India og på Filippinene. Også vi avviser tanken om en revolusjon som «bare» kommer NÅR krisa i kapitalismen blir djup nok. Vi mener det er idealistisk å tro at man kan bygge alle nødvendige maktorganer og militære organisasjoner helt plutselig når alle forholda er perfekte. I sin natur må det ta lang tid å bygge de nødvendige organisasjonene for at arbeiderklassen skal ta makta.

Amil K mener Gramsci sto i spissen for å formulere en mer oppdatert strategi for å føre revolusjonen videre i landa der kapitalismen og borgerskapets innflytelse (deres hegemoni) var mer utvikla. Han mener Gramsci bygger på Lenins teori om staten, men går mye lenger enn Lenin – at den både er fortsettelse av og brudd med leninismens statsteori. Gramsci inkluderte det borgerlige «sivilsamfunnet» i sin teori om den borgerlige staten. Amil K mener dette legger til rette for en strategi som er mer langvarig, uten at det må forveksles med reformistisk, for å akkumulere proletariatets revolusjonære styrker.

Amil K mener at sjøl om det er 80 år siden Gramscis tid og det er store forskjeller, så likner den mye på vår egen situasjon. Gramsci forsøker å behandle den kommunistiske bevegelsen etter en bølge av mislykka opprør. Og den internasjonale kommunistbevegelsen hadde enda ikke oppsummert årsaker og konsekvenser av disse nederlagene. Han trekker vel en parallell til våre dager, der nye bølger med revolusjoner (etter den andre verdenskrig) ble avløst av en bølge kontrarevolusjoner (Sovjet 1956, Kina 1976) og der nye folkekriger er blitt avløst av nye tilbakeslag (Peru, Nepal).

Les alle tekstene til RI om Gramsci og MLM her.


Tjen Folket
24.05.2016
 

Om de siste kampene i Frankrike

Vi har snakket med franske kommunister i organisasjonen OCML-VP om ungdomsopptøyene og kampene i mars og april.


Vi har fått følgende rapport skrevet tidlig i april. Ansvar for eventuelle feil i oversettelsen ligger hos tjen-folket.no:

For en måned siden (i mars) begynte en stor bevegelse i Frankrike mot en ny reform av den franske ‘arbeidsmiljøloven’ initiert av den “sosialistiske” regjeringen til François Hollande. Denne loven har som mål å øke ‘fleksibiliteten’ og omfanget av midlertidige ansettelser og vikariater for den breie massen av arbeidere.


Ingen fremtid uten prekariat med kapitalismen!

[Kameratene bruker begrepet «prekær» og «prekariat» i sin tekst. Det er et begrep brukt i mange land, for å beskrive den delen av proletariatet som står i arbeid uten faste ansettelser, uten heltids stillinger å leve av og uten forutsigbarhet. Det er folk som jobber på midlertidige kontrakter eller vikariat eller som tilkallingshjelp, og vi ser i mange land at en svært stor del av proletariatet lever i denne usikre tilværelsen. Vår anmerkning.]

Fra begynnelsen av mobiliseringen var vi tydelige på at det prekære arbeidslivet ikke fødtes med denne loven. I sin agressive konkurranse og jakt på profitt, bruker kapitalismen alltid proletarene som en variabel som kan presses, for enhver pris.

Deltid, midlertidige kontrakter, nattarbeid, fattigdom, lav lønn – dette er en virkelighet de fleste arbeidere i Frankrike allerede kjenner godt.


En reform som tjener fransk imperialisme!

Denne nye reformen er at den siste i en lang rekke; Macron-loven (fra den “sosialistiske” finansministeren), ANI (fleksibilitetsavtalen) osv. Alle disse reformene kommer nå, fordi fransk imperialisme er i tilbakegang. I sin kamp mot konkurrenter, inkludert Tyskland og Storbritannia, må den bli mer konkurransedyktig. Dette krever derfor maksimal ødeleggelse av de siste sosiale godene og maksimal utbytting av proletariatet.


Massemobilisering

Den 9. mars demonstrerte 500.000 mennesker over hele Frankrike. Den 31. mars var det 1,2 millioner mennesker.

Bevegelsen av ungdom og arbeidere intensiveres. Konfrontasjoner med politiet har funnet sted. Mer enn 130 personer ble arrestert i Paris 4. april. Vår organisasjon har deltatt i alle initiativ i flere byer i Frankrike. Vi deltok på skoler og i fabrikker, og agiterte for behovet av felles kamp for studenter og arbeidere mot kapitalistisk fattigdom. Og vi står for selvorganisering i kampen mot alle reformistiske avledningsmanøvre.

Opptøyene har ikke stoppet. Senest i går var det nye opptøyer.


Bygg våre egne baser!

For oss i denne kampen, jobber vi i alle sektorer i kampen for å stoppe denne reformen. Men vi kobler denne kampen sammen med vårt politiske mål: å danne en ny generasjon av aktivister for å styrke de revolusjonære basene. Dette er kjerna i det vi jobber for i all vår deltagelse i disse kampene.

Dessuten har kamerater fra flere land sendt solidaritetshilsninger per film. Det er viktig for oss, fordi det løfter fram det faktum at vår kamp er den samme kampen av alle revolusjonære og av massene over hele verden: en kamp mot kapitalismen og imperialismen. En kamp for revolusjonen.


Tjen Folket
12.05.2016
 

Folk vasser i levninger av maritimt liv

Norsk selskap anklages for naturkatastrofe i Chile.


Store menneskemengder tar til gatene i Chile, etter at enorme mengder av dødt maritimt liv skylles opp på Chiles langstrakte kyststripe. I videoer og bilder vises mennesker som vasser i levningene fra hval, blekksprut, hvalross og fisk.

I spissen for demonstrantene står fiskere og folk fra sør i Chile, der havet er en viktig ressurs. Arbeidere, studenter og venstresidefolk over hele landet har sluttet seg til.
 

Chilensk laks billigst i Norge

Chile står for en tredjedel av verdens lakseproduksjon, men Chiles naturressurser selges ut av det nasjonale monopolborgerskapet. Chilenske fiskere anklager kompradormyndighetene for å snu ryggen til de imperialistiske selskapenes rovdrift på naturen, og dette går igjen på direkte bekostning av lokalbefolkninga som er avhengige av det maritime livet.

Du har kanskje tidligere stussa på at den billigste laksen vi får kjøpt i Norge er fra nettopp Chile – et land på motsatt side av kloden. Norske selskaper er svært aktive der, fordi forholda for å odle laks er svært like norske forhold. Samtidig som grensene for hva som er natur- og helsemessig tøyes i det lengste, er utgiftene til arbeidskraft kun 10% av utgiftene for likt arbeid i Norge.

Mens den chilenske laksen selges blant annet som First Price i Norge, har informasjon om produksjonen ført til at flere selskaper nekter å importere den. Deriblant svenske ICA, COOP og Axfoods.
 

Dumpa 9000 tonn råtten laks

Myndighetene i Chile mener de bakomforliggende årsakene er naturens eget verk, men demonstrantene har ikke noe tro på dem. De mener politikerne snur ryggen til oppdrettsmilliardærenes naturovergrep.

Et dokument skal angivelig vise at opprettsgiganter har dumpa 9000 tonn råtten laks utenfor kysten. Det spekuleres i at laksen også har inneholdt giftige kjemikalier, fordi naturen oppfører seg merkelig. Lokalbefolkninga er hundre prosent sikre på at myndighetenes forklaringer ikke strekker til.

Det største blant selskapene som peikes ut, tilhører den norske imperialistmilliardæren John Fredriksen. Det er også stor skepsis til den norske ambassadens salg av antibiotika, hvor en i Chile kan bruke mange ganger så mye antibiotika og andre kjemikalier enn i norske oppdrettsanlegg.


Tjen Folket
11.05.2016
 

1. mai i flere land

I forbindelse med markeringen av arbeidernes internasjonale kampdag, sammenfatter vi her en kort rapport fra våre kameraters demostrasjoner verden over.


Istanbul
 

Her og her kan du se videoer fra 1. mai i Tyrkia.

Maoistene i MKP og TKP/ML er forbudt, men deres venner og kamerater har deltatt i en rekke forskjellige markeringer i Tyrkia. I Istanbul var det store gatekamper.

Tyrkisk politi avfyrte tåregass, vannkanoner og gummikuler for å stoppe 1. mai-demonstrantene. Større deler av byens kollektivtransport ble avstengt, stålbarrikader ble satt opp og tusenvis av opprørspoliti ble satt inn for å hindre demonstrantene i å nå Taksim, et tradisjonelt samlested for opprør. Dette stedet var senteret for fjorårets protester mot regjeringen.

President Erdogan advarte forrige uke om at han ikke ville la fagforenings- og arbeiderorganisasjoners protestanter nå Taksim.

Demonstrantene lot seg derimot ikke stoppe. Store folkemasser deltok, og det meldes om store sammenstøt mellom demonstranter og politi. I arbeiderklasseområder kastet opprørere brannbomber og mer mot politiet som ville stoppe opprøret.


Red Guards Los Angeles
 

Kameratene i Red Guards – Los Angeles gikk i år inn for å flytte 1. mai-markeringen til Boyle Heights og danne ny blokk sammen med Serve the People – Los Angeles, Black Rose Anarchist Federation og andre militante revolusjonære: “Fuck the downtown Los Angeles Bourgeois spectacle calling itself May Day … No to reform, yes to revolution and freedom!”


Jugendwiderstand, Red Liberation, m.fl.
 

Fra Jugendwiderstand i Berlin ble det meldt om rundt 300 oppmøtte: “Lenge leve 1. mai! Lenge leve ungdommens, arbeidernes og folkets motstand!”


Revolutionaire Eenhed
 

Det nylig etablerte Revolutionaire Eenhed i Nederland gikk under parolen “Opprør er riktig!”


Kommunistiska föreningen
 

Kameratene i Kommunistiska Föreningen i Sverige holdt en stille demonstrasjon for å minnes Set Persson og hans iherdige kamp mot revisjonismen i SKP (dagens Vänsterpartiet).


International League of Peoples' Struggle
 

Fra International League of Peoples' Struggle i Manila meldes det at flere tusen filippinske arbeidere marsjerte, “Røde som aldri før”, fra inngangen til Malacanang-palasset ved Mendiola Bridge og mot den amerikanske ambassaden på sunset boulevard: “Lenge leve den internasjonale solidariteten!”


Tjen Folket
04.05.2016
 

Rød Blokk i fem norske byer

Les rapporter fra årets 1. mai.


Arbeidernes internasjonale kampdag, 1. mai, er en viktig dag for kommunister. Kommunister verden over markerer dagen, enten lovlig eller ulovlig.

I Norge dannet Tjen Folket Rød Blokk i fem norske byer. Under parola “Slå tilbake mot undertrykking! Knus maktas individualisme og søppelkultur” marsjerte Tjen Folket-aktivister fra Trondheim i Midt-Norge til Kristiansand i sør. Lenger ned følger rapport fra hver by.

De siste ukene har vært prega av 1. mai-kampanjen. Det har vært produsert artikler om parola til nettsida, propaganda og bannere. En egen bulletin har blitt produsert og delt ut på selve dagen, og flere steder har aktivister fått nye kontakter. Du kan lese vår samlesak, publisert før første mai, her.

Her følger rapport fra hver by:


Oslo
 
 
 
 
 

I Oslo startet dagen med felles frokost. Her ble det orientert om dagens planer, sunget arbeidersanger og ropt slagord før avgang til Arbeidersamfunnets plass. Her var offentlig oppmøte, hvor Tjen Folket markerte seg med banner, flagg og appell. Tjen Folkets 1. mai-bulletin ble delt ut til forbispaserende og tilhørere.

Når 1. mai-togets avgang nærmet seg gikk aktivistene til Youngstorget for å ta del i dette. Her ble delt ut mer materiell og samla noen nye kontakter. I toget markerte Tjen Folket seg synlig med kraftige slagord, to paroler og flagg.

Etter toget gikk aktivistene til felles middag og etterarrangement. Rødt forum med innledning og diskusjon om kapitalistisk kultur og rød kultur. Her ble det sunget flere sanger med gitarkomp og sosialt samvær. Nye bekjentskaper ble stifta.


Kristiansand
 
 
Tjen Folkets aktivister og venner stilte opp til det lokale 1. mai-toget, og her de dannet en egen Rød Blokk. Etter toget ble det hyggelige samtaler med tilfeldige interesserte og venner. Så samlet aktivistene seg til studiesirkel og diskusjon rundt parolen, etterfulgt av felles lunsj og rød film.


Stavanger
 
 
 

Tjen Folket arrangerte, for første gang i Stavanger, Rød Blokk på 1 mai. Parolen var “Slå tilbake mot undertrykking! Mot maktas individualisme og søppelkultur!”.

Tjen Folket stilte seg opp på Domkirkeplassen med banner og flagg, og delte ut løpesedler og bulletin før togets avgang. Allerede før flagg og banner var rullet opp og løpesedlene var ute, fikk kameratene kontakt med nysgjerrige som lurte på hva vi gjorde og som senere ble med oss i blokka.

Etter Tjen Folket hadde delt ut løpesedler og bulletiner, samlet blokken seg og gikk i blokk opp til Løkkeveien. Det var her 1. mai-toget skulle starte. Der fikk Tjen Folket kontakt med flere folk, og det ble delt ut flere løpeseddler og bulletiner. Når toget gikk avgårde markerte Tjen Folket seg med slagord. Som et fargerikt, høylytt og radikalt innslag fikk Rød Blokk mye oppmerksomhet av tilskuere og deltagere i toget. Når toget var ferdig hørte Rød Blokk på talene i byparken.

Når 1. mai-toget var over, samlet kameratene seg for en samling hvor erfaringene fra Rød Blokk ble diskutert, og det ble gjort studier og diskusjoner rundt teksten “Rød kultur mot kapitalistisk kultur”. Dette ble etterfulgt av sosialt samvær utover dagen.


Trondheim
 
 
 
 

Dagen startet med felles frokost for kamerater og deltagere i Rød Blokk. Etter frokost gikk vi til torget, der flagg og banner ble tatt fram og bulletiner ble delt ut. Etter noen samtaler gikk blokka til startpunkt for LOs første mai tog, der vi dannet Rød Blokk og ropte slagord mot kapitalisme og for kommunisme. Etter toget spiste vi sammen, og det ble innledning og diskusjon om temaet rød kultur.


Bergen

Aktivistene inviterte venner og arrangerte felles 1. mai frokost på morgenen. Det ble spilt revolusjonær musikk på anlegget for å sette stemningen for dagen. Under frokost ble det diskutert og orientert om dagens planer. Etter frokost var det oppmøte ved den blå steinen.

Ved ankomst ble banneret rullet ut og vi gjorde oss bemerka. Det ble delt ut bulletiner og vi kom i kontakt med flere interesserte forbipasserende. I toget ble det ropt slagord og sunget arbeidersanger, og Rød Blokk bestod på tross av surt vær.

Etter toget gikk aktivistene og delte ut resten av bulletinene og fikk kontakt med flere interesserte. Deretter samlet vi oss til felles middag, og det ble avholdt innledning og diskusjon om årets parole.


Tjen Folket
03.05.2016
 

Intervju om Tjen Folket Los Angeles

Vi har intervjuet en aktivist fra Red Guards Los Angeles, en marxist-leninist-maoistisk gruppe i California. Tema for intervjuet er deres Tjen Folket-Prosjekt.


Tjen Folket: «Hei kamerat, kan du fortelle oss om prosjektet deres? Hva er prosjektet? Hvordan gjør dere det? Hvordan fordeler dere mat? Er det andre elementer enn mat i prosjektet?»

Manuel: Nettsiden for dette er www.servethepeopleLA.org. Vi distribuerer ikke bare mat, vi distribuerer også klær, leker og andre donasjoner vi får inn fra folk. De fleste av spørsmålene dine tror jeg kan besvares bra på vår nettside.

Hovedsaklig er Tjen Folket – Los Angeles et prosjekt av Red Guards (Rødegardistene) – Los Angeles, som er en marxist-leninist-maoistisk organisasjon. Gjennom Tjen Folket tar vi del i de mange ulike tankene til massene, forsøker å lære fra massene, videreutvikle ideer fra dem og føre dem tilbake til massene. Vi gjør dette to ganger i uken; fredag og søndag.

Vi anstrenger oss for å få de menneskene vi tjener til å delta aktivt i prosjektet og til slutt ta over ledelsen. Til syvende og sist skaper vi Tjen Folket-programmer for å bygge revolusjonære og proletariske parallelle maktposisjoner (dobbelmakt). Vi må skape det vi ønsker oss av et framtidig sosialistisk samfunn her og nå, samtidig som vi vet at bare en revolusjon og et maoistisk kommunistparti kan føre oss helt fram.

Tjen Folket: «Takk kamerat! Hvis vi skal stille et mer vanskelig spørsmål, lurer jeg på om ikke kristne eller borgerlige frivillige organisasjoner gjør ting som dette i LA? I min by i Norge, så distribuerer kristne organisasjoner mat og klær, og også kommunen og noen frivillige organisasjoner. Er det mulig å “konkurrere” med disse kreftene på deres banehalvdel, så å si? Hvordan griper dere an det å tjene folket uten å bli en ren veldedighetsorganisasjon?»

Manuel: Gode spørsmål! Det som først og fremst skiller vår gruppe fra «ideologiske statsapparater»[*] (ISA), som kirker og ideelle organisasjoner, er at vi aktivt engasjerer oss i revolusjonær politikk, snakker med folket om dette, og deler ut marxistisk materiell. Vi jobber også med å organisere massestudier snart. Vi forsvarer nabolaget vårt, sammen med disse menneskene, mot gentrifisering – med en militant konfronterende taktikk.

I motsetning til en kirke eller annen NGO-type organisasjon, forstår vi i tillegg motsetningene i det kapitalistiske systemet og vi setter konsekvent og aktivt politikken i kommando og arbeider for å knytte vårt Tjen Folket-program tett til det å bygge partiet. Det er den mest grunnleggende forskjellen mellom revolusjonære organisasjoner og «ideologiske statsapparater».

Husk også å sjekke ut nettsiden. Det finnes mange gode bilder, artikler og informasjon for artikkelen din.
 

[*] Ideologisk statsapparat: Et begrep utviklet av den marxistiske teoretikeren Louis Althusser for å beskrive institusjoner som utdanningsvesen, kirker, familie, media, fagforeninger og rettsvesen, som formelt er utenfor statlig kontroll, men som tjener til å overføre statens verdier til staten til de individene som berøres av dem, og til å opprettholde orden i et samfunn, og fremfor alt reprodusere de kapitalistiske produksjonsforholdene. www.encyclopedia.com/doc/1O88-ideologicalstateapparatus.html


Tjen Folket
29.04.2016
 

LA maoists serving the people

We have interviewed an activist from the Red Guards Los Angeles, a Marxist-Leninist-Maoist group in California. The topic is their Serve the People Program.


Tjen Folket: «Hello comrade, can you tell us about your program? What is the program? How do you do it? How do you distribute food? Is there other elements than food in the program?»

Manuel: The web page of the program is www.servethepeopleLA.org. We dont only distribute food, we also distribute clothing, toys and any other donation we get from people. Most of your questions, I believe, can be answered from our website.

Essentially, Serve the people – Los Angeles, is a project of the Red Guards – Los Angeles which is a Marxist-Leninist-Maoist organization. In serving the people, we hear about the vast and various ideas of the masses, we engage in learning from the masses, revolutionizing those ideas and returning them to the masses. We do this twice a week, on Friday and Sunday.

All efforts are made to get those people we serve to actively participate in the organization and ultimately take it over. Lastly, and the most important part, we create Serve the People programs to create proletarian and revolutionary parallel positions of power (dual power). Because we must be creating what we want in the future socialist society now, while knowing that only a revolution and a Maoist communist party can lead us there.

Tjen Folket: «Thank you comrade! On the “critical” note, I wonder if not the christian or bourgeoise NGOs does stuff like this in LA? In my city in Norway, christian organizations distribuiate food and clothing, also the county and some NGOs. Is it possible to “compete” with these forces in their own game, so to say? How do you grasp the contradiction of serving the people and not becoming a mere welfare org?»

Manuel: Great questions. Principally, what separates our group from ideological state apparatuses[*], such as churches and non-profits, is that we actively engage in revolutionary politics, speaking to the people, giving them Marxist material. We’re also organizing a mass study group soon. We defend our community, with these people, from gentrification, using militant confrontational tactics.

Additionally, unlike a church or non-profit, we understand the contradictions in the capitalist system and actively, consistently, put politics in command and work to keep our Serve the People program connected to building the party. That is one of the most fundamental differences between revolutionary organizations and the ideological state apparatuses.

Also, remember to check out the website. There are a lot of good photos, articles and information for you.
 

[*] Ideological state apparatus: A term developed by the Marxist theorist Louis Althusser to denote institutions such as education, the churches, family, media, trade unions, and law, which were formally outside state control but which served to transmit the values of the state, to interpellate those individuals affected by them, and to maintain order in a society, above all to reproduce capitalist relations of production. www.encyclopedia.com/doc/1O88-ideologicalstateapparatus.html


Tjen Folket
29.04.2016
© 2016   Tjen Folket – kommunistisk forbund

Meld ut / Oppdater e-postadresse
Powered by YMLP