I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Er det OK å slå nazister?
Stalin og nytt arkivmateriale
Hva er greia med Stalin?
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Listhaug
USA nok engang på vei inn i Norge
Sitater av formann Mao
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
USA ville bruke IS
|
|
Button: Stalin
Et lite, rødt jakkemerke med portrett av Josef Stalin.
|
Er det OK å slå nazister?
Dette var et hett diskusjonstema i USA og blant internettvenstre for kort tid siden.
Dette er mannen som ble kjent for å skrike «Hail Trump» til tilhengere som gjorde Hitler-hilsener…
Og mange andre har kommentert ved å legge forskjellig musikk på filmklippet og en rekke andre mer og mindre kreative svar.
Men ikke alle har vært like begeistret.
Tjen Folket
06.02.2017
|
Stalin og nytt arkivmateriale
Var Stalin marxist? Nye tolkninger tvinger oss til å besøke marxismen på nytt.
Det har de seinere årene blitt offentliggjort mye arkivmateriale fra Russland under sosialismen. Mange forskere har arbeidet med dette for å lære mer om denne perioden. Noe av det mest «oppsiktsvekkende» som er funnet ut er at de sovjetiske lederne i bunn og grunn sa akkurat det samme privat og i hemmelighetsstempla dokumenter, som de gjorde offentlig. De var dedikert til den kommunistiske revolusjonen. Dette er en oversatt tekst fra Towards a New Dawn som tar for seg noen av de problemstillingene som utledes derifra:
Var Stalin marxist?
Stalin blir tolket på nytt i dag. Det senere arbeidet til Stephen Kotkin, som er basert på store mengder arkiverte kilder fra slutten av 1920-tallet, presenterer ikke Stalin som et paranoid monster, men viser Stalins marxistiske motiver for kollektiviseringen.
Kotkin: «Det er derfor akademikere som avviser Stalins marxistiske motiver for kollektivisering tar like feil som de som overdriver at det ikke var en plan, eller regner kollektiviseringa som nødvendig.» Videre: «Stalin hadde knytta de ideologiske skrittene sammen, og funnet den fulle logikken for et klassebasert perspektiv.» Bak alle de offentlige kunngjøringene og de offentlige poseringene som kommunist, så var Stalin og de andre lederne, i deres private øyeblikk og bak lukkede dører, vel… kommunister! De trodde virkelig på å styrte kapitalismen og å bygge sosialismen.
Kotkin gir flere grunner til hvorfor Stalin pressa på for kollektivisering på slutten av 20-tallet, når de fleste kameratene ikke var sikker på om det var riktig skritt: dilemmaet når det gjaldt den lave graden av industriell vekst, utilstrekkelige innhøsting av korn til eksport for å få finansiert import av maskiner, inkludert maskiner for jordbruk, problemene med kulakker som gjemte unna korn som trengtes til arbeiderne i byen og så videre. Alt dette var dyptgående problemer, men hovedproblemet var ideologisk. De var syv år inn i NEP-politikken og sosialismen var ikke i syne. NEP betydde å tolerere kapitalisme i et land som hadde hatt en antikapitalistisk og sosialistisk revolusjon. Kotkin legger vekt på Stalins marxistiske overbevisning i dette.
Prøver da Kotkin å si det samme som Zizek, at stalinisme er et frigjøringsprosjekt som feilet? Ikke i det hele tatt. Kotkins analyse er helt motsatt, det er ikke det at stalinisme som et frigjøringsprosjekt gikk feil, men prosjektet med frigjøring er i seg selv feil. Hele prosjektet med å overskride kapitalismen er problemet, mener Kotkin og tar oss med inn i den kapitalistiske forestillingsverden.
På grunn av dette har til og med folk som Anne Applebaum gitt gode anmeldelser av boka, selv om det går imot hennes besettelse av å demonisere Stalin. Hun sier «Kotkin bygger saken for en annen tolkning av Stalin… avslører at han ikke var en galning, men en veldig smart og rasjonell ideolog.» Det er mange slike positive anmeldelser av arbeidet til Kotkin.
Nye tolkninger av Stalin, som fokuserer på hans marxistiske motivasjoner, behandler dermed marxismen som et utopisk og tomt løfte. Det er like ille som den postkoloniale, ikke-vestlige tolkninga av Stalin. Samtidig, analyser der Stalin behandles som en marxist, selv på Kotkins måte, har den fordel at det blokkerer for det vanlige alibiet til marxister som er anti-Stalin. Mange marxister som er anti-Stalin behandler Stalin som noen som gjennom ond manipulering og gjennom plott og lureri kom på innsiden og stjal hele revolusjonens maskineri. Man skylder på personlighetskult eller på deterministisk marxisme, i motsetning til humanistisk marxisme som vi blir oppfordra til å omfavne, og som ble rettmessig kritisert av Louis Althusser. Men dersom Stalin behandles som en marxist, som en som var hengiven til den sosialistiske revolusjonen, og likevel endte det i katastrofe, da har man ikke lenger noe alibi. Enten må man forlate marxismen eller adressere kjernespørsmålene i den sosialistiske transformasjonen og voldens rolle i denne.
Kotkins tolkning, med alle sine dype ideologiske problemer, tvinger oss til å besøke marxismen på nytt og ta for oss spørsmålet om dagen etter revolusjonen, etter at man har tatt makta. Hvordan blir man kvitt kapitalismen innen felter som distribusjon, produksjon, konsumering, og som i det russiske tilfelle, i landbruk når den sosialistiske revolusjonen i stor grad var begrensa til bykjerner og fabrikkarbeidere? Kotkins funn viser at det ikke var noe reelt alternativ (hverken Bukharins eller Rykovs eller Sokolnikovs) for å intensivere revolusjonen enn kollektiviseringsveien som Stalin valgte.
Det er på denne måten Lenin, som Slavoj Zizek peker på, leder til Stalin, hvor den siste står for de virkelige problemene med å opprettholde og videreføre revolusjonen. Derfor har marxistene som definerer sin marxisme som anti-stalinlinistisk marxisme (og derfor benekter at Lenin fører til Stalin) en tendens til å bruke en marxisme som er helt rensa for driv mot revolusjonær endring, for den går aldri inn i kjerneproblemene for å fortsette den revolusjonære transformasjonen. Denne type marxisme er fornøyd med å engasjere seg i en type formløs anti-kapitalisme (som en populær motkulturell bevegelse) eller i sosialdemokratisk fagforeningsarbeid, som er mer enn fullt integrert i kapitalismen i dag.
Tjen Folket
02.02.2017
|
Hva er greia med Stalin?
Mange lurer på hva som egentlig er greia med Stalin.
Hvorfor regnes han som en av de fem store, til tross for alt det negative vi har hørt om han? Her forteller vi om Stalins bidrag og hvorfor vi støtter han.
Etter revolusjonen i Sovjetunionen trodde mange kommunister at revolusjoner ville skje i land etter land, og at verdenskommunismen derfor ikke var langt unna. Mange hadde regnet med at det da ville bli lettere for Sovjet å bygge sosialismen enn dersom de stod alene i en kapitalistisk verden. Da revolusjoner i andre land ikke skjedde så raskt som en trodde, stod kommunistene ovenfor et problem. Noen ville sette revolusjonen på vent, noe som kunne ført til at arbeiderne i Sovjet mista alt de hadde kjempa så hardt for. Stalin stod for at sosialismen skulle bygges i det landet man har makta, og denne linja vant igjennom. Slik ble sosialismen i Sovjetunionen bygget under Stalins ledelse. Denne politiske linja har fått navnet «sosialisme i ett land».
Stalin innførte sosialistiske 5-årsplaner. Det var svært viktig fordi på dette tidspunktet var det blitt innført såkalt NEP politikk, som var en midlertidig innføring av kapitalisme for å få i gang økonomien som var helt ødelagt. NEP politikken var nødvendig for å få start på økonomien, men den hadde også negative konsekvenser. Kapitalistklassen vokste seg sterkere under NEP-politikken. Å innføre 5-årsplaner handlet om å faktisk innføre sosialisme, og ikke la kapitalismen bygge seg opp igjen. Det handlet om at kommunistpartiet faktisk hadde gjennomført en kommunistisk revolusjon og derfor hastet det å få innført en sosialistisk økonomisk politikk, og å bygge opp landet på en sosialistisk måte. Stalin innførte 5-årsplaner, kollektivisering av landbruket og industrialisering. Dette førte til en voldsom hevelse av levestandard og levealder[*].
Disse tiltakene var også en forutsetning for å sloss mot Nazi-Tyskland da de invaderte, da tiltakene la grunnlaget for Sovjetunionen som militærmakt. I 1931 uttalte Stalin «Vi er 50 til 100 år bak de avanserte landene i vest. Vi må ta igjen dette gapet på 10 år. Hvis ikke knuser de oss.» Ti år seinere invaderte Nazi-Tyskland Sovjetunionen.
Kampen mot nazismen
En av de viktigste bragdene, ikke bare for det sovjetiske folket, men for hele Europas folk, var seieren mot Nazi-Tyskland. Tyskland var den sterkeste makta i Europa og la under seg land etter land, fram til nederlaget i Stalingrad i 1943 førte til at situasjonen endra seg. Tyskland ble til slutt slått etter flere års intense kamper og mange millioner døde. Det må sies at uten Stalins politikk med storsatsing på industrialisering og tungindustri til militært bruk så ville dette ikke vært mulig. Sovjetunionen mistet mer enn 20 millioner menneskeliv i krigen. Etter krigen stod Stalin i spissen for å få økonomien på beina etter at den var fullstendig utslitt.
Men hvordan kan det være sant at Stalin gjorde bra ting dersom ingen er enige i det?
Det er ikke sånn at ingen er enige i dette selv om det kan virke sånn i Norge. I Russland er Stalin populær. I undersøkelser som spør russere om hvilke ledere som har vært best, kommer Stalin ofte høyt oppe på lista. Vanlige folk i Russland veit at Stalins politikk heva levestandarden for en haug med folk. Veteraner fra krigen, og eldre som levde på Stalins tid, protesterer høylytt mot den seinere fordømmelsen av Stalin. Til tross for at det russiske regimet har drevet en anti-stalinkampanje i 60 år, er Stalin fortsatt populær. Det spørsmålet vi heller kan stille oss er hvorfor nordmenn som aldri levde under Stalin er bedre til å bedømme Stalin enn russere som levde under han og som er oppvokst med familie som gjorde det? Vi må innse at vi er oppvokst under en stat som selv drev undertrykkelse og kampanjer mot kommunister, i nært samarbeid med amerikanske og europeiske militær- og etterretningsmyndigheter, og som spredde mengder av kald krig-propaganda mot Sovjetunionen.
Men hvorfor er det så viktig å få frem det positive Stalin gjorde?
Det handler egentlig ikke om Stalin, men om hele verdenshistorien. Hvem skal ha rett på å skrive historien? Skal vi la folk som er imot kommunisme skrive historien, mens vi bare hører på og ukritisk tar det til oss? Ofte sier man «Stalin», men det gjelder ikke bare han, det gjelder hele arbeiderbevegelsen i Russland, som klarte å organisere seg og lage revolusjon og sosialisme. Stalin stod i spissen for dette i flere tiår. I en revolusjonær bevegelse er vi helt avhengig av å lære fra tidligere bevegelser, og da er det ganske lurt å se på de bevegelsene som oppnådde mye. Hva fikk de til og hvordan? Kan vi lære noe av det? Gjorde de feil og kan vi lære noe av det? Det eneste vi har å lære av er historien, og dersom borgerlige antikommunister klarer å ta historien fra oss vil vi miste et viktig verktøy i den videre kampen. Når dette er sagt er det ikke slik at Stalin ikke gjorde feil.
Stalins feil
Ledelsen i Sovjetunionen stolte til tider for mye på det hemmelige politiet. Det kunne føre til at sadister fikk posisjoner, at borgerlige byråkrater misbrukte systemet til å drepe bra kommunister og at det ble brukt mye dødsstraff og kanskje også fangemishandling. Stalin som øverste leder må bære en del ansvar for dette, selv om han jobba for å stoppe og begrense de verste sidene av dette. Sovjet ble også angrepet av vestlige land som forsøkte å sabotere for den nye arbeiderstaten, i tillegg til at det var harde klassekamper i perioden. Overklassen saboterte jordbruk og industri, og behovet for industrialisering og utvikling var skrikende. I tillegg til dette var Stalin klar over at dersom ikke de utvikla staten svært fort ville den ikke klare seg. Den pressede situasjonen førte til harde metoder og utrenskninger. For eksempel var det svært viktig å få fjerna militære ledere som sympatiserte med fascismen, slik at Sovjetunionen var kampklar og samlet mot Nazi-Tyskland. Det var en rekke utrenskninger fra parti og statsledelse. Ideelt sett burde disse utrenskningene blitt drevet fram hovedsakelig av folk gjennom kulturrevolusjonær massekamp og minst mulig i lukka prosesser og av hemmelig politi. Politiet burde ha totalforbud mot fangemishandling og liknende. Uansett situasjon, krig eller fred, er det avgjørende å hindre sadisme, tortur og overgrep. Fangemishandling må aldri skje, sa Folkehæren og Mao i Kina. Det er viktig for å verdsette menneskeliv, men også å hindre at overgripere får en plass i bevegelsen. Stalin og hans medarbeidere jobba imot slike overgrep og fikk flere ledere som stod bak overgrep og mishandling henretta. En erfaring er likevel at med klare standpunkt mot slikt så blir det vanskeligere for overgripere å skaffe seg posisjoner i bevegelsen. Absolutt forbud mot tortur, fangemishandling og liknende må være et prinsipp.
Kommunistisk kritikk
Kritikk er viktig for å utvikle bedre metoder, men spørsmålet er hva slags kritikk som er brukbar for oss. Dersom kritikken har bakgrunn i helt andre interesser og mål enn det vi har så gir det lite mening å akseptere kritikken. Vi ønsker at arbeiderklassen skal ta makta gjennom en revolusjon og bygge den sosialistiske staten. Det kan ikke gjøres uten å tråkke noen på tærne. Mye av kritikken mot Stalin er prega av dette. For eksempel er mange «sannhetsvitner» overklassefolk som mista sine privilegier. De er sinte fordi familien ble fratatt store verdier og fordi de mista makt og posisjon i landet sitt. Dette gjelder òg for en del rike og privilegerte i andre land i verden som har nasjonalisert og konfiskert rikes eiendom. Uansett så er det alltid viktig med kritikk, men for oss er det viktigst med kommunistisk kritikk. Det er en kritikk som er basert på at vi har samme mål, nemlig kommunisme. De borgerlige har ikke interesse av å kritisere Stalin for å lære av feilene som ble begått og for å bygge sosialismen bedre neste gang. Vi mener det er viktig med en konstruktiv kritikk som gjør oss i stand til å bygge sosialisme uten å gjenta de feilene som er begått før. Et eksempel på kommunistisk kritikk er Maos kritikk av Stalin.
Mao kritiserte Stalin
Mao kritiserte Stalin for å ha behandlet sine venner som sine fiender, altså for ikke å ha en god nok analyse av hvordan man skal behandle uenigheter med folk som er hovedsakelig bra. Dette er retta mot det å slå hardt ned på uenighet i partiet. Mao sa at Stalin var 70 % bra, 30 % dårlig. I Kina utvikla de en bedre linje på disse spørsmålene. Mao er kjent for sin politikk for å «la de hundre blomster blomstre», altså la de ulike tankeretninger stride, fordi motsetninger er bra og fører til utvikling. Mao mente man skal tillate en tolinjekamp i partiet, altså at ulike politiske linjer er i kamp mot hverandre. Mao utvikla metoden med kulturrevolusjon for å overtale og vinne kampen mot de borgerlige linjene i partiet. Mao kritiserte også den ensidige satsinga på tungindustri i Sovjet.
[*]: Levealder steg under Stalin, men kort tid etter kontrarevolusjonen snudde trenden. Se Wikipedia.
Teksten over er kun en liten innføring. Vil du vite mer om hva Tjen Folket mener om Stalin? Les mer om Stalin her:
Tjen Folket
30.01.2017
|
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
Hvorfor kan ikke sosialdemokratiet viske ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?
Mange kvinner i arbeiderklassen har den erfaringa at mennene deres, kameratene, de mannlige kjærestene og vennene, fedrene og brødrene tjener mer enn de selv. Arbeidsplassene for arbeiderklassen er kjønnsdelt, med kvinner i helse og omsorg, butikker og serviceyrker og menn i bygg og anlegg, offshore, som elektrikere og lignende. I en del tilfeller er de mannsdominerte yrkene bedre betalt. Kvinnene merker det blant annet dersom de bor med en mann som har mye mer å rutte med, til tross for lik lengde på utdanning og at begge har arbeideryrker. I 2015 var gjennomsnittlig årslønn for en mann i Norge 530 100 kr, mens en kvinne tjente 354 000 kr (SSB kjønnslikestilling 2015) Hvorfor er det sånn og hva innebærer det?
Tjen Folket
26.01.2017
|
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Hele tiden ser man i avisene begrunnelser for hvorfor flyktninger eller andre innvandrere burde få lov til å bli i Norge.
Det forklares med at de i mange år har betalt skatt, at de har klart seg superbra på eksamen på videregående eller tatt høyere utdanning. «Superhistorier» om vellykkede innvandrere skal forklare hvorfor innvandrere bør få bli i Norge. Fordi de har høy utdanning og betaler skatt. Vi må ikke på noen måte akseptere dette. Det er klassediskriminering. Det er alltid vanskeligere for arbeiderklassen å få kravene sine gjennom. Det er ikke sånn at man er mer flyktning om man får 6'ere på videregående enn om man får 3'ere. Man fortjener ikke et liv i krig fordi man ikke har studert ved universitetet. Og folk som kapitalistene utbytter som reservearbeidskraft, som får småjobber der de blir hardt utbytta i korte perioder og deretter må gå på NAV i en periode – disse folka er ikke mindre verdt enn de som har høy utdanning. Tvert imot er dette folk som utnyttes på det groveste for at de rike skal tjene mer penger. Det er folk vi må kjempe sammen med.
Småborgerskapet og borgerskapet skjønner ikke hvorfor «folk som dem» skal kastes ut. De syntes at folk lavere på rangstigen bør kastes ut, folk som har det vanskelig eller ikke har høy utdanning og en bra jobb. Det er bra at folk reagerer på urettferdigheten. Å ville kaste ut ikke-vestlige innvandrere er rasisme uansett klasse. Men det er ikke bra når arbeiderklassefolk blir behandla som unyttig søppel og ikke engang får en stemme. Når det aksepteres at man må være en slags praktinnvandrer for å ha lov til å oppholde seg i Norge. Man må ha høy utdanning, bra inntekt, elske jul og mislike egen kultur.
Denne diskrimineringen foregår på alle områder i samfunnet – de som sitter i institusjoner, på barnevernet, i psykiatrien og i fengsel er ofte arbeiderklassefolk. Rasistene i FRP, i media, i UDI og i resten av statsapparatet, som heller vil skylde på rase, forsøker å skape splid i arbeiderklassen. Vårt svar er å samle oss.
Rikdommen til vestlige kapitalistiske land er bygd på blodet til store deler av den tredje verden. Mørkhuda folk ble solgt som slaver for at norske skipseiere skulle tjene penger. Kolonialiseringa og undertrykkelsen av folk i Amerika, Afrika og Asia førte til enorme rikdommer som ble brukt for å industrialisere og skape rikdom for kapitalister i vestlige land og de vestlige statene, Norge inkludert. I dag utnytter den norske staten og norske kapitalister grovt folk i andre deler av verden. Billig arbeidskraft og billige ressurser gjør at de vil holde folk nede andre steder i verden. Norske selskaper stjeler Nigerias oljerikdommer samtidig som nigerianere tvinges til å reise rundt som eiendomsløse, for deretter å bli stempla av staten som narkotikaselgere.
Det er ingen tvil om at folk må slå seg sammen, mot staten og kapitalismen, sammen for bedre forhold for folk. Arbeiderklassen er internasjonal og rasisme ødelegger for kampen. Kapitalismen tjener på å splitte folk, på at folk skylder på hverandre i stedet for å løse de grunnleggende problemene. Vi må reise oss, med tro på folket, mot rasisme og for å støtte arbeidere og undertrykte i hele verden.
Internasjonal solidaritet – arbeiderklassens kampenhet!
Tjen Folket
25.01.2017
|
Listhaug
Det er rett å angripe Listhaug politisk. Ikke på grunn av hennes person, men på grunn av hennes posisjon, hvordan hun bruker denne og hva hun symboliserer.
Det er ikke noe nytt at den ministeren som er ansvarlig for flyktninger og asylsøkere blir et symbol på statlig rasisme. På 90-tallet var justisminister Grete Faremo (Ap) et slikt symbol. På 2000-tallet ble Bondeviks kommunalminister, Erna Solberg, kalt “Jern-Erna” for sin strenghet mot flyktninger. Denne rollen er ikke en de har fått mot sin vilje. Regjeringene vil virke strenge. De vil framstå som «tøffe» både på å gi folk opphold (helst ikke gi opphold!) og på integrering (assimilering).
Det er altså ikke nytt, og det er i stor grad deres eget valg. Listhaug kommer fra et parti som har slått seg opp på å være mest mot innvandring. Det har skjedd i konkurranse med både Ap og Høyre, som begge har støttet «innvandringsstoppen» som ble vedtatt på 70-tallet. Listhaug har altså gått med åpne øyne inn i rollen som regjeringens «hardliner» mot flyktninger. Dette er noe både Frp og de andre partiene må ha ønsket. De har ønsket det fordi en hjerterå politikk er i tråd med statens og borgerskapets interesser.
Hennes posisjon er å være regjeringens ansvarlige for flyktningepolitikken. Sjølsagt er regjeringens politikk hele regjeringens politikk. Og regjeringens politikk er forankret i flertall i Stortinget. Og Stortingets langsiktige politikk, den strenge politikken som sender afghanske ungdommer tilbake til krigen og behandler syriske flyktninger som kriminelle, er en vanlig norsk og europeisk politikk for å begrense antallet som klarer å komme seg hit. Det er statlig rasisme, basert på at folk fra Asia, Afrika og Latin-Amerika, ikke skal komme lett inn i Europa.
Folk fra de fattigste og mest krigsherja delene av verden skal holdes på plass, samtidig som norske og europeiske selskaper og stater, tjener seg rike på naturressurser og arbeidskraft i de samme områdene. Dette er grunnleggende i den imperialistiske kapitalismen gjennom mer enn 100 år.
Listhaug har verken valgt imperialismen, kapitalismen eller den statlige rasismen, men hun er like fullt den ansvarlige for flyktningpolitikken i Norge. Det er latterlig når hennes venner prøver å unnskylde henne med at hun jo har regjeringen i ryggen. Åpenbart har hun det, men hun er likevel den ansvarlige – og det har hun sjøl valgt.
Videre bruker hun posisjonen til å føre ideologisk kamp. Det er en ideologisk kamp for et verdensbilde som sier at Europa oversvømmes av fremmede. At Europa er i fare, at europeere må føre kulturkamp for å overleve. Dette er et livsfarlig verdensbilde. Det var kjerna i Breiviks motiver, og har inspirert andre terrorister og voldsutøvere. Og det legitimerer en umenneskelig behandling av flyktninger. Fattigfolk som flykter fra bomber, blir i dette verdensbildet en fremmed invasjonshær. Forøvrig angriper hun også feminister og støtter kristenkonservative sekter…
Tjen Folket vet at politikk ikke handler om enkeltpersoner først og fremst, eller om sterke individers ideologi mot ideologi. Det handler om klassekamp og kamp mellom interesser. Men i den kampen skapes det ledere og symbolske personer. Listhaug er en slik, og hun representerer de mest reaksjonære og farlige kreftene i norsk politikk. Det er rett å føre kamp mot slike representanter.
Tjen Folket
22.01.2017
|
USA nok engang på vei inn i Norge
Igjen kommer amerikanske tropper til Norge. Denne gangen for å bli stasjonert på Værnes i Trøndelag.
Skrevet av en aktivist i Trondheim.
USA – verdens største imperialistmakt – fører en politikk som blant annet går ut på å ha mange militærbaser rundt omkring i verden. De har over 500 slike pr. i dag. Og USA ruster opp. Militært materiell produseres av flere private bedrifter. Senere blir materiellet (og tilhørende personale) sendt ut i verden – i dag gjerne opp mot grensa til Russland. Militær opprustning er en ganske omfattende gesjeft og koster en del penger. Denne prosessen kan gi kapitalistene mulighet til å få profitt fra krigsindustrien. I en imperialistisk verden, hvor overproduksjon stadig hindrer profitt i de mer «fredelige» bransjene, kan den mer «brutale» militærbransjen sørge for profitt, spesielt når verden har konflikter i anmarsj eller åpne kriger.
US Marines sender over 300 soldater til Stjørdal om ikke lenge. I motsetning til filmen «300», er ikke denne gruppen soldater av den forsvarende typen. De er medlemmer av en stor organisasjon som har gått til angrep mot mange land i verden i dag: NATO. Og denne lille banden på 300 vil ikke bli møtt av en stor perserhær. Vi, derimot, kan møte dem. Med alt vi har!
Dersom du vil være med å protestere mot denne agressjonen, ta kontakt og bli med på aktiviteter lokalt!
Tjen Folket
19.01.2017
|
Sitater av formann Mao
For første gang på norsk på nett!
Aktivister i Tjen Folket har skannet inn og korrekturlest sitater av formann Mao Zedong. De har brukt et eksemplar utgitt i 1969. Vi vil legge ut sitatene kapittel for kapittel i løpet av kort tid på tjen-folket.no.
Mao Zedong er den moderne tids største revolusjonære marxist. Han ledet Kinas Kommunistiske Parti og dets folkehær gjennom tjue års folkekrig og nesten tretti år med nasjonaldemokratisk og sosialistisk frigjøring og omdanning av landet. Og hans politiske linje inspirerte Den store proletære kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976. Kina er verdens mest folkerike land, og ledet av marxismen-leninismen Mao Zedongs tenkning kunne de ta store sprang fram mot kommunismen. Det var sprang de tok ikke bare for sitt land og folk, men for all verdens folk og hele menneskeheten.
Sitatboka er blant verdens mest leste og trykte bøker. Hundrevis av millioner har lest den. Den gir ikke alene en fullverdig innføring i Maos bidrag eller marxismen, men er et forsøk på å trekke ut essensielle sitater og teser fra hans verker. Og de kan fungere som viktige påminnelser, hjelp til hukommelsen eller inspirere til å tenke, diskutere og studere mer.
Senere ble Maos bidrag til kommunismens teori og praksis formulert og konsentrert klarere, og marxismen-leninismen-maoismen (MLM) ble etablert. Dette er ikke en «marxisme for Kina», det er en revolusjonær teori og politisk linje som gjelder i alle land. Det er en ideologisk linje for alle som kjemper for sosialistisk revolusjon og for å etablere kommunismen i hele verden.
Tjen Folket
18.01.2017
|
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
Rasistisk sexisme florerer på byens utesteder. Her er tre tips for en bedre utelivskultur.
Den rasistiske sexismen er blant annet et resultat av rasistiske stereotypier. En del folk tenker på mennesker med en annen hudfarge eller bakgrunn som noe som kan behandles som en eksotisk importvare som bare kan forbrukes for å «prøve det ut». Skjellsord og seksuell trakassering gjør forholdene enda verre. Det gjør dating og byliv til en belastning for mange. Både menn og kvinner er utsatt, og både menn og kvinner står bak trakasseringen.
Mange asiatiske kvinner forteller historier om at de blir behandlet dårlig av nordmenn på byen. Stereotypier om at asiatiske damer er til for å tilfredsstille menn, at de er lydige og oppvarter, fører til at både menn og kvinner utagerer og trakasserer de. På utesteder kan de oppleve av menn klår og trakasserer seksuelt, mens grupper av kvinner roper skjellsord som «horer» og aktivt trakasserer ved å albue seg framfor i køen, gå foran i dokø og lignende. Det har vært mye oppmerksomhet rundt norske menns forhold til blant annet thailandske damer, og mye kritikk mot sexturismen og forhold mellom yngre damer og eldre norske menn. Uavhengig av dette er det forkastelig å trakassere thailandske damer man møter. Vi oppfordrer alle til å stoppe dette når de ser det!
Den sexistiske rasismen rammer en rekke folk fra forskjellige land og verdensdeler. Stereotypier om svarte menn som fysiske muskelbunter, aggressive og sterke, går langt tilbake i tid til slaveriet og kolonitida. Rasismen legitimerte at afrikanere ble utbytta til grovarbeid, men aldri fikk innflytelse og makt. Dette fordi de i følge rasistiske teorier var tilpasset fysisk arbeid og ikke intellektuelt arbeid, og ikke var egnet til å styre. Denne rasismen påvirker fortsatt folks tankegang. Mørkhuda menn har helt fra kolonitida til i dag vært utsatt for rasistiske teorier om at de er overseksuelle vesener som voldtar og er ute etter hvite kvinner.
Rasistiske stereotyper om svarte menn, gjør at norske kvinner trakasserer de og kommer med alle mulige upassende tilnærmelser. Også hvite menn trakasserer svarte menn på grunn av dette, for å «beskytte» kvinnene. Svarte kvinner kan nektes inngang på utesteder og behandles dårlig fordi de antas å være prostituerte av rasistiske dørvakter eller gjester.
Imperialismen i dag fører til en situasjon der det brer seg en kultur der folk drar til utlandet for å finne partnere. Det kan innebære alt fra å finne seg en kjæreste, til å dra til andre land for å utnytte og voldta barn og unge. For mange forhold dreier det seg om kjærlighet over grensene. For andre handler det om penger, makt og utnyttelse av privilegier. I mange situasjoner vil likevel de fra rike vestlige land ha en viss makt i forholdene, da de som regel står med nøkkelen til mer penger og et trygt liv. En del driver med sexturisme, der de drar til andre verdensdeler for å finne seg yngre og vakrere kjærester enn de kunne fått hjemme. Det er kjent at det er mye prostitusjon på mange turiststeder. Også kvinnelig sexturisme har fått mer oppmerksomhet. Her kan du se minidokumentaren Kvinnelig sexturisme i Gambia på VGs nettsider. Også filmen Paradis: Kjærlighet fikk mye oppmerksomhet etter skildringen av europeiske kvinner i 50-årene på sexturisme i Kenya. Kvinner og menn som drar på sexferier, der de utnytter yngre mennesker og kjøper sex, kan få en nedlatende holdning ovenfor mørkhudede mennesker. Som om de har rett til å behandle alle slik de behandla en prostituert. De burde ikke verken kjøpe sex eller behandle prostituerte eller andre dårlig. Vi må tørre å si ifra imot slike kjipe forhold. Alle mennesker skal være likemenn. På grunn av kapitalismen er de ikke det. I stedet for å utnytte den posisjonen man har, skal man kjempe for et annet samfunn. Et samfunn der ingen må selge kroppen sin eller kjærligheten sin.
3 tips for en bedre utelivskultur
1: Ta tak i trakassering når du ser det. Allier deg med venner og avtal at dere skal si klart ifra. Ikke la vaktene stoppe folk på grunn av rasisme. Ikke la damer rope skjellsord etter andre damer, ikke la menn klå eller oppføre seg ekkelt mot andre. Ikke misbruk din posisjon. Bruk den til å si ifra. Noen ganger er det vanskelig å sette fingeren på rasisme og sexisme. Kanskje veit du ikke helt hva du skal si. Du trenger ikke ha argumenter i fleng for å si ifra. Det viktigste er å gjøre det slik at personen som er utsatt slipper å bære hele byrden. Du kan si: Det der er ikke greit. Punktum. Er du personen som er utsatt for rasismen/sexismen så må du selv vurdere om du orker å ta den kampen akkurat den dagen. Hva enn du orker og ønsker, så er det viktigste at du tar hensyn til deg selv.
2: Vær bevisst på din egen oppførsel. Å jakte på folk fordi de er eksotiske, nedvurderer folk sin menneskelighet og gjør de til en seksuell stereotypi. Hold deg unna stereotypiske kommentarer og oppførsel som å ta på folks hår, kalle de eksotiske, pene til å være mørkhuda og lignende. Vær klar over at stereotypiske idéer om visse folkeslags kropper, fysikk og personligheter, har en lang og vond historie som du ikke vil være en del av.
3: Ikke tro du er en hvit ridder i en skinnende rustning. I mange situasjoner vil det være naturlig å råde nordmenn til å blande seg mer inn i situasjoner, da kulturen oppfordrer til avstand, forsiktighet og å ikke blande seg inn. (se tips 1) Men akkurat i rasistiske situasjoner er det et men. Reglene med forsiktighet gjelder tydeligvis ikke dersom personen i situasjonen ikke oppfattes som hvit og vestlig. Spesielt mørkhuda menn blir ofte oppfattet som farlige, aggressive, voldelige og lignende, med den konsekvens at de er nødt til å hele tiden tenke på hvordan de oppfattes, at de må unngå diskusjoner og høyt snakk med hvite venner (spesielt kvinnelige), må unngå å bli fulle, må unngå en rekke situasjoner der de vil være utsatt. Så spesielt hvis du er en hvit mann, vær klar over denne tendensen og ikke forskjellsbehandle menn basert på hudfarge. Selv om man alltid skal blande seg inn dersom det blir begått overgrep (selvsagt), enten rasistiske, sexistiske eller andre typer, så må man være klar over den paradoksale situasjonen at en hvit mann kan oppføre seg som en drittsekk og klå og tråkke over en rekke grenser uten at noen tør å blande seg inn, mens en svart mann kanskje knapt kan ha en politisk debatt med kjæresten sin uten at folk blander seg inn.
Kort oppsummert: lær mer, reager og lag en bedre kultur. Og ikke minst organiser deg!
Tjen Folket
12.01.2017
|
USA ville bruke IS
USAs utenriksminister Kerry avslørt av lydopptak.
Den konservative avisa Washington Post avslører med lydopptak at USAs utenriksminister innrømmer at de har jobbet for kaos i Syria og håpet å bruke Isis sin vekst som brekkstang mot Assads regjering.
Lydopptaket er fra en privat samtale i september mellom Kerry og syriske aktivister alliert med USA. I lydopptaket sier han at USA håpet at IS sin vekst ville tvinge Assad til forhandlingsbordet, men istedet fikk Assad inn Russland til å hjelpe seg. Kerry sier også at situasjonen er virkelig komplisert.
Situasjonen i Syria er komplisert fordi det er mange aktører som er svært aktive i krigen, men på mange måter har dette vært regelen også i mange andre kriger. Verden er full av motsigelser, og stormaktene vil utnytte situasjoner som oppstår til å fremme sine interesser. Den kanskje viktigste faktoren som kompliserer Syria, er at USAs allierte i nabolandet Irak står på Assads side, og at USAs fiender i Irak (IS m.fl.) står på USAs side mot Assad. Og vi ser at Tyrkia, et NATO-land, har ytt indirekte støtte til IS og bombet kurdiske styrker, samtidig som andre NATO-land har vært mot IS og gitt noe støtte til de samme kurderne.
At krig er komplekst er likevel ikke noe nytt. Under andre verdenskrig sto for eksempel verdens største kolonimakt, England, på samme side som verdens første sosialistiske land, Sovjetunionen. I blodige kamper på liv og død, kan man ikke alltid velge allierte fra øverste hylle.
USAs strategi er å destabilisere sine konkurrenter og de som ikke er lydige allierte. Dette er heller ikke noe nytt. Det er grunnleggende imperialistisk stormaktspolitikk. Sikkert like gammel som de første statene. Alt pratet om menneskerettigheter og demokrati er reint hykleri fra USA. Det er bare påskudd for å fremme sin agenda.
USAs agenda i Syria er ikke fordekt. De har vært åpne hele veien på at Assad må gå, at målet er «regimeforandring» – som det var i Irak og Libya også. Og Russlands agenda er like åpen; de vil at deres handelspartner og politiske allierte i Assad-regjeringen skal fortsette ved makten. Det er bare innpakninga, med floskler om rettigheter og fred, som er løgnaktig. De som lider er massene i Syria, der folk drepes i stort antall og millioner drives på flukt.
Varig fred er bare mulig i en verden uten kapitalisme og imperialisme.
Les også:
Tjen Folket
12.01.2017
|
|
© 2017 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
