Fra kampene mot G20 i Hamburg
Under G20-demonstrasjonene i Hamburg forrige måned deltok en delegasjon fra Tjen Folket. Vi publiserer her et intervju med en av aktivistene fra delegasjonen.
- Hvorfor dro dere til Hamburg?
Vi dro for å delta i førstelinja i kampene og protestene mot G20. G20 er en samling av ledere fra de største kapitalistiske økonomiene i verden. Det er et møte mellom verdens verste røvere og folkemordere. Å vise motstand mot disse er å vise motstand mot kapitalisme og imperialisme. Vi ville ta med vår fane til disse protestene, og være sammen med de som kjemper mot dagens system og for en ny og bedre verden.
Spesielt ønsket vi å støtte våre tyske kamerater, tyske maoister, som arbeider for å bygge en revolusjonær bevegelse og et kommunistisk parti midt i hjertet av Europa. Vi ønsket også erfaringer fra disse historisk store demonstrasjonene. Både det å se ti-tusenvis av mennesker aktive på gata, den militante kampen og den brutale undertrykkinga fra tysk opprørspoliti, er erfaring man ikke får ofte. Dette er erfaringer vi tar med hjem til våre kamerater.
- Hva vil du si til de som klager på ødeleggelser og mener bilbranner overskygger budskapet fra demonstrantene?
Det er mye å si til disse. Vi kan starte med å gi ordet til formann Mao. Da han ble konfrontert med kinesiske fattigbønders opprør, og at de noen gang gikk over streken, sa han at opprør ikke er fryktelig, men flott. At folk reiser seg mot undertrykking er flott.
Ødeleggelsene i Hamburg er ingenting sammenliknet med ødeleggelsen G20-toppene lar regne over verden på daglig basis. De dreper mennesker. De dreper planeten vår. De forgifter skoger, sjøer og lufta vår. Og de bomber fattigfolk som gjør motstand.
De som klager, klager i praksis på at en liten smak på kapitalismens ødeleggelser blir brakt «hjem» til Hamburgs gater. Jeg forstår svært godt at en del folk i Hamburg ikke liker at dette går ut over dem. Og spesielt forstår jeg de proletære folka som får problemer på grunn av ødeleggelser eller gatekamper. Men sånn har det nok alltid vært med opprør. De har alltid noen negative sider. Jeg syns ikke disse skal overskygge hvor positivt det er at makta møter motstand.
Erfaringsmessig vet man også at fredelige demonstrasjoner skaper svært lite oppmerksomhet i media og i det offentlige. Media fortier systematisk slike markeringer, og de kommer ikke fram med noe budskap – med mindre det også finnes konflikt å rapportere om. Det er altså ikke slik at opptøyer overskygger budskap. Tvert imot.
Tjen Folket er revolusjonære. Av historiske erfaringer vet vi at revolusjon ikke noe teselskap. I dette ligger at revolusjonær kamp også innebærer ødeleggelse, det innebærer ofre og det kan ikke annet enn også ha negative sider. Sånn er det dessverre, men alternativet er å leve på knær i et system som ødelegger planeten og dreper millioner av mennesker hvert år. Det er et elendig alternativ, mener vi.
- Kan du fortelle noe fra opplevelsene?
Det er mye å fortelle. Vi opplevde svært mye i løpet av svært kort tid. Vi følte en sterk støtte fra våre kamerater hjemme, og vi fikk for eksempel høre at vi reiste for flere. Jeg håper vi kan bringe en del erfaringer hjem til disse. Og jeg håper de er fornøyde med at forbundets fane ble tatt med til frontlinja i denne kampen.
Vi deltok i revolusjonære aksjoner og aktiviteter flere ganger daglig. Og lørdag 8. juli deltok vi under den tyrkiske revolusjonære enhetsfronten ADHK sin parole for sosialisme. De deltok i en antiimperialistisk blokk i den store demonstrasjonen som samla over 50 000 folk. Der så vi på nært hold den antidemokratiske naturen til tysk politi, da disse feide inn i demonstrasjonen med kølleslag og pepperspray. Tyske maoister slo tilbake og fortsatte etterhvert framover. Politiet ødela bevisst bannere og flagg i angrepet. Angrepet var tilsynelatende motivert av at mange i blokka var maskert, men aggressiviteten og brutaliteten var nok enda mer motivert av den revolusjonære politiske linja for blokka.
På kvelds- og nattestid opplevde vi noe tilnærmet en krigssone midt i en europeisk storby. Militarisert politi slo ned på demonstrasjoner og folk. De brukte svære panserbiler med vannkanoner og mye pepperspray og tåregass. I begynnelsen av toppmøtet gikk de mest inn for å skade folk og skremme dem. Mot slutten gikk de enda hardere til verks.
Vi så svært mange som slåss mot dem og som angrep symboler på kapitalisme og imperialisme – for eksempel banker og storselskaper. Vi så hvordan grupper organiserte seg for å slåss. Og dette preget bybildet i deler av byen. Det var svært mange mennesker i gatene. Det var politisk tagging. Det var lyden av helikoptre på himmelen. Det var tåke av tåregass og vann på gata fra vannkanoner. Det smalt i smellskudd, fyrverkeri og tåregassgranater. Det var brennende barrikader. Det var roping, slagord og av og til løp store folkemengder i panikk fra pansra politikjøretøy og politi. Det var også tungt bevæpna terrorpoliti i aksjon.
Tross den voldsomme undertrykkinga så vi hvor store muligheter grupper og organiserte folk har til å kjempe, og til å klare seg. Vi så at selv om systemets soldater er brutale, kan man også slå dem tilbake eller påføre dem nederlag og likevel komme seg unna. Dette er viktig lærdom. Samtidig skal man ikke undervurdere hvor mye voldskapital politiet faktisk kan sette inn om de vil, og hvor skadelig effekt denne har på ubevæpna folkemasser.
Jeg vil sende varme revolusjonære hilsener til tyske revolusjonære som angripes av staten. Gjennom hele G20-toppmøtet var det tydelig at tysk politi ønsket å eskalere situasjoner slik at de kunne slå hardest mulig ned på folk. Og vi ser i ettertid at tyske politikere og politiet vil bruke G20 til å forfølge radikal organisering.
Rød solidaritet til alle tyske opprørere!
(oversatt av TF)
«Herskernes provokasjon ved å gjennomføre dette toppmøtet i en storby, i et byområde preget av de dypeste og bredeste sjikt av proletariatet og en antiimperialistisk og opprørsk bevegelse, har fått et passende svar. Og slik vil det alltid være i framtida, til disse gatene, disse byene og alt i dette landet tilhører oss!»
(oversatt av TF)
«Vi hilser de unge revolusjonære, døtre og sønner av klassen som uten frykt, uten tvil, uten hensyn til sin egen velvære, har trosset pansrede stormtropper for den morderiske tyske forbundsstats-imperialismen. Noen kamerater overlevde konfrontasjonene bare ved en tilfeldighet, men kameratene har ikke klaget, de var glade, de var alle glade, klar over at de har vært på rett side, på parti med de undertrykte og utbytta, på parti med vår klasse, på parti med menneskehetens fremtid.»
Tjen Folket
02.08.2017
