I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Rote Jugend: Valgboikott!
Til deg som agiterer for et rødgrønt alternativ
En grønn politiker traff spikeren på hodet
Russland: Stalins popularitet vokser
Red Power!
Gjør antifascisme til normalen
Om Stortinget fra NKP i 1934
Erna Solberg er ekstremisten
Hvorfor boikotte valget?
Ta antifascistisk forsvar på alvor
Media for revolusjon!
Nytt kommunistisk podcast-prosjekt
Revolusjonær martyr falt i kampen mot IS
Film fra Rød første mai i Trondheim
Propagandakrig mot Venezuela
Rødt – et sosialdemokratisk parti
|
|
Plakat: Boikott valget
Plakat i størrelsen A3.
|
Rote Jugend: Valgboikott!
Også i Tyskland skal det avholdes valg i september. Rote Jugend oppfordrer til boikott.
Det er ikke bare i Norge det stunder mot valg. Også i Tyskland er sirkuset i gang, og den 24. september velges imperialismens nye administratorer. Rote Jugend i Berlin har lansert dette oppropet sammen med andre i Internasjonalt kollektiv.
Oversatt til norsk av Tjen Folket Media.
Enten det er mens du zapper på TV, er på vei til jobben eller for å handle eller surfer på nettet, så dukker valgreklame for et eller annet parti opp. Allerede i februar ble de første plakatene som oppfordret til å bruke stemmeretten hengt opp på Berlins kollektivholdeplasser. Likevel spør vi oss hvorfor vi i det hele tatt skal stemme.
De siste ti årene har vi her i Berlin hatt rødt-rødt styre. Nå er også de grønne ved bordet sammen med dem. Alle foreldre som siden 2011 har måttet betale for barnas skolebøker, alle som gremmes over de økende prisene for kollektivtransport eller som leter etter en leilighet som de faktisk har råd til å betale leien for, vet hvem som er ansvarlig for salg av kommunale boliger, opphevelsen av gratis lærebøker og kutt i subsidiene til kollektivtransporten. Næringslivet applauderer at Berlin igjen har kredittverdighet på grunn av sparetiltakene til de selvutnevnte «partiene for vanlige folk», men det er vi som betaler regningen. Så skal vi stemme på dem i forbundsdagsvalget? Neppe!
Så da er vel FDP og CDU eller «protestpartier» som AfD, MLPD eller Piratpartiet eller hva de nå heter alle sammen, bedre? På valgkampstandene propaganderer de alle for det samme, bare i litt forskjellig innpakning: Håpet om at det er mulig å endre noe til det bedre innenfor systemet, bare vi stemmer på dem. De tror åpenbart at vi er dumme. De siste førti årene har valgdeltakelsen sunket, og de kommer ikke på noe bedre å si enn at vår stemme er viktigere enn tidligere på grunn av AfD. Det er de som har latt fascistene marsjere i gatene våre og brette ut budskapet sitt i media. Dette skal vi stemme for? Hartz 4: 25 år med lønnsforskjeller mellom øst og vest, synkende reallønn, militær deltakelse i alle verdenshjørner for å opprettholde utbyttinga og tiltakende undertrykking innenriks er hva de etablerte partiene har sørget for. Og selv om de mindre partiene ikke deltar direkte i dette spillet, så kanaliserer de det rettferdige raseriet mot imperialismen inn i parlamentarismens spill, noe som i menneskehetens historie ikke har endret noe som helst grunnleggende.
Vi ønsker ikke å gi stemmen vår hverken til et av de etablerte partiene eller til et «protestparti». Det å velge mellom pest eller kolera, å velge den ene søpla fremfor annen søppel er ikke noe valg for oss. Og selv om vi stemmer blankt, blir vi tatt med i fremmøteprosenten og er en del av deres «demokratiske prosess». Og de peker på demokratiet når de rettferdiggjør ny sjikane gjennom nye lover. Derfor deltar vi ikke i valget, men oppfordrer til boikott av det!
Det arbeidere og alle undertrykte i dette landet trenger, er en helt annen politisk organisasjon enn de eksisterende. Det kommunistiske partiet, en ny type parti som kjemper for interessene til vår klasse. Ikke i parlamentet, men i gata, på arbeidsplassene og i boområdene. Et parti som ikke har noe til felles med de borgerlige valgpartiene, men en kampmaskin for arbeiderklassen som har som mål å erobre makta. For vi kan ikke oppnå noen ting uten å erobre den politiske makta.
Å velge vekk utbytting? Det går ikke! Boikott borgerskapets valg! Det er rett å gjøre opprør!
Tjen Folket
06.09.2017
|
Til deg som agiterer for et rødgrønt alternativ
Hva er det du kjemper for?
Skrevet av en aktivist som stemte SV da han var førstegangsvelger.
I disse dager gjentar du til stadighet at dagens regjering må byttes ut med et rødgrønt alternativ. Jeg synes det er bra og riktig å protestere mot makta, men en rødgrønn regjering er ikke et alternativ til denne. Det er jo slett ikke lenge siden vi hadde en rødgrønn regjering. Det er mindre enn fire år siden den gikk av, og regjeringa satt med makta gjennom åtte år. Husker du – hvilke viktige saker var egentlig bedre da?
Som førstegangsvelger var jeg med og stemte denne regjeringa fram. Jeg var ung raddis med dreads, var veganer og hadde nettopp begynt å jobbe. Og jeg stemte SV fordi jeg ville:
- stoppe krigene i Afghanistan og Irak
- få mindre klasseskiller
- stoppe privatiseringa
- bedre flyktningers rettigheter
- få mer solidaritet
- redde miljøet
Den gangen var det akkurat som nå. Mantraet var det samme. Det ble framstilt som en viktig kamp om verdier. Det ble sagt at det var viktig at venstresida sto samla mot de blå. Dette er slett ikke noe nytt budskap, og det var ikke nytt da heller. Det er jo slik Arbeiderpartiet har endt med stemmer nok til regjeringsmakt i flertallet av de siste 20 Stortingsvalgene...
Selv lærte jeg at det ikke spiller noen rolle om og hva jeg stemmer, og jeg lærte for alvor at politikerne juger.
Åtte år med rødgrønn lykke?
Vi kan oppsummere hvordan den rødgrønne regjeringa var. Den var uten tvil den mest krigerske regjeringa i norsk historie. Klasseskillene økte sammen med prisene for bolig og mat. Privatiseringa økte, og monopolkapitalen var ikke trua. Privatiseringa økte kraftig, og flyktningers rettigheter var under konstant press. Utslippet av klimagasser økte, og den lovte rensningen av gasskraftverka fordufta som den miljøfiendtlige røyken den produserte.
Mange ville ha mer solidaritet, men vi satt ærlig igjen med en mer naken, brutal imperialistisk og rasistisk norsk stat enn noensinne tidligere. Når krisa inntraff oppfordra Halvorsen oss til å shoppe mer.
De militære bidraga til de imperialistiske okkupasjonene av Afghanistan og Irak, samt den totale nedbombinga av Libya, blir systematisk dyssa ned. Mens krigsmotstanderne på denne venstresida helst ikke vil prata om det, gikk det slett ikke upåaktet hen hos verdens største imperialistmakt.
Som belønning for iherdig og kompromissløs innsats fikk Jens Stoltenberg, den mangeårige lederen og statsminister for den rødgrønne regjeringen, jobben som ny toppsjef i krigsmaskinen NATO. For få dager siden ba Stoltenberg om flere norske soldater til en ny offensiv i Afghanistan.
«Det er det beste av to onder»
Hensikta med å svartmale den rødgrønne regjeringa er ikke å framstille den blå som et bedre alternativ. Tvert imot poengterer vi at den fortsetter i det samme sporet som den forrige, og at det ikke spiller noen rolle om eller hva du stemmer.
Du gjentar til stadighet at den rødgrønne regjeringa er litt bedre enn den blå, og at disse små forskjellene er viktige å kjempe for. Du sier de progressive ikke er mange og sterke nok, og at en litt bedre borgerlig regjering er det beste vi kan håpe på. Flere av dere innrømmer ærlig at kapitalismen må bort, men dere ser ikke at dere agiterer for at folk skal miste troa på seg sjøl og sine egne evner, og heller gi fra seg makta si til borgerlige politikere som ikke forandrer noe som helst.
Denne linja er ikke bare defensiv, men et opportunistisk blindspor og bedrag. Den verken vil eller kan føre til seire for arbeiderklassens interesser, men leder potensielle revolusjonære inn i en nytteløs kamp om smuler.
Det er mange gode folk som står på stand og driver valgkamp nå. Du er en av dem. Her om dagen gikk jeg forbi Rødts bod på Grønlands torg i Oslo, og der sto du og stoppa meg. Du sa vi må stoppe den blå regjeringa. En av mange partifolk som raskt innrømmer at en rødgrønn regjering ikke vil utgjøre noen forskjell, men han hadde ikke troa på at folk ville forstå nødvendigheten av å organisere seg utenfor systemet.
Det finnes et alternativ til borgerskapets reformistiske spill – nemlig å slåss for virkelig forandring på arbeiderklassens vilkår. Dere står på stand oppfordrer folk til å gi opp alle alternativer, og til å engasjere seg i kampen om smuler – til å velge mellom pest og kolera. Det fører folk vekk fra revolusjonær organisering, og slik agiteres folk rett inn i ens egen manglende tro på folket. Jeg hører du sier de er bortskjemte og ikke forstår, men du jobber aktivt for å lede dem inn i blind systemtro.
Bjørnar Moxnes eller Audun Lysbakken utgjør ikke noen trussel mot borgerskapets makt og det kapitalistiske systemet. De kommer med samme lovnader alle har gjort før dem, og denne gangen er ikke noe annerledes enn de tusenvis av andre valgene.
Samrøre mellom organisasjoner og partier
Svært mange organisasjoner og aktivister tilhører den parlamentariske venstresida i Norge. Miljøene er ikke store, og overgangene mellom den aktive kjerna i partier og organisasjoner er glidende. Og mens det ikke er noe videre unaturlig i dette, bidrar det uten tvil til lojalitet til en rødgrønn regjering. En blå regjering vil oppleve sterkere motmobilisering.
Dette fører til lammelse av den reelle kampen som må rettes mot borgerskapet, samt deres stat og partier. De veldedige organisasjonene, interessegruppene, NGOene og solidaritetsgruppene – flertallet av disse ser ut til å ha ledelser som helt eller delvis består av folk som nå fyller Facebook og norske torg med propaganda for en rødgrønn regjering, for «vendepunkt» og «snuoperasjon».
Men makta har full kontroll over hele showet. De herskende tanker er herskernes tanker – begge fløyer står for fortsatt kapitalisme, imperialisme og borgerskapets makt. «Utfordrerne» vil ikke bryte med spillet, de forsøker kun å spille det enda lurere enn dem som spiller fra før. Her skal man «selge seg dyrt» – som om det er et ideal å være til salgs...
Boikott valget og bygg et alternativ
Det spiller ingen rolle hva du stemmer. Uansett regjering er det fortsatt borgerskapet, pengene og markedet som rår. Alternativet til fortsatt kapitalisme er opprør og revolusjon, egen organisering og bygging av rød makt. Ikke stem for at noen skal ha makta for deg, men grip etter makta og skap motmakt.
Istedenfor å kaste vekk tid eller spre håpløshet i massene, burde alle antikapitalister oppfordre til å gjøre noe som faktisk utgjør en forskjell. Ikke krangle om 100 ekstra barnehageplasser i Norge, men jobbe for å rive systemet opp ved rota. Ikke legg fram at SV har blitt nytt og bedre denne gangen, for du veit helt ærlig at det ikke er sant. Bli en del av rekkene, og agitér for at flere skal bli med på å bygge et alternativ som utgjør en faktisk forskjell.
Tjen Folket
30.08.2017
|
En grønn politiker traff spikeren på hodet
Jan Bojer Vindheim er mangeårig bystyrerepresentant for De Grønne i Trondheim og tidligere hippie og anarkist.
Skrevet av en aktivist.
Nylig traff Vindheim spikeren på hodet da han skrev på bloggen sin om Rødt og SV sitt syn på sosialisme.
Vindheim er langt fra noen kommunist, han mener sosialismen i Kina og Sovjet var forferdelig terror og er i dag en av de mer NATO-vennlige blant De grønne. Men dette er et blinkskudd. Det er i utgangspunktet en kritikk av at Rødt mener offentlig tjenesteyting er et antikapitalistisk krav.
Og Vindheim har helt rett! Offentlig (statlig) velferd kan man ha både i kapitalistiske og sosialistiske samfunn. Men enkelte sosialister (og liberalister!) setter likhetstegn mellom statsdrift og sosialisme. Mer stat blir sett på som mer sosialisme.
Dette deler de med de som har holdt fast på at Sovjet var «sosialistisk til 1990» eller tilogmed mener Kina er sosialistiske i dag. Denne teorien åpner nemlig døra på vidt gap for at folk med denne forestillingen, omfavner regimer som i sitt vesen faktisk er fascistiske – fordi de organiserer økonomien rundt statsdrift. Og at de ikke bryter med kuppmakere og kontrarevolusjonære, fordi de «bare» har tatt statsmakta uten å endre fundamentalt på «basisen» i samfunnet.
Vi bygger på den marxistiske tesen om at mellom kapitalismen og kommunismen er det et overgangssamfunn som bare kan være proletariatets revolusjonære herredømme – arbeiderklassens egen stat. Det er dette som er virkelig sosialisme. Det handler om hvilken klasse som har makta, for dette avgjør alt annet. Det avgjør til og med forhold i basisen; når staten skifter klassekarakter, når en ny kapitalistisk herskerklasse overtar staten, kan ikke eiendomsforholdene lenger være sosialistiske – selv om staten fortsatt eier nøkkelbedriftene.
Sovjet var et statskapitalistisk samfunn de siste førti årene av sin eksistens. Det var mer beslekta med de moderne statsmonopolkapitalistiske landene vi kjenner i etterkrigstidas Europa og den dag i dag. Sterke stater og offentlig velferd – som er gjennomkapitalistiske i sin organisering og sine mål.
Kapitalismen trenger en sterk stat og kapitalismen kan ta form av at den kapitalistiske staten organiserer en rekke tjenester for å reprodusere arbeidskraft, skape flere spesialister og dempe motsigelser i samfunnet.
Folk som virkelig vil ha sosialisme er mot denne staten. Vi hater denne staten. Den er ikke vår stat. Og vi har ingen illusjoner om at offentlige tjenester er veien til sosialismen.
Tjen Folket
29.08.2017
|
Russland: Stalins popularitet vokser
Siden 2012 har det kommet opp omtrent ti nye statuer av Stalin i Russland.
Samtidig kan man nesten overalt i de store byene kjøpe memorabilia med Stalins portrett på, samferdselsmyndighetene i Moskva har hengt opp et portrett av Stalin på en av byens t-banestasjoner, og det juridiske fakultetet ved Moskva statsuniversitet har hengt opp en minneplakett over Stalin.
Bokhandlere over hele landet er også fylt med litteratur om andre verdenskrig og Stalins rolle som bolverk mot fascismen. I sitt intervju med den amerikanske filmregissøren Oliver Stone uttalte også landets president, Vladimir Putin, at Stalin i flere tiår nå har blitt utsatt for en urettferdig bakvaskelseskampanje.
En undersøkelse utført av Levada-senteret, viste at 46 % kjente beundring, respekt eller sympati for Stalin. Det rapporteres også at bøkene som presenterer et langt mer positivt syn på Stalin enn det som har vært gangs både i Vesten og i Russland, selger meget godt. Mange som er intervjuet for å kommentere undersøkelsen, trekker frem nettopp dette.
Russerne er et lesende folk, og bøker er forholdsvis billige. Det finnes mye litteratur som kommer med dokumentasjon på at Stalin og Sovjetunionen under hans ledelse nok ikke var som en kan lese i vanlige medier eller lærer på skolen i dag. Dessverre finnes ikke så mye av denne litteraturen på norsk, men svært mye finnes på engelsk. Ta gjerne kontakt med oss for noen litteraturtips.
Tjen Folket
28.08.2017
|
Red Power!
Serve the People – Norway fights for red power in all areas.
Tjen Folket
28.08.2017
|
Gjør antifascisme til normalen
For revolusjonære i Norge burde denne sommeren være en vekker. Forsvar av våre gater og torg mot fascismen, må være en svært høy prioritet. Og for kommunister må det skje parallelt med å bygge en sterk og militant kommunistisk bevegelse.
Skrevet av en aktivist.
Nazistene samla så mange de kunne klare fra Norge og Sverige i Kristiansand 29. juli for en uanmeldt demonstrasjon, selv om de hadde annonsert at de skulle til Fredrikstad. Nazistene kunne da skryte om en «vellykket» demonstrasjon. En vellykket demo 5 timer unna Fredrikstad, hvor antifascister og lokalbefolkninga var klar for å stoppe dem og deres patetiske marsj. I Kristiansand kunne de skremme barnefamilier og eldre.
Nazistene kunne stort sett gå i fred, og nyte godt av at deres venner i politiet slo ned på all spontan motstand. Motstand fra fra lokale folk som uten frykt sto opp mot de 60 nazistenes feige forsøk på å markere styrke. All ære til heltene i Kristiansand som gir inspirasjon til kampen.
Som eskorte hadde nazistene politi. Politi som hevdet de ikke turte å stoppe nazistene, selv om de gikk med pistol på hofta – og selv om de sto klare der nazistene møtte opp utenfor sentrum.
Nazistenes forsøk på å vise styrke har tent en gnist i langt flere enn de som allerede er antifascister. Mange fler ser nå nazistene som en levende og konkret fiende. Det har vært en vekker for tusenvis av folk. Dette har vist seg gjennom at militant ungdom i Kristiansand nå går sammen og organiserer seg for motstand. Det ser også ut til å ha slått ut i at fascistiske minipartier har blitt angrepet.
I Arendal ble «Stopp islamiseringen av Norge» tvunget til å forlate byen etter at ungdommer konfronterte deres rasistiske provokasjon på «Arendalsuka».
I Oslo har det fascistiske initiativet Alliansen, med snobben Hans Lysglimt Johansen i spissen, blitt konfrontert fysisk, noe som fikk nasjonal oppmerksomhet og sparket liv i internettfascistenes hylekor.
Mediaklovnen Max Hermansen har også ved flere anledninger blitt konfrontert av forbipasserende på sin stand på Karl Johan i Oslo. Hermansens voldsalarm har blant annet blitt knust i det han febrilskt forsøkte å utløse den med et norsk flagg, uten hell. Natt til søndag 20. august ble hele boden hans rasert og ødelagt.
Disse hendelsene bør tjene som advarsler til alle rasistiske og fascistiske provokatører om at det ikke er mulig for dem å være trygge, selv i Norges mest overvåka og polititette gate. Og det bør tjene som inspirasjon til alle som tar antifascisme på alvor.
Fascistenes angrep øker. Nazistene utgjør en direkte fysisk trussel mot svært mange mennesker. Rasisme og fascistisk organisering normaliseres av den norske staten, media og politi. Derfor bør den røde ungdommen og alle antirasister normalisere det motsatte; den militante antifascismen! La oss slå tilbake – hardere, smartere og mer effektivt!
Lenge leve den antifascistiske kampen!
Tjen Folket
26.08.2017
|
Om Stortinget fra NKP i 1934
Fra brosjyren «Folkestyret som det virkelig er», utgitt av NKP i 1934, henter vi denne teksten. Den er aktuell den dag i dag, under valgkampen.
Om Stortinget
Stortinget er et redskap i kapitalistklassens hånd. Men det kan aldri bli et redskap i arbeidernes hender. Stortinget kan alene bli en tribune, en talerstol for arbeiderklassens virkelige representanter – kommunistene – men det er bedragerske illusjoner som sosialdemokratiet søker å vekke hos arbeiderklassen når det forespeiler den at det skulle være mulig – og derfor en oppgave – for arbeiderklassen ved høstens valg å «erobre» stortinget.
De virkelige arbeiderrepresentanter – kommunistene – kan og vil i Stortinget forfekte arbeiderklassens virkelige interesser, de kan og vil avsløre borgerskapets lurendreierier, bedragerier og reaksjonære framstøt, men det avgjørende ord mot reaksjonen og for arbeiderklassen ligger hos arbeiderklassen selv. Det ord kan arbeiderklassen uttale gjennom protestbevegelse, demonstrasjoner, streiker, revolusjonære masseaksjoner. Kommunistene vil i stortinget arbeide ut fra det synspunkt at de gjennom sin opptreden der, gjennom sine taler, forslag osv., skal bidra til å reise klassen til de nødvendige utenomparlamentariske masseaksjoner.
Dermed blir kommunistenes arbeid i Stortinget også et virkelig ledd i arbeiderklassens befrielseskamp og adskiller seg således på det skarpeste fra sosialdemokratenes – Det norske arbeiderpartis – politikk som går ut på at av de onder borgerskapet truer med å gjennomføre overfor arbeiderklassen å velge «det minst onde», istedenfor å mobilisere arbeiderklassen til kamp mot den angripende reaksjon.
Derved svekkes og svinebindes arbeiderklassens handlekraft, og klassen drives fra skanse til skanse. Den siste treårsperiode, der det norske sosialdemokrati mer åpenlyst enn tidligere har drevet denne politikk, har vist hvor denne politikk fører hen. I virkeligheten adskiller den seg i sitt vesen ikke fra den politikk sosialdemokratiet fører i hele verden og som har ført til at arbeiderklassen har tapt den ene posisjon etter den andre. Det mest fullendte eksempel på denne politikk er Tyskland, hvor det minste ondes politikk har ført arbeiderklassen opp i de fryktelige terrortilstander som nå hersker under Hitlers bandittvelde.
Den politikk som Det norske arbeiderparti fører, det minste ondes politikk, fremmer og muliggjør denne utvikling. Det minste ondes politikk hemmer og lammer arbeiderklassens slagkraft, gjør borgerskapet stadig mer pågående, driver arbeiderklassen fra skanse til skanse. Det minste ondes politikk avslører seg som det største ondes politikk. Denne politikk muliggjør den fascistiske fremrykning mot arbeiderklassen og vil føre den norske arbeiderklasse opp i liknende tilstander som de som nå hersker i Tyskland, hvis arbeiderklassen ikke bryter med dem som nå forer denne politikk, blir seg sine uhyre krefter bevisst, ruster seg til de forestående klassesammenstøt og tar kampen opp mot borgerskapets offensiv med revolusjonære, utenomparlamentariske massekamper.
Klassefeller! Reis kampen for disse krav!
- Forbered de avgjørende maktkamper, forbered arbeiderklassens revolusjonære seier over utbytterne!
- Felles kampfront mot kapitaloffensiven og den fascistiske fare!
- Til kamp mot det kapitalistiske slaveri!
- For den proletariske revolusjon, for arbeidernes og bøndenes maktherredømme i Norge!
- For et sosialistisk Norge, et sovjet-Norge!
Tjen Folket
24.08.2017
|
Erna Solberg er ekstremisten
De bomba Libya og Afghanistan – men statsministeren kaller Tjen Folket voldelig.
Statminister Erna Solberg nevner Tjen Folket i en kronikk om ekstremisme. I kronikken forsvarer Solberg sine uttalelser om den nazistiske terroren i Charlottesville, der hun i likhet med Trump setter nazister i bås med «venstreekstreme».
Én av dem som har kritisert statsministeren for dette er SV-nestleder Snorre Valen. I et svar til Valen skriver Solberg en kronikk, der hun bruker hans uttalelser mot Tjen Folket:
«Disse gruppene deler et ønske om å bygge opp motsetninger og de har vilje til å bruke vold. Det er en analyse Snorre Valen selv ser ut til å stille seg bak, i hvert fall sa han dette til Vepsen i 2014 i et oppgjør med gruppen Tjen Folket: – Tjen Folket lider av et messiaskompleks som gjør de overbeviste om retten til å ty til vold og bruke våpen på andres vegne, og de rettferdiggjør voldsromantikken med at den er “uunngåelig”, “et middel som blir tvunget fram i mangelen på andre alternativer”, og så videre.»
…
«Jeg vil fortsette å ta kraftig avstand fra deres ideologi og deres voldsbruk og regjeringen vil fortsette med tiltak mot voldelig ekstremisme av alle slag. Det synes jeg alle politikere bør gjøre.»
Tjen Folket
23.08.2017
|
Hvorfor boikotte valget?
Når vi setter fram vår parole om å boikotte valget så får vi mange spørsmål. Det er vi glade for, vi liker diskusjon. Her er fjorten vanlige spørsmål og kritikker vi møter, og noen av våre forsøk på å svare kort.
1. Hvorfor boikotte valget?
Vi sier at de tre viktigste årsakene er:
- Velg heller opprør og sosialisme. Veien til en stat der arbeiderklassen har makta er revolusjon, ikke valg innenfor denne staten.
- Ikke én stemme til krigspartier. Det blir ingen regjering uten krigspartier etter valget. Og alle partiene støtter en regjering. Ingen partier i valget er kompromissløse mot Norges kriger og krigspartier.
- Det spiller faktisk ingen rolle hva du stemmer. Alle de viktige spørsmålene avgjøres av helt andre ting enn valg.
2. Hvorfor stiller ikke Tjen Folket til valg?
Kommunister kan stille til valg, men bare når dette tjener kampen. Vi jobber for å bygge et ekte kommunistisk kampparti, ikke et vanlig borgerlig valgparti. Dette er vår viktigste oppgave. Å bli en del av valgsirkuset vil være en avsporing fra dette arbeidet.
De siste hundre årene har europeiske kommunister latt seg lure inn i valgsirkus og parlamentarisme. Resultatet har vært nedslående. Ingen seire, bare nederlag og overgivelse – det er oppsummeringen. De partiene som har blitt store i valg, har blitt integrert i systemet. De har blitt en del av staten, de har blitt en del av makta. De er blitt folkets fiender i stedet for folkets tjenere.
Den veien har Arbeiderpartiet, NKP, SV og AKP (Rødt) gått her i landet. Vi vil ikke gå den samme gamle veien ned i myra av borgerlig parlamentarisme.
3. Hva skjer om alle boikotter valget?
I seg selv skjer det ingenting. Og dette vil jo heller ikke skje. Men OM det hypotetisk skjedde kunne staten rent praktisk fortsatt som før uten en eneste politiker. Det er ikke politikerne som bestemmer, det gjør kapitalistklassen. Og det er ikke politikerne som administrerer, det gjør byråkratene. Mange europeiske land har fortsatt som før i måneder og år uten regjering – for eksempel Spania, Nederland og Belgia.
Men når folk boikotter så tar de et valg som kan endre deres egen mentalitet. Og det kan endre andre også. Det underminerer tilliten til systemet. Det viser at politikerne ikke har tillit. Det gjør at flere folk tør å stille spørsmål ved hele det råtne opplegget. Derfor peker det, i seg sjøl, fram mot et annet system.
Å skape kommunisme er ikke bare å organisere et alternativ. Det forutsetter også ødeleggelse av det systemet som finnes. Å underminere legitimiteten til fiendens valg, er et ledd i strategien for å fjerne hele dette systemet.
4. Hvis alle på venstresida boikotter så vinner vel høyresida?
Vi er ikke en del av «venstresida». Venstresida sitter på Stortinget og i kommunestyrer. De vil ha litt mer skatt og litt mer velferd, men ellers er de helt like høyresida. Uansett farge er partiene svært like. Vi kommer til å få en regjering som er avhengig enten av Høyre eller av AP. Og de to er så like at det er vanskelig å se forskjell til og med i teorien.
Uansett hvem som vinner så taper arbeiderklassen. Verdens fattige taper, freden taper, miljøet taper. Og jo lenger folk tror at vi må velge mellom høyre og venstre, jo lenger vil kapitalistene ta alle de viktige valgene for oss.
5. Hvis dere boikotter så er dere nyttige idioter for høyresida!
Vi mener dette ikke er logisk. Vi skylder ikke noen å gi dem vår støtte. Arbeiderpartiet har sendt bombefly mot verdens fattigste mennesker. Vi nekter å være en nyttig idiot for kriger mot verdens fattigste. Og vi nekter å støtte Arbeiderpartiets små partnere i SV eller Rødt.
De nyttige idiotene er den systemtro venstresida, som kritiserer rasisme og krig, men som til syvende og sist ender med å støtte regjeringer som er like rasistisk og krigersk som en hvilken som helst regjering med Frp.
De som relativiserer dette, relativiserer brutale overgrep og klodens overlevelse. De legger opp til at systemet fortsetter den voldsomme ødeleggelsen vi ser foran oss.
6. Hvorfor kan dere ikke bare stemme Rødt?
Rødt-ledelsen jobber målretta for å fjerne alt som minner om kommunisme fra Rødts program og Rødts organisering. De har kastet ut en rekke kommunister fra partiet og hetser sosialismens historie. Noe sånt kan ingen kommunister bidra til.
Rødt har også valgt å bli et nytt SV. I stedet for kamp mot krigspartiet AP, lover de støtte til AP-regjering. De har valgt en strategi som kan gjøre Rødt til et Stortingsparti, men som aldri kan føre noen ut av kapitalismen.
De inngår som en del av det «rødgrønne» flertallet i bystyret i Oslo, og dette er deres ønske og strategi også i framtida. Dette fører ikke fram til revolusjonær kamp, men til å kvele opprør og gjøre Rødt til en integrert del av systemet som vi ønsker å knuse.
7. Hvorfor kaster dere vekk stemmen deres?
Alle stemmer i dette valget er bortkasta. Den virkelige makta ligger hos herskerklassen. Folkets virkelige makt ligger på gata og i folkelig organisering. Å bruke stemmen er bortkasta tid. Man bør heller bruke den til politisk aktivisme.
8. Hvorfor vil dere at folk skal være passive?
Vi vil slett ikke at folk skal være passive. Selv er vi svært aktive og vi ønsker at mange fler skal bli med oss. Og vi blir også glade når folk er aktive for bra saker utenfor oss. Men vi synes forsåvidt også at det er bedre at folk ikke bryr seg, enn at folk bygger opp under partienes sjøltillit og systemtrua ved å delta i valgsirkuset.
9. Hvorfor ikke stemme blankt i stedet?
Vi sier ikke at folk absolutt ikke skal stemme blankt. Det kan jo folk gjerne gjøre. Men det er ikke noe viktig spørsmål for oss – det er ingen forskjell i praksis.
10. Hvis dere ikke stemmer har dere ikke rett til å klage!
Vi mener tvert om at de som ikke stemmer har størst grunn til å klage. Det å ikke stemme er faktisk en klage i seg selv. Det er en klage på partiene og deres valg, det er en klage på deres stat. Dette er ikke vår stat, det er ikke vårt valg og vi har all grunn til å klage på kapitalismen og de forferdelige følgene dette systemet har for verdens folk og miljø.
11. Hvis det ikke er noen vits så kan dere vel like gjerne stemme på noen av de mindre ille alternativene?
Vi tar et klart standpunkt ved å ikke stemme. Vi vil ikke tas til inntekt for noen av partiene. Dette er dårlige partier som vil administrere kapitalismen på vegne av kapitalistklassen. Vi sier nei til alle sammen for å ta helt tydelig stilling mot hele systemet.
12. I valget mellom pest og kolera er vel kolera likevel bedre enn pest!
Å velge den minst alvorlige sykdommen kan virke logisk på kort sikt. Men på lang sikt svekker det immunforsvaret og gjør folk mer mottakelig for mer alvorlige sykdommer. Å avvise begge alternativ, også det minste ondet, tvinger oss til å jobbe med motgiften som kan kurere kloden for den virkelige synderen; kapitalismen.
13. Hva er alternativet?
Alternativet er en ny stat i stedet for den gamle staten. Det er all makt til folket, i stedet for «all makt i denne sal» som de sier i Stortinget. Det er at arbeiderklassen organiserer seg som ny herskerklasse, i stedet for den lille klassen av parasitter som har makta i dag. Alternativet er rød makt mot borgerlig makt – revolusjon, sosialisme og kommunisme. Alternativet er å organisere seg, bli med oss, og nedkjempe hele systemet og alle deres politiske juksemakere og kvakksalvere.
14. Men Lenin sa…
En del kommunister bruker Lenins bok «Radikalismen» mot vår boikott. De sier at siden Lenin i denne boka skriver mot radikalistene («venstre»-kommunistene) og deres prinsipielle motstand mot å delta i borgerlige valg, så er det feil å boikotte i dag.
Vi kan svare i noen punkter på dette:
- Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk man kunne bruke, eller ikke bruke. Om man skulle delta måtte avgjøres av en analyse av situasjonen.
- En rekke kommunister har brukt Lenin til å legitimere valgdeltagelse som dogme. De gjør ingen konkret analyse av egne krefter og situasjonen i samfunnet, men har avgjort på forhånd at det er rett å stille til valg «for Lenin sa…»
- Vår boikott bygger på en analyse av våre krefter, av dagens stat, dagens system og situasjonen i klassekampen. Vi opptrer ikke dogmatisk, men forsøker å utforme en taktikk for i dag som tjener vår langsiktige strategi.
- Vår boikott bygger også på en viss oppsummering av de 100 årene som er gått, siden Lenin skrev den nevnte teksten. Vi kan se at i disse 100 årene har arbeiderpartiene og en rekke kommunistpartier, spesielt i Europa, blitt en integrert del av det borgerlige systemet – gjennom sin parlamentaristiske og legalistiske praksis.
- Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk, og ikke et prinsipp. Om en taktikk skal brukes eller ikke må for det første ta hensyn til de umiddelbare fordelene og ulempene ved å bruke den. Dagens situasjon gir helt andre muligheter for eksempel til å spre sitt budskap, uten å «bruke parlamentet som talerstol» slik Lenin tok til orde for. For det andre må den ta hensyn til at den skal tjene den langsiktige strategien. Vi kan ikke se at det å delta i valgsirkuset i dag, er den beste måten å bruke kreftene til å bygge organisasjonen og mentaliteten vi trenger for revolusjon.
Har du flere spørsmål eller innvendinger? Send dem til oss så skal vi svare!
Tjen Folket
22.08.2017
|
Ta antifascistisk forsvar på alvor
En antifascist, Heather Heyer, ble drept i Charlottesville, USA og mange ble skadd, da en fascist kjørte bilen sin rett inn i en antifascistisk demonstrasjon 12. august.
Antifascistene protesterte mot «Unite the Right», en samling nazister, jødehatere, KKK-folk og såkalte «alt-right»-internett-aktivister. Disse folka kom til sin samling mer enn forberedt på bråk. Mange hadde hjelmer, skjold og køller. En del hadde også skytevåpen.
Skjoldene var malt i velkjente fascistsymboler, for eksempel økser med kornbånd slik Mussolini brukte, og diverse runer og krigskors velbrukt blant nazister i historien og i dag.
Da de ble intervjuet sa fascister at de lærte av Gyldent Daggry i Hellas og av «Nordfront» i Sverige. Én av dem sa også at de vil bygge samhold og kampkraft gjennom aktivisme – slik antifascister og «venstresida» gjør.
Vi opplever ofte at folk gjør narr av nazistenes skjold, av nazistenes voldelige retorikk og av at de driver med kampsport og friluftsliv. Vi opplever at dette kalles LARPing (Live Action Role Playing – en form for rollespill). Det framstilles som patetisk og tullete. Og å forberede seg på å møte dette blir også latterliggjort.
Men ingen ler i Charlottesville.
Og blant svenske antifascister må latteren sette seg fast i halsen, når man oppsummerer at nazister har drept over tjue mennesker på tjue år. Når nazister smeller av bomber og drar på treningsleire med automatvåpen i Russland – samtidig som de nyter godt av politiets beskyttelse når de rekrutterer til aktivismen på gater og torg.
Det er idiotisk og farlig å le av dette.
Det er også idiotisk og farlig å ville gi nazistene og politiet monopol på voldskapital. Det legger opp til at man selv og andre blir ofre og at man verken kan beskytte seg selv, sine kamerater eller sine organisasjoner. Det finnes antirasister som har dette som politisk linje. De fordømmer konfrontativ antifascisme. De ler av, eller fordømmer, forberedelser på å kunne forsvare seg selv. Og noen hevder at «nazistene vil ha vold» og derfor må antifascistene unngå dette for enhver pris.
Konsekvensen av dette er at antifascister møter uforberedt til demonstrasjoner og aktiviteter som kan bli angrepet av fascister. Det gjør at antifascister må sette sin lit til at politiet kan hjelpe dem om de får problemer. Og det sprer den vrangforestillingen at fascister ikke kan beseires fysisk. Når virkeligheten er tvert om – i hovedsak blir fascister nedkjempa i de fleste slag og kriger. Og det eneste som gjør at nazistene i Sverige har kunnet vokse og kan samle hundrevis i demonstrasjoner, er den massive støtten fra politiet, som stiller opp som livvakter for hitleristene og banker antifascister som forsøker å stoppe galskapen.
Det forsvarlige er å arbeide for at antifascister trener, organiserer seg og dyrker en kampvillig kultur. Det tekniske er ikke det viktigste, men å øve på en mentalitet der vi ikke lar oss skremme eller splitte, men går på og møter fascistene med de nødvendige midlene.
Å overvinne fascistene kan bare skje på en rekke fronter. Det finnes ikke én metode som løser alt. Men å plukke vekk metoder, å ta verktøy ut av verktøykista, eller å ignorere slike spørsmål – det er en oppskrift for sikkert nederlag.
Vår politiske linje, vårt verdensbilde, er marxismen-leninismen-maoismen. Et sentralt element i denne, er å agitere for rød makt. Rød makt innebærer at folkets sjølforsvarsstyrker bygges opp mot fascistisk reaksjon og terror. Det innebærer at grupper som forfølges av nazistene, gjør seg selv i stand til å slå tilbake og knuse dem. Uten en slik styrke, har folket ingenting å forsvare seg med.
Vi vil være konkrete når vi snakker om grupper som forfølges, eller står i fare for å forfølges. Historisk, og i dag, truer fascistene en rekke grupper særskilt;
- Innvandrere, utlendinger, flyktninger, mørkhuda folk, barna av disse, deres familier.
- Muslimer, jøder, romfolk, samer, religiøse og etniske minoriteter.
- Skeive folk, transpersoner, seksuelle minoriteter.
- Kommunister, sosialister, fagforeningsaktivister, antifascister.
- Antirasister, liberale demokrater, politiske konkurrenter.
- Nazistenes egne opposisjonelle og avhoppere.
Og med sin politikk for å skjerpe motsigelser ved å slå ned på dem, og politikken for krig og ekspansjon, så utgjør de en trussel mot hele land og nasjoner. Se bare ødeleggelsene hitlerismen brakte Tyskland og hele Europa.
Kort sagt: Fascismen er en dødelig trussel mot svært mange mennesker, mennesker som er venner, kolleger og familiemedlemmer av svært mange flere. Og til syvende og sist en trussel mot alt vi har og alt vi er. Fascismen er en trussel og en fare for deg som leser dette, for de du kjenner, for mennesker du er glad i.
Dette må mane folk til å ta stilling. Stilling for seg selv. Stilling for sine nære og kjente. Stilling for en konsekvent og militant antifascisme.
Vi hilser Heather Heyer, som ofret livet i kampen mot fascismen. Vi sørger med hennes etterlatte og vi vil bære hennes navn med oss i kampen, sammen med navnene til alle andre som har ofret livet for kampen. Alle aktive antifascister er våre venner, og vi vil kjempe skulder ved skulder uansett hvilken ideologi de støtter.
Antifascisme er sjølforsvar – organisér antifascismen på alle fronter!
Tjen Folket
21.08.2017
|
Media for revolusjon!
Bruk Tjen Folket Media – les, lytt, del og bidra.
Tjen Folket har lagd sine medier for å gjøre folk bedre i stand til å forandre verden. Dette står mot dagens mainstream medier som bare ser kritiske ut, men egentlig gjør alt for å bevare systemet.
tjen-folket.no
Tjen Folket har fått nye nettsider, men det gamle innholdet er fortsatt med i arkivet. Dette gjør nettsidene til en stor ressurs. Vi forsøker å bruke den marxist-leninist-maoistiske teorien...
- til å avsløre kapitalismen som ulogisk og urettferdig
- til å avsløre maktas løgner og forfalskninger
- til å vise at det finnes et alternativ
- til å organisere dette alternativet
Nyheter og politikk
Vi publiserer nye saker på nettsidene hver uke. Vi sprer nyheter fra kommunistisk aktivisme i Norge og utlandet. Vi kommenterer aktuelle saker, debatter og hendelser. Vi oversetter og digitaliserer politiske artikler. Vi legger ut lengre tekster, som forsøker å forklare verden med utgangspunkt i revolusjonær teori.
Oppslagsverk og ressurser
Nettsidene kan brukes som oppslagsverk. Vi har tusenvis av artikler i artikkelarkivet. Du kan søke blant disse, eller se etter bestemte tema. Nettsidene kan også brukes til å oppdage andre ressurser, for eksempel gjennom lenkesamlinga der vi lenker til hundrevis av kommunistiske eller radikale sider. På nettsidene finner du mye informasjon gjennom...
- artikkelarkiv
- søkemotor
- lenkesamling
- menyen
- ressurssiden
Kommunistisk utdanning
Gjennom nettsidene våre kan du alene eller sammen med andre, studére kommunistisk teori. Under knappen «politikk» finner du ikke bare Tjen Folkets program. Under «klassikere» finner du tekster av historiens fremste kommunister; Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Du finner også studietekster, blant annet grunnkurs i marxismen-leninismen-maoismen.
Film, podcast og sosiale medier
Tjen Folket Media driver en rekke medier for Tjen Folket og kommunismen. Folk kan lytte til foredrag og podcast, se filmer og følge med på nyheter og oppdateringer. Du finner Tjen Folket på...
- Facebook (Tjen Folket Media)
- Youtube (Tjen Folket Media)
- Soundcloud (Tjen Folket Media)
- Twitter (Tjen Folket)
Og du kan abonnere på nyhetsbrevet, som sendes ut omtrent månedlig på e-post. Skjema for påmelding ligger på tjen-folket.no.
Forlag og nettbutikk
Nettsida er også plattform for Tjen Folket Forlag, som produserer hefter, oversetter artikler, digitaliserer klassiske tekster og gir ut det teoretiske tidsskriftet Kommunist. Forlagets materiell legges enten ut på nettsida, eller ut i nettbutikken. I nettbutikken kan man bestille bøker, hefter, flagg, buttons med mer.
Du kan bidra!
Vi trenger din hjelp og støtte. Du kan like og følge oss på Facebook, Youtube, Twitter og så videre. Du kan lytte, lese og gi oss tilbakemeldinger. Du kan dele artikler, filmer og podcast med venner og bekjente. Du kan kontakte oss for å bidra direkte, eller bidra økonomisk ved å donere penger.
Hva er Tjen Folket?
Tjen Folket er en kommunistisk organisasjon. Vi jobber mot kapitalismen og for en kommunistisk verden. Vi vil skape et ekte kommunistparti i Norge, som kan lede arbeiderklassen til kamp mot systemet og mot staten – for rød makt, revolusjon og en rettferdig og fornuftig organisering av samfunnet.
Tjen Folket
18.08.2017
|
Nytt kommunistisk podcast-prosjekt
To aktivister har på oppdrag av Tjen Folket Media satt igang et nytt podcast-prosjekt de kaller Ekkokammeret.
Første avsnitt handler om libertarianisme, ble tatt opp i vår, og er nå lagt ut offentlig:
Dette avsnittet ble spilt inn i vår, sammen med et annet. Vi har snakket med de to aktivistene om prosjektet og vi kaller dem for anledningen Per og Ola.
- Hva er konseptet for Ekkokammeret?
Ola trekker pusten og forsøker å svare kort.
Det er mange som liker podcaster der folk tar seg god tid og kan prate ganske lenge, og jeg er selv en av dem, sier han.
Hittil så har Tjen Folket sine podcaster vært relativt korte, mellom femten og førti minutter. Og det har stort sett vært innledninger og fra møter og sånt. Det jeg håper vi kan få til, er å gå dypt ned i en del spørsmål og gi det en form som er lett å høre på. At det blir mer en samtale enn et foredrag.
Det er altså formen, sier han.
Innholdet blir to kommunister som snakker om politiske tema fra sitt ståsted. Og vi vil prøve å velge ut interessante og viktige spørsmål. Vi er begge maoister fra Tjen Folket, men vi regner med det kan bli litt dynamikk likevel. Vi er to ganske forskjellige folk med forskjellig bakgrunn og ganske forskjellig lynne, mener Ola.
- Hvorfor kaller dere det for «Ekkokammeret»?
Ola smiler og spør Per om han kan svare.
Tja, vi satt en halvtime og prøvde å finne et OK navn. Dette var vel det nærmeste vi kom, sier han litt unnvikende.
Ola mener det er spøkefullt ment.
De største ekkokamrene i Norge er vel de borgerlige universitetene og det miljøet som utvikler seg der. Og så sitter folk der da, og kaller alle alternative politiske miljø for ekkokammer, mener Ola.
Spesielt når de snakker om «totalitarisme» og «ekstremisme» så mener de at sånt utvikles i ekkokammer. Jeg tror vel at disse teoriene er ganske dårlige for å forklare noe som helst – de fungerer mer som skjellsord og som et mislykka forsøk på å isolere folk som ikke er helt innafor i den mainstream liberale offentligheten. Vi er forøvrig veldig fornøyd med at kommunister beveger seg utenfor det som er mainstream, sier Ola.
- Så dere vil ta ordet tilbake?
He he, nei, det er jo ironisk ment først og fremst. Det skriker på en måte etter å ironiseres over, at folk sitter i sine ekkokammer, isolert fra proletariatet og de problemene som de fleste folk møter i hverdagen, og skjærer alle slags vidt forskjellige alternative miljøer over én kam med lettvinte og intetsigende begreper som «ekstremisme» – jeg syns de er latterlige, sier Ola, og mener derfor at det er verdt å harselere med deres begreper.
- Skal dere presentere programmet til Tjen Folket da framover, bare at dere tar dere god tid og dveler ved punktene?
Per rister litt forsiktig på hodet.
Nei, det er vel ikke akkurat det vi prøver på, sier han.
I det første avsnittet så snakker vi om libertarianisme og anarkokapitalisme. Jeg bruker mest mine egne erfaringer i det avsnittet, for det er en politisk retning jeg selv har bakgrunn fra. Vi snakker jo litt sånn uten manus og prøver å skyte litt fra hofta, forklarer Per.
Ola nikker og legger til:
Vi må ha en «disclaimer» på hele prosjektet. Det vi sier står for vår regning. Vi er kommunister, vi arbeider med hele vårt hjerte for Tjen Folket, men vi kommer til å prate ganske fritt.
Hvis vi driter oss ut så ikke skyld på forbundet! bryter Per ut.
Nei, sier Ola, da ligger det hundre prosent på oss.
- Hva blir tema for neste avsnitt?
Per forteller at det første avsnittet handler om libertarianisme og hans egen vei derfra og til kommunismen, og at neste avsnitt vil handle om sosialdemokrati og Olas vei fra sosialdemokrat til kommunist.
Vi håper folk vil høre på og det hadde vært ekstra kult om det slo litt an blant en del folk, sier Ola. Men vi er uansett veldig forberedt på at dette blir «for spesielt interesserte». Vi vil prøve å lage noe som vi liker sjøl og som andre som er interessert i det samme som oss, kan sette pris på, men vi prøver ikke å lage noe «for alle». Det får være et mer langsiktig mål, avslutter han.
Tjen Folket
17.08.2017
|
Revolusjonær martyr falt i kampen mot IS
Nubar Ozanyan – med kodenavnet Orhan – falt i kamp mot IS 14. august, rapporterer media i Armenia og Tyrkia.
Ozanyan var medlem av TKP/m-l (Tyrkias Kommunistiske Parti / marxistisk-leninistisk) og kommandør i deres militære avdeling TIKKO (Tyrkiske arbeidere og bønders frigjøringshær). Han deltok militært på folkets side i Palestina, Nagorno-Karabach og i Kurdistan før han ble drept i kamp med IS. Av etnisk bakgrunn var han armener.
I en uttalelse fra den Istanbul-baserte armenske organisasjonen Nor Zartonk («Ny renessanse») heter det at Ozanyan videreførte den armenske revolusjonære tradisjon gjennom sine handlinger:
Med revolusjonær nøysomhet, hengivenhet, besluttsomhet, mot og internasjonalistisk ånd har Nubar Ozanyan vært en av de viktigste videreformidlerne av den armenske revolusjonen. Vi er i dyp sorg over å ha mistet en ekte revolusjonær […] Din kamp vil leve videre i vår kamp. Lenge leve revolusjonen og sosialismen. Lenge leve internasjonal solidaritet.
Nubar Ozanyan er en moderne martyr. Hans minne vil leve videre, og kampen fortsetter.
Tjen Folket
16.08.2017
|
Film fra Rød første mai i Trondheim
Tjen Folket
16.08.2017
|
Propagandakrig mot Venezuela
Media skriver mye om Venezuela nå – og alt er negativt. De skriver at landet er på randen av borgerkrig, at folk sulter og at økonomien er i krise. Og all skyld legges hos regjeringa og landets sosialistparti.
Men media er ikke på jakt etter sannheten. Det som skjer er en ren propagandakrig mot landets valgte regjering. Årsaken er enkelt og greit den: at siden Hugo Chavez ble valgt til president i Venezuela i 1999 så har USA jobbet hardt for «regimeskifte» i Venezuela.
Landets regjering har i snart 20 år vært i samme selskap som Nord-Korea og Iran. Tidligere var også Irak og Libya i den klubben – før USA og NATO rev disse landene fra hverandre med sine brutale angrep. Også Syrias Assad er en president USA vil ha vekk.
Ingen av disse lederne er våre ledere eller politiske forbilder, men USA ønsker dem ikke vekk til folkets beste. Og slik er det heller ikke i Venezuela. Om USA og Norge ønsket å angripe menneskerettighetsbrudd, så må de starte hos seg selv og sine allierte.
Om de vil stoppe sult og nød, er svært mange land i verden i mye større vansker enn Venezuela. Venezuela er ikke på lista over de 30 fattigste landa i verden, og heller ikke de 30 med mest sult. De er ikke engang på topplista over stater som bryter menneskerettighetene – selv når listene lages av USA-vennlige NGOer som Amnesty.
USA har bevist at de tar alvorlig på «regimeskifte» i Venezuela. I 2002 støtta de et kuppforsøk mot landets regjering. På nett kan man lære mer fra dokumentaren The Revolution Will Not Be Televised - Chavez: Inside the Coup. Den svartmalinga vi ser i media i dag, er en del av den politiske krigføringa – på vegne av interessene til de vestlige lederne. Og media spiller hodeløst rollen som krigførende part. Deres oppgave er å legitimere eventuelle nye kuppforsøk, økonomisk krigføring fra vesten mot Venezuela og i siste instans til og med væpna intervensjoner – alá Irak, Libya eller Syria.
Tjen Folket
14.08.2017
|
Rødt – et sosialdemokratisk parti
Selv NRK omtaler Rødt som et sosialdemokratisk parti nå.
Dagens utspørring av Rødt-leder Bjørnar Moxnes i NRKs Politisk valgkvarter følges opp av en kommentar av Magnus Takvam, hvor han oppsummerer at Rødt nå er et sosialdemokratisk parti. Dette er helt i tråd med vår analyse helt siden partiet ble stiftet i 2007.
På slutten av utspørringen klarer ikke Moxnes å komme på andre skillelinjer mellom Rødt og SV enn at SV i 2011 støttet bombing av Libya. Dette hevder Moxnes at Rødt aldri ville gjort. Likevel er støtten til markedsliberalisten Jonas Gahr Støre som ny statsminister nærmest betingelsesløs. Moxness og Rødt har et mål om å dra Støre og Arbeiderpartiet til venstre dersom de kommer inn på Stortinget.
Det er selvsagt helt utopisk. Arbeiderpartiet har – til tross for navnet sitt – vært den viktigste pådriveren for nedbygging av velferdsordninger og orientering mot ekstrem markedsliberalisme i Norge. Arbeiderpartiet er arkitekten bak EØS-avtalen, som grunnlovsfester at markedsliberalisme skal være rådende i økonomisk politikk i Norge.
I det store og hele er alle partiene på Stortinget enige om nesten alt, og Rødt ønsker å fremstå som et haleheng til det største av disse partiene og deres politikk. Partiet – hvis eksistensberettigelse de siste årene har vært å skaffe Moxnes en godt betalt plass på Stortinget – er allerede utenfor Stortinget sugd opp i et system hvor de kan være med å administrere krig, elendighet og fattigdom.
Tjen Folket
11.08.2017
|
|
© 2017 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
