I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Unaturlige katastrofer og klasse
Kamp for et selvstendig Catalonia
Friedrich Engels mot postmodernisme?
Er bare fjellene kurdernes venner?
Kort innledning om marxisme
Mot krigshissingen mot Nord-Korea
Tvillingpartiene Rødt og SV
Ennå jubles det
AP-ledelsen: en del av borgerskapet
Red Culture Against Capitalist Culture
Svensk politi kjæler igjen med nazister
Hans Vogts foredrag om Stalin
MLM for Red Power
Friedrich Engels
Marcus Thrane om demokrati
|
|
Kurdisk flagg
Flagg i høy kvalitet.
|
Bildet over er fra revolusjonært solidaritetsarbeid i Houston.
Unaturlige katastrofer og klasse
Stormene, flommene, flodbølgene – tilsynelatende er det naturkatastrofer, men konsekvensene rammer proletariatet og fattigfolk hardest.
Av kommentator for Tjen Folket Media.
Maoistgruppa Red Guards Austin har skrevet en utmerka tekst om sammenhengen mellom kapitalisme og katastrofer: Unnatural Disasters
I teksten skriver de blant annet om hvordan en rekke folk ikke kunne forlate New Orleans under orkanen Katrina for noen år siden. Hundretusenvis av folk kunne, på grunn av sosiale og økonomiske årsaker ikke bare pakke sammen og dra. Selv om katastrofer under kapitalismen kan ha «naturlige» årsaker, rammer de alltid fattigfolk og proletarer hardest.
Sammen med Serve the People (Tjen Folket) i Austin og Houston Revolutionary Association, har Red Guards Austin drevet praktisk solidaritetsarbeid i Texas for folk ramma av katastrofer denne høsten. Gruppene har blogger og Facebook-sider som viser noe av aktiviteten deres.
De såkalte naturkatastrofene er egentlig en fullstendig systemsvikt. Noen av dem skyldes helt eller delvis forurensning, andre får fatale konskevenser fordi kapitalismen utarmer folk, utarmer jorda og tyner arbeidsfolk. De lar hundretalls millioner leve i arbeidsløshet eller i en prekær situasjon.
Der skriver de at i California plages de ofte av jordskjelv, men tapene av liv er i en helt annen skala enn på Haiti. I California investerer myndighetene i infrastruktur som beskytter liv, men i «lutfattige Haiti finnes ingen slike programmer, og heller ingen oppfølging av bygningskodene som skal beskytte folk i tilfelle skjelv. Det gjorde at sykehus, skoler og andre bygninger som er livsviktige i katastrofesituasjoner også kollapset.»
Det er fattigdommen som stuer millioner sammen i slumbyer, det er fattigdommen som driver dem fra bygda og inn til byene, det er fattigdommen som gjør at de lever i livsfarlige forhold. Og fattigdommen er slett ikke naturlig. Den er en nødvendighet under kapitalismen. De rikes rikdom kommer direkte fra utbytting og fattigdom blant massene av verdens folk. Men kapitalismen er ikke nødvendig. Den har vært foreldet og klar for skraphaugen i mer enn et århundre.
Katastrofene er kapitalistiske katastrofer. En kommunistisk planøkonomi kan raskt fjerne grunnlaget for slike enorme tragedier.
Tjen Folket
04.10.2017
|
Kamp for et selvstendig Catalonia
Kampen for et fritt Catalonia er en rettferdig kamp.
Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.
Alle arbeidsfolk og folk som er for rettferdighet, bør støtte katalanernes kamp for selvstyre. Den spanske staten er en kolonial stat. Den ble grunnlagt som et imperium som la andre folk under seg. Katalanere, baskere, galisiere og andre folk, har blitt undertrykka i århundrer av den spanske staten.
Tjen Folket støtter alle nasjoners rett til selvstyre. Det er nasjonene selv som må bestemme sin framtid. Alternativet er at sterke stater knuser de små nasjonene. Alternativet er kolonialisme og imperialisme. Alternativet er fascistisk undertrykking – av typen vi i dag ser i Catalonia.
Lenin skrev mye om nasjonenes rett til selvbestemmelse, og det er en viktig del av vår ideologi.
Kamerater i Democracy and Class Struggle, Redspark og franske og galisiske MLM-kommunister har postet en rekke saker om temaet og om hvordan kommunister bør vurdere slike saker:
Tjen Folket
03.10.2017
|
Friedrich Engels mot postmodernisme?
Friedrich Engels er en av kommunismens klassikere og han leverte i sin tid mye ideologisk ammunisjon mot utopisme og idealisme blant radikale folk.
Skrevet av en aktivist.
Nylig leste jeg en kort bok av Friedrich Engels som heter «Ludwig Feuerbach og slutten på klassisk tysk filosofi». Boka er gitt ut av Oktober forlag på 70-tallet og ligger på Nasjonalbibliotekets nettsider. Karl Marx sine «Teser om Feuerbach», som er en del av Oktober-boka, ligger ute på Marxist Internet Archive og Tjen Folkets nettside:
Feuerbach var en tysk filosof og materialist, og for Marx og Engels var han et slags springbrett eller mellomstadium mellom deres fase som tilhengere av Hegels (idealistiske) dialektikk, og den dialektiske materialismen som de sjøl utforma.
Tjen Folket
02.10.2017
|
Er bare fjellene kurdernes venner?
En aktivist holdt følgende appell på demonstrasjon for et fritt Kurdistan i Trondheim.
Jeg skal framføre en hilsen fra Tjen Folket - kommunistisk forbund.
Tjen Folket hedrer den kurdiske nasjonen og kampen for frihet. Tjen Folket støtter den kampen som kurdere fører, mot reaksjonære regimer, mot tyrkisk fascisme, mot Daesh – og mot andre fiender av Kurdistan.
Et ordtak sier at fjellene er kurdernes eneste venner. Det er et godt ordtak. For kurderne er blitt sviktet igjen og igjen. Storbritannia og Frankrike sviktet kurderne da Kurdistan ble delt opp mellom andre land. USA sviktet kurderne, og lot Saddam drepe ti-tusenvis av kurdere med gass og tortur. Kurderne kan ikke stole på stormaktene.
Men Kurdistan har venner! Kurdistan har venner i Europa, Midt-Østen og over hele verden. Vanlige mennesker som gleder seg når Kurdistan går framover. Og som sørger når Kurdistan sørger. Kurdistan har venner som aldri vil glemme Kobane, som aldri vil glemme Shingal eller Mosul. Og som vil stå sammen med kurderne i kampen for et fritt Kurdistan.
Og vi vet at ingen seier kommer uten kamp. Kurderne har kjempet og lidd, men det er bedre enn at Kurdistan knuses.
Vi vil være kurdernes venner – og støtte Kurdistans rett til selvstendighet uansett. Dette er en rett det kurdiske folkets har som nasjon, og ingen kan ta den fra dere. Leve Kurdistan! Biji Kurdistan!
Tjen Folket
27.09.2017
|
Kort innledning om marxisme
Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av kapitalismens økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet nøkkelen til hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.
Skrevet av en aktivist som innledning til en studiesirkel.
Kommentar fra aktivisten: Denne innledningen skrev jeg før jeg ble marxist-leninist-maoist. Derfor har den noen mangler syns jeg i dag. Men jeg syns essensen er grei. Den peker på at marxismen er en praktisk, vitenskaplig og proletær teori, som et verktøy for å gjøre revolusjon. Men jeg mener i dag at for eksempel «å være marxist» betyr at man må være marxist-leninist-maoist.
«Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på å forandre den.»
- Karl Marx
Marxismen er en filosofisk skole som hevder å gi allmenngyldige svar på fenomener i naturen og samfunnet. Den hevder å ha funnet eller tatt opp i seg, kunnskap om lover for utvikling og forandring. Disse lovene styrer utviklingen i alt fra en blomst til en bilmotor til en børs. Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av kapitalismens økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet nøkkelen til hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.
Å være marxist
Å være marxist betyr at en mener marxismen gir den mest korrekte forståelsen av virkeligheten og hvordan samfunn oppstår, utvikler seg og går under. Å være marxist betyr at man vil bruke denne forståelsen til å utrydde kapitalisme og klassesamfunn og omforme samfunnet til et klasseløst samfunn grunnlagt på felles eiendomsrett til produksjonsmidlene.
Marxismen slår fast at kapitalismen bygger på at kapitalen tilraner seg verdier som arbeiderklassen skaper. Kapitalen er avhengig av denne tilraningen for å vokse – den må vokse for å overleve. Kapitalismen er ustabil og skaper med nødvendighet kriser og kriger, nød og fattigdom.
Det viktigste ved Marx sine økonomiske, politiske og filosofiske bidrag er likevel ikke hans fullstendige avvisning av kapitalismen. Marx slo fast at kapitalismen bare kunne avskaffes gjennom at proletariatet gjorde revolusjon og erstattet borgerskapets herredømme med sin egen revolusjonære stat som kan omforme samfunnet fra kapitalisme til kommunisme.
Vitenskaplig sosialisme
I sitt hefte Om Marx og marxisme skriver Lenin: «Marx har ført videre og (…) fullendt de tre åndelige hovedstrømninger i det 19. århundre som vi finner i menneskehetens tre mest framskredne land: den klassiske tyske filosofi, den klassiske engelske økonomi og den franske sosialisme.» Marxismen oppsto ikke løsrevet fra samfunnet eller andre teorier.
Marx var vitenskapsmann, og marxismen er en vitenskaplig sosialisme. Marx brukte mye tid og krefter på å bekjempe såkalte sosialister som ikke baserte sine synspunkt på en vitenskaplig metode. Kommunistene kalte disse for utopiske sosialister. Deres teorier var utopier, drømmer, uten rot i virkeligheten. Marxismens første store kvalitet er denne vitenskaplige tilnærmingen til forsøket på å endre verden.
Proletarisk sosialisme
Marxismens andre store kvalitet, framfor de fleste andre sosialistiske retninger på Marx sin tid, er at marxismen hevder at arbeiderklassen er den eneste virkelig revolusjonære klassen under kapitalismen. Den sier at bare hvis arbeiderklassen går i spissen, kan kapitalismen og klassesamfunnet avskaffes. I motsetning til mange av de tidlige sosialistene, som trodde intelligente menn fra overklassen kunne innføre sosialisme for arbeiderklassen, sier kommunistene at «arbeiderklassens frigjøring, må være arbeiderklassens eget verk.»
Marxismen brøyt med utopismen og småborgerligheten i sosialismen på 1800-tallet og innstiftet en vitenskaplig og proletarisk kommunisme. En tradisjon som hadde stor innvirkning i samtlige vellykka revolusjoner på 1900-tallet. Ett nytt revolusjonært oppsving på 2000-tallet må finne veier som dagens revolusjonære enda ikke kjenner, men alle forsøk som ikke står på marxismens skuldre vil med stor sannsynlighet forfalle til den samme utopismen og småborgerlige trangsyntheten som preget de før-marxistiske sosialistene.
Revolusjonære av i dag må tilegne seg marxismen og gjøre den til sitt fundament for den konsekvente kampen mot kapitalismen og imperialismen. Marxismen er et våpen som ikke bare gjør bæreren i stand til å forsvare seg, men også til å angripe.
Tjen Folket
26.09.2017
|
Mot krigshissingen mot Nord-Korea
USAs krigshissing mot Nord-Korea er imperialistisk og en fortsettelse av deres krigsforbrytelser på 50-tallet.
Skrevet av en kommentator for tjen-folket.no.
USA fortsetter sine verbale angrep på Nord-Korea. De minner om angrep tidligere, mot Libya, Irak og Syria – så vel som mot Iran og Venezuela. USA er ikke bare en fiende av verdens folk. Regimet i USA er også en fiende av enhver regjering som ikke føyer seg etter USAs imperialistiske agenda.
Krigshissingen mot Nord-Korea er en fortsettelse av Korea-krigen. Det ble aldri inngått en fredsavtale. Det var kun en våpenhvile som gjorde at Korea har vært delt i to gjennom over seksti år.
Tjen Folket støtter ikke regimet i Nord-Korea. Tjen Folket mener ledelsen av landet er svært dårlig, og langt fra kommunistisk. Men Trump bryr seg selvsagt ikke om massene i landet. USAs aggresjon er politisk og økonomisk motivert. Det handler om geopolitisk makt, og er en fortsettelse av de vanvittige overgrepene USA har begått tidligere mot dette folket.
Medias dekning av Nord-Korea er en del av krigshissingen. La deg ikke lure av billige triks. Funksjonen av dekningen i media er i stor grad å legitimere vestlig aggresjon – slik de også svartmaler andre land og regimer som står på lista over USAs fiender.
Tjen Folket
25.09.2017
|
Tvillingpartiene Rødt og SV
En del av medlemmene og velgerne til Rødt og SV er litt frustrert over at to så like partier ikke slår seg sammen i stedet.
Skrevet av en aktivist.
Mot dette svarer enkelte medlemmer i Rødt at selv om Rødt og SV har veldig like programmer, så er det et par forskjeller. Hos flere går ulike varianter av to punkt igjen: Ulikt syn på makt (Rødt-folk mener SV er naive). Ulik strategi (uten at det er så klart hva det betyr).
Brigt Kristensen, mangeårig toppkandidat i Nordland for RV/Rødt og tidligere aktivist i ML-bevegelsen, sier det sånn: «Men i fleire tiår har sjeldan programsakene danna eit viktig skille mellom RV/Rødt og SV. Likevel har partia i den politiske praksisen ofte skilt lag, både lokalt og i rikspolitikken. Det kjem av forskjellig analyse av makta og ulik politisk strategi.»
Kort sagt – også aktivister i Rødt er enige om at Rødt og SV stort sett mener det samme – man er bare litt uenige om hvordan man skal posisjonere seg. Skal man bli med i regjering med AP, eller skal man bare støtte AP-regjering framfor Høyre-regjering?
Det var ikke en slik minimal uenighet som gjorde at SUF og SF skiltes ad i 1969. Og det var ikke derfor SUF-folka danna AKP(m-l) som et nytt revolusjonært kommunistparti i 1973. Det virker derfor ganske åpenbart at SV og Rødt er ulike parti først og fremst fordi lederne ikke ser hva de har å vinne på en sammenslåing. Per i dag kan partiene være like, men appellere til litt forskjellige folk – med den samme politikken til grunn.
Dette er jo i seg selv uproblematisk. Det problematiske er at de begge, og spesielt Rødt, framstiller seg som om de har et alternativ til kapitalismen. De kaller seg sosialister, og i festtalene kaller de seg revolusjonære. Det gjør Rødt selv om partilederen Moxnes kontant avviser «væpna revolusjon» – han er ikke bare taus eller unnvikende, han er mot det.
Rødt-folk sier de har en annen strategi enn SV – men det er ikke en annen strategi for sosialisme. Der er Rødt og SV helt like – ingen av dem har en slik strategi. Det er en annen strategi for å bli et større parti i valg og få «mer innflytelse» over administrasjonen av den kapitalistiske staten. Og noen i partiet håper at denne innflytelsen – sammen med støtte fra «folkelige bevegelser» eller «grasrota» – skal føre til et brudd med kapitalismen.
Dette er ikke en strategi for sosialisme. Det er en kopi av den klassiske sosialdemokratiske metoden: man snakker om sosialisme, men jobber ikke for det. Slik blir den objektive funksjonen til slike partier at de får framgang på misnøye med kapitalismen, men leder misnøyen inn i former som er ufarlige for kapitalismen. Ja, ikke bare ufarlige, men tidvis direkte nyttige for å opprettholde dette systemet og hindre virkelig opposisjon.
De erfarne aktivistene i Rødt, de med bakgrunn fra ML-bevegelsen – og sikkert flere av de yngre også – har ingen problemer med å se at dette har vært funksjonen til AP. Og SV. At de ikke ser hvilken vei det går med Rødt, når Rødt går i fotsporene til AP og SV, skyldes nok bare at de inderlig ikke vil se det.
Tjen Folket
25.09.2017
|
Ennå jubles det
Vi publiserer her et dikt av Jan Wilsberg.
Salen er fylt til randen
av mørke blazere.
Det dirrer inne i det høye hotellet
nær Holbergs Plass.
Digre glis gis til syne,
ikke bare fra munnvik til munnvik,
men nærmest som i en glidelås
rundt hele hodet.
Hvem er det som jubler?
Selvtilfredse BI-studenter og BI-lærere,
datakonsulenter, gründere
og høyt betalte ansatte i næringslivet
-alle med gull glimtende foran seg
i årene som kommer.
Hit kommer ikke de
som sliter med å få betalt husleien,
som må samle kvitteringer
og rettferdiggjøre seg
for ennå å få den nødhjelp
NAV er villig til å gi.
Her sitter ingen som har sendt
så mange søknader på ny stilling
at de har glemt antallet,
uten engang å ha fått et svar.
De som ingenting har,
er ikke i samme rom som de eiende.
De unge mennene i blazere
jubler over fire nye år
i utbyttingens tideverv.
De øverste er sterke
fordi de står sammen og vet hva de vil.
De nederste føler seg ofte små,
og fortsatt er de svake og splittet.
Inne på Radisson SAS
åpnes champagneflaskene,
og de glade, høylydte stemmene
høres langt inn i de små timer.
Men for hvor lenge?
Frederikshavn, den 13. september 2017
Tjen Folket
25.09.2017
|
AP-ledelsen: en del av borgerskapet
De siste intrigene i AP viser igjen at partiledelsen er borgerlig.
Av en kommentator for Tjen Folket.
Media prøver å lage spenning ut av intrigene i Arbeiderpartiet. En slags bleik og tafatt variant av House of Cards pågår – der Giske posisjonerer seg for å kunne ta kampen om ledervervet i framtida. For arbeidsfolk, som dette partiet påstår at det representerer, er disse intrigene helt uinteressante.
Hvem i AP-kabalen som leder partiet er uvesentlig. I 80 år har partiet vært en lydig støtte til «blandingsøkonomi» og «den norske modellen». Ledelsen i AP er en del av borgerskapet. AP er et borgerlig parti. De er den politiske organiseringa av en fraksjon i borgerskapet, først og fremst den store monopolkapitalen og byråkratkapitalistene i store statlige og halvstatlige selskaper.
Sånn er det, selv om grasrota i partiet skulle ønske seg noe annet. Og selv om dette ønsket deles av støttepartiene SV og Rødt. Iallfall medlemmene i disse partiene. Subjektivt et arbeiderparti, objektivt et borgerlig parti.
Intrigene og Støres millioner viser at partiet ikke bare er borgerlig i sin politikk, men også i sin internkultur.
Tjen Folket
21.09.2017
|
Red Culture Against Capitalist Culture
What is red culture, and how is the culture of the society we live in formed?
This is one of several texts related to the slogan: “Fight back against oppression! Smash the individualism and garbage culture of the power!”. This text was published in conjunction with Red May 1.
Tjen Folket
21.09.2017
|
Svensk politi kjæler igjen med nazister
Emil Hagberg – kalt «Hageberg» av VG – har fått nok en dom av mildeste slag fra svensk rettsvesen.
Av kommentator for Tjen Folket Media.
Etter det den svenske avisen Ekspressen kaller «voldsomme opptøyer» der Hagberg skal ha skreket «Heil Hitler», slåss med politiet med skjold og kastet en flaske mot politiet har han fått én ussel måned i fengsel.
Samme Hagberg ledet naziangrepet på Kärrtorp-demonstrasjonen, der nazister kastet flasker og stein og angrep en fredelig antirasistisk markering med kniver, skjold og andre våpen. Alt fra pensjonister til barn i barnevogner måtte bringes unna med fare for alvorlige skader. Hagberg fikk da 6 måneders fengsel – mens en antirasist som forsvarte demonstrasjonen fikk 6 år (!).
Hagberg, avbildet over midt i en power-heil under Kärrtorp-angrepet, nyter enda en gang godt av at staten og politiet holder hånden over nazistene. En antifascist, eller en proletær mørkhuda ungdom, ville aldri sluppet unna med 1 måned for å angripe politiet. Selv små knuff mot «offentlig tjenestemann» kan her i Norge føre til flere måneders fengsel.
Denne én-måneders ferieturen med fri kost og losji, er ikke bare for vold mot politiet, men også for «hets mot folkgrupp» – et brudd mot den svenske varianten av rasismeparagrafen. Om straffen er symbolsk, symboliserer den i så fall at staten tar svært lett på den nazistiske trusselen.
Når nazister marsjerer så passer politiet på at ingen forstyrrer dem. Hvis antifascister forsøker å organisere motdemonstrasjoner, blir disse gjerne slått knallhardt ned på av politiet.
Dette er ikke noe man bør påpeke fordi man er overrasket. Kommunister vet hvilken karakter både politi og fascister har – og hvilke klasseinteresser de tjener. Men vi bør vise det fram for folk, siden det gir konkrete eksempler på hvordan nazister tillates å bygge opp sine terrorgrupper – i dag som for 80 år siden.
Den 30. september marsjerer nazistene i Göteborg. Hell og lykke til svenske antifascister! Kampen fortsetter, fjern nazistene fra gata!
Tjen Folket
19.09.2017
|
Hans Vogts foredrag om Stalin
Et par uker etter at tyskerne hadde kapitulert, 24. mai 1945, holdt Hans Vogt et foredrag i NRK radio om Stalin.
Vogt var språkforsker og hadde før krigen vært medlem av Mot Dag. Etter tyskernes okkupasjon måtte han gå i dekning inntil krigen var over. På 1960-tallet ble han rektor ved Universitetet i Oslo. Han forsket på språk i Kaukasus og var på studieopphold i Georgia i 1932-33. I tillegg snakket han russisk, og hadde slikt et svært godt utgangspunkt for å vurdere de politiske forholdene under Stalin. Vi gjengir her foredraget, som ble utgitt i hefteform av Norsk-Sovjetrussisk Samband på Tiden Norsk Forlag i 1946. Vår gjengivelse er i original språkdrakt:
Da den russiske revolusjon brøt ut i 1917, var det ikke mange i Vesteuropa som kjente Lenins navn, og man kan vel trygt si at der ikke fantes noen som kjente Stalins, ja knapt nok i Russland var det mange som visste noe om denne mann. Det skyldtes de forhold Stalin hadde arbeidet under – 20 års arbeid i illegalitet gir ikke stor blest om ens navn, men det varte ikke mange år etter revolusjonen før Stalin var kjent som en av Lenins nærmeste medarbeidere, og etter en 10-12 års forløp var han ubetinget den sentrale skikkelse i Sovjet-Samveldet. Da han i 1929 feiret sin 50-årsdag, kunne hans gamle venn og landsmann, georgieren Ordsjonikidze, en av skaperne av den første femårsplan, med noen rett si om ham: «Over hele verden kjenner alle Stalin, og alle skriver om ham,» og enda større rett hadde han da han tilføyde: «også i framtiden vil man komme til å skrive om ham.»
Tjen Folket
14.09.2017
|
MLM for Red Power
The following is the keynote speech given by an activist during Serve the People – Norway’s summer camp in 2016 for the study subject “MLM – Party and Ideology”. Some parts have been edited for print.
Tjen Folket
13.09.2017
|
Friedrich Engels
Fra tidsskriftet Røde Fane nummer 1-1971 bringer vi en tekst skrevet av Line Dedichen. Dedichen var medlem av NKP, men brøt ut av partiet da en venstreopposisjon ble rensket ut på tidlig 1970-tall.
Teksten tar for seg Friedrich Engels, hans liv og virke. Vi har gjengitt teksten akkurat slik den ble trykt i Røde Fane, slik at det finnes enkelte trykkfeil. Det endrer imidlertid ikke på innholdet.
Friedrich Engels
Fra Røde Fane nr. 1-1971 – skrevet av Line Dedichen
Den 28. november 1970 var det 150 år siden Friedrich Engels ble født, og den 5. august, 75 år siden han døde. Hele Engels’ liv og virke var viet arbeiderklassen og dens framtidige frigjøring som han skulle legge grunnen til sammen med Karl Marx bl.a. først og fremst i “Det kommunistiske manifest” som kom ut i 1848. Deres livslange vennskap og samarbeid begynte i Paris der de møttes i 1844 og dit Marx var blitt fordrevet fra Køln, der han hadde vært redaktør for “Rheinische Zeitung” siden 1842 og der for øvrig Engels hadde vært oppom ham og seinere hadde sendt ham noen artikler. De to årene hadde Engels tilbrakt i Manchester og arbeidd i et handelshus som hans far var medeier i (allerede et eksempel på internasjonal “fusjon”!), og der han hadde studert den engelske arbeiderklassens livs- og arbeidsforhold som da var forferdelige, og som han skildret i en bok som utkom i 1845. Boka vakte stor oppmerksomhet, både på grunn av sin krasse realisme men mest fordi han der bryter med det gjengse syn på proletariatet, også blant sosialister, som en kreftbyll på samfunnskroppen som det gjaldt å bekjempe og overvinne. I stedet ser Engels i proletariatet - allerede i 1842-44 – ansatsen til arbeiderklassens frigjøring ved egen hjelp. Derfor kan man si at Engels’ bok “Arbeiderklassens stilling i England” er den vitenskapelige sosialismens første bok. Den ble da også beslaglagt i Tyskland.
Tjen Folket
12.09.2017
|
Marcus Thrane om demokrati
Allerede i 1848 var Marcus Thrane relativt fremsynt da han publiserte denne teksten i Drammens Adresse, hvor han var redaktør en kort periode.
Han skriver om de som svikter sin klasse og slutter seg til makthaverne i håp om selv å vinne ære og å bli delaktige i undertrykkinga. Og det har i sannelighet fortsatt en gyldighet.
Da ordet demokrati betyder «folkeherredømme», saa er ved en demokrat å forstaa en mand, der paastaar folkets ret til å regjere sig selv, og ikke lade sig regjere. Vel er det en almindelig mening, at hertillands folket selv har magten; men dette er langtfra å være tilfældet. Det bliver en absolut nødvendighed å udvide de laveste klassers (proletariernes) magt. At alle velstaaende frygte for denne udvidelse er naturligt; thi de tro, dog uden sønderlig grund, at en forbedring i de fattiges kaar ikke kan finde sted uden paa de riges bekostning. Det har derfor viist sig, at en stor mængde af den klasse, der før i revolutioner pleiede å slutte sig til folket, have begyndt å slutte sig til magten, i haab om å undertrykke de revolutionære bevægelser. En mængde mennesker, der forhen talte frihedens og folkets sag, have nu skiftet anskuelser og vendt sig mod folket, og gaaet over til de magthavendes parti, og ere saaledes blevne aristokrater. Heraf sees grant, hvad gehalt der har været i mange af de saakaldte «demokraters» frihedsprinciper. De have talt folkets sag, saalenge verden ved «folket» har forstaaet «dem selv»; de have altsaa under skin af å kjæmpe for det almene vel, i grunden kun kjæmpet for deres eget vel, kjæmpet for selv å blive deelagtige i magten. Saadanne demokrater tjene kun til å forøge aristokraternes tal, og saaledes end mere forkvakle samfundsforholdene. Et demokrati, hvori den fattig negtes indflydelse, er visselig den meest beklagelsesværdige og meest demoraliserende regjeringsform. Det bedste exempel herpaa frembyder det britiske rige, som uagtet sin saa udskregne frie forfatning, dog visselig er den ulykkeligste stat paa den hele jordklode.
Tjen Folket
12.09.2017
|
|
© 2017 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
