I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Statoil – norsk imperialisme i Angola
Filippinene: NDF oppfordrer NPA til å fortsette offensive operasjoner
En liten saksekrise for LO
Ein eigen samisk stat
India: Maoistene øker antallet militære operasjoner i grenseområdet ved Andhra Pradesh og Telangana
Ulikhet og katastrofer – sosialisme eller barbari
Da FBI splittet amerikanske kommunister
Forsvar Afrin for kurdisk frigjøring
Kommunistiska partiet legger om stilen
India: Politiet rammes av flere harde angrep fra maoistene
Filippinene: NPA avslår Dutertes lureri
Bokanmeldelse: «Vi er jo et militært parti»
Snu ryggen til politikerklassen
Filippinene: Om AFPs store vrangforestilling om å redusere «halve» NPA
Filippinene: NPA straffer gruveselskap i Davao Oriental
|
|
Plakat: Ingen fred uten frihet
En plakat i størrelsen A3.
|
Statoil – norsk imperialisme i Angola
Statoil og den norske stat fører en politikk som holder Angola nede, en politikk som grovt utbytter den angolanske befolkning, samtidig som de skryter på seg at de hjelper og gir bistand.
Økonomisk politikk har konsekvenser for mennesker. Den utbyttingen som Statoil driver i Angola er rein plyndring og fører til massiv fattigdom. Konsekvenser av det er blant annet den desidert høyeste barnedødeligheten i verden. Mødredødeligheten er på nesten 5 av 1000, mens den i Norge er på 5 av 100 000. Levealderen er den 15 laveste i verden, på 54 år. I Angola lever 30 % under fattigdomsgrensa.
Tjen Folket
09.02.18
|
Filippinene: NDF oppfordrer NPA til å fortsette offensive operasjoner
Dette er en oversatt nyhetsartikkel. Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og representerer ikke nødvendigvis forbundets syn. Formålet er å bringe nyheter om internasjonale folkekriger til norske lesere.
Manila, Filippinene: Politisk sjefskonsulent i Den nasjonale demokratiske fronten (National Democratic Front, NDF), Jose Maria «Joma» Sison, rådet Den nye folkehæren (New People's Army, NPA) om å fortsette med å utføre angrep for å tvinge regjeringen til å gjenoppta fredsforhandlinger.
«Hva NPA kan gjøre for å tvinge eller overtale Filippinske myndigheter til å gjenoppta fredsforhandlingene, er å gjennomføre den annonserte planen fra Filippinenes kommunistiske Parti (Communist Party of the Philippines, CPP) om å intensivere taktiske offensiver mot væpnede enheter av det filippinskee militæret (Armed Forces of the Philippines, AFP), Filippinenes nasjonale politi (Philippines National Police, PNP) og deres støttende krefter, og å straffe beryktede menneskerettighetsforbrytere, lokale tyranner, landrøvere, narkobaroner og andre beryktede kriminelle,» sa Sison i en uttalelse søndag 4. februar.
Anropet til det filippinske kommunistpartiet følger arrestasjonen av den fremtredende NDF-konsulenten Rafael Baylosis, som ble arrestert onsdag 31. januar for ulovlig besittelse av skytevåpen.
Venstreorienterte fordømte arrestasjonen som «trakassering» og et brudd på den felles avtalen om sikkerhets- og immunitetsgarantier (JASIG), som gir «fri og uhindret passasje» for personer som er involvert i fredsforhandlingene.
Når fredsforhandlingene ble forkastet og kommunister merket som terrorister av president Rodrigo Duterte, har JASIG blitt impotent, sa Malancañang.
«Respekter JASIG»
I sin erklæring understreket Sison at NPA-styrkene er robuste nok til å skade regjeringens styrker. Sison sa at de på landsbasis kan «eliminere» 510 regjeringstropper eller rundt 5 selskaper hver måned.
«Det betyr å eliminere rundt 60 kompanier eller 20 enkle bataljoner hvert år. NPA har fordelen av å ha en rettferdig sak og nyter folks støtte og å være i stand til å sette igang bakhold og raid helt overraskende», sa han.
Men til tross for økte angrep, oppfordret Sison sine allierte til å fortsette å «respektere JASIG» og ikke føre overgrep mot regjeringens egne konsulenter.
Sison sa at han forventet det samme fra regjeringen.
«GRP-siden, spesielt Duterte, bør stanse og avstå fra å arrestere NDFP-forhandlingspersonell og fra å krenke JASIG. Det er bra å beholde muligheten til å gjenoppta fredsforhandlingene, i stedet for å krenke JASIG og underminere tilliten til fredsprosessen på langvarig måte,» la han til.
Kilder:
Tjen Folket
09.02.18
|
En liten saksekrise for LO
VG meldte at LO er i en såkalt dobbelt krise.
Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.
Krisa består i at LOs fagforeninger står overfor to store utfordringer. For det første er mindre enn halvparten av ansatte i Norge i dag, medlemmer i fagforeninger. For det andre er under halvparten av de fagorganiserte, medlemmer av LO-forbund.
Utfordringen sier ikke bare noe om krisa i LO og sosialdemokratiet. Det viser at denne enorme maktfaktoren i etterkrigstidas Norge er svakere enn på over seksti år. De har mistet sitt grep over store deler av arbeiderklassen. Uten dette er Arbeiderpartiet «bare» et vanlig parti. Saken sier også noe om utviklinga av proletariatet og de andre klassene i Norge.
Den bekrefter at industri er flytta ut av landet og at det er et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft i industri, samt i bygg og anlegg. Og den viser at veksten i proletariatet har vært størst i offentlig og privat tjenesteyting – der arbeiderkollektivene er svært oppsplitta. For eksempel ved at den enkelte butikk er en franchise, og ikke direkte underlagt én kapitalist.
Saken viser også veksten i de småborgerlige høyt utdanna sjiktene av folket. Norge er i en særstilling som et imperialistisk land med stor petroleumskapital og finanskapital, svære råvareressurser, samt en relativt liten befolkning. Dette ligger til grunn for veksten i tjenesteyting, nedgang i industrien og veksten i høyt utdanna småborgerlige grupper.
Sammen rammer dette LO i deres egen lille «saksekrise». De gruppene der LO tradisjonelt har stått sterkt, stykkes opp og splittes gjennom utflagging, omorganisering og innføring av utenlandsk arbeidskraft. De gruppene der LO tradisjonelt ikke har stått sterkt, er de gruppene som vokser.
Krisa viser at sosialdemokratiets innflytelse i proletariatet svekkes, og at klassestrukturen er i endring – begge er innsikter som er nyttige for kommunister.
Forøvrig er ikke utviklingen ny eller spesielt voldsom nå. Dette har vært en tendens gjennom de siste 40 årene, som følge av endringene i arbeidsliv og samfunn generelt.
Tjen Folket
09.02.18
|
Ein eigen samisk stat
I anledning samenes nasjonaldag i dag den 6. februar, publiserer Tjen Folket her et intervju med samepolitisk aktivist Niillas A. Somby, skrevet av Svein Lund.
Intervjuet ble første gang trykket i AKP-tidsskriftet Røde Fane nr. 2, 1987, en utgivelse som i sin helhet var viet temaet «Fra samekamp til sameting».
Over de siste 30 årene har det samiske folket vunnet mange viktige seire overfor den norske staten. Seire som det er all grunn til å feire på denne dagen. Likevel er det mye som gjenstår for å oppnå full frihet og selvbestemmelse for det samiske folket og den samiske nasjonen.
Vi mener utviklinga de siste tiårene har gitt Somby mye rett i kritikken av Sametinget og det såkalte samerettsutvalget som den norske statens «krone på koloniseringsverket». Videre er det en bekreftelse på at reell samisk frihet ikke kan komme i stand uten reelt samisk selvstyre, eller skulle det samiske folket selv ønske det, en egen samisk stat med uinnskrenka råde- og styringsrett innenfor Sápmi.
Tjen Folket
06.02.18
|
India: Maoistene øker antallet militære operasjoner i grenseområdet ved Andhra Pradesh og Telangana
Dette er en oversatt nyhetsartikkel. Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og representerer ikke nødvendigvis forbundets syn. Formålet er å bringe nyheter om internasjonale folkekriger til norske lesere.
Spenningen har steget i grenseområdet mellom delstatene Andhra Pradesh og Telangana, og CPI (Maoist) har de siste dagene grepet til voldelige midler. De sentrale styrkene, som leder anti-naxaloperasjonene i skogene i grenseområdet, har slått alarm.
Ved å grave grøfter og felle trær over veiene, har naxalittene nektet paramilitære styrker å ta seg inn i deres skanseområder. Maoistiske ledere avholder møter med landsbyboerne i stammeområdene. Naxalittene intensiverer sine bevegelser i Chhatisgarh og Odisha, og Greyhound-partiene har blitt varslet og samarbeidsoperasjonene er trappet opp. Medlemmer av Folkets frigjøringsgeriljahær (Peoples Liberation Guerilla Army, PLGA) har iløpet av de siste dagene skadet veier, sprengt en bro og skadet tre personer, inklusive en soldat fra COBRA-styrkene og to sivile.
Andhra Pradesh-politiet har nylig understreket behovet for utplassering av flere politistyrker for å bremse Naxalittenes aktiviteter. «Siden maoisttrusselen er et interstatlig problem, avholder vi diskusjoner med våre kolleger i de Naxaldominerte statene. Samarbeidet fra offiserene er bra», sa en offiser.
Politiet arrangerer medisinleirer og sportsaktiviteter for å vinne hjertene til folket i stammeområdene.
Kilder:
Tjen Folket
05.02.18
|
Ulikhet og katastrofer – sosialisme eller barbari
Så lenge det har vært klassesamfunn i verden, så har samfunnene vært preget av økonomisk ulikhet.
Skrevet av en aktivist i Tjen Folket.
Fra Aftenposten:
«– Høy ulikhet har vært normaltilstanden gjennom verdenshistorien. For 50 år siden ville vi kanskje tenkt at det var et tilbakelagt stadium, at det ikke lenger var gjeldende for vårt moderne samfunn, men så har ulikheten krøpet oppover igjen, sier Walter Scheidel til Aftenposten.
Historikeren har gått gjennom utviklingen i økonomisk ulikhet fra den gangen menneskene var jegere og sankere og frem til i dag. Konklusjonene hans, som er utgitt i boken The Great Leveller, er dyster lesning.
– Katastrofale epidemier, statskollaps, massemobiliseringskrig og transformerende revolusjoner er de eneste kreftene som noensinne har jevnet ut forskjeller i en stor skala. Ingen andre – mindre blodige – mekanismer har en gang vært i nærheten, skriver Scheidel, som jobber ved Stanford-universitetet i California.
Så lenge disse “apokalypsens fire ryttere” holder seg unna, har gapene mellom fattig og rik en tendens til å vokse til ekstreme nivåer. En rekke ganger har forskjellene nådd grensen for hva som er teoretisk mulig, gitt at hordene av arbeidere og slaver, samfunnets produsenter, ikke skulle sulte ihjel.»
«Emmanuel Saez, professor ved Berkeley i California, kaller Scheidels bok “en fascinerende gjennomgang av historisk utjevning”, men mener at forskerens dystre konklusjoner ikke lenger er gjeldende i samme grad i dag.
– Noe endret seg radikalt i det 20. århundre. Moderne samfunn oppdaget at de kan oppnå lav ulikhet fredelig gjennom politikk uten at det skader veksten, sier han.
Saez trekker frem Sverige som eksempel.
– Landet oppnådde likhet og velstand uten at det ble rammet direkte av de traumatiske hendelsene under andre verdenskrig.»
Det er som å høre Bernstein på begynnelsen av 1900-tallet, som argumenterte for at kapitalismen hadde utviklet seg så langt at man kunne løse arbeiderklassens utfordringer gjennom parlamentet.
Emmanuel Saez hopper elegant bukk over at den perioden som han nevner, var en periode der store deler av verden måtte bygges opp igjen etter tidenes mest ødeleggende storkrig. En storkrig som hadde beredt grunn til en enorm vekst!
Og Sverige kom ut på toppen, de hadde tjent penger på å selge råvarer og industriprodukter hele krigen og de hadde ikke fått produksjonsmidler ødelagt. Når freden kom sto svensk stålindustri og annen industri klar til å produsere for fullt til et Europa som var totalsmadret av krig.
Dette skapte grunnlag for en enorm vekst, både i Sverige som i andre land som hadde blitt råka av krigen. Denne veksten var så stor at Sverige hadde massevis av overskudd til dyre reformer som kom arbeiderklassen til gode.
Scheidel fortsetter:
«Den korrekte konklusjonen, slik jeg ser det, er at det å redusere forskjeller er langt vanskeligere enn mange tror. Det betyr ikke at vi skal gi opp, men at vi må tenke mye hardere gjennom hvordan utfordringene kan møtes. Altfor mange av forslagene som kommer fra økonomer er helt teoretiske, uten å ta høyde for hva som er mulig i virkeligheten, sier Scheidel.»
Vi i Tjen Folket er enige.
Veksten og velferdstatens tid er forbi. Det fins ikke penger til å finansiere dyre reformer uten en høy vekst å ta av. De «dystre» konklusjonene er like aktuelle... Vi står ovenfor sosialisme eller barbari.
Tjen Folket
05.02.18
|
Da FBI splittet amerikanske kommunister
I mange land er det etter 60- og 70-tallet blitt avdekket stadig mer om statens infiltrasjon og sabotasje i revolusjonære bevegelser i vesten.
Av en kommentator for Tjen Folket Media.
Norske PST måtte rundt 1990 avsløre sin enorme kartlegging av radikale folk i Norge. Over 20.000 folk hadde en «mappe» hos overvåkingspolitiet. De hadde informanter i mange organisasjoner – helt opp i landsledelsen til Rød Valgallianse. Selv om mye er kommet fram, er det fortsatt mye vi heller ikke vet. Avsløringene peker i retning av en svært aktiv etterretningstjeneste som har jobbet målrettet for å nøytralisere og ødelegge revolusjonær organisering. Dette har de selvsagt ikke sluttet med.
I USA er FBI sine metoder blitt avslørt mange ganger. Noen av disse er svært interessante. For eksempel har forskere gravd fram en interessant historie om en agent for FBI, som jobbet på innsida av de amerikanske revisjonistpartiet CPUSA. Der opprettet vedkommende en av de første radikale opposisjonsgruppene. Disse ble Kina-vennlige og skaffet seg etterhvert innpass i den nye kommunistbevegelsen som vokste fram på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.
En svart FBI-agent havnet i ledelsen for marxist-leninistiske Revolutionary Union (RU) som var forløperen til Revolutionary Communist Party (RCP). Disse jobbet en periode for å danne ett multinasjonalt kommunistparti i USA. USA er en settlerstat på okkupert jord, og staten omfatter flere nasjoner. Dette førte blant annet til at det fantes egne revolusjonære grupper basert på nasjonalitet – for eksempel for svarte, for puertoricanere og for asiater. Tre slike grupper forhandlet med RU om å danne et felles kommunistparti. FBI-agenten fikk i oppdrag å lede arbeidet for en slik samling på vegne av RU – en posisjon han brukte til å så splid og drive gruppene fra hverandre. Det hele var selvsagt forkledd i politisk språk, slik at det så ut som en ren politisk kamp.
Den agent- og spionvirksomheten de fleste kun kjenner fra film, er faktisk en realitet. Det er absolutt en advarsel her, til alle revolusjonære, om å være på vakt mot infiltrasjon og også være bevisst på at identitet, kjønn og nasjonalitet kan misbrukes som verktøy til å dele organisasjoner. Det stiller store krav til ideologisk bevissthet og fokus på politisk linje og arbeidsmetoder, framfor hvem folk er eller hvordan de ser ut. Samt å være konkret bevisst på å avsløre agentvirksomhet om mulig.
Tjen Folket
01.02.18
|
Forsvar Afrin for kurdisk frigjøring
Den tyrkiske fascistiske staten har invadert Afrin, i de kurdiske områdene nord i Syria. Dette er nok et brutalt overgrep mot det kurdiske folket.
Skrevet av en aktivist i Tjen Folket.
Den tyrkiske staten har kolonialisert en stor del av Kurdistan. Den undertrykker systematisk kurdiske nasjonale rettigheter, som retten til eget språk og utøvelse av egen kultur. Og den forsøker alt den kan å hindre et fritt Kurdistan.
Skribenten Aslak Storaker skriver i Radikal Portal at Tyrkias invasjon fører Syriakrigen inn i ny fase og at «Syriakrigen nå primært dreier seg om en stormaktskrig via stedfortredende lokale aktører». Storaker gir for mye støtte til Russland og Assad, men han gir nyttig overblikk over partene og den nye utviklingen. Men Tyrkias handlinger mot kurderne handler først og fremst om Tyrkias egne interesser, og ikke om Syriakrigen.
Et fritt Kurdistan ville svekke den tyrkiske staten, ta med seg en stor del av arealet og befolkningen – og ikke minst en rekke naturressurser og grenseområdene mot Iran og Irak.
Den tyrkiske fascismen har lange røtter tilbake til Kemal Atatürk og hans «kemalisme». Den fornekter nasjonale minoriteter og legitimerer stadig despotiske overgrep. Selv om partiet AKP og president Erdogan kommer fra en annen politisk tradisjon, nemlig fra den islamistiske bevegelsen, er de en del av samme byråkratkapitalistiske struktur og bruker de samme metodene som kemalismen og det mektige militæret lenge har brukt.
Det kurdiske folket er et av verdens mest tallrike folkeslag uten en egen nasjonalstat. Frihetstrangen er sterk og har gitt opphav til en rekke bevegelser og kamper. Som alle andre folk og bevegelser, er det mange motsigelser og mange motstridende interesser. Også det kurdiske folket er delt i klasser – og det kurdiske borgerskapet har sviktet sitt eget folk ved en rekke anledninger. Deler av dem ønsker en posisjon som kompradorer for USA-imperialismen og søker taktiske allianser med sionismen. De frykter proletariatet og fattigbøndene, og foretrekker å støtte seg på utenlandsk imperialisme.
Kurdiske kommunister slåss skulder ved skulder med det tyrkiske proletariatet mot den tyrkiske staten og kapitalen, mot utenlandsk imperialisme, mot stor-tyrkisk sjåvinisme – og for nasjonal og sosial frigjøring.
Tjen Folket har alltid støttet det kurdiske folkets kamp. Tjen Folket støtter full løsrivelse fra Tyrkia og opprettelsen av et selvstendig Kurdistan. Tjen Folket har advart mot å ha noen tro på at USA eller andre imperialister skal gjøre noe for det kurdiske folket. Enhver støtte fra slike vil komme med baktanker og vil alltid følges opp med svik. Den kurdiske nasjonale frigjøringen trenger en proletarisk ledelse, og må skje som en nydemokratisk revolusjon – hvis ikke vil resultatet med nødvendighet bare bli nye former for kolonial underordning.
Tjen Folket støtter, uten reservasjoner, den rettferdige kampen for kurdisk nasjonal frigjøring. Våre hjerter blør for massene som lider, og vi hilser med glede de som reiser seg i kampen. Det kurdiske folket ønsker fred, og fortjener fred, men historien viser at det blir ingen fred uten frihet. Derfor er det ikke nok å støtte motstanden mot den tyrkiske fascismen – vi må også støtte kampen for å knuse den tyrkiske staten politisk og militært, en kamp som vil ta lang tid og må skje i allianse med det tyrkiske folket.
Videre ser vi den kurdiske kampen i sammenheng med et Midt-Østen fritt for imperialisme. Alle de reaksjonære regimene i regionen er avhengig av imperialisme – enten i form av Europa, NATO og USA, eller fra Russland og Kina. Massene vil ikke ha dem der. Massene vil fjerne regimene. Den kurdiske kampen gavner ikke bare det kurdiske folket, men alle som ønsker nasjonal og sosial frigjøring i regionen.
Biji Kurdistan - Leve Kurdistan!
Heder og ære til de kurdiske frigjøringsstyrkene!
Knus imperialismen - død over okkupantene!
Tjen Folket
31.01.18
|
Kommunistiska partiet legger om stilen
Partiet KP – tidligere KPML(r) – går nå inn for en intetsigende K på utflytende rød bakgrunn. Vi undrer hvor de har tatt inspirasjonen fra...
Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.
Bilde: KP sin nye logo til venstre, cornflakes-produsenten Kellogg's logo til høyre. Lenger ned, et bilde fra første mai der «partimerket» er med.
[NB! Saken er redigert etter påpekninger om at den nye logoen ikke kommer i stedet for den gamle, men i tillegg til det gamle partimerket og skal brukes på plakater, flyers og liknende.]
Kommunistiska partiet selv oppgir at dette er en del av en moderniseringskampanje og #nystart. Men som så mange ganger før, tror vi at moderniseringen kun en ideologisk overbygning for å bli mindre radikale – i både form og innhold.
Kommunister bør ikke være overasket, tvert imot så kan man på mange måter si at logoen har vært det mest kommunistiske med dette partiet lenge. Vi har tidligere skrevet om revisjonismen i partiet.
Vi regner med at en del medlemmer kan synes utviklingen er trist. Som i så mange partier, har også KP mange ærlige og gode mennesker i sine rekker. Vi ønsker ikke noe fiendskap med disse, men vi håper de velger å bruke livet til noe bedre enn å forsøke å gjøre K til et riksdagsparti.
Etter at denne kommentaren ble offentliggjort så har vi fått beskjed om at det var feil å si at den gamle logoen er byttet ut med en ny. Allerede for flere år siden sluttet man å bruke partimerket på plakater, flyers og en del annen propaganda. Før den nye logoen brukte man da partinavnet og en stjerne. Den nye logoen og moderniseringen begrunnes med at partiet vil nå ut til flere, at man ikke skal bruke en avskrekkende radikal profil og så videre. Samtidig beholder partiet det gamle partimerket med hammer og sigd til for eksempel første mai. I alle fall enn så lenge. Partisekretæren sier også at partiet er for svakt til å stille til Riksdagsvalget i 2018, men håper det kan bli mulig i 2022.
KP er forøvrig vennskapsparti med Rødt, men det er ikke noe Rødt gjør et stort nummer ut av.
Tjen Folket
31.01.18
|
India: Politiet rammes av flere harde angrep fra maoistene
Separate hendelser rammet Bastar-regionen i Chhattisgarh.
Dette er en oversatt artikkel. Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og reflekterer ikke nødvendigvis Tjen Folkets syn. Målet med denne type oversettelser er å hjelpe våre norske lesere å følge folkekriger i ulike land. Slike oversettelser kan være nyhetssaker fra aviser eller uttalelser fra partier. Originalartikkelen er oppgitt med lenke lengst ned.
Fem politimenn ble drept og 12 andre skadd i to separate sammenstøt i deler av Bastar-regionen av Chhattisgarh på onsdag.
I det første sammenstøtet ble fire politimenn, inkludert to underinspektører [en særegen rang for sørøst-Asia], drept og 11 andre skadet i et sammenstøt med maoistene i Narayanpur-distriktet.
Det andre sammenstøtet ble rapportert fra Bijapur-distriktet, hvor en improvisert eksplosiv innretning utløst av maoistene drepte en politimann og skadet en annen.
I Narayanpur skjedde sammenstøtet mellom maoistene og politienheten nær Irapnarskogen, innenfor grensene som faller inn under ansvaret til Orchha politistasjon.
«Fire politimenn døde i Naraynpur-sammenstøtet. Ni skadede jawansoldater [juniorsoldater av laveste rang] er brakt til Raipur med helikopter og innlagt på et sykehus her. To skadede jawan-soldater er under behandling i Bastar,» sa D.M. Awasthi, spesialdirektør ved Chhattisgarh-politiets anti-naxal operasjonsenhet.
De avdøde politimennene ble identifisert som underinspektør Vinod Kaushik, underinspektør Mulchand Kanwar, konstabel Devnath Pujari og konstabel Raisingh Markam. Konstabel Brujesh Yadav, Jaykaran Prajapati, Sanjay Patel, Gasiyaram Kureti, Santosh Dugga, Nandkumar Lakda, Rohit Besra, Jagendra Uike og Govardhan Kunjam ble skadet i sammenstøtet i Narayanpur og ble brakt til Raipur med et helikopter. Alle de skadede jawan-soldatene ble innlagt ved sykehuset Ram Krishna Care Hospital i Raipur.
Kilder:
Tjen Folket
29.01.18
|
Filippinene: NPA avslår Dutertes lureri
Dette er en oversatt uttalelse fra Filippinenes Kommunistiske Parti (CPP). Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og reflekterer ikke nødvendigvis Tjen Folkets syn. Målet med denne type oversettelser er å hjelpe våre norske lesere å følge folkekriger i ulike land. Slike oversettelser kan være nyhetssaker fra aviser eller uttalelser fra partier. Originalartikkelen er oppgitt med lenke lengst ned.
Dutertes opprop til NPA-medlemmer om å gi opp kampen i bytte mot penger, hus og jobber, er rent sludder. Programmet for opprørsbekjempelse, CLIP (Comprehensive Local Integration Program) – ikke mer enn et bukverk for US-lakeienes regime – har tjent som en kilde til korrupsjon for AFP-generalene og rangerende tjenestemenn. Fotsoldater gjennomfører regelmessige ekspedisjoner i avsidesliggende bydeler, hvor de samler innbyggerne og tvinger dem til å signere blanke dokumenter som de senere presenterer som «NPA-overgitte». Disse tiltake har nå blitt doblet, i et forsøk på å skape en illusjon om at NPA svekkes, og samtidig lønne AFPs feltkommandanter med byråkratisk tjuvgods.
Duterte hoverer over overgivelsen til en Noel Legazpi, som innrømmer å være «trett» av kampen. Tusenvis er ikke det. For de hundrevis av bøndene, Lumadene og Moros, er det å slutte seg til kampen et spørsmål om overlevelse, siden ett reaksjonært regime etter det andre angriper deres lokalsamfunn og deres levebrød, dreper deres ledere og kjære, og begår tallrike, unevnelige overgrep. Den rene brutaliteten og ødeleggelsen til AFP-operasjonene forsikrer at flere, ikke færre, tilslutter seg NPA. Selv i Moro-områder tar flere opp våpen og blir med i NPA for å bekjempe Dutertes anti-Moro krig, forkledd som en «krig mot terrorisme».
Røde krigere er ikke som AFPs soldater. De blir ikke lokket til å bli med i den væpnede kampen gjennom løfter om høy lønn, sex med starlets og skinnende nye leker. De søker ikke konstant smiger for hva de gjør, som er å tjene folket uselvisk og med ydmykhet.
Informasjonsbyrået, Communist Party of the Philippines 23 January 2018
Kilder:
Tjen Folket
23.01.18
|
Bokanmeldelse: «Vi er jo et militært parti»
«Den norske militærfascismens historie – del 1» av Lars Borgersrud.
Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.
Borgersrud forteller historien om hvordan offiserer og næringslivstopper samlet seg i et militært parti som arbeidet for et fascistisk kupp i Norge. Bevegelsens ideologi, klassegrunnlag og utviklingen i mellomkrigstida blir godt dokumentert.
«Vi er jo et militært parti» går igjennom både den norske militærfascismens historie, og dens ideologiske sider. I mellomkrigstiden var Norge prega av uro, arbeidskonflikter og klassekamp. Nordisk Folkereisning og seinere Nasjonal Samling, mente dette måtte ordnes opp i, og at arbeiderbevegelsen og kommunister måtte slås hardt ned på. Hvem kunne være bedre til det enn de militære? Et militært parti ble dannet, et parti som skulle ta i bruk alle midler for å forsvare seg mot den revolusjonære arbeiderbevegelsen. De var imot et politisk system der arbeidere kunne organisere seg i egne foreninger, i kamp mot arbeidsgivernes foreninger. Men hva var alternativet til parlamentarisme og klassekamp? Fascistenes «løsning» var at arbeiderne og kapitalistene måtte samles i et nasjonalt felleskap, basert på biologisk opphav. Det nordiske rasefelleskap. I stedet for å kjempe mot hverandre burde arbeidere og kapitalister arbeide for det felles mål. Både en bedrift og et samfunn burde være styrt av korporasjoner, der klassene samarbeidet for å reise nasjonen. En sterk fører og et svært voldelig apparat for å underlegge seg folket var nødvendig for å få dette til.
Historiske høydepunkter var da Quisling ble valgt til forsvarsminister, og den videre dokumenteringen av hvordan Quisling brukte denne posisjonen til å planlegge et fascistisk statskupp i Norge. Men det er en rekke interessante observasjoner som gjør at boka har flere høydepunkter. Helt fra starten fortelles det om de sentrale personene i Nordisk Folkereisning (forløperen til NS), og dennes oppstart og organisering, også videre NS sin organsiering. Dette er interessant, særlig fordi at fokuset på Quisling i den offentlige debatten har overskygget at partiet slett ikke bare bestod av han, men av en rekke høytstående personer, spesielt militære, men også borgerlige. Dette beskrives godt, med en rekke eksempler, og er til tider sjokkerende å lese om. I forbindelse med at Quisling ble forsvarsminister i 1931 skrev Folkereisningen til avisene, og undertegnet teksten med åtte direktører, en tidligere statsråd, en dobbeltdoktor og to advokater. Den mest sentrale personen i Folkereisningen, Frederik Prytz, var godseier, tømmerkapitalist og offiser. Dette var militære folk, og borgerlige og høyborgerlige krefter, som mente at det parlamentariske systemet burde byttes ut til fordel for et fascistisk militærdiktatur. Den fascistiske tendensen i det norske militæret og borgerskapet er en del av historien det er skrevet altfor lite om, men Borgersrud leverer, og gjør oss nysgjerrige på å lære mer om denne delen av historien.
I formen er boka detaljert og forholdsvis tung. Borgersrud dokumenterer og beskriver, nærmest i detalj hvordan dette foregikk. Dette innebærer at boka ikke er noe sengelektyre, men samtidig fører det til høy troverdighet. Dette er et godt dokumentert og kildebelagt bidrag til fascismens historie i Norge.
Tjen Folket
22.01.18
|
Snu ryggen til politikerklassen
Bare en snau uke etter at Trond Giske sa takk for seg, ser Ulf Leirstein ut til å følge etter.
Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.
Både Giske og Leirstein forsvinner antakelig ut av den rikspolitiske scenen som følge av sin oppførsel. Giske har i en årrekke trakassert jenter og kvinner i og rundt sitt eget parti, noe som tydeligvis har vært en dårlig bevart hemmelighet i politiske kretser og blant journalister.
Som et resultat av #MeToo-kampanjen våget til slutt noen å stå frem om Ap-nestlederens oppførsel, og når snøballen begynte å rulle, ramlet skjelettene ut av skapet, ett etter ett. En lang rekke kvinner har varslet om overtramp fra Giskes side.
Fremskrittspartiets Ulf Leirstein, som flere ganger har vært hardt vær på grunn av sin uvettige omgang med sosiale medier, ser nå ut til å ha krysset sitt politiske Rubicon en gang for alle. Tidligere har han «bare» oppfordret til muslimhets, hets mot samer og generelt legitimert Facebook-grupper som oppfordrer til vold mot meningsmotstandere.
Alt slikt kan man selvsagt slippe unna med i partiet han er medlem i, men etter at det kom frem at Leirstein har sendt grov porno til mindreårige partifeller fra sin stortingsepost, så ser det ut til at kanskje til og med Siv Jensen må sette foten ned.
Vi i Tjen Folket er imidlertid ikke overrasket over denne oppførselen fra to stortingsrepresentanter. Drittsekker og sjåvinister finnes i alle leire, men i politikerklassen er de ganske så kraftig overrepresentert i forhold til andre grupper i samfunnet. Vi tror det vil komme flere slike saker i tida som kommer, men det ironiske er at disse overtrampene ikke vil få noen konsekvenser for verken Giskes eller Leirsteins stortingsplasser.
Er man valgt til Stortinget, så beholder man vervet, full lønn og alle frynsegoder som hører med resten av perioden. Det betyr at vi er dømt til å ha både Leirstein og Giske som «folkets representanter» helt til neste valg, som er i 2021. Årlig godtgjørelse for arbeidet som stortingsrepresentant er i skrivende stund kr. 928 602,-. På toppen av dette kommer etterlønn på 66 % året etter at de eventuelt ikke blir gjenvalgt.
Pensjonsordningene er gullkantede, i tillegg får man dekket tjenestereiser og hjemreise hver helg hvis man er pendler. Telefon er naturligvis gratis, og man kan bo i behagelig avstand til arbeidsplassen uten å betale ei krone for det dersom man bor mer enn førti kilometer fra Stortinget. Det er forskjell på folk, for andre må stampe i kø eller sitte på overfylte tog som kommer for sent dersom man er så uheldig å ha arbeidsplassen sin i Oslo sentrum.
En annen som plutselig tok sin hatt og gikk, var Unge Høyres leder Kristian Tonning Riise. Organisasjonens generalsekretær Maria Barstad Sanner forteller ifølge NRK at bekymringsmeldingene de har mottatt handler om «pågående sjekking, mye alkohol og skjeve maktforhold». Og det er neppe bare i Unge Høyre (særlig de mannlige) lederne oppfører seg på denne måten. Men siden har det kommet fram at Riise har sjenket et da 16 år gammelt medlem av ungdomspartiet, og hatt samkvem med henne – tross at hun var overstadig beruset. Dette har Unge Høyre blitt varslet om, men lederen fikk fortsette...
Partipampene og sekretærsjiktet passer godt på sine egne interesser. Rundt disse henger ambisiøse politikerspirer med jobb eller tillitsverv i systemlojale organisasjoner som kun har som oppgave å disiplinere eventuelle rebeller som skulle snuble i deres vei.
Vi har ingen interesse av å bidra til dette systemet. Forskjellen på stortingspartiene er helt ubetydelige, og for vanlige folk har det ingenting praktisk å si om det er Erna eller Jonas som er statsminister. Politikken er den samme uansett, og politikerne på Stortinget er en egen klasse med sine privilegier og interesser som de tjener.
En bevegelse som skal få til virkelig endring må dannes av vanlige folk. Den må skapes ut fra raseriet mot maktmisbruk og arroganse de «vanlige» politikerne viser. En slik bevegelse drives av en helt annen moral enn den degenererte moralen vi ser hos stortingspartiene. Vi står derfor utenfor hele dette systemet, og ønsker heller ikke å bli en del av det. Tvert imot – vi håper flest mulig snur ryggen til den råtne politikerklassen.
Tjen Folket
17.01.18
|
Filippinene: Om AFPs store vrangforestilling om å redusere «halve» NPA
Dette er en oversatt artikkel. Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og reflekterer ikke nødvendigvis Tjen Folkets syn. Målet med denne type oversettelser er å hjelpe våre norske lesere å følge folkekriger i ulike land. Slike oversettelser kan være nyhetssaker fra aviser eller uttalelser fra partier. Originalartikkelen er oppgitt med lenke lengst ned.
Dette er en uttalelse fra informasjonsbyrået i Filippinenes kommunistiske parti (CPP):
Information Bureau Communist Party of the Philippines 11 January 2018.
I likhet med sin president (Duterte) er AFP desillusjonerte når de hevder at de skal bekjempe New People’s Army (NPA), eller som partisjef Rey Guerro’s lignende har uttalt, innen midten av 2018 redusere AFP med «halvparten». Partisjefen kom med dette skrytet, stikk i strid med Lorenzanas, som i et åpenbart forsøk på å rettferdiggjøre utvidelsen av krigsretten utover 2018, uttalte at det er «usannsynlig» å beseire NPA på ett år. Lorenzana er selv desillusjonert i troen på at å enes med andre anti-Dutertekrefter vil slå CPP «konkurs». Hans uttalelse avslører bare AFP og Dutertes frykt for en slik allianse.
I motsetning til hva de ønsker å tro er Duterte bundet til å overgå diktatoren Ferdinand Marcos i å bli NPAs beste rekrutterer. Uforvarende er Duterte og AFP også de beste leverandørene av nye våpen for den væpna revolusjonen, mens de sløser milliarder av pesos på nye våpen og materiell. NPA-enheter vil bestrebe seg på å gripe flere av disse våpnene ved å starte flere og større taktiske offensiver.
Dutertes trippelkriger av død og ødeleggelse mot det filippinske folket og Moro-folket, så vel som hans anti-folket, pro-oligark og pro-imperialist-politikk vitner om hans undergang. Kombinert med hans nakne ambisjon om å etablere et fascistisk diktatur og monopolisere byråkratisk plyndring og makt, er Duterte dømt til å bli mer isolert mens han tråkker over institusjonene som hans motstandere har sverget på å forsvare.
På denne måten gir Duterte NPA og den revolusjonære bevegelsen en stadig mer dyrkbar jord for folkekrigens vekst og blomstring.
#OverthrowDuterte #JoinTheNPA
Kilder:
Tjen Folket
11.01.18
|
Filippinene: NPA straffer gruveselskap i Davao Oriental
Dette er en oversatt artikkel. Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og reflekterer ikke nødvendigvis Tjen Folkets syn. Målet med denne type oversettelser er å hjelpe våre norske lesere å følge folkekriger i ulike land. Slike oversettelser kan være nyhetssaker fra aviser eller uttalelser fra partier. Originalartikkelen er oppgitt med lenke lengst ned.
Den følgende teksten er en uttalelse fra Den nye folkehæren (New People’s Army) på Filippinene, datert mandag 8. januar 2018:
Den 4. januar klokka 04:00 raidet røde soldater fra Comval-Davaogulfens subregionale kommando av New People’s Army (NPA, Den nye folkehæren, o.a.) selskapet RAM Aggregates Inc., et nikkelgruveselskap i Brgy. Puntalinao, Banay-banay, Davao Oriental.
NPA konfiskerte en Garand selvladerifle med snikskyttersikte, en M79 granatkaster, to hagler, en pistol i .45 kaliber, en pistol i .357 kaliber, et hundre runder med assortert ammunisjon og flere andre typer militærutstyr.
AFP-soldatene, tilhørende den 28. infanteribrigaden, som sammen med et privat sikkerhetsselskap tjente som selskapets vakter, ilte unna det pågående raidet.
Sanksjonen samsvarer med det filippinske kommunistpartiets (CPP) politikk for å beskytte miljøet ved å ødelegge destruktive, storskala gruveselskaper, og de firmaene som engasjerer seg i utenlandseide økonomiske aktiviteter som tømmer landets naturressurser til skade for arbeidere og bønder.
RAM Aggregates Inc. eksporterer nikkel til utenlandske selskaper utenfor Filippinene, mens de holder gruvearbeideres lønninger skammelig lave og forårsaker nedbryting av ressurser og miljøet i området. NPA-sanksjonen er også rettet mot US-Dutertes regime, hvis sykofantiske allierte i den reaksjonære kongressen nå vil bruke alle midler på å presse frem føderalisme gjennom en konstitusjonell forsamling, med den hensikt å åpne landet for imperialistisk plyndring i full skala.
Mens de nyliberale formidlerne i Dutertes adminstrasjon melker massene tomme med disproporsjonalt overflødige skatter under den nyforma TRAIN-lovgivingen som tjener landeiere, borgerlige lakeier og byråkratkapitalister, tar hele den revolusjonære bevegelsen opp kampen mot eliten og oligarkene, ved å demontere deres parasittiske grep om landets økonomiske ressurser.
(sgd.) Rigoberto F. Sanchez, talsperson SMROC-NPA
Kilder:
Tjen Folket
10.01.18
|
|
© 2018 Tjen Folket – kommunistisk forbund |
|
|
|
