Nyhetsbrev #4  –  2018
 
I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Overgripere må isoleres
«Kritikk av den hegelske rettsfilosofi»
Filippinene: Om Lorenzanas påstander om «massive overgivelser»
Forsvar kamerat Dallas og kjemp for hans frihet!
India: Maoister samler tusenvis i «Praja Meli»-samlinger
Narkotika? Imperialistene gir fattigfolk skylda for eget forfall
Innlegg på 8. mars i Trondheim
Rød 8. mars 2018 mot imperialisme og patriarkat

 
 
 
Button: Mao

Et lite, rødt jakkemerke med portrett av formann Mao. 
 
 
 
 
 
 
 

Overgripere må isoleres

Tjen Folket, først og fremst ledelsen, tar sjølkritikk for å ha gitt en plattform til overgriperen Bård Frantzen og ber kjente og ukjente ofre om uforbeholden unnskyldning.


I desember 2011 ble Bård Eskild Frantzen ekskludert fra Tjen Folket. Han ble ekskludert for sexistisk sjikane mot Nora Warholm. Hun var da 16 år og Frantzen kalte henne «hore» og ba henne ta livet sitt.

Dette var tredje gang han ble formelt og alvorlig disiplinert av organisasjonen. I desember 2010 måtte han trekke seg fra alle tillitsverv på regionsnivå etter en busstur med SOS Rasisme. Der hadde han blant annet sjikanert flere folk og truet med å kaste en aktivist av bussen på et tilfeldig sted i Sverige uten telefon. Sommeren 2011 måtte han trekke seg fra alle andre tillitsverv også, og måtte velge mellom å forlate organisasjonen eller å flytte fra Oslo til Haugesund, etter langvarig mobbing av unge aktivister i Oslo.

I perioden før dette, fra 2007 til 2011, måtte han en rekke ganger utforme skriftlige sjølkritikker for sin oppførsel og be om unnskyldning overfor folk i og utenfor organisasjonen. For eksempel da han sjikanerte generalsekretær i Rød Ungdom med sexistisk ordbruk, og da han sjikanerte en tillitsvalgt i partiet Rødt på det groveste. Listen over liknende overtramp kan gjøres svært lang. Vi har ingen fullstendig oversikt over disse, men det dreier seg blant annet om en rekke voldsomme trusler mot flere forskjellige personer.

Frantzen var mangeårig medlem av RV, Rød Ungdom og AKP før han ble med i Tjen Folket. Der hadde han i en periode vært utmeldt og/eller ekskludert for vold – vi tror dette var rundt år 2000. Men i 2007 var han for lengst tilbake som medlem og hadde blitt valgt til verv i distriktsstyret i Oslo AKP. Der var han blant annet en av de ansvarlige for skolering av unge medlemmer i partiet.

Da han ble med i Tjen Folket fikk vi advarsler fra anonyme personer om at han var en overgriper og en farlig person. Dette ble ikke tatt skikkelig på alvor av oss. Dels tenkte vi at det var overdrivelser og sladder, dels mente vi at alle kan forandre seg og må få mulighet til å forandre seg. Vi oppsummerer nå at dette var helt feil tenkt. Vi burde tatt dette mye mer alvorlig.

For eksempel fikk vi etter hvert vite om vold, dels svært grov vold, mot mer og mindre tilfeldige personer. Dette burde vært behandla alvorlig, selv om det meste lå noe tilbake i tid.

I ettertid har vi fått vite at hans oppførsel og overgrep var kjent blant flere i RV/RU/AKP-miljøet, men at dette tilsynelatende ikke ble tatt opp skikkelig. Det ble snakket uformelt om det, men gjennom flere år fikk han være en del av dette miljøet (først på midten av 90-tallet og så fra omtrent 2000 til omtrent 2007). Vi har ikke innsikt i detaljene her, men han deltok i det minste på arrangementer i Rød Ungdom i 2000 og hadde tillitsverv i AKP de siste årene før partiet ble nedlagt i 2007. Han var en del av det unge sosiale miljøet i og rundt Oslo AKP på denne tida.

Det er helt vanlig i vårt samfunn at mannsjåvinister og overgripere blir beskyttet og unnskyldt av andre. Også i politiske partier ser vi dette – der den pedofilianklagde ordføreren for Arbeiderpartiet i Vågå i det lengste ble beskyttet av sitt lokalparti, eller der ordfører for Frp i Os aldri ble ekskludert og fortsatte som ordfører, selv om han forgrep seg på en ung beruset jente på et partiarrangement. I dag er han minister. Vi må dessverre innse at en slik kultur også har prega vår behandling av Frantzen før vi til slutt ekskluderte han.

Bare omtrent en måned etter eksklusjonen av Frantzen, og svært kort tid etter at vi avslo hans søknad om å få bli medlem på nytt i framtida (januar 2012), kontaktet han politiet og avisa Dagbladet for å hevne seg på både Tjen Folket og SOS Rasisme. Han «bekreftet» hetsen mot oss i media. Han «bekreftet» grovt sett innholdet i anmeldelsene mot SOS Rasisme fra diverse myndigheter. Han ga politi (og media) navn på kommunister og han ga dem sin versjon av hvordan organisasjonen var bygget opp og fungerte. Utover 2012 var han flere ganger i kontakt med journalister og etterforskere i politiet og han var i flere samtaler med politi, media og andre myndigheter. Han ble en ivrig angiver som gikk inn for å skade svært mange personer, og et helt politisk miljø. Han sa han ikke ville gi seg før Tjen Folket var vekk.

I tillegg til sjåvinistiske overgrep og angiveri, var et annet karaktertrekk framtredende hos han; nemlig politisk opportunisme. Frantzen var i 2006 en ivrig tilhenger av å slå RV og AKP sammen til ett parti (partiet som ble Rødt). Denne iveren sluknet brått da han ikke selv ble foreslått til den nye sammenslåtte ledelsen i Oslo. Da oppsøkte han Tjen Folket og ble aktiv hos oss. I Tjen Folket var han lenge en nærmest overivrig tilhenger av generallinja og ledelsen. Så «ivrig» at han på eget initativ kunne trakasserte unge medlemmer til å «følge linja» fra ledelsen. Men dette endret seg i 2010 da kritikken mot han vokste. Etterhvert som hans posisjon ble svekka, ble han mer og mer «politisk opposisjonell». Det endte i at han forsøkte å bygge en fraksjon internt på et «venstre»-grunnlag inspirert av «tredjeverdenisme» og snylterstatteoriene til danske Gotfred Appel.

Fraksjonsvirksomheten kulminerte i at en gruppe unge medlemmer meldte seg ut av Tjen Folket høsten 2012 og sa de skulle starte en blogg og et magasin med navn «Illojal Europeer», inspirert av Appels teorier. De hevdet i utmeldelsesbrevet at de ikke hadde kontakt med Frantzen, men seinere gikk de to lederne (Mikkel Frostad og Kim Kopperud) til media og politi, som Frantzen – og dels sammen med Frantzen. Og de forsøkte å kuppe organisasjonen Indiasolidaritet sammen med ham. Kim Kopperud var beviselig fortsatt i 2016 en nær venn av Frantzen.

Samtidig som Frantzen nå forfektet en «venstre»-kritikk av Tjen Folket, ville han ha en mer høyreorientert praksis. Siden arbeiderklassen i vesten var kjøpt opp av imperialismen, måtte Tjen Folket heller prioritere brei front 100% og ikke-revolusjonær agitasjon uten å utfordre makta. Denne opportunistiske praksisen viste seg blant annet da han i en demonstrasjon mot nazister gjorde en avtale med politi for å redde sitt eget skinn, mens andre antifascister (fra blant annet Blitz) nektet å flytte seg og ble arrestert.

I ettertid av eksklusjonen kom det opp en rekke historier, blant annet om da han slo en ung aktivist og utallige episoder der han snakka om groteske fantasier om vold, drap og tortur.

Da det kom til konfrontasjoner om hans oppførsel så kunne han forklare denne fortellinger om tragisk oppvekst og psykiske problemer han skulle søke hjelp mot. Han lovet å forbedre seg og kom etterhvert med konkrete planer for hvordan dette skulle skje. Stort sett halte han bare ut tiden, og slapp ofte unna med det.

Vi tror at de karaktertrekkene vi har pekt på her, er typiske for denne typen menn: Sjåvinisme, sexisme, aggressiv sjikane og vold mot personer de synes at de sjøl skal dominere (kvinner, unge folk, utlendinger, fattigfolk). Agentvirksomhet og tysting for å selv slippe straff, for å skaffe seg sjøl privilegier eller penger, eller for hevn når de eksponeres som overgripere. Politisk opportunisme, der politikken tøyes og tilpasses egne ambisjoner og interesser. En ’machiavellisk’ kynisk tilnærming til politikk.

Tjen Folkets ledelse må ta en kollektiv sjølkritikk for å ha latt en slik person få en plattform og en organisasjon å operere innenfor. Vi ber om unnskylding til kamerater som ble utsatt for overgrep og sjikane. Vi ber om unnskyldning til venner av forbundet som ble satt i forlegenhet. Og vi ber om unnskyldning til de utenfor forbundet som ble ofre for hans sjikane og aggressive adferd. Vi hadde et ansvar som vi tok alt for sent.

Vi må lære av dette, og vi må spre lærdommen utenfor vår organisasjon slik at andre får en reell mulighet til å isolere overgripere fra sine rekker. Vi skal ikke skylde på andre for våre feil, men vi skulle ønske at AKP hadde tatt Frantzens på alvor, ekskludert han og advart andre mot ham. Når slike saker «ordnes på kammerset» og holdes interne så er det ypperlig for overgripere. Da kan de gå videre til nye miljøer og utsette nye mennesker for fare. De kan i større grad benekte og bortforklare når de konfronteres med sin oppførsel når folk ikke kjenner til historikken, men bare ett eller noen få eksempler.

Vi vil ta følgende lærdommer:
  1. Det kan ikke være toleranse for personer som oppfører seg arrogant og tråkker på andre folk, som sjikanerer og trakasserer. Dette er karaktertrekk for mange overgripere. Det er en stil som må være fremmed for alle revolusjonære, spesielt revolusjonære ledere. Vi vil at folk skal gjøre opprør mot undertrykkere. Derfor kan ikke vi bygge våre organisasjoner med folk som undertrykker kvinner eller ungdom eller andre systemutsatte grupper. Og vi kan ikke overse at de deltar i progressive organisasjoner, da deres tilstedeværelse vil være en overhengende fare for andre folk.
  2. Ved advarsler og mistanker om overgrep som mobbing, sjikane, trusler eller vold, må den som anklages suspenderes. Så lenge saken undersøkes kan ikke disse potensielle overgriperne inngå i aktiviteter eller samlinger med andre aktivister, da de potensielt utgjør en trussel mot andre. At en undersøkelse kan ta lang tid er ikke en god unnskylding for «business as usual». Overgrep er svært alvorlig, ikke «bare» for ofrene, men for hele organisasjonen. Det blir vanskelig å si fra, hvis man vet at den som man vil si fra mot, vil komme på de samme møtene og aktivitetene som deg helt til saken er undersøkt ferdig. Hvis vedkommende er uskyldig får h*n ta denne pausen fra organisasjonen, og heller gjøre noe annet fornuftig i mellomtiden, i påvente av å bli frikjent.
  3. Avslørte overgripere må isoleres totalt fra miljøene – både politisk og sosialt. Det er ikke aktuelt å isolere politisk, men inkludere sosialt. Overgripere er farlige. De utgjør en fysisk-psykisk trussel for andre mennesker. Deres blotte nærvær ekskluderer deres ofre fra samme miljø. Og som potensielle agenter og angivere, utgjør de også en alvorlig sikkerhetsrisiko. Folk som mangler skrupler og hemninger i forhold til andre menneskers liv og helse, blir fort fiender av folket som må isoleres fra folkelige organisasjoner.
  4. Ikke bare overgripere sjøl må isoleres. Deres politiske og sosiale omgangskrets må isoleres på samme vis. Slike personer driver systematisk med manipulasjon og intrigemakeri. Kan de ikke sjøl utøve makt og innflytelse, søker de den gjennom andre. Deres venner kan heller ikke tillates å delta i progressive politiske miljøer. Om folk ikke klarer å ta avstand fra overgripere, blir de overgriperens medhjelpere. De gir overgriperne en plattform for nye overgrep. De setter andre mennesker i fare, og vil bagatellisere overgrepene og mistenkeliggjøre ofrene.
Mange ofre for overgrep vitner om at det verste ikke var selve overgrepet, men hvordan overgriperen fikk fortsette som før og omgås andre som ingenting var hendt. Å gi rom for overgripere kan i seg sjøl bli et overgrep.

Det er svært farlig å stille seg likegyldig til behandlinga av slike personer. Man setter seg i en posisjon der ens likegyldighet eller feighet setter andre mennesker i fare. Og man føyer seg inn i patriarkatets og klassesamfunnets lange historie med å tråkke på ofrene og unnskylde overgriperne. Proletarisk revolusjon og rød makt, kvinnekamp og folkemakt – står i direkte motsetning til alle former for sjåvinisme og overgrep.

Venstreorienterte og radikale miljøer, miljø der folk sier de er mot sexisme og sjåvinisme, må vise dette i praksis. Hvis ikke lar de borgerlige og patriarkalske strukturer få utfolde seg hos seg sjøl. Det blir ekskluderende og undertrykkende for alle som tråkkes på i slike strukturer. Slike miljø blir utrygge for kvinner, skeive, ungdom og så videre.

Man får ingen ekstra «tabbekvote» fordi man i ord tilslutter seg kampen mot disse undertrykkende strukturene. Man skal ikke slippe unna med sexistiske overgrep fordi man snakker som en feminist i de rette fora. Hvilken praksis folk har er viktigere enn hvilke ord de kan og bruker.

Vår konklusjon i Frantzen-saken er at vi ber om unnskylding til alle som vi med våre feil har bidratt til å skade – både utenfor og innenfor Tjen Folket. Vi innser at ikke alle vil godta denne unnskyldningen, og vi klandrer dem ikke. Vi konkluderer videre med at vi ikke vil vike fra vår plikt til å isolere Frantzen og hans omgangskrets fra politisk arbeid i folkelige og progressive organisasjoner. Vi vil advare alle radikale mot enhver befatning med ham og hans eventuelle allierte.

Vår konklusjon generelt er at vi – og alle andre radikale miljø – må ta alvorlig på behandlinga av overgripere. Slike mennesker er livsfarlige for enkeltpersoner og organisasjoner. Potensielle overgripere må suspenderes under etterforskning. Avslørte overgripere må isoleres totalt fra miljøet. Deres omgangskrets må også isoleres. Alt annet er feigt og farlig.


Tjen Folket
09.04.18
 

«Kritikk av den hegelske rettsfilosofi»
 

Karl Marx’ klassiske tekst «Kritikk av den hegelske rettsfilosofi» ble første gang utgitt i Deutsch-Französische Jahrbücher, 1844 i Paris. Den foreliggende versjonen er transkribert fra Verker i utvalg bind I utgitt på Pax forlag i 1970.
 
Innledning

For Tysklands vedkommende er kritikken av religionen i det vesentlige tilendebrakt, og kritikken av religionen er forutsetningen for all kritikk.

Feiltakelsens profane eksistens er kompromittert etter at dens himmelske oratio pro aris et focis er blitt motbevist. Mennesket, som i himmelens fantastiske virkelighet, hvor det lette etter et overmenneske, har bare funnet et gjenskinn av seg selv, vil ikke lenger være fornøyd med bare å finne et skinn av seg selv, bare et umenneske, hvor det leter etter og må lete etter sin sanne virkelighet.

Grunnlaget for den irreligiøse kritikk er: Det er mennesket som skaper religionen, ikke religionen som lager mennesket. Religionen er da menneskets egen bevissthet og selvfølelse når mennesket enten ikke har funnet seg selv ennå eller har mistet seg selv igjen. Men mennesket er ikke noe abstrakt vesen som sitter utenfor verden. Mennesket, det er menneskets verden, stat, samfunn. Denne stat, dette samfunn produserer religionen, en forvrengt verdensbevissthet, fordi de er en forvrengt verden. Religionen er denne verdens almene teori, dens encyklopediske ledetråd, dens logikk i populær form, dens spiritualistiske æresfølelse, dens entusiasme, dens moralske sanksjon, dens høytidelige supplement, dens alminnelige trøst og rettferdiggjørelse. Den er den fantastiske virkeliggjøring av det menneskelige vesen fordi det menneskelige vesen ikke eier noen sann virkelighet. Kampen mot religionen er således indirekte kampen mot den verden hvis åndelige aroma religionen er.



Tjen Folket
06.04.18
 

Filippinene: Om Lorenzanas påstander om «massive overgivelser»


Dette er en oversatt uttalelse fra Den nasjonaldemokratiske fronten på Filippinene (NFDP). Den er ikke skrevet av Tjen Folket, og representerer ikke nødvendigvis forbundets syn. Formålet er å bringe nyheter om internasjonale folkekriger til norske lesere.

Noen forkortelser:
NPA - New People’s Army (Den nye folkehæren, revolusjonær folkehær, o.a.)
AFP - Armed Forces of the Philippines (Filippinenes væpnede styrker, statlig hær, o.a.)
 
Lorenzana insisterer at det nå er 4356 «NPA-overgitte». Om denne «trenden av massive overgivelser», som han hevder, fortsetter, vil det være opp mot 10.000 «overgitte NPA-soldater» innen midten av året. «Gratulasjoner!» til Lorenzana og Duterte er altså på sin plass, siden de innen juni vil ha bekjempet NPA minst to ganger (basert på AFPs estimat på 3700 medlemmer av NPA i starten av 2018). Kanskje han vil tillate oss å spørre: vil AFP fortsatt behøve å rekruttere så mange som 15.000 nye soldater?

Det finnes, selvfølgelig, noen NPA-medlemmer som har overgitt seg. Det nektes ikke for dette. Det er krigens naturlige gang. Ja, riktignok finnes Noel Legazpi, som en gang tjente som talsperson i NDFP in Far South Mindanao, men som nå taler for Duterte.

Sannheten er at Lorenzana tilslører at over 99% av hans påståtte «NPA-overgitte» faktisk er sivile beboere av bygder og landsbyer. Hans sammenfatning lyder slik:
  • 626 - NPA-regulære eller «Sangay sa Partido Lokal»
  • 3730 - Militia ng Bayan, medlemmer av underjordiske masseorganisasjoner og støttespillere i massene
Utenom «NPA-regulære», som Lorenzana ikke oppgir noe eksakt tall over, hører alle de andre kategoriene til ubevæpnede sivile i bygder og landsbyer, men som Lorenzana bekvemt legger fram som «medlemmer av NPA».

Disse tusener av barrio-beboere har ikke blitt stilt for retten, og det har heller ikke blitt fremmet beviser mot dem. Alt er basert på AFPs «etterretning», hvor de mistenker barriofolket å være støttende til NPA. I de fleste tilfeller ble de bare hanket inn av soldater, tvunget til å signere blanke «oppmøtelister» og deretter paradert.

Vi forventer at Lorenzana vil finne på større og større tall, spesielt etter å ha sagt at NPAs støtte blant massene er «enorm». Han kan bedra folket så mye han bare ønsker. Men han kan ikke gjøre dette på bekostning av folkets rettigheter. Han og Duterte, og militæret og forsvarets gradvise framrykning, vil bli stilt til ansvar for overgrepene.


Kilder:



Tjen Folket
28.03.18
 

Forsvar kamerat Dallas og kjemp for hans frihet!

Austin, Texas, USA: I en fersk uttalelse skriver de amerikanske kommunistene i Red Guards Austin sterkt og rørende om kamerat Dallas, en aktivist som nylig har blitt arrestert av det amerikanske politiet.

Hans gravide forlovede ble også arrestert, men er nå sluppet løs.

Uttalelsen uttrykker stor støtte og solidaritet til kameraten, og er en sterk oppfordring til kamp, en erklæring av standhaftig mot og en oppfordring til å følge eksempelet til en revolusjonær aktivist med et stort hjerte for massene, et enormt aktivitetsnivå, og en stor oppofrelse og dedikasjon til kampen.

De skriver:
«Som enhver som har kjent Dallas kan fortelle deg, er han en mann som ikke søker noen hyllest, og som virkelig legemliggjør den revolusjonære ånden Mao omtaler i talen “Tjen folket”, en som gir hele sitt liv og seg selv i tjeneste for massene».



Tjen Folket
20.03.18
 

India: Maoister samler tusenvis i «Praja Meli»-samlinger


Malkangiri: Myndighetene gjennomfører offensiver for å knuse det de kaller «trusler fra ekstremistene på venstrefløyen». Samtidig organiniserte maoistene en «Praja Meli», en samling av landsbybeboere, for å samle folkelig støtte for sin revolusjonære kamp.

Kilder har til den borgerlige nyhetsavisen Odishatv.in oppgitt at nær tre tusen kvinner og menn fra lokale stammer har samlet seg i Cheruberuskogen, som ligger i de avskårne områdene i Malkangiridistriktet langs grensen mellom Odisha og Andra Pradesh, etter oppfordringer fra den maoistiske toppkommandanten Ora Nageswar Rao.

I samlingene holdt Nageswar og hans brigade taler som oppfordret lokalbefolkningen om å tilslutte seg protestene mot politiet og deres antimaoistiske operasjoner, og avholdt diskusjoner om drikkevann, elektrisitet og transport. I samlingen ble det observert tusener av stammemedlemmer, inklusivt kvinner og ungdommer, som svingte tradisjonelle våpen.

Myndighetene har fremholdt at maoistisk vold har minket drastisk de siste årene, men de omtalte samlingene har reist en god del spørsmål. Et kjapt blikk på de siste månedenes rapporter fra borgerlige aviser, flere oversatt til norsk og publisert på våre nettsider, viser også at maoistene har gjennomført flere harde angrep mot politiet, militæret og bedrifter som bedriver plyndring i lokalområdene. Dette rimer dårlig med politiets rapporter om voldsom tilbakegang for maoistene, og flere stiller spørsmål om politiet lyver for å demoralisere deres kadre og sympatisører.


Kilder:




Tjen Folket
19.03.18
 

Narkotika? Imperialistene gir fattigfolk skylda for eget forfall


Av en aktivist i Tjen Folket.

Når narkotika er tema i offentlig debatt eller media, går fokuset raskt til fattigfolk. Enten til fattige junkier eller til fattigbønder i land som Afghanistan, Marokko og Colombia. I flere tiår har USA ført «krigen mot narkotika». Og denne er blitt fulgt opp med «krigen mot terrorisme». De er også slått sammen, når imperialistene har snakket om «narkoterrorisme» i Latin-Amerika. Disse propagandakrigene har vært et påskudd for å sende amerikanske våpen, amerikanske «militære rådgivere» (soldater) og enorme summer øremerket krig mot folkelige bevegelser og geriljaer på landsbygda. De har fungert som begrunnelse for å vold mot USAs fiender, og for å ivareta imperiets interesser.



Tjen Folket
14.03.18
 

Innlegg på 8. mars i Trondheim

 
Av en aktivist på vegne av Tjen Folket og Rød Blokk 8. Mars i Trondheim. Manus for innlegg på Rødt Forum.
 
 
Jeg skal snakke om vår hovedparole i dag – mot imperialismen – og om proletær feminisme. Etter innledningen håper vi på livlig diskusjon, spørsmål, kritikk og forskjellige synspunkter.


Hvorfor «knus imperialismen»?

Imperialismen er kapitalismen i sin siste og høyeste fase. Verden har vært inne i denne fasen i over 100 år. Imperialisme er systemet der noen stater og selskaper undertrykker og utbytter verdens fattigste land og folk. Rikdom kommer fra fattigdom. Når store selskaper i vesten tjener enorme profitter på å selge klær eller møbler i Norge, så er det mulig fordi arbeiderne som lager dette, får elendig betalt. Når folk har råd til å kjøpe mobiltelefoner annahvert år i Norge, så er det fordi det er små afrikanske barn som graver fram koltan og andre mineraler som brukes i telefonene, fra livsfarlige gruver i Kongo.

Imperialisme er systemet som gjør at noen få sterke stater og selskaper, kriger om makt og markeder. De bruker andre land som arena for sine proxy-kriger. Som når USA og Russland, Saudi Arabia og Iran, rivaliserer i brutale kriger i Syria og Jemen. Imperialisme må føre til krig, fordi alle markedene og alle landområdene er delt mellom stormaktene. For å vokse må de ta andeler fra andre. Og det kapitalistiske systemet er avhengig av vekst. Krig er derfor en nødvendig følge av imperialisme – akkurat som okkupasjon og kolonialisme er det.

Imperialismen er den største fienden til flertallet av verdens kvinner. Den er trusselen mot deres liv, mot deres helse, mot miljøet, mot sikkerhet og alt annet som er viktig for folk. Imperialismen er det eneste som står i veien for å løse alle de viktigste problemene i samfunnet. Og den norske staten og kapitalen er imperialistisk. De tjener enorme profitter på ressurser i land som Angola, Nepal og Chile. De bombet Libya og deltar i NATO-okkupasjonen av Afghanistan.

På bakgrunn av dette reiser vi kampen mot imperialismen som hovedsak på 8. mars.


Hva er proletær feminisme?

Vi maoister ser at dagens mannsmakt, patriarkatet, er en del av den imperialistiske kapitalismen. Dette systemet har tatt opp i seg mannsmakta fra tidligere tider og gjort den til en del av seg sjøl. Dette er et integrert system i dag, og ikke adskilte parallelle systemer.

Motsigelsen mellom kvinner og menn er ikke den grunnleggende motsigelsen i den imperialistiske kapitalismen. Den grunnleggende motsigelsen i dette systemet finner vi i systemets økonomiske basis, i motsigelsen mellom samfunnsmessig produksjon og kapitalistisk tilegnelse. Denne motsigelsen i basis uttrykkes i klassekampen mellom borgerskap og proletariat. Skal hele dette systemet avskaffes må klassekampen føres til ende ved at proletariatet tar makta og avskaffer klassene for alltid. Det vil si at patriarkatet ikke kan avskaffes – uten at proletariatet gjør revolusjon og skaper kommunisme.

Alle mennesker deles i klasser. Det gjelder også kvinner. Og i dette systemet er klasse viktigere enn kjønn. En fattig arbeiderkvinne lever et helt annet liv enn en rik borgerlig kvinne. Derfor finnes det forskjellige retninger i feminismen, og de som dominerer er i dag borgerlige og småborgerlige retninger.

Disse fremmer forskjellige feilaktige forestillinger, for eksempel:
  • å se motsigelsen mellom menn og kvinner som den grunnleggende motsigelsen,
  • å se alle menn som alle kvinners fiender,
  • å forklare kvinneundertrykking med biologiske forskjeller, ikke med produksjon og politikk,
  • å forklare kvinneundertrykking med kultur, og tro den kan avskaffes med kulturkamp aleine,
  • i forlengelse av dette, for lite eller ikke noe fokus på økonomi og politikk,
  • kun fokus på lover og formell juridisk likestilling,
  • sekterisk separatisme fra massene og fra menn og forsøk på å bygge små idealsamfunn,
  • reformisme og pasifisme, være mot disiplin, militans, revolusjon og kamp,
  • imperialisme og rasisme, være for NATO, sjåvinister mot muslimer, for kvinnelige soldater.
Mot dette må proletær feminisme bety:
  • å rette angrepene først og fremst mot staten og borgerskapet,
  • å sekundært rette angrepene mot spesielt reaksjonære grupper, som fascister,
  • å fokusere på saker som angår massene av kvinner, først og fremst proletære kvinner,
  • å ikke fokusere først og fremst på saker som først og fremst angår hvite, velstående og høyt utdanna kvinner,
  • å se at for massene av kvinner er tunge og dårlig betalte jobber, barnevelferd, skjønnhetstyranni og vold mot kvinner eksempler på viktige saker,
  • å se at kvotering til bedriftsstyrer og skattefradrag for hushjelp er saker for borgerskapets kvinner som ikke har noe positivt å si for proletære kvinner,
  • å se at ikke alle krav om «likestilling» er riktige krav, for eksempel er det et svik mot verdens fattigste folk å støtte militærets rekruttering av kvinner til imperialistisk krig,
  • å utvikle radikale og militante metoder i kvinnekampen som utfordrer mannsjåvinismens framstilling av kvinner som passive og fredelige,
  • for folkelig massekamp, i stedet for isolasjon i «perfekte» smågrupper med fokus på selvutvikling og overdrevent fokus på intern kultur,
  • å dyrke disiplin, militans og kamp, som ledd i strategien for langvarig folkekrig for kommunismen,
  • fokus på produksjon og politikk betyr ikke at man ikke kjemper om kultur, for eksempel vil vi bekjempe skjønnhetstyranni, kroppshysteri og pornokultur som er svært håndfaste uttrykk for undertrykking av kvinner,
  • å bruke marxismen-leninismen-maoismen (MLM) i alt vårt arbeid, å bruke masselinja, demokratisk sentralisme og våre andre arbeidsmetoder også i denne kampen, fordi bare den kommunistiske kampen kan knuse patriarkatet og kapitalismen.
Avslutningsvis vil jeg si noe mer om militans og disiplin. Særlig i et patriarkat, der menns vold mot kvinner er et enormt problem og der systemet fremmer forestillinger om svake kvinner og dominante menn, er det viktig at kvinner organiserer seg militant og disiplinert. Å overlate fysisk arbeid, idrett eller militant organisering til menn, er å tilpasse seg til patriarkatet og gjør kvinner sårbare. Som motsetning ser vi at i folkekrigene i Peru, Filippinene og India, frigjør kvinner seg gjennom den revolusjonære krigen. Der kvinner organiseres som soldater, marsjerer kvinnefrigjøringen fram der de røde kvinnene marsjerer.

I løpet av den neste måneden starter vi opp en studiegruppe i proletær feminisme. Vi ønsker nye folk velkommen med i denne og håper dere vil organisere dere sammen med oss.

Rød front!


Tjen Folket
13.03.18
 

Rød 8. mars 2018 mot imperialisme og patriarkat

Tjen Folket markerte arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag landet over, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, under parolen «Knus imperialismen - for kvinnefrigjøring og kommunisme».


I forberedelsene av dagen har det blitt mobilisert sterkt over hele landet, det har blitt holdt Rødt Forum om kvinnekamp, klistra opp plakater, delt ut løpesedler, malt bannere, i tillegg har det blitt laga mat og holdt åpent møte med appeller, musikk og kultur i forbindelse med etterarrangement.



Tjen Folket
09.03.18
© 2018   Tjen Folket – kommunistisk forbund

Meld ut / Oppdater e-postadresse
Powered by YMLP