[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #9 – 2015

[Tjen Folket]

--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlp275.com/zy1gWx
--------------------------------------------------------------------------------


Nyhetsbrev #9  –  2015

I dette utvida nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

Forward to battle, comrades! Electoral battle?
Støtt boikott-kampanjen!
NRKs meningsdiktatur
Hva er alternativet?
Støtt asylopprøret i Lunner!
Til minne om kamerat Behrooz Navaii
SUKP(b)s historie – En lærebok for revolusjonære

Proletariatets demokratiske diktatur

Hva er proletariatets diktatur? Fins det en fredelig veg til
sosialismen? Hva skjedde i Sovjet under Lenin og Stalin? Er det
demokrati i Norge? Hva er kulturrevolusjonen? Disse og andre
spørsmål tas opp i dette heftet. Heftet bygger på et foredrag som
ble holdt i Studentersamfundet i Oslo høsten 1970.

Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )

Forward to battle, comrades! Electoral battle?

Since 1923 the social democratic Labour party has been a spearhead for
electoralism and bourgeois politics.

Martin Tranmæl was the leading ideologue of the Labor Party
(Arbeiderpartiet) from before World War I to the 50s. He was the
spearhead of the Trade Union Opposition of 1911, who won the majority
on Arbeiderpartiet's (AP) National Congress in 1919.

Back then he claimed to be revolutionary and radical. He was known to
agitate for dynamite in drill holes, that the road workers who went on
strike should put dynamite in the drill holes so that the scab
literally would be blown to the sky – or alternatively to hell.

The radicalism of Tranmæl was just a phase. In 1923 he spearheaded
the campaign to have AP leave the Comintern. The withdrawal from the
Comintern led to communists breaking out from AP and forming NKP
(Norwegian Communist Party). Already during the Iron strike in 1923
the Labour party revealed themselves, they were no longer
revolutionary. The split in the party that created the NKP was not
fundamentally an expression of anti centralism, as Tranmæl expressed
when he spoke in Moscow in the spring of 1923, but an expression of
the historical rift between Social Democrats and Communists were
completed in Norway. The attached article from Materialisten 1-79
(from the study booklet of the red summer camp in 2015) is documenting
the systematic attempts to crack the organized fighting spirit of the
Norwegian working class after 1923.

>From then on AP followed the line of Tranmæl: “Forward to battle,
comrades! Election battle!” The struggle wasn't supposed to come
directly from the working class, but from them putting a ballot in a
ballot box. The revolutionary spirit of the working class and the
willingness to fundamentally change society were to be broken by any
means.

Lenin wanted defeat for the rulers in the First World War, and the
socialist parties of Europe had committed to this position when the
organized working class saw the clouds of war threatening the
continent.

But once war was declared, most of the worker parties fell into the
bourgeois, imperial, royal fold – they supported their own rulers,
they voted for war credits and sent 18 million young men out to die on
the battlefields. Some dared to agitate against the warmongers and
voted against continued war credits to their own rulers. Two of these
were Rosa Luxemburg and Karl Liebknecht. They were killed by the
reactionary Freikorps, which operated on the orders of the Social
Democratic Interior Minister Gustav Noske.

In the summer camp booklet you will find parts of an article by Rosa
Luxemburg, written before World War I, where she reveals Bernstein's
attempts to create a peaceful and reformist path towards socialism. We
quote from this article:

“Therefore Bernstein's* political opinions leads to the same
conclusion as his economic theories: Basically, they do not aim at
realizing the socialist idea, but only to reform the capitalist, they
do not aim to abolish the wage system, but only to achieve more or
less within the framework of exploitation; they will in other words
remove the capitalist outgrowths and not capitalism itself.”

(* Bernstein is the leading social-democratic theoretician.)

Social Democracy/AP in Norway has been and remains the strongest
political force in this country. It is a political force that has
established itself as one of the two main forces in the bourgeoisie.
They deny the possibility of thinking outside the box, to imagine a
society where capitalism no longer controls us. The two main forces
within the bourgeoisie, AP and The Right Party (Høyre) is set up
every time as main opponents, as if reality can be reduced to a
rooster fight arena where the red and blue cock is fighting against
each other periodically. However, unlike real rooster fighting, both
roosters survive every time and can be recycled for the next
performance. These battles are not the reality and both the roosters
are just blue. Politics has now become so empty of content that AP now
has a party leader who has been voting Høyre and who does not hoist
the flag on the 1st of May. There aren't even any symbols left.

Stalin wrote; “It is impossible to put an end to capitalism without
putting an end to Social Democracy in the labor movement.”

We believe that he is quite right in this.

We must expose AP as the driving force for NATO membership, for trying
to force Norway into the EEC/EC/EU in 1963, 1972 and 1994, for the EEA
Agreement, for developing an aggressive Norwegian imperialism around
the world, in Libya, in Afghanistan. As a reward for the redgreen
coalition government's 8 years of spearheading the development of
Norwegian imperialism, the warmonger Stoltenberg was offered the
position as Secretary General of NATO.

AP perceive themselves as the core of the Norwegian capitalism. They
work all the time to break all opposition which is fundamentally
opposed to capitalism. For example combating NKP before and after
World War II. The Kråkerøy speech by Gerhardsen in 1948 gave the
go-ahead for a systematic ostracism of all communists. When the new
communist movement grew up in the 60s and 70s, this was repeated with
harassment, attempted isolation, personal attacks and surveillance.
The same methods are being attempted against the communist movement
which we organize today.

AP surround themselves with support parties. These have been reduced
to satellites that orbit around AP. As The Socialist Left Party (SV)
leader Lysbakken said after he had published his book: He was in total
agreement with everything Støre stood for. Or, like the reviewer in
Morgenbladet wrote:

“In the final chapter of his book” A new way to power " SV leader
Audun Lysbakken praises Jonas Gahr Støre as “honest and
innovative” and “a partner it is possible to rely on.” I wish
for Jonas Gahr Støre as new prime minister, writes Lysbakken, the
rationale is: Støre is a politician who is “rooted in visions and
values.” A new socialism for a new era consists in clinging to the
Minister's pants. The message will probably pass more enthusiasm in AP
than in SV, could not this just as easily have been written in a book
that justified the closure of the SV?"

And Red’s (Rødt) leader Moxnes is just waiting for the Governing
Mayor candidate Raymond Johansen of AP to call him, so that Red can be
a part of the management foundation for City parliament.

A red line

Serve the People stands for something completely different, as the
excerpt from this electoral summary from 2013 shows:

"To boycott elections is not a principle for communists. It is a
tactic that we use because we believe that in the conditions we work,
and with our organization, this is the method that gives the most
"bang for the buck". There are examples of communists who, in
different ways, are participating in elections. But elections or not,
revolutionary communists always attempt to disclose the system and the
parliamentary circus. And real communists will not glorify bourgeois
phony democracy. In this election a ruthless campaign has been run to
get people to vote. This is nothing new – at all pollings the
parties say that the important thing is that you vote. This has been
more aggressive this year than before. The chair of the so-called
Revolutionary Party Red (Rødt) has said – several times – that it
is important that everybody vote. And many of us have seen 7-Eleven's
strange use your vote campaign. We rarely see such strong unity
between the state capital and a party like Red – which this time
takes form as election propaganda. This pressure to get people to vote
is essentially a movement to tie the people as closely as possible to
the current system. They say that if you do not vote you cannot
complain – but in reality it is rather so that if you vote for the
current parties, it is really your own fault when you voted for it and
complain about incompetent politicians after the election …

To break with this pressure, like we do with a boycott campaign, is a
liberating process. Imagine, you can care, engage and work actively to
change society – without voting! It is a thought that the system’s
elite don’t like at all. For Serve the People this campaign has
several levels. We want to plant this liberating idea amongst as many
people as possible. The more people contemplating to boycott as an
alternative to the parties, the better. One does not have to agree
with us in everything, but if one considers the boycott as a real
alternative, one has already taken an important step towards
disentangling the thinking from the grip of 7-Eleven and Olav Thon,
Stoltenberg and Solberg. Our main approach to reveal how awful
capitalism and their parties are is the wars of Norway. NATO-Norway
have now participated in several sharp missions. And the redgreen
coalition have done more than any former Norwegian government to make
Norway an active and aggressive military power. Twelve years as
occupier in Afghanistan. God knows how many parents and children have
been killed by Norwegian troops in this country. Hundreds of bombing
raids over Libya in 2011. Large quantities of weapons sold to the
United States, Turkey and Israel – where did these bullets and
missiles end up?

The Norwegian capitalism is a predatory capitalism. It is a parasite
that sucks the lifeblood out of people in Africa and Asia. It is this
exploitation Norwegian bombers and soldiers are really sent out to
defend. The so-called democracy and the vaunted human rights are lower
in price than the current dollar. All parliamentary parties are
accomplices in Norway's wars and all of them accept a world where
Norway belongs to an exclusive club of sponging powers. Little Norway
is an economical superpower, and will violently fight to preserve and
strengthen this position. Just from Angola alone, Statoil earns more
money than Norway gives in aid to the whole of sub-Saharan Africa –
of course Norway can afford to bomb countries that come in the way of
this plundering.

Any support for such parties and such a government is morally obscene.
It doesn’t matter if they call themselves red, blue or green. Their
policy is black with dried blood. Neither more kindergardens, lower
fees or all the world’s bike paths can justify any kind of support
for those who manage the Norwegian government’s belligerent
imperialism.

Taking such a moral stance is important, but for Serve the People it
is not crucial how many people vote. When we say that people's use of
the vote actually do not mean anything, we mean it. Most people who
vote are not our enemies. And we do not measure success in the number
of people who vote. What is crucial for us is to link several contacts
and organizing people for rebellion and socialism – for red power
and revolution.

To detach our thinking from the system is important, but not enough.
To create a real alternative, a truly human society, you have to act
revolutionary here and now. We need to be active and be important to
people’s lives. We must build people power – red power – which
is independent of the system. Power on the side of the power elite
with their play democracy and their system. Power that is not just
standing next to, but that challenges and confronts capitalism's
hatred of humans everywhere and in all its forms.

Fighting against police harassment, to chase the Nazis from streets
and squares, to build alternatives to the State's options, youth clubs
and schools – this is to build red power. When a neighborhood solves
their problems and those who work determine the workplace – then we
are building red power in practice. When we create places where young
people can be themselves, where red thoughts dominate – then we are
building a counter-power which in time can actually be a real
alternative. When people go to red parties and reject capitalism,
competition and commercialism – the red power grows, and the brown
and gray, cold and dark bourgeois power shyes away slowly but surely.

For us this is the key. Red power against capitalism. Red power for a
human society, for revolution and communism. Through the campaign
against elections, we have taken some several steps in this
direction."

Tjen Folket
26.08.2015

Støtt boikott-kampanjen!

En av metodene du kan bidra på, er å bruke grafikken i sosiale media
og spre våre boikottsaker.

Vi har to bilder som egner seg for Facebook – et forsidebilde med
slagord for kampanjen og et profilbilde som er et utsnitt av det
større bildet.

Vi oppfordrer også til å dele våre saker systematisk med venner og
gå i diskusjon om vår politikk og vårt alternativ til borgerskapets
valgsirkus.

Trykk på bildene i denne saken for å få riktig størrelse og last
dem ned til bruk i sosiale medier.

Ta gjerne kontakt med Tjen Folket på post at tjen-folket.no om du ikke
har kontakt med oss fra før og ønsker å bidra. Alle kan gjøre noe
for kampen!

Tjen Folket
24.08.2015

NRKs meningsdiktatur

I forbindelse med borgerskapets valgsirkus viser statskanalen (NRK)
realityserien “Diktaturet”. Er dette prosjektet et diktatur
verdig?

I forbindelse med “Diktaturet” er NRK.no er så vennlige å gi oss
en liste med de 10 mektigste massemorderne gjennom nyere tid (
http://p3.no/diktaturet/10-mektige-massemordere/ ). Mao Zedong topper
listen med opptil “70 millioner menneskeliv” (!) som følge av
hans “sosialistiske eksperimenter”. På en god andreplass kommer
Josef Stalin. Også han kan skryte på seg “flere millioner tapte
menneskeliv”.

Som alltid prøver borgerskapets propagandaapparat å vri og vende på
sannheten eller lyve rett ut når det kommer til de enorme
prestasjonene under sosialismen i Kina og Sovjetunionen. Faktumet at
hundrevis av millioner mennesker er dømt til evig fattigdom,
sultedød, slit og imperialistisk krig for å fylle de “vestlige
demokratiers” lommer (inkludert staten Norge) ser ut til å gå dem
hus forbi.

Dagens kapitalisme er den store folkemorderen. Dagens ledere – som
NATO-Stoltenberg og statsminister Solberg – er slike folk som hører
hjemme på en virkelig liste over ledere som dreper. Den norske staten
bombet Libya og okkuperer Afghanistan. Og under kapitalismen i dag har
1 milliard mennesker for lite mat, selv om det lages nok mat i verden
til alle!

I Sovjet og Kina ble den verste sulten raskt avskaffa under
sosialismen. I Kina ble levealderen doblet under Mao, fra omlag 35 år
i snitt til over 70! Virkelighetens Mao ledet et system som reddet
mange titalls, kanskje hundrevis av millioner mennesker fra sult og
nød og undertrykking. Og virkelighetens Norge viser sitt diktatoriske
vesen, når statskanalen NRK produserer propaganda for den
kapitalistiske staten og lyver om kommunismen.

Saken er et utmerka eksempel på at vi lever i borgerskapets diktatur
– subtilt, men reelt.

Mer informasjon om Mao og Stalin

Spørsmål om Stalin og Mao (
http://tjen-folket.no/sentralt/view/11135 )

Mao hvem? ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/10370 )

Gale massemordere? ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11149 )

Til minne om Mao Zedong ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11232 )

(Video) Mao Tse-Tung: The Greatest Revolutionary of Our Time (
https://www.youtube.com/watch?v=FQfu5N0BRq0 )

Da folket hadde makta ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/10998 )

Did Mao Really Kill Millions in the Great Leap Forward? (
http://monthlyreview.org/commentary/did-mao-really-kill-millions-in-the-great-leap-forward/
)

Slik blei narkotika-avengigheten kasta ut av Kinas maoistiske
revolusjon ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/10986 )

Tjen Folket
24.08.2015

Hva er alternativet?

Når Tjen Folket sier at folk bør boikotte valget så spør mange hva
som er alternativet.

Da denne teksten ble skrevet var det få uker siden mange nordmenn
fikk valgkort i posten. Ikke valgkort til kommune- og fylkesvalget,
men til kirkevalget i Den norske kirke. Svært mange fikk et slikt
kort selv om de ikke noensinne har ønsket å være med i kirka. Det
ble noen saker i media der folk var forbanna over dette fordi de ikke
tror på Gud og aldri har blitt døpt en gang.

Borgerskapets gamle stat

Men den norske staten er like lite min og din, som kirka er ei kirke
for ateister. Den norske staten ble utvikla av det norske
borgerskapet. På Eidsvoll i 1814 ble Riksforsamlingen holdt. Denne
var innkalt av prinsen Christian Fredrik. For å få fortgang i sakene
ble Nord-Norge ikke engang representert i denne. 112 MENN fra resten
av landet ble valgt etter gudstjenester (!) i landets viktigste kirker
– valgt av menigheter og avdelinger i hæren.

Prinsens hovedmål var sjølstendighet fra Sverige og støtte til seg
sjøl som konge for Norge, så valgreglene favoriserte bønder og
embetsmenn (statsansatte) som var lojale til kongen og færre av
kjøpmenn fra byene som ofte var mer svenskvennlige.

På Wikipedia kan vi lese at ”av de 112 medlemmene av
riksforsamlingen var 33 valgt spesielt blant de militære, mens 25 var
valgt fra byene og 54 fra landdistriktene i amtene. Embetsmennene
dominerte forsamlingen med 57 representanter, mens det var 37 bønder,
13 kjøpmenn og 5 var bruks- og godseiere.”

Det er verdt å understreke at de nevnte bøndene ikke var fattige
bønder, men bønder med en viss eiendom. Med andre ord var de 112
eidsvollsmennene i all hovedsak representanter for forskjellige deler
av Norges overklasse – først og fremst det framvoksende norske
borgerskapet som var i ferd med å etablere seg som herskerklasse.

Disse skrev Norges grunnlov – rammen for den norske staten og det
norske borgerlige demokratiet. Og helt siden den gangen har disse
folka, deres familier og deres klassebrødre og -søstre, helt til
våre dager sørget for at loven og staten fortsatt er helt og fullt i
deres hender.

På Eidsvoll i 1814 delte de seg i Unionspartiet (for union med
Sverige) og Selvstendighetspartiet. Siden har representantene for
borgerskapet delt seg i Venstre og Høyre. Venstre har også født oss
KrF og Senterpartiet – for de sentrumsorienterte som vil ha mer Gud
eller mer landbrukssubsidier.

Arbeiderpartiet ble dannet av arbeiderklassen – på utsiden av og
mot den bestående staten. Men de ble i løpet av 20- og 30-tallet
innarbeidet i den samme staten. Embetsmenn var det gamle ordet for
statsansatte – for byråkrater og saksbehandlere. Og
Embetsmannspartiet hadde vel i dag vært et mye mer passende navn på
dette partiet som mer enn noen andre har smelta sammen med den norske
staten og dens byråkrati.

Fra 1814 til 2015 – gjennom 200 år – har det norske
”demokratiet” vært et system som tjener seg selv og herskerne.
Det har vært embetsmenn og rikfolk som har lagd reglene og rammene
– og hele veien også har lagt fram endringsforslag til disse, eller
stått i veien for endringer som har vært i strid med deres
interesser. Akkurat som Den norske kirke har en helt spesifikk
funksjon, å tjene Gud (eller i alle fall presteskapet), så har Den
norske stat en spesifikk funksjon, nemlig å tjene Borgerskapet (eller
i alle fall embetsmennene).

For arbeiderklassens nye stat

Når Tjen Folket oppfordrer folk til å boikotte valget så er det
flere som anklager oss for ikke å ville påvirke, men deltar disse i
å påvirke i kirkevalget? Når vi sier at folk bør boikotte, så er
det noen som mener at da hjelper vi ”høyresida”. Men deltar disse
i kirkevalgene for å støtte prester som er mindre homofiendtlige enn
andre? Eller har en rekke av disse folka for lengst bestemt seg for at
kirka ikke er deres, og at de derfor ikke engasjerer seg i disse
sakene?

Humanetikernes metode for å frigjøre seg fra kirkas dominans over
folk sine liv har ikke vært å ta kampen innad i kirka, men å lage
egne organisasjoner og egne seremonier. Slik fikk vi humanetiske
begravelser og navnefester og konfirmasjoner.

Om målet ditt er et radikalt mål som arbeiderklassens frigjøring og
avskaffelse av kapitalismen, er det vel logisk at metoden din ikke er
mindre radikal enn Humanetisk Forbund?

Alternativet er like enkelt som det også er vanskelig. I stedet for
å suges inn i den gamle staten av embetsverkets partier (av alle
slags farger) – er alternativet en Ny Stat. Ny Stat er alternativet
til Gammel Stat. Den gamle staten ble skrudd sammen av embetsmenn og
rikfolk for å tjene deres egne interesser, og den er fra topp til
bunn konstruert slik at den skal tjene dette formålet. Like lite som
Den norske kirke kan overtas fra innsida for å tjene ateismen, så
kan den norske staten endres innafra. Ja, faktisk ville det vært mye
lettere med kirka, siden denne verken har et overvåkingspoliti eller
en stående hær eller et oljefond til disposisjon.

En ny arbeiderstat er målet – og den kan verken nå eller i
framtida bygges opp innenfor rammene av den gamle borgerstaten. Det er
logisk at det må få konsekvenser for hvordan revolusjonære jobber.
Det er merkelig om man er enig i dette, i teorien, men bruker det
meste av sitt politiske arbeid på å bidra til den gamle statens
valgsirkus og styre og stell.

Noen hevder at Den norske staten tross alt er lovlig og legitim, at vi
må respektere denne legitimiteten. Men ingen spurte de norske
kvinnene om lov til å stifte denne staten. Og hvordan kan en
forsamling av 112 menn, der nesten halvparten var embetsmenn, kalles
legitim? Var det legitimt når (danske) prins Christian Fredrik
sørget for å sette sammen en forsamling av 112 menn langt på vei
slik han selv ville?

Arbeiderklassen og de fattige bøndene, samt hele den kvinnelige
befolkninga, hadde ingen innflytelse på stiftelsen av denne gamle
staten. Og først over hundre år seinere fikk disse lov å velge
mellom partiene som borgerskapet allerede hadde etablert. Da
arbeiderklassen dannet sitt eget parti, tok det ikke mange år før
embetsverket overtok partiet innenfra. Det er nemlig langt vanligere
at folk som går inn ”for å forandre” sjøl blir forandra, enn
omvendt.

Tjen Folket arbeider for å skape et ekte kommunistparti i Norge. Men
vi har også mål om å bidra til at det skapes en ny stat for et nytt
Norge. En arbeiderstat som i motsetning til den gamle staten vil søke
legitimitet ikke bare hos én klasse, men fra alle deler av det
arbeidende folket – og som i motsetning til den gamle staten vil
representere en klasse som er i flertall. Vi trenger en ny
Riksforsamling som ikke kalles inn av en prins, men av arbeidere av
begge kjønn og der embetsmenn og rikfolk ikke dominerer totalt.

Dette er vårt alternativ – en stat som tjener folket og på lenger
sikt en verden uten embetsmenn og klassestater i det hele tatt; en
kommunistisk verden. Vi vil bruke all vår energi på å nå dette
målet, og ikke distraheres inn i den gamle statens metode for å suge
opp opposisjon.

Tjen Folket
18.08.2015

Støtt asylopprøret i Lunner!

Det er rett å gjøre opprør mot umenneskelig asylpolitikk og
politivold.

Minst 20 ungdommer ble i går arrestert etter et opprør på et
asylmottak i Lunner. De hadde barrikadert seg inne i en gymsal for å
støtte en 17-åring som skulle omplasseres. For å forsvare seg mot
politiet kastet de steiner og traff flere politimenn. En politimann og
en politibil ble skadet.

Asylsystemet i Norge idag er umenneskelig. Voksne, barn, ungdom og
eldre blir behandlet verre enn sauer og flyttes rundt slik det passer
UDI best. De har ikke mulighet til å jobbe. Ungdom og barn blir
flytta fra mottak til mottak, vekk fra venner og familie. Forholdene
er kummerlige og ofte mangler folk grunnleggende behov. Snuten kaster
folk ut til land hvor de blir forfulgt. Land som blir utsuget av
norske imperialister og hvor den norske stat slipper bomber. På veien
ut blir de satt i såkalte “transittmottak” som i praksis er
fengsel. Og det er rasistene som har fått satt agendaen til både
“røde” og blå regjeringer når det kommer til asylpolitikken.

Vi sier at det er rett å gjøre opprør. Vi støtter ungdommens rett
til å gjøre opprør mot snut og et urettferdig asylsystem! Vi
støtter alle som blir en kasteball for et urettferdig asylsystem! Og
vi støtter alle som blir kastet ut til elendighet, krig og
forfølgelse!

Tjen Folket
10.08.2015

Til minne om kamerat Behrooz Navaii

Den iranske maoistgruppen Shouresh har skrevet et minneord om den
avdøde aktivisten Behrooz Navaii.

Bildet er fra et solidaritetsmøte i Los Angeles. Kamerat Behrooz er
nummer 2 fra venstre.

English version (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2015/07/behrooz-navaii-statement-by-maoist.html
)

Til minne om kamerat Behrooz Navaii

Dessverre fikk vi høre den 21. juli, etter noen dager i uvisshet om
situasjonen til kamerat Behrooz Navaii (Kamran Mahjoob), at han har
forlatt den virkelige verden. Men Behrooz ga oss en enorm arv av
kommunistisk kunnskap og revolusjonær praksis.

Kamerat Behrooz var en av den kommunistiske bevegelsens aktivister som
bodde i cirka 30 år i Los Angeles og kjempet for å bringe seier for
det internasjonale proletariatets revolusjon til siste sekund av livet
sitt.

Han var medlem i Fadaei Geriljaens Ungdom etter Irans 1979-revolusjon.
Han var aktiv i den væpnede kommunistiske bevegelsen mot Irans
islamistiske regime som i denne perioden drepte tusenvis av
kommunister og revolusjonære.

Etter noen år i væpna kamp mot reaksjonære soldater som beskyttet
klassesamfunnet og privateiendom, ble vår kamerat skutt i hodet,
derfor hadde han store hodesmerter i 30 år og brukte sterke medisiner
for å redusere disse. Legene hadde ingen mulighet for å operere ut
kula og han hadde den i hodet i hele resten av sitt liv.

Den 21. juli døde altså kamerat Behrooz som en martyr. Etter den
væpna kampen, dro han fra Iran til USA og ble aktiv der på politiske
områder som hadde med i Iran og USA å gjøre.

Behrooz hjalp oss til å skille vår politiske linje fra den
postmoderne revisjonismen og det var han som oversatte flere artikler
om folkekrigen i India som blir ledet av maoister der. I tillegg
aktiviserte han folk, spesielt ungdommer til å stå mot imperialismen
i USA.

Behrooz var en kjent støttespiller for folkekrigen i India og han
organiserte appeller, skrev for nettsider og magasiner for å opplyse
folk om krigen mot undertrykking av folk i India, og han oversatte
flere tekster og artikler til farsi om Indias MLM-bevegelse.

Du kamerat Behrooz drømte folkekrigen i Iran, og derfor sverger vi at
når vi avfyrer de første skuddene i den iranske folkekrigen, gjør
vi det i ditt navn.

Lal salam kamerat Behrooz

Shouresh online ( http://www.shouresh-iran.com/ )

Tjen Folket
07.08.2015

SUKP(b)s historie – En lærebok for revolusjonære

Bokanmeldelse av den klassiske boka fra 1939 om partiet som leda den
russiske revolusjonen.

Boka kan bestilles fra Tjen Folkets butikk. (
http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247#forlag )

Sovjetunionens kommunistiske partis (bolsjevikenes) historie – eller
SUKP(b)s historie – forteller oss om hvordan marxister og andre
russiske revolusjonære gikk fra små sirkler og grupper på tampen av
1800-tallets tsar-Russland, til å bli det store kommunistpartiet som
ledet arbeideklassen og bondestanden under Oktoberrevolusjonen i 1917.
Boken om SUKP(b)s historie er gjengivelsen av alle de utfordringene
som kommunistene og deres tilhengere sto overfor i opprettelsen og
byggingen av den første sosialistiske staten verden til da hadde
sett: Sovjetunionen. Den går gjennom og analyserer disse erfaringene,
i tillegg til å forklare det ideologiske fundamentet som bolsjevikene
bygde sin politikk på.

Kampen mot de ytre og indre fiendene

For å få en helhetlig forståelse av SUKP(b)s historie må man
først og fremst forstå de bakenforliggende hendelsene som gjorde at
boken ble skrevet.

Helt siden Sovjetunionen ble til var dens eksistens truet av ytre og
indre fiender. Etter Oktoberrevolusjonen kom den massive motreaksjonen
fra det russiske borgerskapet og adelen – godt hjulpet av verdens
imperialistiske stater – for å knuse kommunistene og deres
sosialistiske revolusjon. Det resulterte i en mangeårig blodig
borgerkrig og senere flere utenlandske militærintervensjoner der
bolsjevikene og det arbeidende folk til slutt seiret.

Kampen var ikke over av den grunn. Sovjet lå svært langt tilbake i
utvikling, sammenlignet de vestlige stormaktene. Levestandarden var
lav, det var relativt få som hadde noe form for utdannelse,
landbruket var veldig arbeidsintensivt og ineffektivt. Det var heller
ikke mye tungindustri å snakke om, og militæret i liten grad
modernisert. I tillegg fantes det elementer innad i landet som aktivt
motarbeidet og saboterte sovjetmakten. Dette var restene av
tsar-Russlands gamle herskerklasser som var nært knyttet til
konspiratoriske grupper både innenfor og utenfor kommunistpartiet.
Med god hjelp fra utenlandske etterretningstjenester ville disse
styrte det eksisterende regimet, erstatte det med et fascistisk
diktatur og atter sette Sovjetunionen med dets folk under
kapitalismens åk.

Det var derfor av avgjørende betydning for Sovjetunionens overlevelse
å bekjempe og knuse alt som kunne fungere som statens og folkets
fiender. Det betydde bl.a. å ha et ideologisk overtak for å hindre
fiendenes fremvekst og for å bygge opp støtten rundt bolsjevikenes
sak.

På tampen av tredveårene avgjorde sentralkomiteen til Sovjetunionens
kommunistparti å danne et eget utvalg som skulle skrive SUKP(b)s
historie. Utvalget bestod av av flere historikere, ideologer og andre
framtredende skikkelser innen partiet under ledelsen av Josef Stalin.
SUKP(b)s historie skulle gi den offisielle versjonen av landets
revolusjonære historie og av partiets ideologi. Dette skulle brukes i
kampen mot bolsjevikenes, folkets og kommunismens fiender ved å
konsolidere enheten innad i partiet og løfte den revolusjonære
bevissthet i Sovjetunionen. Til sist var målet å styrke den
internasjonale kommunistiske bevegelsen ved å dele praktiske og
teoretiske erfaringer med andre revolusjonære.

Bare reinspikka propaganda?

En ting som er lett å påpeke er at denne boken ikke er en nøytral
fremstilling av partiets historie, politikk og ideologi. Det er
forsåvidt riktig. SUKP(b)s historie er i bunn og grunn et verk ment
for å framstille bolsjevikene og deres handlinger mest mulig
positivt. Bolsjevikene selv skulle framstille sin egen historie, som
en motvekt til fiendtlig og fascistisk propaganda. Derfor angriper
boken – til tider med harde ord – alle dem som blir oppfattet som
kommunistenes og folkets fiender.

Akkurat det blir fint illustrert når man leser gjengivingen av de
såkalte Moskvaprosessene:

«Året 1937 brakte nye beviser mot umenneskene fra den
bukharinsk-trotskistiske bande. (...) Prosessene viste at dette
menneskehetens bunnfall sammen med folkefiendene – Trotski, Sinovjev
og Kamenev – hadde inngått en sammensvergelse mot Lenin, mot
partiet, mot sovjetstaten allerede fra den sosialistiske
Oktoberrevolusjonens første dager. (...) Disse hvitegardistiske
tusseladder, hvis kraft i det høysete kunne sammenlignes med kraften
hos et elendig kryp, anså seg, som det synes, – komisk nok – for
landets herrer… Disse hvitegardistiske kryp glemte at herren til
sovjetlandet er sovjetfolket, mens herskapene Rykov, Bukharin,
Sinovjev, Kamenev ikke var annet enn folk som midlertidig var i
tjeneste hos staten, som i hvilket som helst øyeblikk kunne kaste dem
ut av sine kontorer som nytteløst skrap. Disse betydningsløse
lakeier for fascistene glemte at sovjetfolket bare behøvde å løfte
en finger for at det ikke engang skulle bli spor igjen av dem.»
(SUKP(b)s historie s. 337 og 338)

Noe annet som det er verdt å bemerke i denne boken er den gammeldagse
skrivestilen. Setningene er ofte lange med mange tegnsettinger for å
markere kortere pauser eller mindre innskytelser. Med mange gamle og
– til tider – rare ord som ikke nødvendigvis dagens lesere har
kjennskap til. Dette gjør boken kan være veldig vanskelig og tung å
lese. Alt dette bidrar til at bokens form blir veldig storslått og
høytidelig, som igjen forsterker det man kan kalle dens
“propagandistiske preg”.

Foreningen av teori og praksis

Som vi har sett ble SUKP(b)s historie produsert og utgitt som en del
av en større kampanje for å utradere de som truet sovjetmakten og
kommunismen. Hvorfor er denne over 70 år gamle boken i det hele tatt
ennå relevant for oss?

Når man leser SUKP(b)s historie finner man at kommunistene i Russland
sto overfor mange av de samme utfordringene som dagens kommunistiske
revolusjonære gjør. Siden bolsjevikene klarte å gjennomføre sin
sosialistiske revolusjon og bygge et nytt samfunn, må man innse at
deres strategi for å håndtere disse utfordringene hadde noe for seg.
Der SUKP(b)s historie virkelig viser sin betydning for oss er:

* Bolsjevikenes kritikk av den 2. Internasjonale og
sosialdemokratiet.
* Viktigheten av å forstå og bruke historisk og dialektisk
materialisme i vårt arbeid.
* Analysen av drivkreftene bak imperialismen, spesielt bakgrunnen for
1. Verdenskrig.
* Hvordan man skal bygge et masseparti med hjelp av demokratisk
sentralisme.
* Generelt om hvordan man skal løse motsigelser innad i partiet og
blant folket.

Spesielt bokas siste slutninger er svært nyttige. De oppsummerer på
en fin måte de viktigste lærdommene som bolsjevikene mente andre
kommunistiske partier og grupper burde notere seg. For den saks skyld
vil også den enkelte leseren få mye interessant ut fra denne delen
av boken.

Når det er sagt er manglene hos bolsjevikene også en kilde til
lærdom. De klarte ikke å kvitte seg med alle de konspiratoriske
elementene i landet, som førte til at nye krefter kom til makten
etter Stalins død. Noe av forklaringen skyldes den nokså mekaniske
og deterministiske tankegangen som gjennomsyret tenkningen i partiet,
noe som vises veldig tydelig i boken.

De sto fast ved at siden Oktoberrevolusjonen hadde knust borgerskapets
diktatur og at den sosialistiske oppbygningen av Sovjetunionen hadde
seiret, var de materielle forholdene for kapitalismens tilbakekomst
borte. Dermed var klassekampen over, de opportunistiske elementene
kunne derfor tas hånd om gjennom diverse statlige prosesser.

Disse manglene hos bolsjevikene ble senere påpekt av kinesiske
revolusjonære. Deres egne erfaringer viste at det var avgjørende å
engasjere folkemassene i kampen for å avsløre og få bort med de
opportunistiske elementene i et kommunistparti, gjennom
Kulturrevolusjoner og Masselinja. Bolsjevikenes overmåtelige tiltro
på de godt etablerte “borgerlige” byråkratiske institusjonene
– det statlige rettsvesenet og hemmelig politi – var dermed ikke
tilstrekkelig. På den tiden hadde de rett og slett ikke dagens
forutsetninger for å håndtere disse motsigelsene, som førte til at
Sovjetunionen sakte men sikkert gikk bort fra sosialismen og inn på
statskapitalismens vei.

Siste slutninger

Med alle dens feil og mangler, som gammeldags språk og skrivestil,
ensidighet og “propagandistiske preg”, er boken om SUKP(b)s
historie ennå relevant for oss kommunister, nettopp fordi den gir en
klar og tydelig fremstilling av Sovjets revolusjonære historie med
alle de erfaringene, analysene og konklusjonene bolsjevikene trakk ut
av den. Den gir et bilde av de store utfordringene det faktisk er å
ta statsmakta i et land med indre og ytre fiender, samtidig som man
forsøker å bygge opp en ny sosialistisk stat.

Boken gir en brukbar innføring av de teoretiske fundamentene som
bolsjevikene benyttet seg av. Marxisme-leninisme, pluss historisk og
dialektisk materialisme, blir forklart, i tillegg til hvordan disse
teoriene utarter seg gjennom praksis.

Til sist – om ikke noe annet – er SUKP(b)s historie et godt
utgangspunkt for de som er interessert i å se dette temaet belyst fra
et helt annet synspunkt enn den borgerlige historieskrivingen. Med det
kan man lettere sammenligne og reflektere over annen litteratur som
finnes for å danne for seg selv et større bilde over de historiske
hendelsene som formet Sovjetunionen og bolsjevikene.

Sovjetunionens kommunistiske partis (bolsjevikenes) historie er
verdifullt lesestoff for alle ettersom boken nyanserer og utvider
leserens perspektiv, samtidig som den deler viktige erfaringer og
analyser som dagens kommunister kan dra nytte av selv.

Tjen Folket
04.08.2015

© 2015   Tjen Folket – kommunistisk forbund

_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlp275.com/ugbeuwsjgsgmubegwywggembqh
Powered by YourMailingListProvider

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20150827/f114121e/attachment-0001.html>