[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #2 – 2017
Tjen Folket
nyheter at tjen-folket.no
Wed Feb 8 15:21:13 CET 2017
--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlp15.com/zHDxVb
--------------------------------------------------------------------------------
Nyhetsbrev #2 – 2017
I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Er det OK å slå nazister?
Stalin og nytt arkivmateriale
Hva er greia med Stalin?
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Listhaug
USA nok engang på vei inn i Norge
Sitater av formann Mao
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
USA ville bruke IS
Er det OK å slå nazister?
Stalin og nytt arkivmateriale
Hva er greia med Stalin?
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Listhaug
USA nok engang på vei inn i Norge
Sitater av formann Mao
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
USA ville bruke IS
Button: Stalin
Et lite, rødt jakkemerke med portrett av Josef Stalin.
Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )
Er det OK å slå nazister?
Dette var et hett diskusjonstema i USA og blant internettvenstre for
kort tid siden.
Utgangspunktet var Richard Spencer, ledende nazist i USA, som fikk et
slag da han oppsøkte anti-Trump-protester og ble intervjuet på TV:
White nationalist Richard Spencer punched in the face camera while
doing interview
Dette er mannen som ble kjent for å skrike “Hail Trump” til
tilhengere som gjorde Hitler-hilsener…
Det ble laget en rekke memer som svarte på spørsmålet. Og film med
musikk, som her: Richard Spencer punched for every syllable in Nazi
Punks Fuck Off
En egen side ga sitt svar sånn: Can I Punch Nazis?
Og mange andre har kommentert ved å legge forskjellig musikk på
filmklippet og en rekke andre mer og mindre kreative svar.
Men ikke alle har vært like begeistret.
Les hele artikkelen her...
Tjen Folket
06.02.2017
Er det OK å slå nazister?
Dette var et hett diskusjonstema i USA og blant internettvenstre for
kort tid siden.
Utgangspunktet var Richard Spencer, ledende nazist i USA, som fikk et
slag da han oppsøkte anti-Trump-protester og ble intervjuet på TV:
White nationalist Richard Spencer punched in the face camera while
doing interview ( https://www.youtube.com/watch?v=9rh1dhur4aI )
Dette er mannen som ble kjent for å skrike «Hail Trump» til
tilhengere som gjorde Hitler-hilsener…
Det ble laget en rekke memer som svarte på spørsmålet. Og film med
musikk, som her: Richard Spencer punched for every syllable in Nazi
Punks Fuck Off ( https://www.youtube.com/watch?v=yVTbXRhDlcw )
En egen side ga sitt svar sånn: Can I Punch Nazis? (
https://canipunchnazis.com/ )
Og mange andre har kommentert ved å legge forskjellig musikk på
filmklippet og en rekke andre mer og mindre kreative svar.
Men ikke alle har vært like begeistret.
Les hele artikkelen her... ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/12243
)
Tjen Folket
06.02.2017
Stalin og nytt arkivmateriale
Var Stalin marxist? Nye tolkninger tvinger oss til å besøke
marxismen på nytt.
Det har de seinere årene blitt offentliggjort mye arkivmateriale fra
Russland under sosialismen. Mange forskere har arbeidet med dette for
å lære mer om denne perioden. Noe av det mest «oppsiktsvekkende»
som er funnet ut er at de sovjetiske lederne i bunn og grunn sa
akkurat det samme privat og i hemmelighetsstempla dokumenter som de
gjorde offentlig. De var dedikert til den kommunistiske revolusjonen.
Dette er en oversatt tekst fra Towards a New Dawn som tar for seg noen
av de problemstillingene som utledes derifra:
Var Stalin marxist?
Stalin blir tolket på nytt i dag. Det senere arbeidet til Stephen
Kotkin som er basert på store mengder arkiverte kilder fra slutten av
1920-tallet presenterer ikke Stalin som et paranoid monster, men viser
Stalins marxistiske motiver for kollektiviseringen.
Kotkin: «Det er derfor akademikere som avviser Stalins marxistiske
motiver for kollektivisering tar like feil som de som overdriver at
det ikke var en plan, eller regner kollektiviseringa som nødvendig.»
Videre «Stalin hadde knytta de ideologiske skrittene sammen, og
funnet den fulle logikken for en klassebasert perspektiv». Bak alle
de offentlige kunngjøringene og de offentlige poseringene som
kommunist, så var Stalin og de andre lederne, i deres private
øyeblikk og bak lukkede dører, vel… kommunister! De trodde
virkelig på å styrte kapitalismen og å bygge sosialismen.
Kotkin gir flere grunner til hvorfor Stalin pressa på for
kollektivisering på slutten av 20-tallet, når de fleste kameratene
ikke var sikker på om det var riktig skritt: dilemmaet når det
gjaldt den lave graden av industriell vekst, utilstrekkelige
innhøsting av korn til eksport for å få finansiert import av
maskiner, inkludert maskiner for jordbruk, problemene med kulakker som
gjemte unna korn som trengtes til arbeiderne i byen og så videre.»
Alt dette var dyptgående problemer, men hovedproblemet var
ideologisk. De var syv år inn i NEP-politikken og sosialismen var
ikke i syne. NEP betydde å tolerere kapitalisme i et land som hadde
hatt en antikapitalistisk og sosialistisk revolusjon. Kotkin legger
vekt på Stalins marxistiske overbevisning i dette.
Prøver da Kotkin å si det samme som Zizek, at stalinisme er et
frigjøringsprosjekt som feilet? Ikke i det hele tatt. Kotkins analyse
er helt motsatt, det er ikke det at stalinisme som et
frigjøringsprosjekt gikk feil, men prosjektet med frigjøring er i
seg selv feil. Hele prosjektet med å overskride kapitalismen er
problemet, mener Kotkin og tar oss med inn i den kapitalistiske
forestillingsverden.
På grunn av dette har til og med folk som Anne Applebaum gitt gode
anmeldelser av boka, selv om det går imot hennes besettelse av å
demonisere Stalin. Hun sier «Kotkin bygger saken for en annen
tolkning av Stalin… avslører at han ikke var en galning men en
veldig smart og rasjonell ideolog.» Det er mange slike positive
anmeldelser av arbeidet til Kotkin.
Nye tolkninger av Stalin som fokuserer på hans marxistiske
motivasjoner behandler dermed marxismen som et utopisk og tomt løfte.
Det er like ille som den postkoloniale, ikke-vestlige tolkninga av
Stalin. Samtidig, analyser der Stalin behandles som en marxist, selv
på Kotkins måte, har den fordel at det blokkerer for det vanlige
alibiet til marxister som er anti-Stalin. Mange marxister som er
anti-Stalin behandler Stalin som noen som gjennom ond manipulering og
gjennom plott og lureri kom på innsiden og stjal hele revolusjonens
maskineri. Man skylder på personlighetskult eller på deterministisk
marxisme, i motsetning til humanistisk marxisme som vi blir oppfordra
til å omfavne, og som ble rettmessig kritisert av Louis Althusser.
Men dersom Stalin behandles som en marxist, som en som var hengiven
til den sosialistiske revolusjonen, og likevel endte det i katastrofe,
da har man ikke lenger noe alibi. Enten må man forlate marxismen
eller adressere kjernespørsmålene i den sosialistiske
transformasjonen og voldens rolle i denne.
Kotkins tolkning med alle sine dype ideologiske problemer tvinger oss
til å besøke marxismen på nytt og ta for oss spørsmålet om dagen
etter revolusjonen, etter at man har tatt makta. Hvordan blir man
kvitt kapitalismen innen felter som distribusjon, produksjon,
konsumering, og som i det russiske tilfelle, i landbruk når den
sosialistiske revolusjonen i stor grad var begrensa til bykjerner og
fabrikkarbeidere? Kotkins funn viser at det ikke var noe reelt
alternativ (hverken Bukharins eller Rykov eller Sokolnikovs) for å
intensivere revolusjonen enn kollektiviseringsveien som Stalin valgte.
Det er på denne måten Lenin, som Slavoj Zizek peker på, leder til
Stalin, hvor den siste står for de virkelige problemene med å
opprettholde og videreføre revolusjonen. Derfor har marxistene som
definerer sin marxisme som anti-stalinlinistisk marxisme, (og derfor
benekter at Lenin fører til Stalin) en tendens til å bruke en
marxisme som er helt rensa for driv mot revolusjonær endring, for den
går aldri inn i kjerneproblemene for å fortsette den revolusjonære
transformasjonen. Denne type marxisme er fornøyd med å engasjere seg
i en type formløs anti-kapitalisme (som en populær motkulturell
bevegelse) eller i sosialdemokratiske fagforeningsarbeid, som er mer
enn fullt integrert i kapitalismen i dag.
Tjen Folket
02.02.2017
Stalin og nytt arkivmateriale
Var Stalin marxist? Nye tolkninger tvinger oss til å besøke
marxismen på nytt.
Det har de seinere årene blitt offentliggjort mye arkivmateriale fra
Russland under sosialismen. Mange forskere har arbeidet med dette for
å lære mer om denne perioden. Noe av det mest «oppsiktsvekkende»
som er funnet ut er at de sovjetiske lederne i bunn og grunn sa
akkurat det samme privat og i hemmelighetsstempla dokumenter, som de
gjorde offentlig. De var dedikert til den kommunistiske revolusjonen.
Dette er en oversatt tekst fra Towards a New Dawn som tar for seg noen
av de problemstillingene som utledes derifra:
Var Stalin marxist?
Stalin blir tolket på nytt i dag. Det senere arbeidet til Stephen
Kotkin, som er basert på store mengder arkiverte kilder fra slutten
av 1920-tallet, presenterer ikke Stalin som et paranoid monster, men
viser Stalins marxistiske motiver for kollektiviseringen.
Kotkin: «Det er derfor akademikere som avviser Stalins marxistiske
motiver for kollektivisering tar like feil som de som overdriver at
det ikke var en plan, eller regner kollektiviseringa som nødvendig.»
Videre: «Stalin hadde knytta de ideologiske skrittene sammen, og
funnet den fulle logikken for et klassebasert perspektiv.» Bak alle
de offentlige kunngjøringene og de offentlige poseringene som
kommunist, så var Stalin og de andre lederne, i deres private
øyeblikk og bak lukkede dører, vel… kommunister! De trodde
virkelig på å styrte kapitalismen og å bygge sosialismen.
Kotkin gir flere grunner til hvorfor Stalin pressa på for
kollektivisering på slutten av 20-tallet, når de fleste kameratene
ikke var sikker på om det var riktig skritt: dilemmaet når det
gjaldt den lave graden av industriell vekst, utilstrekkelige
innhøsting av korn til eksport for å få finansiert import av
maskiner, inkludert maskiner for jordbruk, problemene med kulakker som
gjemte unna korn som trengtes til arbeiderne i byen og så videre. Alt
dette var dyptgående problemer, men hovedproblemet var ideologisk. De
var syv år inn i NEP-politikken og sosialismen var ikke i syne. NEP
betydde å tolerere kapitalisme i et land som hadde hatt en
antikapitalistisk og sosialistisk revolusjon. Kotkin legger vekt på
Stalins marxistiske overbevisning i dette.
Prøver da Kotkin å si det samme som Zizek, at stalinisme er et
frigjøringsprosjekt som feilet? Ikke i det hele tatt. Kotkins analyse
er helt motsatt, det er ikke det at stalinisme som et
frigjøringsprosjekt gikk feil, men prosjektet med frigjøring er i
seg selv feil. Hele prosjektet med å overskride kapitalismen er
problemet, mener Kotkin og tar oss med inn i den kapitalistiske
forestillingsverden.
På grunn av dette har til og med folk som Anne Applebaum gitt gode
anmeldelser av boka, selv om det går imot hennes besettelse av å
demonisere Stalin. Hun sier «Kotkin bygger saken for en annen
tolkning av Stalin… avslører at han ikke var en galning, men en
veldig smart og rasjonell ideolog.» Det er mange slike positive
anmeldelser av arbeidet til Kotkin.
Nye tolkninger av Stalin, som fokuserer på hans marxistiske
motivasjoner, behandler dermed marxismen som et utopisk og tomt
løfte. Det er like ille som den postkoloniale, ikke-vestlige
tolkninga av Stalin. Samtidig, analyser der Stalin behandles som en
marxist, selv på Kotkins måte, har den fordel at det blokkerer for
det vanlige alibiet til marxister som er anti-Stalin. Mange marxister
som er anti-Stalin behandler Stalin som noen som gjennom ond
manipulering og gjennom plott og lureri kom på innsiden og stjal hele
revolusjonens maskineri. Man skylder på personlighetskult eller på
deterministisk marxisme, i motsetning til humanistisk marxisme som vi
blir oppfordra til å omfavne, og som ble rettmessig kritisert av
Louis Althusser. Men dersom Stalin behandles som en marxist, som en
som var hengiven til den sosialistiske revolusjonen, og likevel endte
det i katastrofe, da har man ikke lenger noe alibi. Enten må man
forlate marxismen eller adressere kjernespørsmålene i den
sosialistiske transformasjonen og voldens rolle i denne.
Kotkins tolkning, med alle sine dype ideologiske problemer, tvinger
oss til å besøke marxismen på nytt og ta for oss spørsmålet om
dagen etter revolusjonen, etter at man har tatt makta. Hvordan blir
man kvitt kapitalismen innen felter som distribusjon, produksjon,
konsumering, og som i det russiske tilfelle, i landbruk når den
sosialistiske revolusjonen i stor grad var begrensa til bykjerner og
fabrikkarbeidere? Kotkins funn viser at det ikke var noe reelt
alternativ (hverken Bukharins eller Rykovs eller Sokolnikovs) for å
intensivere revolusjonen enn kollektiviseringsveien som Stalin valgte.
Det er på denne måten Lenin, som Slavoj Zizek peker på, leder til
Stalin, hvor den siste står for de virkelige problemene med å
opprettholde og videreføre revolusjonen. Derfor har marxistene som
definerer sin marxisme som anti-stalinlinistisk marxisme (og derfor
benekter at Lenin fører til Stalin) en tendens til å bruke en
marxisme som er helt rensa for driv mot revolusjonær endring, for den
går aldri inn i kjerneproblemene for å fortsette den revolusjonære
transformasjonen. Denne type marxisme er fornøyd med å engasjere seg
i en type formløs anti-kapitalisme (som en populær motkulturell
bevegelse) eller i sosialdemokratisk fagforeningsarbeid, som er mer
enn fullt integrert i kapitalismen i dag.
Tjen Folket
02.02.2017
Hva er greia med Stalin?
Mange lurer på hva som egentlig er greia med Stalin.
Hvorfor regnes han som en av de fem store, til tross for alt det
negative vi har hørt om han? Her forteller vi om Stalins bidrag og
hvorfor vi støtter han.
Etter revolusjonen i Sovjetunionen trodde mange kommunister at
revolusjoner ville skje i land etter land, og at verdenskommunismen
derfor ikke var langt unna. Mange hadde regnet med at det da ville bli
lettere for Sovjet å bygge sosialismen enn dersom de stod alene i en
kapitalistisk verden. Da revolusjoner i andre land ikke skjedde så
raskt som en trodde stod kommunistene ovenfor et problem. Noen ville
sette revolusjonen på vent, noe som kunne ført til at arbeiderne i
Sovjet mista alt de hadde kjempa så hardt for. Stalin stod for at
sosialismen skulle bygges i det landet man har makta, og denne linja
vant igjennom. Slik ble sosialismen i Sovjetunionen bygget under
Stalins ledelse. Denne politiske linja har fått navnet «sosialisme i
ett land».
Stalin innførte sosialistiske 5- årsplaner. Det var svært viktig
fordi på dette tidspunktet var det blitt innført såkalt NEP
politikk, som var en midlertidig innføring av kapitalisme for å få
i gang økonomien som var helt ødelagt. NEP politikken var nødvendig
for å få start på økonomien, men den hadde også negative
konsekvenser. Kapitalistklassen vokste seg sterkere under
NEP-politikken. Å innføre 5-års planer handlet om å faktisk
innføre sosialisme, og ikke la kapitalismen bygge seg opp igjen. Det
handlet om at kommunistpartiet faktisk hadde gjennomført en
kommunistisk revolusjon og derfor hastet det å få innført en
sosialistisk økonomisk politikk, og å bygge opp landet på en
sosialistisk måte. Stalin innførte 5-årsplaner, kollektivisering av
landbruket og industrialisering. Dette førte til en voldsom hevelse
av levestandard og levealder*
Disse tiltakene var også en forutsetning for å sloss mot
Nazi-tyskland da de invaderte, da de la grunnlaget for Sovjetunionen
som militærmakt. I 1931 uttalte Stalin “Vi er 50 til 100 år bak de
avanserte landene i vest. Vi må ta igjen dette gapet på 10 år. Hvis
ikke knuser de oss.» Ti år seinere invaderte Nazi-tyskland
Sovjetunionen.
Kampen mot nazismen
En av de viktigste bragdene ikke bare for det sovjetiske folket men
for hele Europas folk var seieren mot Nazi-tyskland. Tyskland var den
sterkeste makta i Europa og la under seg land etter land fram til
nederlaget i Stalingrad i 1943 førte til at situasjonen endra seg.
Tyskland ble til slutt slått etter flere års intense kamper og mange
millioner døde. Det må sies at uten Stalins politikk med storsatsing
på industrialisering og tungindustri til militært bruk så ville
dette ikke vært mulig. Sovjetunionen mistet mer enn 20 millioner
menneskeliv i krigen. Etter krigen stod Stalin i spissen for å få
økonomien på beina etter at den var fullstendig utslitt.
Men hvordan kan det være sant at Stalin gjorde bra ting dersom ingen
er enige i det?
Det er ikke sånn at ingen er enige i dette selv om det kan virke
sånn i Norge. I Russland er Stalin populær. I undersøkelser som
spør russere om hvilke ledere som har vært best kommer Stalin ofte
høyt oppe på lista. Vanlige folk i Russland veit at Stalins politikk
heva levestandarden for en haug med folk. Veteraner fra krigen og
eldre som levde på Stalins tid protesterer høylytt mot den seinere
fordømmelsen av Stalin. Til tross for at det russiske regimet har
drevet en antistalinkampanje i 60 år er Stalin fortsatt populær. Det
spørsmålet vi heller kan stille oss er hvorfor nordmenn som aldri
levde under Stalin er bedre til å bedømme Stalin enn russere som
levde under han og som er oppvokst med familie som gjorde det? Vi må
innse at vi er oppvokst under en stat som selv drev undertrykkelse og
kampanjer mot kommunister, i nært samarbeid med amerikanske og
europeiske militær- og etterretningsmyndigheter, og som spredde
mengder av kald krig-propaganda mot Sovjetunionen.
Men hvorfor er det så viktig å få frem det positive Stalin gjorde?
Det handler egentlig ikke om Stalin men om hele verdenshistorien. Hvem
skal ha rett på å skrive historien? Skal vi la folk som er imot
kommunisme skrive historien mens vi bare hører på og ukritisk tar
det til oss? Ofte sier man «Stalin», men det gjelder ikke bare han,
det gjelder hele arbeiderbevegelsen i Russland, som klarte å
organisere seg og lage revolusjon og sosialisme. Stalin stod i spissen
for dette i flere tiår. I en revolusjonær bevegelse er vi helt
avhengig av å lære fra tidligere bevegelser, og da er det ganske
lurt å se på de bevegelsene som oppnådde mye. Hva fikk de til og
hvordan? Kan vi lære noe av det? Gjorde de feil og kan vi lære noe
av det? Det eneste vi har å lære av er historien og dersom
borgerlige antikommunister klarer å ta historien fra oss vil vi miste
et viktig verktøy i den videre kampen. Når dette er sagt er det ikke
slik at Stalin ikke gjorde feil.
Stalins feil
Ledelsen i Sovjetunionen stolte til tider for mye på det hemmelige
politiet. Det kunne føre til at sadister fikk posisjoner, at
borgerlige byråkrater misbrukte systemet til å drepe bra kommunister
og at det ble brukt mye dødsstraff og kanskje også fangemishandling.
Stalin som øverste leder må bære en del ansvar for dette, selv om
han jobba for å stoppe og begrense de verste sidene av dette. Sovjet
ble også angrepet av vestlige land som forsøkte å sabotere for den
nye arbeiderstaten, i tillegg til at det var harde klassekamper i
perioden. Overklassen saboterte jordbruk og industri og behovet for
industrialisering og utvikling var skrikende. I tillegg til dette var
Stalin klar over at dersom ikke de utvikla staten svært fort ville
den ikke klare seg. Den pressede situasjonen førte til harde metoder
og utrenskninger. For eksempel var det svært viktig å få fjerna
militære ledere som sympatiserte med fascismen slik at Sovjetunionen
var kampklar og samlet mot Nazi-tyskland. Det var en rekke
utrenskninger fra parti og statsledelse. Ideelt sett burde disse
utrenskningene blitt drevet fram hovedsakelig av folk gjennom
kulturrevolusjonær massekamp og minst mulig i lukka prosesser og av
hemmelig politi. Politiet burde ha totalforbud mot fangemishandling og
liknende. Uansett situasjon, krig eller fred er det avgjørende å
hindre sadisme, tortur og overgrep. Fangemishandling må aldri skje,
sa Folkehæren og Mao i Kina. Det er viktig for å verdsette
menneskeliv, men også for å hindre at overgripere får en plass i
bevegelsen. Stalin og hans medarbeidere jobba imot slike overgrep og
fikk flere ledere som stod bak overgrep og mishandling henretta. En
erfaring er likevel at med klare standpunkt mot slikt så blir det
vanskeligere for overgripere å skaffe seg posisjoner i bevegelsen.
Absolutt forbud mot tortur, fangemishandling og liknende må være et
prinsipp.
Kommunistisk kritikk
Kritikk er viktig for å utvikle bedre metoder, men spørsmålet er
hva slags kritikk som er brukbar for oss. Dersom kritikken har
bakgrunn i helt andre interesser og mål enn det vi har så gir det
lite mening å akseptere kritikken. Vi ønsker at arbeiderklassen skal
ta makta gjennom en revolusjon og bygge den sosialistiske staten. Det
kan ikke gjøres uten å tråkke noen på tærne. Mye av kritikken mot
Stalin er prega av dette, for eksempel er mange “sannhetsvitner”
overklassefolk som mista sine privilegier. De er sinte fordi familien
ble fratatt store verdier og fordi de mista makt og posisjon i landet
sitt. Dette gjelder og en del rike og privilegerte fra andre land i
verden som har nasjonalisert og konfiskert rikes eiendom. Uansett så
er det alltid viktig med kritikk, men for oss er det viktigst med
kommunistisk kritikk. Det er en kritikk som er basert på at vi har
samme mål, nemlig kommunisme. De borgerlige har ikke interesse av å
kritisere Stalin for å lære av feilene som ble begått og for å
bygge sosialismen bedre neste gang. Vi mener det er viktig med en
konstruktiv kritikk som gjør oss i stand til å bygge sosialisme uten
å gjenta de feilene som er begått før. Et eksempel på kommunistisk
kritikk er Maos kritikk av Stalin.
Mao kritiserte Stalin
Mao kritiserte Stalin for å ha behandlet sine venner som sine
fiender, altså for ikke å ha en god nok analyse av hvordan man skal
behandle uenigheter med folk som er hovedsakelig bra. Dette er retta
mot det å slå hardt ned på uenighet i partiet. Mao sa at Stalin var
70 % bra, 30 % dårlig. I Kina utvikla de en bedre linje på disse
spørsmålene. Mao er kjent for sin politikk for å «la de hundre
blomster blomstre» altså, la de ulike tankeretninger stride, fordi
motsetninger er bra og fører til utvikling. Mao mente man skal
tillate en tolinjekamp i partiet, altså at ulike politiske linjer er
i kamp mot hverandre. Mao utvikla metoden med kulturrevolusjon for å
overtale og vinne kampen mot de borgerlige linjene i partiet. Mao
kritiserte også den ensidige satsinga på tungindustri i Sovjet.
*Levealder steg under Stalin, men kort tid etter kontrarevolusjonen
snudde trenden. Se Wikipedia
Denne teksten er kun en liten innføring, vil du vite mer om hva Tjen
Folket mener om Stalin? Les mer om Stalin her:
Jeltsin sørget for å forfalske Katyn-beviser
Spørsmålet om Stalin og veien fremover
Spørsmål om Stalin og Mao
Gale massemordere?
Katynløgnen
Litt om kampen i Sovjet etter Stalin
90 år sidan Sovjetunionen vart danna
Kvinnene i Sovjetunionen – fullverdige og likestilte innbyggere i
sitt land
Stalin – en stor revolusjonær (2009)
Stalin – en stor revolusjonær (2010)
Sosialismens seier – borgerlige medier om Stalins politikk
Sverre Knutsen om Stalin
Stalin på tredjeplass på avstemning om beste russiske leder i 2008
Tjen Folket
30.01.2017
Hva er greia med Stalin?
Mange lurer på hva som egentlig er greia med Stalin.
Hvorfor regnes han som en av de fem store, til tross for alt det
negative vi har hørt om han? Her forteller vi om Stalins bidrag og
hvorfor vi støtter han.
Etter revolusjonen i Sovjetunionen trodde mange kommunister at
revolusjoner ville skje i land etter land, og at verdenskommunismen
derfor ikke var langt unna. Mange hadde regnet med at det da ville bli
lettere for Sovjet å bygge sosialismen enn dersom de stod alene i en
kapitalistisk verden. Da revolusjoner i andre land ikke skjedde så
raskt som en trodde, stod kommunistene ovenfor et problem. Noen ville
sette revolusjonen på vent, noe som kunne ført til at arbeiderne i
Sovjet mista alt de hadde kjempa så hardt for. Stalin stod for at
sosialismen skulle bygges i det landet man har makta, og denne linja
vant igjennom. Slik ble sosialismen i Sovjetunionen bygget under
Stalins ledelse. Denne politiske linja har fått navnet «sosialisme i
ett land».
Stalin innførte sosialistiske 5-årsplaner. Det var svært viktig
fordi på dette tidspunktet var det blitt innført såkalt NEP
politikk, som var en midlertidig innføring av kapitalisme for å få
i gang økonomien som var helt ødelagt. NEP politikken var nødvendig
for å få start på økonomien, men den hadde også negative
konsekvenser. Kapitalistklassen vokste seg sterkere under
NEP-politikken. Å innføre 5-årsplaner handlet om å faktisk
innføre sosialisme, og ikke la kapitalismen bygge seg opp igjen. Det
handlet om at kommunistpartiet faktisk hadde gjennomført en
kommunistisk revolusjon og derfor hastet det å få innført en
sosialistisk økonomisk politikk, og å bygge opp landet på en
sosialistisk måte. Stalin innførte 5-årsplaner, kollektivisering av
landbruket og industrialisering. Dette førte til en voldsom hevelse
av levestandard og levealder[*].
Disse tiltakene var også en forutsetning for å sloss mot
Nazi-Tyskland da de invaderte, da tiltakene la grunnlaget for
Sovjetunionen som militærmakt. I 1931 uttalte Stalin «Vi er 50 til
100 år bak de avanserte landene i vest. Vi må ta igjen dette gapet
på 10 år. Hvis ikke knuser de oss.» Ti år seinere invaderte
Nazi-Tyskland Sovjetunionen.
Kampen mot nazismen
En av de viktigste bragdene, ikke bare for det sovjetiske folket, men
for hele Europas folk, var seieren mot Nazi-Tyskland. Tyskland var den
sterkeste makta i Europa og la under seg land etter land, fram til
nederlaget i Stalingrad i 1943 førte til at situasjonen endra seg.
Tyskland ble til slutt slått etter flere års intense kamper og mange
millioner døde. Det må sies at uten Stalins politikk med storsatsing
på industrialisering og tungindustri til militært bruk så ville
dette ikke vært mulig. Sovjetunionen mistet mer enn 20 millioner
menneskeliv i krigen. Etter krigen stod Stalin i spissen for å få
økonomien på beina etter at den var fullstendig utslitt.
Men hvordan kan det være sant at Stalin gjorde bra ting dersom ingen
er enige i det?
Det er ikke sånn at ingen er enige i dette selv om det kan virke
sånn i Norge. I Russland er Stalin populær. I undersøkelser som
spør russere om hvilke ledere som har vært best, kommer Stalin ofte
høyt oppe på lista. Vanlige folk i Russland veit at Stalins politikk
heva levestandarden for en haug med folk. Veteraner fra krigen, og
eldre som levde på Stalins tid, protesterer høylytt mot den seinere
fordømmelsen av Stalin. Til tross for at det russiske regimet har
drevet en anti-stalinkampanje i 60 år, er Stalin fortsatt populær.
Det spørsmålet vi heller kan stille oss er hvorfor nordmenn som
aldri levde under Stalin er bedre til å bedømme Stalin enn russere
som levde under han og som er oppvokst med familie som gjorde det? Vi
må innse at vi er oppvokst under en stat som selv drev undertrykkelse
og kampanjer mot kommunister, i nært samarbeid med amerikanske og
europeiske militær- og etterretningsmyndigheter, og som spredde
mengder av kald krig-propaganda mot Sovjetunionen.
Men hvorfor er det så viktig å få frem det positive Stalin gjorde?
Det handler egentlig ikke om Stalin, men om hele verdenshistorien.
Hvem skal ha rett på å skrive historien? Skal vi la folk som er imot
kommunisme skrive historien, mens vi bare hører på og ukritisk tar
det til oss? Ofte sier man «Stalin», men det gjelder ikke bare han,
det gjelder hele arbeiderbevegelsen i Russland, som klarte å
organisere seg og lage revolusjon og sosialisme. Stalin stod i spissen
for dette i flere tiår. I en revolusjonær bevegelse er vi helt
avhengig av å lære fra tidligere bevegelser, og da er det ganske
lurt å se på de bevegelsene som oppnådde mye. Hva fikk de til og
hvordan? Kan vi lære noe av det? Gjorde de feil og kan vi lære noe
av det? Det eneste vi har å lære av er historien, og dersom
borgerlige antikommunister klarer å ta historien fra oss vil vi miste
et viktig verktøy i den videre kampen. Når dette er sagt er det ikke
slik at Stalin ikke gjorde feil.
Stalins feil
Ledelsen i Sovjetunionen stolte til tider for mye på det hemmelige
politiet. Det kunne føre til at sadister fikk posisjoner, at
borgerlige byråkrater misbrukte systemet til å drepe bra kommunister
og at det ble brukt mye dødsstraff og kanskje også fangemishandling.
Stalin som øverste leder må bære en del ansvar for dette, selv om
han jobba for å stoppe og begrense de verste sidene av dette. Sovjet
ble også angrepet av vestlige land som forsøkte å sabotere for den
nye arbeiderstaten, i tillegg til at det var harde klassekamper i
perioden. Overklassen saboterte jordbruk og industri, og behovet for
industrialisering og utvikling var skrikende. I tillegg til dette var
Stalin klar over at dersom ikke de utvikla staten svært fort ville
den ikke klare seg. Den pressede situasjonen førte til harde metoder
og utrenskninger. For eksempel var det svært viktig å få fjerna
militære ledere som sympatiserte med fascismen, slik at Sovjetunionen
var kampklar og samlet mot Nazi-Tyskland. Det var en rekke
utrenskninger fra parti og statsledelse. Ideelt sett burde disse
utrenskningene blitt drevet fram hovedsakelig av folk gjennom
kulturrevolusjonær massekamp og minst mulig i lukka prosesser og av
hemmelig politi. Politiet burde ha totalforbud mot fangemishandling og
liknende. Uansett situasjon, krig eller fred, er det avgjørende å
hindre sadisme, tortur og overgrep. Fangemishandling må aldri skje,
sa Folkehæren og Mao i Kina. Det er viktig for å verdsette
menneskeliv, men også å hindre at overgripere får en plass i
bevegelsen. Stalin og hans medarbeidere jobba imot slike overgrep og
fikk flere ledere som stod bak overgrep og mishandling henretta. En
erfaring er likevel at med klare standpunkt mot slikt så blir det
vanskeligere for overgripere å skaffe seg posisjoner i bevegelsen.
Absolutt forbud mot tortur, fangemishandling og liknende må være et
prinsipp.
Kommunistisk kritikk
Kritikk er viktig for å utvikle bedre metoder, men spørsmålet er
hva slags kritikk som er brukbar for oss. Dersom kritikken har
bakgrunn i helt andre interesser og mål enn det vi har så gir det
lite mening å akseptere kritikken. Vi ønsker at arbeiderklassen skal
ta makta gjennom en revolusjon og bygge den sosialistiske staten. Det
kan ikke gjøres uten å tråkke noen på tærne. Mye av kritikken mot
Stalin er prega av dette. For eksempel er mange «sannhetsvitner»
overklassefolk som mista sine privilegier. De er sinte fordi familien
ble fratatt store verdier og fordi de mista makt og posisjon i landet
sitt. Dette gjelder òg for en del rike og privilegerte i andre land i
verden som har nasjonalisert og konfiskert rikes eiendom. Uansett så
er det alltid viktig med kritikk, men for oss er det viktigst med
kommunistisk kritikk. Det er en kritikk som er basert på at vi har
samme mål, nemlig kommunisme. De borgerlige har ikke interesse av å
kritisere Stalin for å lære av feilene som ble begått og for å
bygge sosialismen bedre neste gang. Vi mener det er viktig med en
konstruktiv kritikk som gjør oss i stand til å bygge sosialisme uten
å gjenta de feilene som er begått før. Et eksempel på kommunistisk
kritikk er Maos kritikk av Stalin.
Mao kritiserte Stalin
Mao kritiserte Stalin for å ha behandlet sine venner som sine
fiender, altså for ikke å ha en god nok analyse av hvordan man skal
behandle uenigheter med folk som er hovedsakelig bra. Dette er retta
mot det å slå hardt ned på uenighet i partiet. Mao sa at Stalin var
70 % bra, 30 % dårlig. I Kina utvikla de en bedre linje på disse
spørsmålene. Mao er kjent for sin politikk for å «la de hundre
blomster blomstre», altså la de ulike tankeretninger stride, fordi
motsetninger er bra og fører til utvikling. Mao mente man skal
tillate en tolinjekamp i partiet, altså at ulike politiske linjer er
i kamp mot hverandre. Mao utvikla metoden med kulturrevolusjon for å
overtale og vinne kampen mot de borgerlige linjene i partiet. Mao
kritiserte også den ensidige satsinga på tungindustri i Sovjet.
[*]: Levealder steg under Stalin, men kort tid etter
kontrarevolusjonen snudde trenden. Se Wikipedia (
https://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen#Levealder_og_spedbarnsd.C3.B8delighetwikipedia
).
Teksten over er kun en liten innføring. Vil du vite mer om hva Tjen
Folket mener om Stalin? Les mer om Stalin her:
Jeltsin sørget for å forfalske Katyn-beviser (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11012 )
Spørsmålet om Stalin og veien fremover (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11115 )
Spørsmål om Stalin og Mao (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11135 )
Gale massemordere? ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11149 )
Katynløgnen ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11428 )
Litt om kampen i Sovjet etter Stalin (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11456 )
90 år sidan Sovjetunionen vart danna (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/11464 )
Kvinnene i Sovjetunionen – fullverdige og likestilte innbyggere i
sitt land ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/10964 )
Sosialismens seier – borgerlige medier om Stalins politikk (
http://tjen-folket.no/Sentralt/view/10867 )
Sverre Knutsen om Stalin ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/10788 )
Stalin på tredjeplass på avstemning om beste russiske leder i 2008 (
https://www.theguardian.com/world/2008/dec/29/stalin-name-of-russia )
Tjen Folket
30.01.2017
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
Hvorfor kan ikke sosialdemokratiet viske ut lønnsforskjellene mellom
kvinner og menn?
Mange kvinner i arbeiderklassen har den erfaringa av mennene deres,
kameratene, de mannlige kjærestene og vennene, fedrene og brødrene
tjener mer enn de selv. Arbeidsplassene for arbeiderklassen er
kjønnsdelt, med kvinner i helse og omsorg, butikker og serviceyrker
og menn i bygg og anlegg, offshore, som elektrikere og lignende. I en
del tilfeller er de mannsdominerte yrkene bedre betalt. Kvinnene
merker det blant annet dersom de bor med enn mann som har mye mer å
rutte med til tross for lik lengde på utdanning og at begge har
arbeideryrker. I 2015 var gjennomsnittlig årslønn for en mann i
Norge 530 100 kr, mens en kvinne tjente 354 000 kr (SSB
kjønnslikestilling 2015) Hvorfor er det sånn og hva innebærer det?
Les hele artikkelen her...
Tjen Folket
26.01.2017
Splitt og hersk, kvinner innvandrere og menn i arbeiderklassen
Hvorfor kan ikke sosialdemokratiet viske ut lønnsforskjellene mellom
kvinner og menn?
Mange kvinner i arbeiderklassen har den erfaringa at mennene deres,
kameratene, de mannlige kjærestene og vennene, fedrene og brødrene
tjener mer enn de selv. Arbeidsplassene for arbeiderklassen er
kjønnsdelt, med kvinner i helse og omsorg, butikker og serviceyrker
og menn i bygg og anlegg, offshore, som elektrikere og lignende. I en
del tilfeller er de mannsdominerte yrkene bedre betalt. Kvinnene
merker det blant annet dersom de bor med en mann som har mye mer å
rutte med, til tross for lik lengde på utdanning og at begge har
arbeideryrker. I 2015 var gjennomsnittlig årslønn for en mann i
Norge 530 100 kr, mens en kvinne tjente 354 000 kr (SSB
kjønnslikestilling 2015) Hvorfor er det sånn og hva innebærer det?
Les hele artikkelen her... ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/12237
)
Tjen Folket
26.01.2017
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Hele tiden ser man i avisene begrunnelser for hvorfor flyktninger
eller andre innvandrere burde få lov til å bli i Norge.
Det forklares med at de i mange år har betalt skatt, at de har klart
seg superbra på eksamen på videregående eller tatt høyere
utdanning. «Superhistorier» om vellykkede innvandrere skal forklare
hvorfor innvandrere bør få bli i Norge. Fordi de har høy utdanning
og betaler skatt.Vi må ikke på noen måte akseptere dette. Det er
klassediskriminering. Det er alltid vanskeligere for arbeiderklassen
å få kravene sine gjennom. Det er ikke sånn at man er mer flyktning
om man får 6ere på videregående enn om man får 3ere. Man fortjener
ikke et liv i krig fordi man ikke har studert ved universitetet. Og
folk som kapitalistene utbytter som reservearbeidskraft, som får
småjobber der de blir hardt utbytta korte perioder, deretter må gå
på NAV i en periode – disse folka er ikke mindre verdt enn de som
har høy utdanning. Tvert imot er dette folk som utnyttes på det
groveste for at de rike skal tjene mer penger. Det er folk vi må
kjempe sammen med.
Småborgerskapet og borgerskapet skjønner ikke hvorfor «folk som
dem» skal kastes ut. De syntes at folk lavere på rangstigen bør
kastes ut, folk som har det vanskelig eller ikke har høy utdanning og
en bra jobb. Det er bra at folk reagerer på urettferdigheten. Å
ville kaste ut ikke-vestlige innvandrere er rasisme uansett klasse.
Men det er ikke bra når arbeiderklassefolk blir behandla som unyttig
søppel, og ikke engang får en stemme. Når det aksepteres at man må
være en slags praktinnvandrer for å ha lov til å oppholde seg i
Norge. Man må ha høy utdanning, bra inntekt, elske jul og mislike
egen kultur.
Denne diskrimineringen foregår på alle områder i samfunnet – de
som sitter i institusjoner, på barnevernet, i psykiatrien og i
fengsel er ofte arbeiderklassefolk. Rasistene i FRP og i media, i UDI
og i resten av statsapparatet, som heller vil skylde på rase
forsøker å skape splid i arbeiderklassen. Vårt svar er å samle
oss.
Rikdommen til vestlige kapitalistiske land er bygd på blodet til
store deler av den tredje verden. Mørkhuda folk ble solgt som slaver
for at norske skipseiere skulle tjene penger. Kolonialiseringa og
undertrykkelsen av folk i Amerika, Afrika og Asia førte til enorme
rikdommer som ble brukt for å industrialisere og skape rikdom for
kapitalister i vestlige land og de vestlige statene, Norge inkludert.
I dag utnytter den norske staten og norske kapitalister grovt folk i
andre deler av verden. Billig arbeidskraft og billige ressurser gjør
at de vil holde folk nede andre steder i verden. Norske selskaper
stjeler Nigerias oljerikdommer samtidig som nigerianere tvinges til å
reise rundt som eiendomsløse, for deretter å bli stempla av staten
som narkotikaselgere.
Det er ingen tvil om at folk må slå seg sammen, mot staten og
kapitalismen, sammen for bedre forhold for folk. Arbeiderklassen er
internasjonal og rasisme ødelegger for kampen. Kapitalismen tjener
på å splitte folk, på at folk skylder på hverandre i stedet for å
løse de grunnleggende problemene. Vi må reise oss, med tro på
folket, mot rasisme og for å støtte arbeidere og undertrykte i hele
verden.
Internasjonal solidaritet – arbeiderklassens kampenhet!
Tjen Folket
25.01.2017
En stemme til arbeiderklassen i innvandringsdebatten?
Hele tiden ser man i avisene begrunnelser for hvorfor flyktninger
eller andre innvandrere burde få lov til å bli i Norge.
Det forklares med at de i mange år har betalt skatt, at de har klart
seg superbra på eksamen på videregående eller tatt høyere
utdanning. «Superhistorier» om vellykkede innvandrere skal forklare
hvorfor innvandrere bør få bli i Norge. Fordi de har høy utdanning
og betaler skatt. Vi må ikke på noen måte akseptere dette. Det er
klassediskriminering. Det er alltid vanskeligere for arbeiderklassen
å få kravene sine gjennom. Det er ikke sånn at man er mer flyktning
om man får 6'ere på videregående enn om man får 3'ere. Man
fortjener ikke et liv i krig fordi man ikke har studert ved
universitetet. Og folk som kapitalistene utbytter som
reservearbeidskraft, som får småjobber der de blir hardt utbytta i
korte perioder og deretter må gå på NAV i en periode – disse
folka er ikke mindre verdt enn de som har høy utdanning. Tvert imot
er dette folk som utnyttes på det groveste for at de rike skal tjene
mer penger. Det er folk vi må kjempe sammen med.
Småborgerskapet og borgerskapet skjønner ikke hvorfor «folk som
dem» skal kastes ut. De syntes at folk lavere på rangstigen bør
kastes ut, folk som har det vanskelig eller ikke har høy utdanning og
en bra jobb. Det er bra at folk reagerer på urettferdigheten. Å
ville kaste ut ikke-vestlige innvandrere er rasisme uansett klasse.
Men det er ikke bra når arbeiderklassefolk blir behandla som unyttig
søppel og ikke engang får en stemme. Når det aksepteres at man må
være en slags praktinnvandrer for å ha lov til å oppholde seg i
Norge. Man må ha høy utdanning, bra inntekt, elske jul og mislike
egen kultur.
Denne diskrimineringen foregår på alle områder i samfunnet – de
som sitter i institusjoner, på barnevernet, i psykiatrien og i
fengsel er ofte arbeiderklassefolk. Rasistene i FRP, i media, i UDI og
i resten av statsapparatet, som heller vil skylde på rase, forsøker
å skape splid i arbeiderklassen. Vårt svar er å samle oss.
Rikdommen til vestlige kapitalistiske land er bygd på blodet til
store deler av den tredje verden. Mørkhuda folk ble solgt som slaver
for at norske skipseiere skulle tjene penger. Kolonialiseringa og
undertrykkelsen av folk i Amerika, Afrika og Asia førte til enorme
rikdommer som ble brukt for å industrialisere og skape rikdom for
kapitalister i vestlige land og de vestlige statene, Norge inkludert.
I dag utnytter den norske staten og norske kapitalister grovt folk i
andre deler av verden. Billig arbeidskraft og billige ressurser gjør
at de vil holde folk nede andre steder i verden. Norske selskaper
stjeler Nigerias oljerikdommer samtidig som nigerianere tvinges til å
reise rundt som eiendomsløse, for deretter å bli stempla av staten
som narkotikaselgere.
Det er ingen tvil om at folk må slå seg sammen, mot staten og
kapitalismen, sammen for bedre forhold for folk. Arbeiderklassen er
internasjonal og rasisme ødelegger for kampen. Kapitalismen tjener
på å splitte folk, på at folk skylder på hverandre i stedet for å
løse de grunnleggende problemene. Vi må reise oss, med tro på
folket, mot rasisme og for å støtte arbeidere og undertrykte i hele
verden.
Internasjonal solidaritet – arbeiderklassens kampenhet!
Tjen Folket
25.01.2017
Listhaug
Det er rett å angripe Listhaug politisk. Ikke på grunn av hennes
person, men på grunn av hennes posisjon, hvordan hun bruker denne og
hva hun symboliserer.
Det er ikke noe nytt at den ministeren som er ansvarlig for
flyktninger og asylsøkere blir et symbol på statlig rasisme. På
90-tallet var justisminister Grete Faremo (Ap) et slikt symbol. På
2000-tallet ble Bondeviks kommunalminister Erna Solberg kalt
“Jern-Erna” for sin strenghet mot flyktninger. Denne rollen er
ikke en de har fått mot sin vilje. Regjeringene vil virke strenge. De
vil framstå som “tøffe” både på å gi folk opphold (helst ikke
gi opphold!) og på integrering (assimilering).
Det er altså ikke nytt, og det er i stor grad deres eget valg.
Listhaug kommer fra et parti som har slått seg opp på å være mest
mot innvandring. Det har skjedd i konkurranse med både Ap og Høyre,
som begge har støttet “innvandringsstoppen” som ble vedtatt på
70-tallet. Listhaug har altså gått med åpne øyne inn i rollen som
regjeringens hardliner mot flyktninger. Dette er noe både Frp og de
andre partiene må ha ønsket. De har ønsket det fordi en hjerterå
politikk er i tråd med statens og borgerskapets interesser.
Hennes posisjon er å være regjeringens ansvarlige for
flyktningepolitikken. Sjølsagt er regjeringens politikk hele
regjeringens politikk. Og regjeringens politikk er forankret i
flertall i Stortinget. Og Stortingets langsiktige politikk, den
strenge politikken som sender afghanske ungdommer tilbake til krigen
og behandler syriske flyktninger som kriminelle, er en vanlig norsk og
europeisk politikk for å begrense antallet som klarer å komme seg
hit. Det er statlig rasisme, basert på at folk fra Asia, Afrika og
Latin-Amerika, ikke skal komme lett inn i Europa.
Folk fra de fattigste og mest krigsherja delene av verden skal holdes
på plass, samtidig som norske og europeiske selskaper og stater,
tjener seg rike på naturressurser og arbeidskraft i de samme
områdene. Dette er grunnleggende i den imperialistiske kapitalismen
gjennom mer enn 100 år.
Listhaug har verken valgt imperialismen, kapitalismen eller den
statlige rasismen, men hun er like fullt den ansvarlige for
flyktningpolitikken i Norge. Det er latterlig når hennes venner
prøver å unnskylde henne med at hun jo har regjeringen i ryggen.
Åpenbart har hun det, men hun er likevel den ansvarlige – og det
har hun sjøl valgt.
Videre bruker hun posisjonen til å føre ideologisk kamp. Det er en
ideologisk kamp for et verdensbilde som sier at Europa oversvømmes av
fremmede. At Europa er i fare, at europeere må føre kulturkamp for
å overleve. Dette er et livsfarlig verdensbilde. Det var kjerna i
Breiviks motiver, og har inspirert andre terrorister og voldsutøvere.
Og det legitimerer en umenneskelig behandling av flyktninger.
Fattigfolk som flykter fra bomber, blir i dette verdensbilde en
fremmed invasjonshær. Forøvrig angriper hun også feminister og
støtter kristenkonservative sekter…
Tjen Folket vet at politikk ikke handler om enkeltpersoner først og
fremst, eller om sterke individers ideologi mot ideologi. Det handler
om klassekamp og kamp mellom interesser. Men i den kampen skapes det
ledere og symbolske personer. Listhaug er en slik, og hun
representerer de mest reaksjonære og farlige kreftene i norsk
politikk. Det er rett å føre kamp mot slike representanter.
Tjen Folket
22.01.2017
Listhaug
Det er rett å angripe Listhaug politisk. Ikke på grunn av hennes
person, men på grunn av hennes posisjon, hvordan hun bruker denne og
hva hun symboliserer.
Det er ikke noe nytt at den ministeren som er ansvarlig for
flyktninger og asylsøkere blir et symbol på statlig rasisme. På
90-tallet var justisminister Grete Faremo (Ap) et slikt symbol. På
2000-tallet ble Bondeviks kommunalminister, Erna Solberg, kalt
“Jern-Erna” for sin strenghet mot flyktninger. Denne rollen er
ikke en de har fått mot sin vilje. Regjeringene vil virke strenge. De
vil framstå som «tøffe» både på å gi folk opphold (helst ikke
gi opphold!) og på integrering (assimilering).
Det er altså ikke nytt, og det er i stor grad deres eget valg.
Listhaug kommer fra et parti som har slått seg opp på å være mest
mot innvandring. Det har skjedd i konkurranse med både Ap og Høyre,
som begge har støttet «innvandringsstoppen» som ble vedtatt på
70-tallet. Listhaug har altså gått med åpne øyne inn i rollen som
regjeringens «hardliner» mot flyktninger. Dette er noe både Frp og
de andre partiene må ha ønsket. De har ønsket det fordi en
hjerterå politikk er i tråd med statens og borgerskapets interesser.
Hennes posisjon er å være regjeringens ansvarlige for
flyktningepolitikken. Sjølsagt er regjeringens politikk hele
regjeringens politikk. Og regjeringens politikk er forankret i
flertall i Stortinget. Og Stortingets langsiktige politikk, den
strenge politikken som sender afghanske ungdommer tilbake til krigen
og behandler syriske flyktninger som kriminelle, er en vanlig norsk og
europeisk politikk for å begrense antallet som klarer å komme seg
hit. Det er statlig rasisme, basert på at folk fra Asia, Afrika og
Latin-Amerika, ikke skal komme lett inn i Europa.
Folk fra de fattigste og mest krigsherja delene av verden skal holdes
på plass, samtidig som norske og europeiske selskaper og stater,
tjener seg rike på naturressurser og arbeidskraft i de samme
områdene. Dette er grunnleggende i den imperialistiske kapitalismen
gjennom mer enn 100 år.
Listhaug har verken valgt imperialismen, kapitalismen eller den
statlige rasismen, men hun er like fullt den ansvarlige for
flyktningpolitikken i Norge. Det er latterlig når hennes venner
prøver å unnskylde henne med at hun jo har regjeringen i ryggen.
Åpenbart har hun det, men hun er likevel den ansvarlige – og det
har hun sjøl valgt.
Videre bruker hun posisjonen til å føre ideologisk kamp. Det er en
ideologisk kamp for et verdensbilde som sier at Europa oversvømmes av
fremmede. At Europa er i fare, at europeere må føre kulturkamp for
å overleve. Dette er et livsfarlig verdensbilde. Det var kjerna i
Breiviks motiver, og har inspirert andre terrorister og voldsutøvere.
Og det legitimerer en umenneskelig behandling av flyktninger.
Fattigfolk som flykter fra bomber, blir i dette verdensbildet en
fremmed invasjonshær. Forøvrig angriper hun også feminister og
støtter kristenkonservative sekter…
Tjen Folket vet at politikk ikke handler om enkeltpersoner først og
fremst, eller om sterke individers ideologi mot ideologi. Det handler
om klassekamp og kamp mellom interesser. Men i den kampen skapes det
ledere og symbolske personer. Listhaug er en slik, og hun
representerer de mest reaksjonære og farlige kreftene i norsk
politikk. Det er rett å føre kamp mot slike representanter.
Tjen Folket
22.01.2017
USA nok engang på vei inn i Norge
Igjen kommer amerikanske tropper til Norge. Denne gangen for å bli
stasjonert på Værnes i Trøndelag.
Skrevet av en aktivist i Trondheim.
USA – verdens største imperialistmakt – fører en politikk som
blant annet går ut på å ha mange militærbaser rundt omkring i
verden. De har over 500 slike pr. i dag. Og USA ruster opp. Militært
materiell produseres av flere private bedrifter. Senere blir
materiellet (og tilhørende personale) sendt ut i verden – i dag
gjerne opp mot grensa til Russland. Militær opprustning er en ganske
omfattende gesjeft og koster en del penger. Denne prosessen kan gi
kapitalistene mulighet til å få profitt fra krigsindustrien. I en
imperialistisk verden, hvor overproduksjon stadig hindrer profitt i de
mer «fredelige» bransjene, kan den mer «brutale» militærbransjen
sørge for profitt, spesielt når verden har konflikter i anmarsj
eller åpne kriger.
US Marines sender over 300 soldater til Stjørdal om ikke lenge. I
motsetning til filmen «300», er ikke denne gruppen soldater av den
forsvarende typen. De er medlemmer av en stor organisasjon som har
gått til angrep mot mange land i verden i dag: NATO. Og denne lille
banden på 300 vil ikke bli møtt av en stor perserhær. Vi, derimot,
kan møte dem. Med alt vi har!
Dersom du vil være med å protestere mot denne agressjonen, ta
kontakt og bli med på aktiviteter lokalt!
Tjen Folket
19.01.2017
USA nok engang på vei inn i Norge
Igjen kommer amerikanske tropper til Norge. Denne gangen for å bli
stasjonert på Værnes i Trøndelag.
Skrevet av en aktivist i Trondheim.
USA – verdens største imperialistmakt – fører en politikk som
blant annet går ut på å ha mange militærbaser rundt omkring i
verden. De har over 500 slike pr. i dag. Og USA ruster opp. Militært
materiell produseres av flere private bedrifter. Senere blir
materiellet (og tilhørende personale) sendt ut i verden – i dag
gjerne opp mot grensa til Russland. Militær opprustning er en ganske
omfattende gesjeft og koster en del penger. Denne prosessen kan gi
kapitalistene mulighet til å få profitt fra krigsindustrien. I en
imperialistisk verden, hvor overproduksjon stadig hindrer profitt i de
mer «fredelige» bransjene, kan den mer «brutale» militærbransjen
sørge for profitt, spesielt når verden har konflikter i anmarsj
eller åpne kriger.
US Marines sender over 300 soldater til Stjørdal om ikke lenge. I
motsetning til filmen «300», er ikke denne gruppen soldater av den
forsvarende typen. De er medlemmer av en stor organisasjon som har
gått til angrep mot mange land i verden i dag: NATO. Og denne lille
banden på 300 vil ikke bli møtt av en stor perserhær. Vi, derimot,
kan møte dem. Med alt vi har!
Dersom du vil være med å protestere mot denne agressjonen, ta
kontakt og bli med på aktiviteter lokalt!
Tjen Folket
19.01.2017
Sitater av formann Mao
For første gang på norsk på nett!
Aktivister i Tjen Folket har skannet inn og korrekturlest sitater av
formann Mao Zedong. De har brukt et eksemplar utgitt i 1969. Vi vil
legge ut sitatene kapittel for kapittel i løpet av kort tid på
tjen-folket.no.
Sitater av Mao Zedong
Mao Zedong er den moderne tids største revolusjonære marxist. Han
ledet Kinas Kommunistiske Parti og dets folkehær gjennom tjue års
folkekrig og nesten tretti år med nasjonaldemokratisk og sosialistisk
frigjøring og omdanning av landet. Og hans politiske linje inspirerte
Den store proletære kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976. Kina er
verdens mest folkerike land, og ledet av marxismen-leninismen Mao
Zedongs tenkning kunne de ta store sprang fram mot kommunismen. Det
var sprang de tok ikke bare for sitt land og folk, men for all verdens
folk og hele menneskeheten.
Sitatboka er blant verdens mest leste og trykte bøker. Hundrevis av
millioner har lest den. Den gir ikke alene en fullverdig innføring i
Maos bidrag eller marxismen, men er et forsøk på å trekke ut
essensielle sitater og teser fra hans verker. Og de kan fungere som
viktige påminnelser, hjelp til hukommelsen eller inspirere til å
tenke, diskutere og studere mer.
Senere ble Maos bidrag til kommunismens teori og praksis formulert og
konsentrert klarere, og marxismen-leninismen-maoismen (MLM) ble
etablert. Dette er ikke en “marxisme for Kina”, det er en
revolusjonær teori og politisk linje som gjelder i alle land. Det er
en ideologisk linje for alle som kjemper for sosialistisk revolusjon
og for å etablere kommunismen i hele verden.
Tjen Folket
18.01.2017
Sitater av formann Mao
For første gang på norsk på nett!
Aktivister i Tjen Folket har skannet inn og korrekturlest sitater av
formann Mao Zedong. De har brukt et eksemplar utgitt i 1969. Vi vil
legge ut sitatene kapittel for kapittel i løpet av kort tid på
tjen-folket.no.
Sitater av Mao Zedong ( http://tjen-folket.no/Sentralt/view/12225 )
Mao Zedong er den moderne tids største revolusjonære marxist. Han
ledet Kinas Kommunistiske Parti og dets folkehær gjennom tjue års
folkekrig og nesten tretti år med nasjonaldemokratisk og sosialistisk
frigjøring og omdanning av landet. Og hans politiske linje inspirerte
Den store proletære kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976. Kina er
verdens mest folkerike land, og ledet av marxismen-leninismen Mao
Zedongs tenkning kunne de ta store sprang fram mot kommunismen. Det
var sprang de tok ikke bare for sitt land og folk, men for all verdens
folk og hele menneskeheten.
Sitatboka er blant verdens mest leste og trykte bøker. Hundrevis av
millioner har lest den. Den gir ikke alene en fullverdig innføring i
Maos bidrag eller marxismen, men er et forsøk på å trekke ut
essensielle sitater og teser fra hans verker. Og de kan fungere som
viktige påminnelser, hjelp til hukommelsen eller inspirere til å
tenke, diskutere og studere mer.
Senere ble Maos bidrag til kommunismens teori og praksis formulert og
konsentrert klarere, og marxismen-leninismen-maoismen (MLM) ble
etablert. Dette er ikke en «marxisme for Kina», det er en
revolusjonær teori og politisk linje som gjelder i alle land. Det er
en ideologisk linje for alle som kjemper for sosialistisk revolusjon
og for å etablere kommunismen i hele verden.
Tjen Folket
18.01.2017
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
Rasistisk sexisme florerer på byens utesteder. Her er tre tips for en
bedre utelivskultur.
Den rasistiske sexismen er blant annet et resultat av rasistiske
stereotypier. En del folk tenker på mennesker med en annen hudfarge
eller bakgrunn som noe som kan behandles som en eksotisk importvare
som bare kan forbrukes for å «prøve det ut». Skjellsord og
seksuell trakassering gjør forholdene enda verre. Det gjør dating og
byliv til en belastning for mange. Både menn og kvinner er utsatt, og
både menn og kvinner står bak trakasseringen.
Mange asiatiske kvinner forteller historier om at de blir behandlet
dårlig av nordmenn på byen. Stereotypier om at asiatiske damer er
til for å tilfredsstille menn, at de er lydige og oppvarter fører
til at både menn og kvinner utagerer og trakasserer de. På utesteder
kan de oppleve av menn klår og trakasserer seksuelt mens grupper av
kvinner roper skjellsord som «horer» og aktivt trakasserer ved å
albue seg framfor i køen, gå foran i dokø og lignende. Det har
vært mye oppmerksomhet rundt norske menns forhold til blant annet
thailandske damer, og mye kritikk mot sexturismen der og forhold
mellom yngre damer og eldre norske menn. Uavhengig av dette er det
forkastelig å trakassere thailandske damer man møter. Vi oppfordrer
alle til å stoppe dette når de ser det!
Den sexistiske rasismen rammer en rekke folk fra forskjellige land og
verdensdeler. Stereotypier om svarte menn som fysiske muskelbunter,
aggressive og sterke, går langt tilbake i tid til slaveriet og
kolonitida. Rasismen legitimerte at afrikanere ble utbytta til
grovarbeid, men aldri fikk innflytelse og makt. Dette fordi de i
følge rasistiske teorier var tilpasset fysisk arbeid og ikke
intellektuelt arbeid, og ikke var egnet til å styre. Denne rasismen
påvirker fortsatt folks tankegang. Mørkhuda menn har helt fra
kolonitida til i dag vært utsatt for rasistiske teorier om at de er
overseksuelle vesener som voldtar og er ute etter hvite kvinner.
Rasistiske stereotyper om svarte menn gjør at norske kvinner
trakasserer de og kommer med alle mulige upassende tilnærmelser.
Også hvite menn trakasserer svarte menn på grunn av dette, for å
«beskytte» kvinnene. Svarte kvinner kan nektes inngang på utesteder
og behandles dårlig fordi de antas å være prostituerte av
rasistiske dørvakter eller gjester.
Imperialismen i dag fører til en situasjon der det brer seg til en
kultur der folk drar til utlandet for å finne partnere. Det kan
innebære alt fra å finne seg en kjæreste til å dra til andre land
for å utnytte og voldta barn og unge. For mange forhold dreier det
seg om kjærlighet over grensene. For andre handler det om penger,
makt og utnyttelse av privilegier. I mange situasjoner vil likevel de
fra rike vestlige land ha en viss makt i forholdene da de som regel
står med nøkkelen til mer penger og et trygt liv. En del driver med
sexturisme, der de drar til andre verdensdeler for å finne seg yngre
og vakrere kjærester enn de kunne fått hjemme. Det er kjent at det
er mye prostitusjon på mange turiststeder. Også kvinnelig sexturisme
har fått mer oppmerksomhet. Her kan du se minidokumentaren kvinnelig
sexturisme i Gambia på VGs nettsider Også filmen “Paradis:
Kjærlighet” fikk mye oppmerksomhet etter skildringen av europeiske
kvinner i 50-årene på sexturisme i Kenya. Kvinner og menn som drar
på sexferier der de utnytter yngre mennesker og kjøper sex kan få
en nedlatende holdning ovenfor mørkhudede mennesker. Som om de har
rett til å behandle alle slik de behandla en prostituert. De burde
ikke hverken kjøpe sex eller behandle prostituerte eller andre
dårlig. Vi må tørre å si i fra imot slike kjipe forhold. Alle
mennesker skal være likemenn. På grunn av kapitalismen er de ikke
det. I stedet for å utnytte den posisjonen man har skal man kjempe
for et annet samfunn. Et samfunn der ingen må selge kroppen sin eller
kjærligheten sin.
3 tips for en bedre utelivskultur:
Ta tak i trakassering når du ser det. Allier deg med venner og avtal
at dere skal si klart i fra. Ikke la vaktene stoppe folk på grunn av
rasisme. Ikke la damer rope skjellsord etter andre damer, ikke la menn
klå eller oppføre seg ekkelt mot andre. Ikke misbruk din posisjon.
Bruk den til å si ifra. Noen ganger er det vanskelig å sette fingern
på rasisme og sexisme. Kanskje veit du ikke helt hva du skal si. Du
trenger ikke ha argumenter i fleng for å si i fra, det viktigste er
å gjøre det slik at personen som er utsatt for det slipper å bære
hele byrden. Du kan si: Det der er ikke greit. Punktum. Er du personen
som er utsatt for rasismen/sexismen så må du selv vurdere om du
orker å ta den kampen akkurat den dagen. Hva enn du orker og ønsker,
så er det viktigste at du tar hensyn til deg selv.
Vær bevisst på din egen oppførsel. Å jakte på folk fordi de er
eksotiske nedvurderer folk sin menneskelighet og gjør de til en
seksuell stereotypi. Hold deg unna stereotypiske kommentarer og
oppførsel som å ta på folks hår, kalle de eksotiske, pene til å
være mørkhuda og lignende. Vær klar over at stereotypiske ideer om
visse folkeslags kropper, fysikk og personligheter har en lag og vond
historie som du ikke vil være en del av.
Ikke tro du er en hvit ridder i en skinnende rustning. I mange
situasjoner vil det være naturlig å råde nordmenn til å blande seg
mer inn i situasjoner, da kulturen oppfordrer til avstand,
forsiktighet og å ikke blande seg inn. (se tips 1) Men akkurat i
rasistiske situasjoner er det et men. Reglene med forsiktighet gjelder
tydeligvis ikke dersom personen i situasjonen ikke oppfattes som hvit
og vestlig. Spesielt mørkhuda menn blir ofte oppfattet som farlige,
aggressive, voldelige og lignende, med den konsekvens at de er nødt
til å hele tiden tenke på hvordan de oppfattes, at de må unngå
diskusjoner og høyt snakk med hvite venner (spesielt kvinnelige) må
unngå å bli fulle, må unngå en rekke situasjoner der de vil være
utsatt. Så spesielt hvis du er en hvit mann, vær klar over denne
tendensen og ikke forskjellsbehandle menn basert på hudfarge. Selv om
man alltid skal blande seg inn dersom det blir begått overgrep
(selvsagt), enten rasistiske, sexistiske eller andre typer, så må
man være klar over den paradoksale situasjonen at en hvit mann kan
oppføre seg som en drittsekk og klå og tråkke over en rekke grenser
uten at noen tør å blande seg inn, mens en svart mann kanskje knapt
kan ha en politisk debatt med kjæresten sin uten at folk blander seg
inn.
Kort oppsummert, lær mer, reager og lag en bedre kultur. Og ikke
minst organiser deg!
Tjen Folket
12.01.2017
Stopp trakasseringen av thailandske damer!
Rasistisk sexisme florerer på byens utesteder. Her er tre tips for en
bedre utelivskultur.
Den rasistiske sexismen er blant annet et resultat av rasistiske
stereotypier. En del folk tenker på mennesker med en annen hudfarge
eller bakgrunn som noe som kan behandles som en eksotisk importvare
som bare kan forbrukes for å «prøve det ut». Skjellsord og
seksuell trakassering gjør forholdene enda verre. Det gjør dating og
byliv til en belastning for mange. Både menn og kvinner er utsatt, og
både menn og kvinner står bak trakasseringen.
Mange asiatiske kvinner forteller historier om at de blir behandlet
dårlig av nordmenn på byen. Stereotypier om at asiatiske damer er
til for å tilfredsstille menn, at de er lydige og oppvarter, fører
til at både menn og kvinner utagerer og trakasserer de. På utesteder
kan de oppleve av menn klår og trakasserer seksuelt, mens grupper av
kvinner roper skjellsord som «horer» og aktivt trakasserer ved å
albue seg framfor i køen, gå foran i dokø og lignende. Det har
vært mye oppmerksomhet rundt norske menns forhold til blant annet
thailandske damer, og mye kritikk mot sexturismen og forhold mellom
yngre damer og eldre norske menn. Uavhengig av dette er det
forkastelig å trakassere thailandske damer man møter. Vi oppfordrer
alle til å stoppe dette når de ser det!
Den sexistiske rasismen rammer en rekke folk fra forskjellige land og
verdensdeler. Stereotypier om svarte menn som fysiske muskelbunter,
aggressive og sterke, går langt tilbake i tid til slaveriet og
kolonitida. Rasismen legitimerte at afrikanere ble utbytta til
grovarbeid, men aldri fikk innflytelse og makt. Dette fordi de i
følge rasistiske teorier var tilpasset fysisk arbeid og ikke
intellektuelt arbeid, og ikke var egnet til å styre. Denne rasismen
påvirker fortsatt folks tankegang. Mørkhuda menn har helt fra
kolonitida til i dag vært utsatt for rasistiske teorier om at de er
overseksuelle vesener som voldtar og er ute etter hvite kvinner.
Rasistiske stereotyper om svarte menn, gjør at norske kvinner
trakasserer de og kommer med alle mulige upassende tilnærmelser.
Også hvite menn trakasserer svarte menn på grunn av dette, for å
«beskytte» kvinnene. Svarte kvinner kan nektes inngang på utesteder
og behandles dårlig fordi de antas å være prostituerte av
rasistiske dørvakter eller gjester.
Imperialismen i dag fører til en situasjon der det brer seg en kultur
der folk drar til utlandet for å finne partnere. Det kan innebære
alt fra å finne seg en kjæreste, til å dra til andre land for å
utnytte og voldta barn og unge. For mange forhold dreier det seg om
kjærlighet over grensene. For andre handler det om penger, makt og
utnyttelse av privilegier. I mange situasjoner vil likevel de fra rike
vestlige land ha en viss makt i forholdene, da de som regel står med
nøkkelen til mer penger og et trygt liv. En del driver med
sexturisme, der de drar til andre verdensdeler for å finne seg yngre
og vakrere kjærester enn de kunne fått hjemme. Det er kjent at det
er mye prostitusjon på mange turiststeder. Også kvinnelig sexturisme
har fått mer oppmerksomhet. Her kan du se minidokumentaren Kvinnelig
sexturisme i Gambia (
http://www.vgtv.no/#!/video/66064/dokumentar-kvinnelig-sexturisme-i-gambia
) på VGs nettsider. Også filmen Paradis: Kjærlighet fikk mye
oppmerksomhet etter skildringen av europeiske kvinner i 50-årene på
sexturisme i Kenya. Kvinner og menn som drar på sexferier, der de
utnytter yngre mennesker og kjøper sex, kan få en nedlatende
holdning ovenfor mørkhudede mennesker. Som om de har rett til å
behandle alle slik de behandla en prostituert. De burde ikke verken
kjøpe sex eller behandle prostituerte eller andre dårlig. Vi må
tørre å si ifra imot slike kjipe forhold. Alle mennesker skal være
likemenn. På grunn av kapitalismen er de ikke det. I stedet for å
utnytte den posisjonen man har, skal man kjempe for et annet samfunn.
Et samfunn der ingen må selge kroppen sin eller kjærligheten sin.
3 tips for en bedre utelivskultur
1: Ta tak i trakassering når du ser det. Allier deg med venner og
avtal at dere skal si klart ifra. Ikke la vaktene stoppe folk på
grunn av rasisme. Ikke la damer rope skjellsord etter andre damer,
ikke la menn klå eller oppføre seg ekkelt mot andre. Ikke misbruk
din posisjon. Bruk den til å si ifra. Noen ganger er det vanskelig å
sette fingeren på rasisme og sexisme. Kanskje veit du ikke helt hva
du skal si. Du trenger ikke ha argumenter i fleng for å si ifra. Det
viktigste er å gjøre det slik at personen som er utsatt slipper å
bære hele byrden. Du kan si: Det der er ikke greit. Punktum. Er du
personen som er utsatt for rasismen/sexismen så må du selv vurdere
om du orker å ta den kampen akkurat den dagen. Hva enn du orker og
ønsker, så er det viktigste at du tar hensyn til deg selv.
2: Vær bevisst på din egen oppførsel. Å jakte på folk fordi de er
eksotiske, nedvurderer folk sin menneskelighet og gjør de til en
seksuell stereotypi. Hold deg unna stereotypiske kommentarer og
oppførsel som å ta på folks hår, kalle de eksotiske, pene til å
være mørkhuda og lignende. Vær klar over at stereotypiske idéer om
visse folkeslags kropper, fysikk og personligheter, har en lang og
vond historie som du ikke vil være en del av.
3: Ikke tro du er en hvit ridder i en skinnende rustning. I mange
situasjoner vil det være naturlig å råde nordmenn til å blande seg
mer inn i situasjoner, da kulturen oppfordrer til avstand,
forsiktighet og å ikke blande seg inn. (se tips 1) Men akkurat i
rasistiske situasjoner er det et men. Reglene med forsiktighet gjelder
tydeligvis ikke dersom personen i situasjonen ikke oppfattes som hvit
og vestlig. Spesielt mørkhuda menn blir ofte oppfattet som farlige,
aggressive, voldelige og lignende, med den konsekvens at de er nødt
til å hele tiden tenke på hvordan de oppfattes, at de må unngå
diskusjoner og høyt snakk med hvite venner (spesielt kvinnelige), må
unngå å bli fulle, må unngå en rekke situasjoner der de vil være
utsatt. Så spesielt hvis du er en hvit mann, vær klar over denne
tendensen og ikke forskjellsbehandle menn basert på hudfarge. Selv om
man alltid skal blande seg inn dersom det blir begått overgrep
(selvsagt), enten rasistiske, sexistiske eller andre typer, så må
man være klar over den paradoksale situasjonen at en hvit mann kan
oppføre seg som en drittsekk og klå og tråkke over en rekke grenser
uten at noen tør å blande seg inn, mens en svart mann kanskje knapt
kan ha en politisk debatt med kjæresten sin uten at folk blander seg
inn.
Kort oppsummert: lær mer, reager og lag en bedre kultur. Og ikke
minst organiser deg!
Tjen Folket
12.01.2017
USA ville bruke IS
USAs utenriksminister Kerry avslørt av lydopptak.
Den konservative avisa Washington Post avslører med lydopptak at USAs
utenriksminister innrømmer at de har jobbet for kaos i Syria og
håpet å bruke Isis sin vekst som brekkstang mot Assads regjering.
Obama hoped to use Islamic State as leverage against Assad, John Kerry
reveals
Lydopptaket er fra en privat samtale i september mellom Kerry og
syriske aktivister alliert med USA. I lydopptaket sier han at USA
håpet at IS sin vekst ville tvinge Assad til forhandlingsbordet men
istedet fikk Assad inn Russland til å hjelpe seg. Kerry sier også at
situasjonen er virkelig komplisert.
Situasjonen i Syria er komplisert fordi det er mange aktører som er
svært aktive i krigen, men på mange måter har dette vært regelen
også i mange andre kriger. Verden er full av motsigelser, og
stormaktene vil utnytte situasjoner som oppstår til å fremme sine
interesser. Den kanskje viktigste faktoren som kompliserer Syria, er
at USAs allierte i nabolandet Irak står på Assads side, og at USAs
fiender i Irak (IS m.fl.) står på USAs side mot Assad. Og vi ser at
Tyrkia, et NATO-land, har ytt indirekte støtte til IS og bombet
kurdiske styrker, samtidig som andre NATO-land har vært mot IS og
gitt noe støtte til de samme kurderne.
At krig er komplekst er likevel ikke noe nytt. Under andre verdenskrig
sto for eksempel verdens største kolonimakt England på samme side
som verdens første sosialistiske land Sovjetunionen. I blodige kamper
på liv og død, kan man ikke alltid velge allierte fra øverste
hylle.
USAs strategi er å destabilisere sine konkurrenter og de som ikke er
lydige allierte. Dette er heller ikke noe nytt. Det er grunnleggende
imperialistisk stormaktspolitikk. Sikkert like gammel som de første
statene. Alt pratet om menneskerettigheter og demokrati er reint
hykleri fra USA. Det er bare påskudd for å fremme sin agenda.
USAs agenda i Syria er ikke fordekt. De har vært åpne hele veien på
at Assad må gå, at målet er “regimeforandring” – som det var
i Irak og Libya også. Og Russlands agenda er like åpen; de vil at
deres handelspartner og politiske allierte i Assad-regjeringen skal
fortsette ved makten. Det er bare innpakninga, med floskler om
rettigheter og fred, som er løgnaktig. De som lider er massene i
Syria, der folk drepes i stort antall og millioner drives på flukt.
Varig fred er bare mulig i en verden uten kapitalisme og imperialisme.
Les også:
Midtøsten-forsker hardt ut mot norsk Syria-politikk
Tjen Folket
12.01.2017
USA ville bruke IS
USAs utenriksminister Kerry avslørt av lydopptak.
Den konservative avisa Washington Post avslører med lydopptak at USAs
utenriksminister innrømmer at de har jobbet for kaos i Syria og
håpet å bruke Isis sin vekst som brekkstang mot Assads regjering.
Obama hoped to use Islamic State as leverage against Assad, John Kerry
reveals (
http://m.washingtontimes.com/news/2017/jan/10/obama-hoped-to-use-isis-as-leverage-against-assad-/
)
Lydopptaket er fra en privat samtale i september mellom Kerry og
syriske aktivister alliert med USA. I lydopptaket sier han at USA
håpet at IS sin vekst ville tvinge Assad til forhandlingsbordet, men
istedet fikk Assad inn Russland til å hjelpe seg. Kerry sier også at
situasjonen er virkelig komplisert.
Situasjonen i Syria er komplisert fordi det er mange aktører som er
svært aktive i krigen, men på mange måter har dette vært regelen
også i mange andre kriger. Verden er full av motsigelser, og
stormaktene vil utnytte situasjoner som oppstår til å fremme sine
interesser. Den kanskje viktigste faktoren som kompliserer Syria, er
at USAs allierte i nabolandet Irak står på Assads side, og at USAs
fiender i Irak (IS m.fl.) står på USAs side mot Assad. Og vi ser at
Tyrkia, et NATO-land, har ytt indirekte støtte til IS og bombet
kurdiske styrker, samtidig som andre NATO-land har vært mot IS og
gitt noe støtte til de samme kurderne.
At krig er komplekst er likevel ikke noe nytt. Under andre verdenskrig
sto for eksempel verdens største kolonimakt, England, på samme side
som verdens første sosialistiske land, Sovjetunionen. I blodige
kamper på liv og død, kan man ikke alltid velge allierte fra
øverste hylle.
USAs strategi er å destabilisere sine konkurrenter og de som ikke er
lydige allierte. Dette er heller ikke noe nytt. Det er grunnleggende
imperialistisk stormaktspolitikk. Sikkert like gammel som de første
statene. Alt pratet om menneskerettigheter og demokrati er reint
hykleri fra USA. Det er bare påskudd for å fremme sin agenda.
USAs agenda i Syria er ikke fordekt. De har vært åpne hele veien på
at Assad må gå, at målet er «regimeforandring» – som det var i
Irak og Libya også. Og Russlands agenda er like åpen; de vil at
deres handelspartner og politiske allierte i Assad-regjeringen skal
fortsette ved makten. Det er bare innpakninga, med floskler om
rettigheter og fred, som er løgnaktig. De som lider er massene i
Syria, der folk drepes i stort antall og millioner drives på flukt.
Varig fred er bare mulig i en verden uten kapitalisme og imperialisme.
Les også:
Midtøsten-forsker hardt ut mot norsk Syria-politikk (
http://www.dagsavisen.no/verden/midtosten-forsker-hardt-ut-mot-norsk-syria-politikk-1.911378
)
Tjen Folket
12.01.2017
© 2017 Tjen Folket – kommunistisk forbund
_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlp15.com/ugbeuwsjgsgmubegeejbggembqh
Powered by YourMailingListProvider
-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20170208/7b03edaf/attachment-0001.html>
More information about the Saih-promo2002
mailing list