[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #5 – 2017

[Tjen Folket]

--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlp210.net/zJ7EyX
--------------------------------------------------------------------------------


Nyhetsbrev #5  –  2017

I denne 1. mai-spesialen av nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

MLM for rød makt
Politics over economy
Slå tilbake!
India brenner. Hva skjer?
Stille krig i India
Fra arkivet, 18.07.2008

Vellykka Rød Blokk i fem norske byer!
Tekster om imperialistisk krig
93% av unge irakere ser USA som sin fiende
Fram for en anti-imperialistisk 1. mai!

Klistremerker: samlebrett med forskjellige motiver

Klistremerker fra Tjen Folket og RKU. Ett A4-ark med 16 stykk merker.

Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )

Vellykka Rød Blokk i fem norske byer!

1. mai markerte Tjen Folket seg med Rød Blokk mot kapitalisme og
krig.

Vår parole for 1. mai var i år “Rød Blokk mot kapitalisme og
krig”, og Tjen Folket markerte seg med flagg, slagord og parole i
fem norske byer. Noen flere steder var aktivister aktive med
løpesedler. Nedenfor kan du lese mer om hvordan Tjen Folket markerte
kampdagen i de ulike byene.

Nedenfor følger en kort reportasje fra hver by. En kan se flere
bilder ved å følge linkene helt nederst.

Bergen

Tradisjonen tro arrangerte Tjen Folket i Bergen rød 1. mai. Vi
begynte med frokost der det ble sunget revolusjonære sanger og den
gode stemningen for dagen ble satt. Deretter gikk aktivistene til den
blå steinen, hvor Rød Blokk ble formet og løpesedler ble delt ut
til interesserte og forbipasserende. Vi fikk noen nye kontakter.
Deretter flytta blokka seg opp til torgalmenningen, der arrangementet
til LO ble holdt. Her ble det delt ut løpesedler og agitert mot krig
og kapitalisme, for klassekamp og kommunisme.

Her kom det også en aggressiv provokatør som prøvde å yppe bråk
med aktivistene ved å komme med skjellsord og å blotte seg. Han ble
vist bort av aktivister fra tjen folket og sympatisører som stod i
nærheten.

Tjen folket deltok i 1. mai toget i rød blokk og markerte seg tydelig
med parole, slagord og flagg.

Etter toget gikk aktivistene samlet til et sted der det ble hold en
innledning om krig og kapitalisme etterfulgt av diskusjoner. Kvelden
ble rundet av med sosialt samvær musikk og sang.

Trondheim

Trondheim: Tjen Folket arrangerte Rød Første Mai. Aktivister samla
seg først til frokost, før de gikk til torget i Trondheim. Der ble
banner og flagg gjort klart for Rød Blokk. En aktivist holdt appell
med megafon og forbundet fikk nye kontakter og en del skryt av
tilfeldige deltagere.

Deretter gikk man som Rød Blokk i toget og ropte slagordene for dagen
gjennom hele toget – først og fremst slagordene “Norge, Nato, USA
– henda vekk fra Syria!” og “Rød front – mot stat og
kapital!”. Etter toget ble det delt ut hundrevis av flyers på gata,
før aktivistene dro til lokalet for etterarrangementet der det ble
solgt middag. En aktivist holdt dagens innledning til diskusjon om
temaet “krig og kapitalisme”, og det ble en del diskusjon og mange
gode spørsmål fra nye deltagere. Møtet ble avsluttet med
Internasjonalen.

Kvelden ble avslutta med Rød fest til seint på kveld, og det røde
Husbandet spilte og sang en rekke mer og mindre sjøllaga sanger.

Stavanger

Tjen Folket gjennomførte for andre år på rad Rød Blokk i
Stavanger.

Aktivistene stillte seg først opp på domkirkeplassen. Her fikk vi
nye kontakter og snakket med flere folk. Etterhvert dukket det opp en
fascist som forsøkte å rive til seg Tjen Folkets banner. Aktivistene
konfronterte fascisten og vedkommende stakk etter at han fikk en
flaggstang i magen.

Etter det gikk den røde blokka og stillte seg opp i toget. I toget
ble det ropt flere gode slagord.

Etterpå hørte vi på talene i byparken. Når det var ferdig gikk vi
opp til en annen park hvor en aktivist holdt en innledning om krig og
kapitalisme.

Oslo

Bilde uten navn

Også i Oslo markerte Tjen Folket seg med Rød Blokk i 1. mai-toget.
Hovedparolen var “Rød Blokk mot kapitalisme og krig”, og blokka
ble både sett og hørt med banner, flagg og slagord. Det ble delt ut
løpesedler og knytta nye kontakter.

Før toget møttes aktivister til tradisjonell frokost. Etter toget
arrangerte Tjen Folket åpent møte med middag, innledning om
kapitalismens kriger og diskusjon.

Kristiansand

Bilde uten navn

Tjen Folket markerte 1. mai i Kristiansand for fjerde år på rad.

Dagen startet med at aktivister og sympatisører spiste felles
frokost, før forbredelsene til marsjen ble satt i gang. Etter
frokosten ble slagord og programmet for dagen gjennomgått. Deretter
dro aktivistene til Arbeideren, der bekransning av minnetavle og
appell ble holdt, etterfulgt av oppstilling til toget sammen med flere
aktivister og sympatisører. Gjennom marsjen ropte aktivistene flere
slagord, hovedsakelig knyttet til årets parole; “Mot krig og
kapitalisme”.

Etter marsjen ble det holdt appeller. Mens ettersamlingen foregikk,
forsøkte arbeiderfiendtlige personer fra Fremskrittspartiet (som ikke
hadde godkjent parole) å promotere seg og sin pro-Israelske og
anti-feministiske holdning. Da grep både aktivister, sympatisører og
andre inn, og blokkerte med anti-imperialistiske og solidariske
paroler og bannere.

Markeringa ble avsluttet med grilling, sang og musikk utover
ettermiddagen. Servert var det både vegetarisk og ikke-vegetarisk
mat, som falt i god smak hos både aktivister og sympatisører.

Bilde uten navn

Se flere bilder fra:

Rød Blokk i Stavanger

Rød Blokk i Trondheim

Rød Blokk i Kristiansand

Rød Blokk i Oslo

Vellykka Rød Blokk i fem norske byer!

1. mai markerte Tjen Folket seg med Rød Blokk mot kapitalisme og
krig.

Vår parole for 1. mai var i år «Rød Blokk mot kapitalisme og
krig», og Tjen Folket markerte seg med flagg, slagord og parole i fem
norske byer. Noen flere steder var aktivister aktive med løpesedler.
Nedenfor kan du lese mer om hvordan Tjen Folket markerte kampdagen i
de ulike byene. En kan se flere bilder ved å følge linkene helt
nederst.

Bergen

Tradisjonen tro arrangerte Tjen Folket i Bergen rød 1. mai. Vi
begynte med frokost der det ble sunget revolusjonære sanger og den
gode stemningen for dagen ble satt. Deretter gikk aktivistene til den
blå steinen, hvor Rød Blokk ble formet og løpesedler ble delt ut
til interesserte og forbipasserende. Vi fikk noen nye kontakter.
Deretter flytta blokka seg opp til torgalmenningen, der arrangementet
til LO ble holdt. Her ble det delt ut løpesedler og agitert mot krig
og kapitalisme, for klassekamp og kommunisme.

Her kom det også en aggressiv provokatør som prøvde å yppe bråk
med aktivistene ved å komme med skjellsord og å blotte seg. Han ble
vist bort av aktivister fra Tjen Folket og sympatisører som stod i
nærheten.

Tjen Folket deltok i 1. mai toget i rød blokk og markerte seg tydelig
med parole, slagord og flagg.

Etter toget gikk aktivistene samlet til et sted der det ble holdt en
innledning om krig og kapitalisme, etterfulgt av diskusjoner. Kvelden
ble rundet av med sosialt samvær, musikk og sang.

Trondheim

Tjen Folket i Trondheim arrangerte Rød Første Mai. Aktivister samla
seg først til frokost, før de gikk til torget i Trondheim. Der ble
banner og flagg gjort klart for Rød Blokk. En aktivist holdt appell
med megafon og forbundet fikk nye kontakter og en del skryt av
tilfeldige deltagere.

Deretter gikk man som Rød Blokk i toget og ropte slagordene for dagen
gjennom hele toget – først og fremst slagordene «Norge, Nato, USA
– henda vekk fra Syria!» og «Rød front – mot stat og
kapital!». Etter toget ble det delt ut hundrevis av flyers på gata,
før aktivistene dro til lokalet for etterarrangementet, der det ble
solgt middag. En aktivist holdt dagens innledning til diskusjon om
temaet «krig og kapitalisme», og det ble en del diskusjon og mange
gode spørsmål fra nye deltagere. Møtet ble avsluttet med
Internasjonalen.

Kvelden ble avslutta med Rød fest til seint på kveld, og det røde
Husbandet spilte og sang en rekke mer og mindre sjøllaga sanger.

Stavanger

Tjen Folket gjennomførte for andre år på rad Rød Blokk i
Stavanger.

Aktivistene stillte seg først opp på domkirkeplassen. Her fikk vi
nye kontakter og snakket med flere folk. Etterhvert dukket det opp en
fascist som forsøkte å rive til seg Tjen Folkets banner. Aktivistene
konfronterte fascisten og vedkommende stakk etter at han fikk en
flaggstang i magen.

Etter det gikk den røde blokka og stilte seg opp i toget. I toget ble
det ropt flere gode slagord.

Etterpå hørte vi på talene i byparken. Når det var ferdig gikk vi
opp til en annen park hvor en aktivist holdt en innledning om krig og
kapitalisme.

Oslo

Også i Oslo markerte Tjen Folket seg med Rød Blokk i 1. mai-toget.
Hovedparolen var «Rød Blokk mot kapitalisme og krig», og blokka ble
både sett og hørt med banner, flagg og slagord. Det ble delt ut
løpesedler og knytta nye kontakter.

Før toget møttes aktivister til tradisjonell frokost. Etter toget
arrangerte Tjen Folket åpent møte med middag, innledning om
kapitalismens kriger og diskusjon.

Kristiansand

Tjen Folket markerte 1. mai i Kristiansand for fjerde år på rad.

Dagen startet med at aktivister og sympatisører spiste felles
frokost, før forbredelsene til marsjen ble satt i gang. Etter
frokosten ble slagord og programmet for dagen gjennomgått. Deretter
dro aktivistene til Arbeideren, der bekransning av minnetavle og
appell ble holdt, etterfulgt av oppstilling til toget sammen med flere
aktivister og sympatisører. Gjennom marsjen ropte aktivistene flere
slagord, hovedsakelig knyttet til årets parole; «Mot krig og
kapitalisme».

Etter marsjen ble det holdt appeller. Mens ettersamlingen foregikk,
forsøkte arbeiderfiendtlige personer fra Fremskrittspartiet (som ikke
hadde godkjent parole) å promotere seg og sin pro-Israelske og
anti-feministiske holdning. Da grep både aktivister, sympatisører og
andre inn, og blokkerte med anti-imperialistiske og solidariske
paroler og bannere.

Markeringa ble avsluttet med grilling, sang og musikk utover
ettermiddagen. Det ble servert både vegetarisk og ikke-vegetarisk
mat, som falt i god smak hos både aktivister og sympatisører.

Se flere bilder fra:

Rød Blokk i Stavanger ( https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12331 )

Rød Blokk i Trondheim ( https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12333 )

Rød Blokk i Kristiansand ( https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12335
)

Rød Blokk i Oslo ( https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12334 )

Tekster om imperialistisk krig

I anledning årets Rød Blokk på 1. mai har vi samla saker Tjen
Folket har skrevet om imperialistisk krig.

Den norske staten er en imperialistisk krigsstat. Ryktet som fredsstat
rakner for mange nå, og Tjen Folket fokuserer på å avkle og kjempe
mot de borgerlige partienes framstilling av den norske staten. Både
rødgrønne og blå partier har gjort seg skyldig i støtte til og
gjennomføring av blodige og brutale kriger i kampen for verdens
ressurser og politisk makt. I sammenhang med årets parole for 1. mai
– «Rød Blokk mot kapitalisme og krig» – har vi her samlet et
utvalg tekster Tjen Folket har skrevet om krig.

Den imperialistiske krigen

Tjen folket og RKU ser invasjonen og okkupasjonen av Irak som en
imperialistisk krig, altså et produkt av kapitalismens iboende lover.

Sannheten bak tilbaketrekningen (Irak)

Det meldes at USA nå har trukket seg ut av Irak. Men stemmer dette
med virkeligheten?

Ikke godta propaganda for krig (Syria)

I all slags media drives nå en bevisst kampanje for NATO-krig i
Syria.

1. mai mot Norges kriger!

Tjen Folket gratulerer alle kamerater, venner, arbeidere og
undertrykte med 1. mai.

Norske soldater i offensiv krig – og SV sitter i regjering

Norske soldater har drept tretten personer i kamper i Afghanistan. Og
det med “fredspartiet” SV i regjering.

Seks år siden bombingen av Libya

Hva har vi lært?

Bekjemp krigshisserne

Bergens Tidende trykte 14. november ei redigert utgave av dette
innlegget av Tjen folkets offentlige talsperson i Bergen, Roger
Solsvik. Vi legger ut hele innlegget her.

Boikott valget

Tjen Folket vil også i år boikotte stortingsvalget. Vi oppfordrer
alle til ikke å stemme denne høsten.

Kan etikk stagge kapitalisme og imperialisme?

Når Kristin Halvorsen og SV sier at de har et øye på etikken og
fortsatt forsvarer kapitalismen som system, så lukker de øya for
hvordan verden ser ut.

Tekster om imperialistisk krig

I anledning årets Rød Blokk på 1. mai har vi samla saker Tjen
Folket har skrevet om imperialistisk krig.

Den norske staten er en imperialistisk krigsstat. Ryktet som fredsstat
rakner for mange nå, og Tjen Folket fokuserer på å avkle og kjempe
mot de borgerlige partienes framstilling av den norske staten. Både
rødgrønne og blå partier har gjort seg skyldig i støtte til, og
gjennomføring av, blodige og brutale kriger i kampen for verdens
ressurser og politisk makt. I sammenheng med årets parole for 1. mai
– «Rød Blokk mot kapitalisme og krig» – har vi her samlet et
utvalg tekster Tjen Folket har skrevet om krig.

Den imperialistiske krigen (
https://tjen-folket.no/sentralt/view/10900 )

Tjen Folket og RKU ser invasjonen og okkupasjonen av Irak som en
imperialistisk krig, altså et produkt av kapitalismens iboende lover.

Sannheten bak tilbaketrekningen (Irak) (
https://tjen-folket.no/sentralt/view/11040 )

Det meldes at USA nå har trukket seg ut av Irak. Men stemmer dette
med virkeligheten?

Ikke godta propaganda for krig (Syria) (
https://tjen-folket.no/sentralt/view/12220 )

I all slags media drives nå en bevisst kampanje for NATO-krig i
Syria.

1. mai mot Norges kriger! ( https://tjen-folket.no/sentralt/view/11378
)

Tjen Folket gratulerer alle kamerater, venner, arbeidere og
undertrykte med 1. mai.

Norske soldater i offensiv krig – og SV sitter i regjering (
https://tjen-folket.no/sentralt/view/10334 )

Norske soldater har drept tretten personer i kamper i Afghanistan. Og
det med “fredspartiet” SV i regjering.

Seks år siden bombingen av Libya (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12284 )

Hva har vi lært?

Bekjemp krigshisserne ( https://tjen-folket.no/sentralt/view/11295 )

Bergens Tidende trykte 14. november ei redigert utgave av dette
innlegget av Tjen Folkets offentlige talsperson i Bergen, Roger
Solsvik. Vi legger ut hele innlegget her.

Boikott valget ( https://tjen-folket.no/sentralt/view/11522 )

Tjen Folket vil også i år boikotte stortingsvalget. Vi oppfordrer
alle til ikke å stemme denne høsten.

Kan etikk stagge kapitalisme og imperialisme? (
https://tjen-folket.no/sentralt/view/10683 )

Når Kristin Halvorsen og SV sier at de har et øye på etikken og
fortsatt forsvarer kapitalismen som system, så lukker de øya for
hvordan verden ser ut.

93% av unge irakere ser USA som sin fiende

Hvorfor er det sånn?

93 prosent av unge irakere ser USA som sin fiende. Det viser en
undersøkelse Arab Youth Survey publiserte i april 2016. 250 ungdommer
mellom 18-24 år er blitt intervjuet i tre irakiske byer.
Undersøkelsen er dårlig for imperiet… Kun 6 prosent ser USA som en
alliert, og den resterende prosenten hadde ikke et klart standpunkt.
Dette er en knusende dom over de imperialistiske landas herjinger i
landet.

Når undersøkelsen ble gjennomført hadde ingen under 25 år opplevd
en dag uten USAs bombeangrep, omfattende sanksjoner eller okkupasjon.
Mye er sagt og skrevet om krigen, men undersøkelsen taler klart –
ytterst får ser USA som en alliert, og krigen som påstått skulle
“frigjøre” irakerne etterlot hat og desperasjon.

Operation Iraqi Freedom

20. mars 2003 ble “Operation Iraqi Freedom” iverksatt. Målet: å
invadere Irak, fjerne landets myndigheter ledet av Saddam Hussein og
okkupere Irak. USA inntar landet med 250 000 soldater. Storbritannia,
Australia og Polen blir med i koalisjon og bidrar med ytterligere
tropper – henholdsvis 45 000, 2000 og 200 soldater hver.

Bombene smeller hardt. Med brutale midler viser NATO-landene
overlegenhet mot landets myndigheter, og iløpet av kort tid har USA
tatt kontroll over strategisk viktige områder og bygninger. Etter kun
28 dager rives en statue av Saddam Hussein ned i Bagdad (se bildet).
Bildene av nedrivingen fyller TV-skjermer og avisforsider, og
symboliserer at koalisjonen har fullført overtagelsen av landet.

Krigen endte ikke der, og først i 2011 trakk de amerikanske troppene
seg ut. Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange som ble drept som
følge av krigen. Ifølge Wikipedia varierer anslagene på mellom 600
000 og 1 000 000 menneskeliv. Det finnes ingen tall på hvor mange som
mistet sine kjære, eller hvor mange som fikk livene sine ødelagt.
Mange millioner har flykta fra landet. Terror skulle bekjempes sa de,
men de vestlige okkupasjonslandas terror sto for langt flere drepte og
langt større konsekvenser. I dag hersker borgerkrig i landet og
staten kriger mot IS om kontrollen av områder. Stadig utløses bomber
mot folkemengder.

Å regissere motiver for krig

Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og irakernes frihet
måtte sikres, sa USA. I dag er det som kjent avslørt at de
påståtte bevisene for masseødeleggelsesvåpen var produserte av de
amerikanske myndighetene sjøl. En vel så stor løgn var
selvfølgelig også de gjennomskuelige frigjøringsmotivene, og
bekjempelsen av terror har heller styrka de militante islamistiske
gruppene i regionen.

Irakkrigen er ikke et unntak, men en av mange enorme katastrofer i
regionen hvor de imperialistiske USA og NATO-landene har skylda enten
direkte eller indirekte.

I media er det stille, ogMens media og politikere enten støtter
imperialistisk krigføring, spiller dumme eller er ute av stand til å
se selv de mest åpenbare mønstre – lærer vi noe? Har vi for alvor
lært at de imperialistiske landene begår gigantiske overgrep mot
mennesker i den tredje verden, og har vi lært å avsløre
krigsherrenes løgner og bedrag?

Gulfkrigen som aldri tok slutt

Krigføringa mot Irak starta ikke med “Operation Iraqi Freedom”.
Krigen kan ses som en gjenopptrapping av Gulfkrigen som mellom
1991-2003 har vært ført som en lavintensiv krig med sporadiske
angrep fra USA og Storbritannia.

At de imperialistiske landene kriger for menneskerettigheter er løgn.
Verken i Irak, Libya eller Afghanistan har menneskerettighetene blitt
styrka. Landene har tvert imot blitt utsatt for enorme overgrep, og
undersøkelsens avsløringer om det sterke hatet mot USA forklarer
mye. Fellesnevneren er at landene er attraktive i de imperialistiske
statenes søken etter ressurser som olje, makten over disse ressursene
og mest mulig innflytelse over strategiske områder for kontroll og
makt for å forsvare dem. Irak er søkkrikt på oljeressurser, og mens
mange kapitalister har tjent seg søkkrike på okkupasjonen av Irak og
maktskiftet der – ble den svært upopulær blant amerikanske
skattebetalere. Mange sammenlignet den med Vietnamkrigen. Området er
også strategisk viktig, med mange omkringliggende militærbaser og
nabostater som er viktige allierte oljeleverandører for amerikanerne.
Noe som gjelder veldig mange stater i regionen. At krigen var en
fiasko på grunn av feila frigjøring og fred bygger på et grunnlag
om at dette var de reelle interessene bak krigen.

Terrorstaten USA – men hva med Norge?

USA er en terrorstat, og vi må lære å se tvers igjennom
imperialistenes propaganda og forklaringer. Overalt levner de kaos,
desperasjon og hat bak seg. Fascistiske bevegelser støttes for å
slå ned opprør som truer deres ressurser og politiske innflytelse,
men så skifter disse bevegelsene raskt til å forsvare og slåss for
egne interesser. Ikke bare Taliban, Al Quaida og IS har blitt fora
fram av USA. Også militærjuntaene og Pinochet i Latin-Amerika har
hatt deres støtte. Israel har levd på USAs støtte. Ja, også Saddam
Hussein blei støtta for å sikre amerikanernes interesser i Iran. Det
er svært mange eksempler som kan trekkes fram, og lista viser et
tydelig mønster om at tyranni benyttes for å tjene imperialistenes
interesser.

Men hva med Norge? Offisielt var Norge aldri en del av Irakkrigen, men
både staten og norske kapitalister støtta den groteske krigen og
profiterte på den. Dette ble blant anna avslørt i en dokumentar av
Erling Borgen. Dokumentaren ble finansiert av NRK som senere nekta å
sende den, og de gjeldende politikere nekta å medvirke til
informasjonen Borgen søkte. Senere har stadig mer informasjon kommet
ut. Dette kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

Norge deltok offisielt i Afghanistan og var dessuten ledende i krigen
mot Libya Vi prater stygt om USA – men enhver argumentasjon mot USAs
imperialistiske krigføring kan rettes mot deres løpende hunder i den
norske staten. Norge har for lengst utvikla seg til en aggressiv
imperialistisk stat med en tilhørende økonomi som bygger på
imperialisme. Etter bombinga av Libya mottok den rødgrønne
regjeringa sin medalje. Jens Stoltenberg, tidligere
Arbeiderpartileder, statsminister for den rødgrønne regjeringa og de
rødgrønne partienes ledestjerne gjennom flere år, ble valgt so
leder av NATO. Nylig bedyra NATO-lederen tydelig overfor den nyvalgte
president Trump at NATO-landene ville følge hans oppfordringer om å
øke sitt økonomiske og militære ansvar i NATO.

Myta om sivilisasjonskrig

Det virker som om politikerne og media ikke er i stand til å lære
noe av dette, men er det så enkelt? Eller er svaret rett og slett at
media ikke bryr seg, tenderer mot å sympatisere med imperialistisk
krigføring, og at de norske politikerne rett og slett støtter USAs
terror? Er de klassene som sitter på politisk makt rett og slett
sympatiske og støttende til imperialismens blodbad?

Krig er jævlig brutale greier. De mest makabre scenene redigeres ikke
bort når du ser krigen med egne øyne. Du kan ikke glemme krigen når
du kjenner konsekvensene på kroppen selv, og følelsene sitter i dine
nerver og ditt eget hjerte. Vi kan forestille oss barn som mister sine
foreldre, sine søsken, og foreldre som mister sine barn. Vi kan se
for oss å selv grave fram likene i haugene som står igjen av det som
var et hus før bomba gikk av. Men det blir uvirkelig. Det er
umenneskelig.

Hatet mot de imperialistiske landa forklares med redsel for demokrati,
lav utvikling, hjernevasking, Islam og maktsjuke statsledere.
Imperialistiske politikere framstiller virkeligheten som en
sivilisasjonskrig, og de imperialistiske krigene som
frigjøringskriger. En slik verdensforståelse er overfladisk
tåkelegging som legitimerer plyndring. Den moderne tids “hvite
manns byrde” er ikke mer sann enn kolonistenes barbariske handlinger
under påskudd av å “kristne” og “oppdra” urbefolkningen i
Amerika og Afrika. Forståelsen er eurosentrisk, og nekter for de
groteske handlingene de imperialistiske maktene står for og skaper et
falskt bilde av de faktiske forholda i verden.

Historia om de 93% unge irakerne som ser USA som sin fiende er en
historie om handling og konsekvens. Et enkelt prinsipp som blir
forsøkt undergravd av nettopp slike løgner. Kan vi forstå folk som
mennesker med menneskelige egenskaper? Kan vi bryte med tenkninga om
at de imperialistiske landene forsøker alt de kan å skape fred og
rettferdighet overalt i verden, men mislykkes fordi onde krefter står
i veien?

Mobilisering til IS i dag

IS, Taliban og Al-Quaida er reaksjonære bevegelser, og ikke et
alternativ som peiker mot rettferdighet og frigjøring. Men
rekrutteringsgrunnlaget, hatet imperialistenes plyndring og herjinger
etterlater seg, er legitimt hat og et legitimt grunnlag for militær
kamp. Det er nettopp i områdene der de imperialistiske landas
herjinger har vært verst at den sterke motstanden mot USA og
NATO-landene vokser fram. De imperialistiske maktenes terror avler
fram fascistiske bevegelser som bruker terror, slik vi i dag ser blant
anna i Afghanistan, Irak og Libya. Denne mobiliseringa gjør det
enkelt for de fascistiske bevegelsene å rekruttere, og når de
progressive bevegelsene knuses av imperialistmaktene selv eller
gjennom militær støtte til de reaksjonære fascistbevegelsene, er
det disse bevegelsene som ofte står igjen for å plukke opp de som
vil kjempe. Problemet er at disse bevegelsene slett ikke er et
alternativ, men selv er reaksjonære undertrykkere som står for vold
mot proletære, progressive og fredselskende folk.

Handlinger får konsekvenser. Det er ikke en trussel, men en
realitetsorientering. Selv snille hunder biter når de føler seg
trua.

Når USA nå bomber Syria med påståtte beviser for at
Assad-regjeringa står bak gassangrep, kan vi ta det for god fisk? Det
er selvfølgelig en mulighet, men historia viser at USA er kapable og
villige til å fabrikkere eller iscenesette slike motiver selv.
Målsetinga i Syria er ikke frigjøring, og de imperialistiske statene
har blod på henda. Denne gangen, slik som så mange ganger før.

93% av unge irakere ser USA som sin fiende

Hvorfor er det sånn?

93 prosent av unge irakere ser USA som sin fiende. Det viser en
undersøkelse Arab Youth Survey publiserte i april 2016. 250 ungdommer
mellom 18-24 år er blitt intervjuet i tre irakiske byer.
Undersøkelsen er dårlig for imperiet… Kun 6 prosent ser USA som en
alliert, og den resterende prosenten hadde ikke et klart standpunkt.
Dette er en knusende dom over de imperialistiske landas herjinger i
landet.

Når undersøkelsen ble gjennomført hadde ingen under 25 år opplevd
en dag uten USAs bombeangrep, omfattende sanksjoner eller okkupasjon.
Mye er sagt og skrevet om krigen, men undersøkelsen taler klart –
ytterst får ser USA som en alliert, og krigen som påstått skulle
«frigjøre» irakerne etterlot hat og desperasjon.

Operation Iraqi Freedom

20. mars 2003 ble «Operation Iraqi Freedom» iverksatt. Målet: å
invadere Irak, fjerne landets myndigheter ledet av Saddam Hussein og
okkupere Irak. USA inntar landet med 250 000 soldater. Storbritannia,
Australia og Polen blir med i koalisjon og bidrar med ytterligere
tropper – henholdsvis 45 000, 2000 og 200 soldater hver.

Bombene smeller hardt. Med brutale midler viser NATO-landene
overlegenhet mot landets myndigheter, og i løpet av kort tid har USA
tatt kontroll over strategisk viktige områder og bygninger. Etter kun
28 dager rives en statue av Saddam Hussein ned i Bagdad (se bildet).
Bildene av nedrivingen fyller TV-skjermer og avisforsider, og
symboliserer at koalisjonen har fullført overtagelsen av landet.

Krigen endte ikke der, og først i 2011 trakk de amerikanske troppene
seg ut. Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange som ble drept som
følge av krigen. Ifølge Wikipedia varierer anslagene på mellom 600
000 og 1 000 000 menneskeliv. Det finnes ingen tall på hvor mange som
mistet sine kjære, eller hvor mange som fikk livene sine ødelagt.
Mange millioner har flykta fra landet. Terror skulle bekjempes sa de,
men de vestlige okkupasjonslandas terror sto for langt flere drepte og
langt større konsekvenser. I dag hersker borgerkrig i landet og
staten kriger mot IS om kontrollen av områder. Stadig utløses bomber
mot folkemengder.

Å regissere motiver for krig

Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen og irakernes frihet
måtte sikres, sa USA. I dag er det som kjent avslørt at de
påståtte bevisene for masseødeleggelsesvåpen var produserte av de
amerikanske myndighetene sjøl. En vel så stor løgn var
selvfølgelig også de gjennomskuelige frigjøringsmotivene, og
bekjempelsen av terror har heller styrka de militante islamistiske
gruppene i regionen.

Irakkrigen er ikke et unntak, men en av mange enorme katastrofer i
regionen hvor imperialistene USA og NATO-landene har skylda, enten
direkte eller indirekte.

I media er det stille, og mens media og politikere enten støtter
imperialistisk krigføring, spiller dumme eller er ute av stand til å
se selv de mest åpenbare mønstre – lærer vi noe? Har vi for alvor
lært at de imperialistiske landene begår gigantiske overgrep mot
mennesker i den tredje verden, og har vi lært å avsløre
krigsherrenes løgner og bedrag?

Gulfkrigen som aldri tok slutt

Krigføringa mot Irak starta ikke med «Operation Iraqi Freedom».
Krigen kan ses som en gjenopptrapping av Gulfkrigen som mellom
1991-2003 har vært ført som en lavintensiv krig med sporadiske
angrep fra USA og Storbritannia.

At de imperialistiske landene kriger for menneskerettigheter er løgn.
Verken i Irak, Libya eller Afghanistan har menneskerettighetene blitt
styrka. Landene har tvert imot blitt utsatt for enorme overgrep, og
undersøkelsens avsløringer om det sterke hatet mot USA forklarer
mye. Fellesnevneren er at landene er attraktive i de imperialistiske
statenes søken etter ressurser som olje, makten over disse
ressursene, og mest mulig innflytelse over strategiske områder for
kontroll og makt for å forsvare dem. Irak er søkkrikt på
oljeressurser, og mens mange kapitalister har tjent seg søkkrike på
okkupasjonen av Irak og maktskiftet der – ble den svært upopulær
blant amerikanske skattebetalere. Mange sammenlignet den med
Vietnamkrigen. Området er også strategisk viktig, med mange
omkringliggende militærbaser og nabostater som er viktige allierte
oljeleverandører for amerikanerne. Noe som gjelder veldig mange
stater i regionen. At krigen var en fiasko på grunn av feilet
frigjøring og fred, bygger på et grunnlag om at dette var de reelle
interessene bak krigen.

Terrorstaten USA – men hva med Norge?

USA er en terrorstat, og vi må lære å se tvers igjennom
imperialistenes propaganda og forklaringer. Overalt levner de kaos,
desperasjon og hat bak seg. Fascistiske bevegelser støttes for å
slå ned opprør som truer imperialistenes ressurser og politiske
innflytelse, men så skifter disse bevegelsene raskt til å forsvare
og slåss for egne interesser. Ikke bare Taliban, Al Quaida og IS har
blitt fora opp av USA. Også militærjuntaene og Pinochet i
Latin-Amerika har hatt deres støtte. Israel har levd på USAs
støtte. Ja, også Saddam Hussein blei støtta for å sikre
amerikanernes interesser i Iran. Det er svært mange eksempler som kan
trekkes fram, og lista viser et tydelig mønster om at tyranni
benyttes for å tjene imperialistenes interesser.

Men hva med Norge? Offisielt var Norge aldri en del av Irakkrigen, men
både staten og norske kapitalister støtta den groteske krigen og
profiterte på den. Dette ble blant anna avslørt i en dokumentar av
Erling Borgen. Dokumentaren ble finansiert av NRK, som senere nekta å
sende den. Og de gjeldende politikere nekta å medvirke til
informasjonen Borgen søkte. Senere har stadig mer informasjon kommet
ut. Dette kommer vi tilbake til i en senere artikkel.

Norge deltok offisielt i Afghanistan og var dessuten ledende i krigen
mot Libya. Vi prater stygt om USA – men enhver argumentasjon mot
USAs imperialistiske krigføring kan rettes mot deres løpende hunder
i den norske staten. Norge har for lengst utvikla seg til en aggressiv
imperialistisk stat med en tilhørende økonomi som bygger på
imperialisme. Etter bombinga av Libya mottok den rødgrønne
regjeringa sin medalje. Jens Stoltenberg, tidligere
Arbeiderpartileder, statsminister for den rødgrønne regjeringa og de
rødgrønne partienes ledestjerne gjennom flere år, ble valgt som
leder av NATO. Nylig bedyra NATO-lederen tydelig overfor den nyvalgte
president Trump at NATO-landene ville følge hans oppfordringer om å
øke sitt økonomiske og militære ansvar i NATO.

Myta om sivilisasjonskrig

Det virker som om politikerne og media ikke er i stand til å lære
noe av dette, men er det så enkelt? Eller er svaret rett og slett at
media ikke bryr seg, tenderer mot å sympatisere med imperialistisk
krigføring, og at de norske politikerne rett og slett støtter USAs
terror? Er de klassene som sitter på politisk makt rett og slett
sympatiske og støttende til imperialismens blodbad?

Krig er jævlig brutale greier. De mest makabre scenene redigeres ikke
bort når du ser krigen med egne øyne. Du kan ikke glemme krigen når
du kjenner konsekvensene på kroppen selv, og følelsene sitter i dine
nerver og ditt eget hjerte. Vi kan forestille oss barn som mister sine
foreldre, sine søsken, og foreldre som mister sine barn. Vi kan se
for oss å selv grave fram likene i haugene som står igjen av det som
var et hus før bomba gikk av. Men det blir uvirkelig. Det er
umenneskelig.

Hatet mot de imperialistiske landa forklares med redsel for demokrati,
lav utvikling, hjernevasking, Islam og maktsjuke statsledere.
Imperialistiske politikere framstiller virkeligheten som en
sivilisasjonskrig, og de imperialistiske krigene som
frigjøringskriger. En slik verdensforståelse er overfladisk
tåkelegging som legitimerer plyndring. Den moderne tids «hvite manns
byrde» er ikke mer sann enn kolonistenes barbariske handlinger under
påskudd av å «kristne» og «oppdra» urbefolkningen i Amerika og
Afrika. Forståelsen er eurosentrisk, og nekter for de groteske
handlingene de imperialistiske maktene står for og skaper et falskt
bilde av de faktiske forholda i verden.

Historia om de 93% unge irakerne som ser USA som sin fiende er en
historie om handling og konsekvens. Et enkelt prinsipp som blir
forsøkt undergravd av nettopp slike løgner. Kan vi forstå folk som
mennesker med menneskelige egenskaper? Kan vi bryte med tenkninga om
at de imperialistiske landene forsøker alt de kan å skape fred og
rettferdighet overalt i verden, men mislykkes fordi onde krefter står
i veien?

Mobilisering til IS i dag

IS, Taliban og Al-Quaida er reaksjonære bevegelser, og ikke et
alternativ som peiker mot rettferdighet og frigjøring. Men
rekrutteringsgrunnlaget, hatet imperialistenes plyndring og herjinger
etterlater seg, er legitimt hat og et legitimt grunnlag for militær
kamp. Det er nettopp i områdene der de imperialistiske landas
herjinger har vært verst at den sterke motstanden mot USA og
NATO-landene vokser fram. De imperialistiske maktenes terror avler
fram fascistiske bevegelser som bruker terror, slik vi i dag ser blant
anna i Afghanistan, Irak og Libya. Denne mobiliseringa gjør det
enkelt for de fascistiske bevegelsene å rekruttere, og når de
progressive bevegelsene knuses av imperialistmaktene selv eller
gjennom militær støtte til de reaksjonære fascistbevegelsene, er
det de fascistiske bevegelsene som ofte står igjen for å plukke opp
de som vil kjempe. Problemet er at disse bevegelsene slett ikke er et
alternativ, men selv er reaksjonære undertrykkere som står for vold
mot proletære, progressive og fredselskende folk.

Handlinger får konsekvenser. Det er ikke en trussel, men en
realitetsorientering. Selv snille hunder biter når de føler seg
trua.

Når USA nå bomber Syria med påståtte beviser for at
Assad-regjeringa står bak gassangrep, kan vi ta det for god fisk? Det
er selvfølgelig en mulighet, men historia viser at USA er kapable og
villige til å fabrikkere eller iscenesette slike motiver selv.
Målsetinga i Syria er ikke frigjøring, og de imperialistiske statene
har blod på henda. Denne gangen, slik som så mange ganger før.

Fram for en antiimperialistisk 1. mai!

1. mai-uttalelse fra Red Guards Austin en MLM-gruppe i Texas.

Oversatt av en aktivist.

De siste 2 årene har vi deltatt i en blokk som fremmer en militant
arbeiderklasse i Austin på 1. mai – arbeidernes internasjonale
kampdag. Vi oppfordrer arbeiderklassen og alle revolusjonære i Austin
til å samles 1.mai 18.00 på hjørnet av West 4th st pg Guadalupe
nær parken , for å stå mot USA-imperialismen og de nylige
ICE-raidene koblet til Trumps protofascistiske administrasjon.
Arbeiderne i Austin har felles interesser med arbeiderne i resten av
verden, de som møter deportasjoner over hele USA og det syriske folk.
Hvis vi motsetter oss deportasjoner og krever at flyktninger er
velkomne her, må vi på det sterkeste motsette oss imperialistkrigen
i Syria, som skaper flyktninger og ødelegger et selvstendig land.
USA-imperialismen og den monopolkapitalistiske herskerklassen er vår
fremste fiende.

Vi uttrykker vår hjertefølte hilsen til våre kamerater verden over,
som samles til motstand mot kapitalismen på vegne av vår klasse;

Jugendwiderstand, i Tyskland har kallt på arbeiderne og ungdommen i
arbeiderklasse-området Neukolln i Berlin til samling og demonstrasjon
og vi ønsker å sende dem vår kameratslige hilsen fra Austin,Texas.
Vi ønsker også å uttrykke vår solidaritet og hilsen til kameratene
i Red Guards Los Angeles, Red Guards Philadelphia, Kansas City
Revolutionary Collective, Queen City Maoist Collective, San Marcos
Revolutionary Front, Dallas Antifa,
samt kameratene våre i Houston, New Orleans, Mobile og ellers denne
1.mai.

Kamerater på tvers av Europa, Asia og Afrika legemliggjør slagordet
“Det er rett å gjøre opprør”, når de på militant vis
forbereder 1. mais demonstrasjoner og feiring. Revolusjonær
kommunisme spør ikke systemet pent – Vi spiller ikke softball med
politiet og dets lakeier.

Vi insisterer på at arbeidernes internasjonale dag ikke skal renses
for sin militante karakter. Det finnes de som ikke ønsker noe annet
enn å sitte ved herskerklassens bord. De ønsker, som alle vampyrer,
å suge folkets blod, og søker det igjennom veier tillatte av
systemet. Deres private organisasjoner samt revisjonistiske
organisasjoner skyr all resistanse og undergraver alle opprør. De
omfavner den uungåelige undertrykkelsen som er en nødvendig følge
av å motsette seg den herskende klasses interesser, med alvorlige
feiltrinn. De er den herskende klasse forkledd som arbeidere og vi må
tegne opp klare grenser mellom dem og oss selv. Selv om disse
revisjonistene kanskje snakker revolusjonens språk, så sier de
egentlig at " Det er feil å gjøre opprør". De våger ikke å
kjempe, derfor fortjener de heller ikke å vinne.

Revisjonsimen og sosialdemokratiet, vil ( når det passer dem ) sammen
med de ikke-statlige velferdsorganisasjonene, arbeide for en
“antikrigs”-bevegelse. Allikevel har historien vist oss
begrensningene som følger av å være “anti-krig”. Vi kaller,
utvetydig og ubetinget , på en antiimperialistisk bevegelse i Austin.
Vi må understreke at det finnes 2 typer krig: Den første typen er
den aggressive imperialistkrigen, som akkurat nå øker i omfang i
Syria (og er konstant fortsatt mot Yemen, Somalia, Pakistan , Libya,
Irak og Afganistan), og den andre typen krig; den som blir kjempet av
undertrykte stater og revolusjonære folk over hele verden – en
rettferdig krig imot imperialismen, først og fremst USAs
imperialisme. Denne andre typen er en krig som vi må støtte –
folkekrigen i India og krigen imot amerikansk imperialisme for et
demokrati på Fillipinene samt kriger utkjempet av andre nasjoner og
frigjøringshærer som mangler en sosialistisk karakater, men som
allikevel tjener folkets interesser ved å motsette seg og gi slag til
amerikansk imperialisme. Alle disse krigene må støttes.

Verdens proletære revolusjon har vind i seilene og revisjonismens
fall og dens alt i alt diskreditering har virket samlende. Maoismen er
veien videre.

Vi oppfordrer alle antifacsister, revolusjonære og kamerater til å
delta i de planlagte begivenhetene, være det seg maoister, anarkister
eller andre ekte anti-kapitalister, anti-imperialister eller
anti-facsister.

1917 – 2017

Dette årets 1. mai er en spesiell begivenhet, dette året markerer
oktoberrevolusjonens 100-års jubileum, ledet av den store marxistiske
læreren, kamerat Lenin. Det er Lenin som ga verden forståelse for
den revolusjonære analysen, at imperialisme er det høyeste og det
siste stadium i det kapitalistiske systemet. Dette systemet kan kun
gå en vei, nedover. Imens det stålsetter seg mot tilbakeslag og
fortsetter å plyndre verden, klargjør vi, revolusjonære proletære,
krefter til den neste store bølgen av proletær revolusjon. Vi
skylder Lenin og bolsjevikene mye, de viste konkret for verden at en
sosialistisk revolusjon er mulig.

Lenin advarte mot verdenskriger som følge av at imperialistiske
stater forsøker å re-dele verden opp mellom seg og det var Lenin som
snudde den imperialistiske krigen mellom Tyskland og Russland (som del
av 1.verdenskrig) til en borgerkrig hvor arbeiderklassen tok makta.
100 år med bolsjevisk revolusjon har skaffet oss skarpe våpen , som
ble enda sterkere under formann Maos kamper og kampene i Peru, ledet
av formann Gonzalo, som sammenfattet marxismen-leninismen til
marxismen-leninismen-maoismen, og beviste at Maos bidrag var
universelle. Ingenting av dette ville vært mulig uten lærdommene
under den store oktoberrevolusjonen.

1.mai går tilbake til martyrene i Chicago Haymarket i 1886, som
kjempet til døden, for 8-timers arbeidsdag og som ble tatt opp av
revolusjonære verden over som arbeidernes internasjonale kampdag. Den
internasjonale kampdagen ble utført ulovlig, som en dag med feirende
motstand , i Russland, før oktoberrevolusjonen, men ble lovliggjort
etter. 1.mai 1917 ble boikottet av de reaksjonære mensjevikene og
andre sosialdemokrater (de liberale!), som i dets nåværende
tilstedeværelse her i Austin , ikke søker å boikotte, men å tømme
dagen for militant innhold og gjøre den til nok en tom utstilling ,
akseptabel for herskerklasse og stat.

Gjennom de siste par årene har vi hjulpet til å gjøre 1. mai til en
minnesrik begivenhet her i Austin, og vi er fullstendig klar over at
dette ikke ville vært mulig , uten først og fremst, massene selv og
for det andre kamerater i andre organisasjoner. Det er en ære for oss
å få fortsette i denne tradisjonen og å fortsette å heise det
røde flagget for revolusjon!

Fram for en anti-imperialistisk 1. mai!

1. mai-uttalelse fra Red Guards Austin (
https://redguardsaustin.wordpress.com/ ), en MLM-gruppe i Texas.

Oversatt av en aktivist.

De siste 2 årene har vi deltatt i en blokk som fremmer en militant
arbeiderklasse i Austin på 1. mai – arbeidernes internasjonale
kampdag. Vi oppfordrer arbeiderklassen og alle revolusjonære i Austin
til å samles 1.mai 18:00 på hjørnet av West 4th street og Guadalupe
nær parken, for å stå mot USA-imperialismen og de nylige
ICE-raidene koblet til Trumps protofascistiske administrasjon.
Arbeiderne i Austin har felles interesser med arbeiderne i resten av
verden, de som møter deportasjoner over hele USA og det syriske folk.
Hvis vi motsetter oss deportasjoner og krever at flyktninger er
velkomne her, må vi på det sterkeste motsette oss imperialistkrigen
i Syria, som skaper flyktninger og ødelegger et selvstendig land.
USA-imperialismen og den monopolkapitalistiske herskerklassen er vår
fremste fiende.

Vi uttrykker vår hjertefølte hilsen til våre kamerater verden over,
som samles til motstand mot kapitalismen på vegne av vår klasse:

* Jugendwiderstand i Tyskland, har kallt på arbeiderne og ungdommen
i arbeiderklasse-området Neukölln i Berlin til samling og
demonstrasjon og vi ønsker å sende dem vår kameratslige hilsen fra
Austin,Texas.
* Vi ønsker også å uttrykke vår solidaritet og hilsen til
kameratene i Red Guards Los Angeles, Red Guards Philadelphia, Kansas
City Revolutionary Collective, Queen City Maoist Collective, San
Marcos Revolutionary Front, Dallas Antifa,
* samt kameratene våre i Houston, New Orleans, Mobile og ellers
denne 1. mai.

Kamerater på tvers av Europa, Asia og Afrika legemliggjør slagordet
«Det er rett å gjøre opprør» når de på militant vis forbereder
1. mais demonstrasjoner og feiring. Revolusjonær kommunisme spør
ikke systemet pent – vi spiller ikke softball med politiet og dets
lakeier.

Vi insisterer på at arbeidernes internasjonale dag ikke må fratas
sin militante karakter. Det finnes de som ikke ønsker noe annet enn
å sitte ved herskerklassens bord. De ønsker, som alle vampyrer, å
suge folkets blod, og søker det igjennom veier tillatte av systemet.
Deres private organisasjoner, samt revisjonistiske organisasjoner,
skyr all resistanse og undergraver alle opprør. De omfavner den
uungåelige undertrykkelsen som er en nødvendig følge av å motsette
seg den herskende klasses interesser, med alvorlige feiltrinn. De er
den herskende klasse forkledd som arbeidere, og vi må tegne opp klare
grenser mellom dem og oss selv. Selv om disse revisjonistene kanskje
snakker revolusjonens språk, så sier de egentlig at «Det er feil å
gjøre opprør». De våger ikke å kjempe, derfor fortjener de heller
ikke å vinne.

Revisjonsimen og sosialdemokratiet vil (når det passer dem), sammen
med de ikke-statlige velferdsorganisasjonene, arbeide for en
«anti-krigs»-bevegelse. Allikevel har historien vist oss
begrensningene som følger av å være «anti-krig». Vi kaller,
utvetydig og ubetinget, på en anti-imperialistisk bevegelse i Austin.
Vi må understreke at det finnes to typer krig: Den første typen er
den aggressive imperialistkrigen, som akkurat nå øker i omfang i
Syria (og som fortsatt føres mot Yemen, Somalia, Pakistan, Libya,
Irak og Afganistan), og den andre typen krig; den som blir kjempet av
undertrykte stater og revolusjonære folk over hele verden – en
rettferdig krig imot imperialismen, først og fremst USAs
imperialisme. Denne andre typen er en krig som vi må støtte –
folkekrigen i India og krigen imot amerikansk imperialisme for et
demokrati på Fillipinene, samt kriger utkjempet av andre nasjoner og
frigjøringshærer som mangler en sosialistisk karakater, men som
allikevel tjener folkets interesser ved å motsette seg og gi slag til
amerikansk imperialisme. Alle disse krigene må støttes.

Verdens proletære revolusjon har vind i seilene, og revisjonismens
fall og diskreditering har virket samlende. Maoismen er veien videre.

Vi oppfordrer alle anti-facsister, revolusjonære og kamerater til å
delta i de planlagte begivenhetene, være det seg maoister, anarkister
eller andre ekte anti-kapitalister, anti-imperialister eller
anti-facsister.

1917 – 2017

Dette årets 1. mai er en spesiell begivenhet. Dette året markerer
Oktoberrevolusjonens 100-års jubileum, ledet av den store marxistiske
læreren, kamerat Lenin. Det er Lenin som ga verden forståelse for
den revolusjonære analysen, at imperialisme er det høyeste og det
siste stadium i det kapitalistiske systemet. Dette systemet kan kun
gå én vei, nedover. Imens det stålsetter seg mot tilbakeslag og
fortsetter å plyndre verden, klargjør vi, revolusjonære proletære,
krefter til den neste store bølgen av proletær revolusjon. Vi
skylder Lenin og bolsjevikene mye, da de beviste helt konkret for
verden at en sosialistisk revolusjon er mulig.

Lenin advarte mot verdenskriger som følge av at imperialistiske
stater forsøker å gjenoppdele verden seg imellom, og det var Lenin
som snudde den imperialistiske krigen mellom Tyskland og Russland (som
del av 1.verdenskrig) til en borgerkrig hvor arbeiderklassen tok
makta. 100 år med bolsjevisk revolusjon har skaffet oss skarpe
våpen, som ble enda sterkere under formann Maos kamper og kampene i
Peru, ledet av formann Gonzalo, som sammenfattet marxismen-leninismen
til marxismen-leninismen-maoismen, og beviste at Maos bidrag var
universelle. Ingenting av dette ville vært mulig uten lærdommene fra
den store Oktoberrevolusjonen.

1. mai går tilbake til martyrene fra Chicago Haymarket i 1886, som
kjempet til døden for 8-timers arbeidsdag, og som ble tatt opp av
revolusjonære verden over som arbeidernes internasjonale kampdag. Den
internasjonale kampdagen ble utført ulovlig, som en dag med feirende
motstand, i Russland før Oktoberrevolusjonen, men ble lovliggjort
etterpå. 1. mai 1917 ble boikottet av de reaksjonære mensjevikene og
andre sosialdemokrater (de liberale!), som i dets nåværende
tilstedeværelse her i Austin, ikke søker å boikotte, men å tømme
dagen for militant innhold og gjøre den til nok en tom utstilling,
akseptabel for herskerklasse og stat.

Gjennom de siste par årene har vi hjulpet til å gjøre 1. mai til en
minnesrik begivenhet her i Austin, og vi er fullstendig klar over at
dette ikke ville vært mulig uten massene selv først og fremst, og
for det andre, kamerater i andre organisasjoner. Det er en ære for
oss å få fortsette i denne tradisjonen og å fortsette og heise det
røde flagget for revolusjon!

© 2017   Tjen Folket – kommunistisk forbund

_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlp210.net/ugbeuwsjgsgmubegebmhggembqh
Powered by YourMailingListProvider

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20170506/1bace478/attachment-0001.html>