[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #10 – 2017

[Tjen Folket]

--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlptrack2.com/zbD7om
--------------------------------------------------------------------------------


Nyhetsbrev #10  –  2017

I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

Unaturlige katastrofer og klasse
Kamp for et selvstendig Catalonia
Friedrich Engels mot postmodernisme?
Er bare fjellene kurdernes venner?
Kort innledning om marxisme
Mot krigshissingen mot Nord-Korea
Tvillingpartiene Rødt og SV
Ennå jubles det
AP-ledelsen: en del av borgerskapet
Red Culture Against Capitalist Culture
Svensk politi kjæler igjen med nazister
Hans Vogts foredrag om Stalin
MLM for Red Power
Friedrich Engels
Marcus Thrane om demokrati

Kurdisk flagg

Flagg i høy kvalitet.

Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )

Bildet over er fra revolusjonært solidaritetsarbeid i Houston.

Unaturlige katastrofer og klasse

Stormene, flommene, flodbølgene - tilsynelatende er det
naturkatastrofer, men konsekvensene rammer proletariatet og fattigfolk
hardest.

Av kommentator for Tjen Folket Media.

Maoistgruppa Red Guards Austin har skrevet en utmerka tekst
sammenhengen mellom kapitalisme og katastrofer. Unnatural Disasters

I teksten skriver de blant annet om hvordan en rekke folk ikke kunne
forlate New Orleans under orkanen Katarina for noen år siden.
Hundretusenvis av folk kunne, på grunn av sosiale og økonomiske
årsaker ikke bare pakke sammen og dra. Selv om katastrofer under
kapitalismen kan ha "naturlige" årsaker, rammer de alltid fattigfolk
og proletarer hardest.

Sammen med Serve the People (Tjen Folket) i Austin og Houston
Revolutionary Association, har Red Guards Austin drevet praktisk
solidaritetsarbeid i Texas for folk ramma av katastrofer denne
høsten. Gruppene har blogger og facebook-sider som viser noe av
aktiviteten deres.

De såkalte naturkatastrofene er egentlig en fullstendig systemsvikt.
Noen av dem skyldes helt eller delvis forrurensing, andre får fatale
konskevenser fordi kapitalismen utarmer folk, utarmer jorda og tyner
arbeidsfolk. De lar hundretalls millioner leve i arbeidsløshet eller
en prekær situasjon.

Ikke bare kommunister oppdager dette. Forskning.no skrev i 2010 om det
store jordskjelvet på Haiti i saken Katastrofen skyldes fattigdom.

Der skriver de at i California plages de ofte av jordskjelv, men
tapene av liv er i en helt annen skala enn på Haiti. I California
investerer myndighetene i infrastruktur som beskytter liv men i
"lutfattige Haiti finnes ingen slike programmer, og heller ingen
oppfølging av bygningskodene som skal beskytte folk i tilfelle
skjelv. Det gjorde at sykehus, skoler og andre bygninger som er
livsviktige i katastrofesituasjoner også kollapset."

Det er fattigdommen som stuer millioner sammen i slumbyer, det er
fattigdommen som driver dem fra bygda og inn til byene, det er
fattigdommen som gjør at de lever i livsfarlige forhold. Og
fattigdommen er slett ikke naturlig. Den er en nødvendighet under
kapitalismen. De rikes rikdom kommer direkte fra utbytting og
fattigdom blant massene av verdens folk. Men kapitalismen er ikke
nødvendig. Den har vært foreldet og klar for skraphaugen i mer enn
et århundre.

Katastrofene er kapitalistiske katastrofer. En kommunistisk
planøkonomi kan raskt fjerne grunnlaget for slike enorme tragedier.

Tjen Folket
04.10.2017

Bildet over er fra revolusjonært solidaritetsarbeid i Houston.

Unaturlige katastrofer og klasse

Stormene, flommene, flodbølgene – tilsynelatende er det
naturkatastrofer, men konsekvensene rammer proletariatet og fattigfolk
hardest.

Av kommentator for Tjen Folket Media.

Maoistgruppa Red Guards Austin har skrevet en utmerka tekst om
sammenhengen mellom kapitalisme og katastrofer: Unnatural Disasters (
https://redguardsaustin.wordpress.com/2017/08/28/unnatural-disasters/
)

I teksten skriver de blant annet om hvordan en rekke folk ikke kunne
forlate New Orleans under orkanen Katrina for noen år siden.
Hundretusenvis av folk kunne, på grunn av sosiale og økonomiske
årsaker ikke bare pakke sammen og dra. Selv om katastrofer under
kapitalismen kan ha «naturlige» årsaker, rammer de alltid
fattigfolk og proletarer hardest.

Sammen med Serve the People (Tjen Folket) i Austin og Houston
Revolutionary Association, har Red Guards Austin drevet praktisk
solidaritetsarbeid i Texas for folk ramma av katastrofer denne
høsten. Gruppene har blogger og Facebook-sider som viser noe av
aktiviteten deres.

De såkalte naturkatastrofene er egentlig en fullstendig systemsvikt.
Noen av dem skyldes helt eller delvis forurensning, andre får fatale
konskevenser fordi kapitalismen utarmer folk, utarmer jorda og tyner
arbeidsfolk. De lar hundretalls millioner leve i arbeidsløshet eller
i en prekær situasjon.

Ikke bare kommunister oppdager dette. Forskning.no skrev i 2010 om det
store jordskjelvet på Haiti i saken Katastrofen skyldes fattigdom (
http://forskning.no/jordskjelv/2010/01/katastrofen-skyldes-fattigdom
).

Der skriver de at i California plages de ofte av jordskjelv, men
tapene av liv er i en helt annen skala enn på Haiti. I California
investerer myndighetene i infrastruktur som beskytter liv, men i
«lutfattige Haiti finnes ingen slike programmer, og heller ingen
oppfølging av bygningskodene som skal beskytte folk i tilfelle
skjelv. Det gjorde at sykehus, skoler og andre bygninger som er
livsviktige i katastrofesituasjoner også kollapset.»

Det er fattigdommen som stuer millioner sammen i slumbyer, det er
fattigdommen som driver dem fra bygda og inn til byene, det er
fattigdommen som gjør at de lever i livsfarlige forhold. Og
fattigdommen er slett ikke naturlig. Den er en nødvendighet under
kapitalismen. De rikes rikdom kommer direkte fra utbytting og
fattigdom blant massene av verdens folk. Men kapitalismen er ikke
nødvendig. Den har vært foreldet og klar for skraphaugen i mer enn
et århundre.

Katastrofene er kapitalistiske katastrofer. En kommunistisk
planøkonomi kan raskt fjerne grunnlaget for slike enorme tragedier.

Tjen Folket
04.10.2017

Kamp for et selvstendig Catalonia

Kampen for et fritt Catalonia er en rettferdig kamp.

Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.

Alle arbeidsfolk og folk som er for rettferdighet, bør støtte
katalanernes kamp for selvstyre. Den spanske staten er en kolonial
stat. Den ble grunnlagt som et imperium som la andre folk under seg.
Katalanere, baskere, galisiere og andre folk, har blitt undertrykka i
århundrer av den spanske staten.

Tjen Folket støtter alle nasjoners rett til selvstyre. Det er
nasjonene selv som må bestemme sin framtid. Alternativet, er at
sterke stater knuser de små nasjonene. Alternativet er kolonialisme
og imperialisme. Alternativet er fascistisk undertrykking - av typen
vi i dag ser i Catalonia.

Lenin skrev mye om nasjonenes rett til selvbestemmelse, og det er en
viktig del av vår ideologi.

Kamerater i Democracy and Class Struggle, Redspark og franske og
galisiske MLM-kommunister har postet en rekke saker om temaet og om
hvordan kommunister bør vurdere slike saker:

Massive protests in Bilbao and Valencia in support of Catalonia

On the Situation in Catalonia

Strike with your sickle - Defenders of the Land - Flag and anthem of
Catalonia -1st October 2017

GALIZA: Call of the “Committee Building the Maoist Communist Party
of Galicia” on the situation in Catalonia.

The Nascent Trend of Imperialist Economism by V.I Lenin

Against Left Economist Imperialism on National Question - Remembering
Lenin

Tjen Folket
03.10.2017

Kamp for et selvstendig Catalonia

Kampen for et fritt Catalonia er en rettferdig kamp.

Skrevet av en kommentator for Tjen Folket Media.

Alle arbeidsfolk og folk som er for rettferdighet, bør støtte
katalanernes kamp for selvstyre. Den spanske staten er en kolonial
stat. Den ble grunnlagt som et imperium som la andre folk under seg.
Katalanere, baskere, galisiere og andre folk, har blitt undertrykka i
århundrer av den spanske staten.

Tjen Folket støtter alle nasjoners rett til selvstyre. Det er
nasjonene selv som må bestemme sin framtid. Alternativet er at sterke
stater knuser de små nasjonene. Alternativet er kolonialisme og
imperialisme. Alternativet er fascistisk undertrykking – av typen vi
i dag ser i Catalonia.

Lenin skrev mye om nasjonenes rett til selvbestemmelse, og det er en
viktig del av vår ideologi.

Kamerater i Democracy and Class Struggle, Redspark og franske og
galisiske MLM-kommunister har postet en rekke saker om temaet og om
hvordan kommunister bør vurdere slike saker:

Massive protests in Bilbao and Valencia in support of Catalonia (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2017/10/massive-protests-in-bilbao-and-valencia.html
)

On the Situation in Catalonia (
http://www.redspark.nu/en/national-liberation-struggle/on-the-situation-in-catalonia/
)

Strike with your sickle - Defenders of the Land - Flag and anthem of
Catalonia -1st October 2017 (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2017/10/strike-with-your-sickle-flag-and-anthem.html
)

GALIZA: Call of the “Committee Building the Maoist Communist Party
of Galicia” on the situation in Catalonia (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2017/10/galiza-call-of-committee-building.html
)

The Nascent Trend of Imperialist Economism by V.I Lenin (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2017/10/the-nascent-trend-of-imperialist.html
)

Against Left Economist Imperialism on National Question - Remembering
Lenin (
http://democracyandclasstruggle.blogspot.no/2017/10/against-left-economist-imperialism-on.html
)

Tjen Folket
03.10.2017

Friedrich Engels mot postmodernisme?

Friedrich Engels er en av kommunismens klassikere og han leverte i sin
tid mye ideologisk ammunisjon mot utopisme og idealisme blant radikale
folk.

Av en aktivist.

Nylig leste jeg en kort bok av Friedrich Engels som heter “Ludwig
Feuerbach og slutten på klassisk tysk filosofi”. Boka er gitt ut av
Oktober forlag på 70-tallet og ligger på Nasjonalbibliotekets
nettsider. Karl Marx sine “Teser om Feuerbach”, som er en del av
Oktober-boka, ligger ute på Marxist Internet Archive og Tjen Folkets
nettside:
Teser om Feuerbach

Feuerbach var en tysk filosof og materialist, og for Marx og Engels
var han et slags springbrett eller mellomstadium mellom deres fase som
tilhengere av Hegels (idealistiske) dialektikk, og den dialektiske
materialismen som de sjøl utforma.

Les hele artikkelen her...

Tjen Folket
02.10.2017

Friedrich Engels mot postmodernisme?

Friedrich Engels er en av kommunismens klassikere og han leverte i sin
tid mye ideologisk ammunisjon mot utopisme og idealisme blant radikale
folk.

Skrevet av en aktivist.

Nylig leste jeg en kort bok av Friedrich Engels som heter «Ludwig
Feuerbach og slutten på klassisk tysk filosofi». Boka er gitt ut av
Oktober forlag på 70-tallet og ligger på Nasjonalbibliotekets
nettsider. Karl Marx sine «Teser om Feuerbach», som er en del av
Oktober-boka, ligger ute på Marxist Internet Archive og Tjen Folkets
nettside:
Teser om Feuerbach ( https://tjen-folket.no/start/view/12453 )

Feuerbach var en tysk filosof og materialist, og for Marx og Engels
var han et slags springbrett eller mellomstadium mellom deres fase som
tilhengere av Hegels (idealistiske) dialektikk, og den dialektiske
materialismen som de sjøl utforma.

Les hele artikkelen her... (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12466 )

Tjen Folket
02.10.2017

Er bare fjellene kurdernes venner?

En aktivist holdt følgende appell på demonstrasjon for et fritt
Kurdistan i Trondheim.

Jeg skal framføre en hilsen fra Tjen Folket - kommunistisk forbund.

Tjen Folket hedrer den kurdiske nasjonen og kampen for frihet. Tjen
Folket støtter den kampen som kurdere fører, mot reaksjonære
regimer, mot tyrkisk fascisme, mot Daesh – og mot andre fiender av
Kurdistan.

Et ordtak sier at fjellene er kurdernes eneste venner. Det er et godt
ordtak. For kurderne er blitt sviktet igjen og igjen. Storbritannia og
Frankrike sviktet kurderne da Kurdistan ble delt opp mellom andre
land. USA sviktet kurderne, og lot Saddam drepe ti-tusenvis av kurdere
med gass og tortur. Kurderne kan ikke stole på stormaktene.

Men Kurdistan har venner! Kurdistan har venner i Europa, Midt-Østen
og over hele verden. Vanlige mennesker som gleder seg når Kurdistan
går framover. Og som sørger når Kurdistan sørger. Kurdistan har
venner som aldri vil glemme Kobane, som aldri vil glemme Shingal eller
Mosul. Og som vil stå sammen med kurderne i kampen for et fritt
Kurdistan.

Og vi vet at ingen seier kommer uten kamp. Kurderne har kjempet og
lidd, men det er bedre enn at Kurdistan knuses.

Vi vil være kurdernes venner - og støtte Kurdistans rett til
selvstendighet uansett. Dette er en rett det kurdiske folkets har som
nasjon, og ingen kan ta den fra dere. Leve Kurdistan! Biji Kurdistan!

Tjen Folket
27.09.2017

Er bare fjellene kurdernes venner?

En aktivist holdt følgende appell på demonstrasjon for et fritt
Kurdistan i Trondheim.

Jeg skal framføre en hilsen fra Tjen Folket - kommunistisk forbund.

Tjen Folket hedrer den kurdiske nasjonen og kampen for frihet. Tjen
Folket støtter den kampen som kurdere fører, mot reaksjonære
regimer, mot tyrkisk fascisme, mot Daesh – og mot andre fiender av
Kurdistan.

Et ordtak sier at fjellene er kurdernes eneste venner. Det er et godt
ordtak. For kurderne er blitt sviktet igjen og igjen. Storbritannia og
Frankrike sviktet kurderne da Kurdistan ble delt opp mellom andre
land. USA sviktet kurderne, og lot Saddam drepe ti-tusenvis av kurdere
med gass og tortur. Kurderne kan ikke stole på stormaktene.

Men Kurdistan har venner! Kurdistan har venner i Europa, Midt-Østen
og over hele verden. Vanlige mennesker som gleder seg når Kurdistan
går framover. Og som sørger når Kurdistan sørger. Kurdistan har
venner som aldri vil glemme Kobane, som aldri vil glemme Shingal eller
Mosul. Og som vil stå sammen med kurderne i kampen for et fritt
Kurdistan.

Og vi vet at ingen seier kommer uten kamp. Kurderne har kjempet og
lidd, men det er bedre enn at Kurdistan knuses.

Vi vil være kurdernes venner – og støtte Kurdistans rett til
selvstendighet uansett. Dette er en rett det kurdiske folkets har som
nasjon, og ingen kan ta den fra dere. Leve Kurdistan! Biji Kurdistan!

Tjen Folket
27.09.2017

Kort innledning om marxisme

Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av kapitalismens
økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet nøkkelen til
hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.

Skrevet av en aktivist som innledning til en studiesirkel.

Kommentar fra aktivisten: Denne innledningen skrev jeg før jeg ble
marxist-leninist-maoist. Derfor har den noen mangler syns jeg i dag.
Men den jeg syns essensen er grei. Den peker på at marxismen er en
praktisk, vitenskaplig og proletær teori, som et verktøy for å
gjøre revolusjon. Men jeg mener i dag at for eksempel "å være
marxist" betyr at man må være marxist-leninist-maoist.

”Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på
å forandre den.” Karl Marx

Marxismen er en filosofisk skole som hevder å gi allmenngyldige svar
på fenomener i naturen og samfunnet. Den hevder å ha funnet eller
tatt opp i seg, kunnskap om lover for utvikling og forandring. Disse
lovene styrer utviklingen i alt fra en blomst til en bilmotor til en
børs. Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av
kapitalismens økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet
nøkkelen til hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.

Å være marxist

Å være marxist betyr at en mener marxismen gir den mest korrekte
forståelsen av virkeligheten og hvordan samfunn oppstår, utvikler
seg og går under. Å være marxist betyr at man vil bruke denne
forståelsen til å utrydde kapitalisme og klassesamfunn og omforme
samfunnet til et klasseløst samfunn grunnlagt på felles eiendomsrett
til produksjonsmidlene.

Marxismen slår fast at kapitalismen bygger på at kapitalen tilraner
seg verdier som arbeiderklassen skaper. Kapitalen er avhengig av denne
tilraningen for å vokse, den må vokse for å overleve. Kapitalismen
er ustabil og skaper med nødvendighet kriser og kriger, nød og
fattigdom.

Det viktigste ved Marx sine økonomiske, politiske og filosofiske
bidrag er likevel ikke hans fullstendige avvisning av kapitalismen.
Marx slo fast at kapitalismen bare kunne avskaffes gjennom at
proletariatet gjorde revolusjon og erstattet borgerskapets herredømme
med sin egen revolusjonære stat som kan omforme samfunnet fra
kapitalisme til kommunisme.

Vitenskaplig sosialisme

I sitt hefte Om Marx og marxisme skriver Lenin: ”Marx har ført
videre og (…) fullendt de tre åndelige hovedstrømninger i det 19.
århundre som vi finner i menneskehetens tre mest framskredne land:
den klassiske tyske filosofi, den klassiske engelske økonomi og den
franske sosialisme” Marxismen oppsto ikke løsrevet fra samfunnet
eller andre teorier.

Marx var vitenskapsmann, og marxismen er en vitenskaplig sosialisme.
Marx brukte mye tid og krefter på å bekjempe såkalte sosialister
som ikke baserte sine synspunkt på en vitenskaplig metode.
Kommunistene kalte disse for utopiske sosialister. Deres teorier var
utopier, drømmer, uten rot i virkeligheten. Marxismens første store
kvalitet er denne vitenskaplige tilnærmingen til forsøket på å
endre verden.

Proletarisk sosialisme

Marxismens andre store kvalitet, framfor de fleste andre sosialistiske
retninger på Marx sin tid, er at marxismen hevder at arbeiderklassen
er den eneste virkelig revolusjonære klassen under kapitalismen. Den
sier at bare hvis arbeiderklassen går i spissen, kan kapitalismen og
klassesamfunnet avskaffes. I motsetning til mange av de tidlige
sosialistene, som trodde intelligente menn fra overklassen kunne
innføre sosialisme for arbeiderklassen, sier kommunistene at
”arbeiderklassens frigjøring, må være arbeiderklassens eget
verk”.

Marxismen brøyt med utopismen og småborgerligheten i sosialismen på
1800-tallet og innstiftet en vitenskaplig og proletarisk kommunisme.
En tradisjon som hadde stor innvirkning i samtlige vellykka
revolusjoner på 1900-tallet. Ett nytt revolusjonært oppsving på
2000-tallet må finne veier som dagens revolusjonære enda ikke
kjenner, men alle forsøk som ikke står på marxismens skuldre vil
med stor sannsynlighet forfalle til den samme utopismen og
småborgerlige trangsyntheten som preget de før-marxistiske
sosialistene.

Revolusjonære av i dag må tilegne seg marxismen og gjøre den til
sitt fundament for den konsekvente kampen mot kapitalismen og
imperialismen. Marxismen er et våpen som ikke bare gjør bæreren i
stand til å forsvare seg, men også til å angripe.

Tjen Folket
26.09.2017

Kort innledning om marxisme

Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av kapitalismens
økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet nøkkelen til
hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.

Skrevet av en aktivist som innledning til en studiesirkel.

Kommentar fra aktivisten: Denne innledningen skrev jeg før jeg ble
marxist-leninist-maoist. Derfor har den noen mangler syns jeg i dag.
Men jeg syns essensen er grei. Den peker på at marxismen er en
praktisk, vitenskaplig og proletær teori, som et verktøy for å
gjøre revolusjon. Men jeg mener i dag at for eksempel «å være
marxist» betyr at man må være marxist-leninist-maoist.

«Filosofene har bare fortolket verden forskjellig, det kommer an på
å forandre den.»
- Karl Marx

Marxismen er en filosofisk skole som hevder å gi allmenngyldige svar
på fenomener i naturen og samfunnet. Den hevder å ha funnet eller
tatt opp i seg, kunnskap om lover for utvikling og forandring. Disse
lovene styrer utviklingen i alt fra en blomst til en bilmotor til en
børs. Ut av disse lovene og gjennom et konkret studium av
kapitalismens økonomi, hevdet Marx og kommunistene å ha funnet
nøkkelen til hvordan slaveri og nød kan avskaffes for alltid.

Å være marxist

Å være marxist betyr at en mener marxismen gir den mest korrekte
forståelsen av virkeligheten og hvordan samfunn oppstår, utvikler
seg og går under. Å være marxist betyr at man vil bruke denne
forståelsen til å utrydde kapitalisme og klassesamfunn og omforme
samfunnet til et klasseløst samfunn grunnlagt på felles eiendomsrett
til produksjonsmidlene.

Marxismen slår fast at kapitalismen bygger på at kapitalen tilraner
seg verdier som arbeiderklassen skaper. Kapitalen er avhengig av denne
tilraningen for å vokse – den må vokse for å overleve.
Kapitalismen er ustabil og skaper med nødvendighet kriser og kriger,
nød og fattigdom.

Det viktigste ved Marx sine økonomiske, politiske og filosofiske
bidrag er likevel ikke hans fullstendige avvisning av kapitalismen.
Marx slo fast at kapitalismen bare kunne avskaffes gjennom at
proletariatet gjorde revolusjon og erstattet borgerskapets herredømme
med sin egen revolusjonære stat som kan omforme samfunnet fra
kapitalisme til kommunisme.

Vitenskaplig sosialisme

I sitt hefte Om Marx og marxisme skriver Lenin: «Marx har ført
videre og (…) fullendt de tre åndelige hovedstrømninger i det 19.
århundre som vi finner i menneskehetens tre mest framskredne land:
den klassiske tyske filosofi, den klassiske engelske økonomi og den
franske sosialisme.» Marxismen oppsto ikke løsrevet fra samfunnet
eller andre teorier.

Marx var vitenskapsmann, og marxismen er en vitenskaplig sosialisme.
Marx brukte mye tid og krefter på å bekjempe såkalte sosialister
som ikke baserte sine synspunkt på en vitenskaplig metode.
Kommunistene kalte disse for utopiske sosialister. Deres teorier var
utopier, drømmer, uten rot i virkeligheten. Marxismens første store
kvalitet er denne vitenskaplige tilnærmingen til forsøket på å
endre verden.

Proletarisk sosialisme

Marxismens andre store kvalitet, framfor de fleste andre sosialistiske
retninger på Marx sin tid, er at marxismen hevder at arbeiderklassen
er den eneste virkelig revolusjonære klassen under kapitalismen. Den
sier at bare hvis arbeiderklassen går i spissen, kan kapitalismen og
klassesamfunnet avskaffes. I motsetning til mange av de tidlige
sosialistene, som trodde intelligente menn fra overklassen kunne
innføre sosialisme for arbeiderklassen, sier kommunistene at
«arbeiderklassens frigjøring, må være arbeiderklassens eget
verk.»

Marxismen brøyt med utopismen og småborgerligheten i sosialismen på
1800-tallet og innstiftet en vitenskaplig og proletarisk kommunisme.
En tradisjon som hadde stor innvirkning i samtlige vellykka
revolusjoner på 1900-tallet. Ett nytt revolusjonært oppsving på
2000-tallet må finne veier som dagens revolusjonære enda ikke
kjenner, men alle forsøk som ikke står på marxismens skuldre vil
med stor sannsynlighet forfalle til den samme utopismen og
småborgerlige trangsyntheten som preget de før-marxistiske
sosialistene.

Revolusjonære av i dag må tilegne seg marxismen og gjøre den til
sitt fundament for den konsekvente kampen mot kapitalismen og
imperialismen. Marxismen er et våpen som ikke bare gjør bæreren i
stand til å forsvare seg, men også til å angripe.

Tjen Folket
26.09.2017

Mot krigshissingen mot Nord-Korea

USAs krigshissing mot Nord-Korea er imperialistisk og en fortsettelse
av deres krigsforbrytelser på 50-tallet.

Skrevet av en kommentator for tjen-folket.no.

USA fortsetter sine verbale angrep på Nord-Korea. De minner om angrep
tidligere, mot Libya, Irak og Syria - så vel som mot Iran og
Venezuela. USA er ikke bare en fiende av verdens folk. Regimet i USA
er også en fiende av enhver regjering som ikke føyer seg etter USAs
imperialistiske agenda.

Krigshissingen mot Nord-Korea er en fortsettelse av Korea-krigen. Det
ble aldri inngått en fredsavtale. Det var kun en våpenhvile som
gjorde at Korea har vært delt i to gjennom over seksti år.

Tjen Folket støtter ikke regimet i Nord-Korea. Tjen Folket mener
ledelsen av landet er svært dårlig, og langt fra kommunistisk. Men
Trump bryr seg selvsagt ikke om massene i landet. USAs aggresjon er
politisk og økonomisk motivert. Det handler om geopolitisk makt, og
er en fortsettelse av de vanvittige overgrepene USA har begått
tidligere mot dette folket.

Medias dekning av Nord-Korea er en del av krigshissingen. La deg ikke
lure av billige triks. Funksjonen av dekningen i media er i stor grad
å legitimere vestlig aggresjon - slik de også svartmaler andre land
og regimer som står på lista over USAs fiender.

Tjen Folket
25.09.2017

Mot krigshissingen mot Nord-Korea

USAs krigshissing mot Nord-Korea er imperialistisk og en fortsettelse
av deres krigsforbrytelser på 50-tallet.

Skrevet av en kommentator for tjen-folket.no.

USA fortsetter sine verbale angrep på Nord-Korea. De minner om angrep
tidligere, mot Libya, Irak og Syria – så vel som mot Iran og
Venezuela. USA er ikke bare en fiende av verdens folk. Regimet i USA
er også en fiende av enhver regjering som ikke føyer seg etter USAs
imperialistiske agenda.

Krigshissingen mot Nord-Korea er en fortsettelse av Korea-krigen. Det
ble aldri inngått en fredsavtale. Det var kun en våpenhvile som
gjorde at Korea har vært delt i to gjennom over seksti år.

Tjen Folket støtter ikke regimet i Nord-Korea. Tjen Folket mener
ledelsen av landet er svært dårlig, og langt fra kommunistisk. Men
Trump bryr seg selvsagt ikke om massene i landet. USAs aggresjon er
politisk og økonomisk motivert. Det handler om geopolitisk makt, og
er en fortsettelse av de vanvittige overgrepene USA har begått
tidligere mot dette folket.

Medias dekning av Nord-Korea er en del av krigshissingen. La deg ikke
lure av billige triks. Funksjonen av dekningen i media er i stor grad
å legitimere vestlig aggresjon – slik de også svartmaler andre
land og regimer som står på lista over USAs fiender.

Tjen Folket
25.09.2017

Tvillingpartiene Rødt og SV

En del av medlemmene og velgerne til Rødt og SV er litt frustrert
over at to så like partier ikke slår seg sammen i stedet.

Skrevet av en aktivist.

Mot dette svarer enkelte medlemmer i Rødt at selv om Rødt og SV har
veldig like programmer, så er det et par forskjeller. Hos flere går
ulike varianter av to punkt igjen: Ulikt syn på makt (Rødt-folk
mener SV er naive). Ulik strategi (uten at det er så klart hva det
betyr).

Brigt Kristensen, mangeårig toppkandidat i Nordland for RV/Rødt og
tidligere aktivist i ML-bevegelsen, sier det sånn: “Men i fleire
tiår har sjeldan programsakene danna eit viktig skille mellom
RV/Rødt og SV. Likevel har partia i den politiske praksisen ofte
skilt lag, både lokalt og i rikspolitikken. Det kjem av forskjellig
analyse av makta og ulik politisk strategi.”

Kort sagt - også aktivister i Rødt er enige om at Rødt og SV stort
sett mener det samme - man er bare litt uenige om hvordan man skal
posisjonere seg. Skal man bli med i regjering med AP, eller skal man
bare støtte AP-regjering framfor Høyre-regjering?

Det var ikke en slik minimal uenighet som gjorde at SUF og SF skiltes
ad i 1969. Og det var ikke derfor SUF-folka danna AKP(m-l) som et nytt
revolusjonært kommunistparti i 1973. Det virker derfor ganske
åpenbart at SV og Rødt er ulike parti først og fremst fordi lederne
ikke ser hva de har å vinne på en sammenslåing. Per i dag kan
partiene være like, men appellere til litt forskjellige folk - med
den samme politikken til grunn.

Dette er jo i seg selv uproblematisk. Det problematiske er at de
begge, og spesielt Rødt, framstiller seg som om de har et alternativ
til kapitalismen. De kaller seg sosialister, og i festtalene kaller de
seg revolusjonære. Det gjør Rødt selv om partilederen Moxnes
kontant avviser “væpna revolusjon” - han er ikke bare taus eller
unnvikende, han er mot det.

Rødt-folk sier de har en annen strategi enn SV - men det er ikke en
annen strategi for sosialisme. Der er Rødt og SV helt like - ingen av
dem har en slik strategi. Det er en annen strategi for å bli et
større parti i valg og få “mer innflytelse” over
administrasjonen av den kapitalistiske staten. Og noen i partiet
håper at denne innflytelsen - sammen med støtte fra “folkelige
bevegelser” eller “grasrota” - skal føre til et brudd med
kapitalismen.

Dette er ikke en strategi for sosialisme. Det er en kopi av den
klassiske sosialdemokratiske metoden: man snakker om sosialisme, men
jobber ikke for det. Slik blir den objektive funksjonen til slike
partier at de får framgang på misnøye med kapitalismen, men leder
misnøyen inn i former som er ufarlige for kapitalismen. Ja, ikke bare
ufarlige men tidvis direkte nyttige for å opprettholde dette systemet
og hindre virkelig opposisjon.

De erfarne aktivistene i Rødt, de med bakgrunn fra ML-bevegelsen - og
sikkert flere av de yngre også - har ingen problemer med å se at
dette har vært funksjonen til AP. Og SV. At de ikke ser hvilken vei
det går med Rødt, når Rødt går i fotsporene til AP og SV, skyldes
nok bare at de inderlig ikke vil se det.

Tjen Folket
25.09.2017

Tvillingpartiene Rødt og SV

En del av medlemmene og velgerne til Rødt og SV er litt frustrert
over at to så like partier ikke slår seg sammen i stedet.

Skrevet av en aktivist.

Mot dette svarer enkelte medlemmer i Rødt at selv om Rødt og SV har
veldig like programmer, så er det et par forskjeller. Hos flere går
ulike varianter av to punkt igjen: Ulikt syn på makt (Rødt-folk
mener SV er naive). Ulik strategi (uten at det er så klart hva det
betyr).

Brigt Kristensen, mangeårig toppkandidat i Nordland for RV/Rødt og
tidligere aktivist i ML-bevegelsen, sier det sånn: «Men i fleire
tiår har sjeldan programsakene danna eit viktig skille mellom
RV/Rødt og SV. Likevel har partia i den politiske praksisen ofte
skilt lag, både lokalt og i rikspolitikken. Det kjem av forskjellig
analyse av makta og ulik politisk strategi.»

Kort sagt – også aktivister i Rødt er enige om at Rødt og SV
stort sett mener det samme – man er bare litt uenige om hvordan man
skal posisjonere seg. Skal man bli med i regjering med AP, eller skal
man bare støtte AP-regjering framfor Høyre-regjering?

Det var ikke en slik minimal uenighet som gjorde at SUF og SF skiltes
ad i 1969. Og det var ikke derfor SUF-folka danna AKP(m-l) som et nytt
revolusjonært kommunistparti i 1973. Det virker derfor ganske
åpenbart at SV og Rødt er ulike parti først og fremst fordi lederne
ikke ser hva de har å vinne på en sammenslåing. Per i dag kan
partiene være like, men appellere til litt forskjellige folk – med
den samme politikken til grunn.

Dette er jo i seg selv uproblematisk. Det problematiske er at de
begge, og spesielt Rødt, framstiller seg som om de har et alternativ
til kapitalismen. De kaller seg sosialister, og i festtalene kaller de
seg revolusjonære. Det gjør Rødt selv om partilederen Moxnes
kontant avviser «væpna revolusjon» – han er ikke bare taus eller
unnvikende, han er mot det.

Rødt-folk sier de har en annen strategi enn SV – men det er ikke en
annen strategi for sosialisme. Der er Rødt og SV helt like – ingen
av dem har en slik strategi. Det er en annen strategi for å bli et
større parti i valg og få «mer innflytelse» over administrasjonen
av den kapitalistiske staten. Og noen i partiet håper at denne
innflytelsen – sammen med støtte fra «folkelige bevegelser» eller
«grasrota» – skal føre til et brudd med kapitalismen.

Dette er ikke en strategi for sosialisme. Det er en kopi av den
klassiske sosialdemokratiske metoden: man snakker om sosialisme, men
jobber ikke for det. Slik blir den objektive funksjonen til slike
partier at de får framgang på misnøye med kapitalismen, men leder
misnøyen inn i former som er ufarlige for kapitalismen. Ja, ikke bare
ufarlige, men tidvis direkte nyttige for å opprettholde dette
systemet og hindre virkelig opposisjon.

De erfarne aktivistene i Rødt, de med bakgrunn fra ML-bevegelsen –
og sikkert flere av de yngre også – har ingen problemer med å se
at dette har vært funksjonen til AP. Og SV. At de ikke ser hvilken
vei det går med Rødt, når Rødt går i fotsporene til AP og SV,
skyldes nok bare at de inderlig ikke vil se det.

Tjen Folket
25.09.2017

Ennå jubles det

Vi publiserer her et dikt av Jan Wilsberg.

Salen er fylt til randen
av mørke blazere.
Det dirrer inne i det høye hotellet
nær Holbergs Plass.
Digre glis gis til syne,
ikke bare fra munnvik til munnvik,
men nærmest som i en glidelås
rundt hele hodet.

Hvem er det som jubler?
Selvtilfredse BI-studenter og BI-lærere,
datakonsulenter, gründere
og høyt betalte ansatte i næringslivet
-alle med gull glimtende foran seg
i årene som kommer.

Hit kommer ikke de
som sliter med å få betalt husleien,
som må samle kvitteringer
og rettferdiggjøre seg
for ennå å få den nødhjelp
NAV er villig til å gi.
Her sitter ingen som har sendt
så mange søknader på ny stilling
at de har glemt antallet,
uten engang å ha fått et svar.
De som ingenting har,
er ikke i samme rom som de eiende.

De unge mennene i blazere
jubler over fire nye år
i utbyttingens tideverv.
De øverste er sterke
fordi de står sammen og vet hva de vil.
De nederste føler seg ofte små,
og fortsatt er de svake og splittet.

Inne på Radisson SAS
åpnes champagneflaskene,
og de glade, høylydte stemmene
høres langt inn i de små timer.
Men for hvor lenge?

Frederikshavn, den 13. september 2017

Tjen Folket
25.09.2017

Ennå jubles det

Vi publiserer her et dikt av Jan Wilsberg.

Salen er fylt til randen
av mørke blazere.
Det dirrer inne i det høye hotellet
nær Holbergs Plass.
Digre glis gis til syne,
ikke bare fra munnvik til munnvik,
men nærmest som i en glidelås
rundt hele hodet.

Hvem er det som jubler?
Selvtilfredse BI-studenter og BI-lærere,
datakonsulenter, gründere
og høyt betalte ansatte i næringslivet
-alle med gull glimtende foran seg
i årene som kommer.

Hit kommer ikke de
som sliter med å få betalt husleien,
som må samle kvitteringer
og rettferdiggjøre seg
for ennå å få den nødhjelp
NAV er villig til å gi.
Her sitter ingen som har sendt
så mange søknader på ny stilling
at de har glemt antallet,
uten engang å ha fått et svar.
De som ingenting har,
er ikke i samme rom som de eiende.

De unge mennene i blazere
jubler over fire nye år
i utbyttingens tideverv.
De øverste er sterke
fordi de står sammen og vet hva de vil.
De nederste føler seg ofte små,
og fortsatt er de svake og splittet.

Inne på Radisson SAS
åpnes champagneflaskene,
og de glade, høylydte stemmene
høres langt inn i de små timer.
Men for hvor lenge?

Frederikshavn, den 13. september 2017

Tjen Folket
25.09.2017

AP-ledelsen: en del av borgerskapet

De siste intrigene i AP viser igjen at partiledelsen er borgerlig.

Av en kommentator for Tjen Folket.

Media prøver å lage spenning ut av intrigene i Arbeiderpartiet. En
slags bleik og tafatt variant av House of Cards pågår - der Giske
posisjonerer seg for å kunne ta kampen om ledervervet i framtida. For
arbeidsfolk, som dette partiet påstår at det representerer, er disse
intrigene helt uinteressante.

Hvem AP-kabalen som leder partiet er uvesentlig. I 80 år har partiet
vært en lydig støtte til “blandingsøkonomi” og “den norske
modellen”. Ledelsen i AP er en del av borgerskapet. AP er et
borgerlig parti. De er den politiske organiseringa av en fraksjon i
borgerskapet, først og fremst den store monopolkapitalen og
byråkratkapitalistene i store statlige og halvstatlige selskaper.

Sånn er det, selv om grasrota i partiet skulle ønske seg noe annet.
Og selv om dette ønsket deles av støttepartiene SV og Rødt.
Iallfall medlemmene i disse partiene. Subjektivt et arbeiderparti,
objektivt et borgerlig parti.

Intrigene og Støres millioner viser at partiet ikke bare er borgerlig
i sin politikk, men også i sin internkultur.

Tjen Folket
21.09.2017

AP-ledelsen: en del av borgerskapet

De siste intrigene i AP viser igjen at partiledelsen er borgerlig.

Av en kommentator for Tjen Folket.

Media prøver å lage spenning ut av intrigene i Arbeiderpartiet. En
slags bleik og tafatt variant av House of Cards pågår – der Giske
posisjonerer seg for å kunne ta kampen om ledervervet i framtida. For
arbeidsfolk, som dette partiet påstår at det representerer, er disse
intrigene helt uinteressante.

Hvem i AP-kabalen som leder partiet er uvesentlig. I 80 år har
partiet vært en lydig støtte til «blandingsøkonomi» og «den
norske modellen». Ledelsen i AP er en del av borgerskapet. AP er et
borgerlig parti. De er den politiske organiseringa av en fraksjon i
borgerskapet, først og fremst den store monopolkapitalen og
byråkratkapitalistene i store statlige og halvstatlige selskaper.

Sånn er det, selv om grasrota i partiet skulle ønske seg noe annet.
Og selv om dette ønsket deles av støttepartiene SV og Rødt.
Iallfall medlemmene i disse partiene. Subjektivt et arbeiderparti,
objektivt et borgerlig parti.

Intrigene og Støres millioner viser at partiet ikke bare er borgerlig
i sin politikk, men også i sin internkultur.

Tjen Folket
21.09.2017

Red Culture Against Capitalist Culture

Translation of this text: Rød kultur mot kapitalistisk kultur

What is red culture, and how is the culture of the society we live in
formed?

This is one of several texts related to the slogan: “Fight back
against oppression! Smash the individualism and garbage culture of the
power!”. This text was published in conjunction with Red May 1.

[ENGLISH VERSION: Red Culture Against Capitalist Culture]

Tjen Folket
21.09.2017

Red Culture Against Capitalist Culture

Translation of this text: Rød kultur mot kapitalistisk kultur (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12067 )

What is red culture, and how is the culture of the society we live in
formed?

This is one of several texts related to the slogan: “Fight back
against oppression! Smash the individualism and garbage culture of the
power!”. This text was published in conjunction with Red May 1.

[ENGLISH VERSION: Red Culture Against Capitalist Culture (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12454 )]

Tjen Folket
21.09.2017

Svensk politi kjæler igjen med nazister

Emil Hagberg - kalt «Hageberg» av VG - har fått nok en dom av
mildeste slag fra svensk rettsvesen.

Av kommentator for Tjen Folket Media.

Etter det den svenske avisen Ekspressen kaller «voldsomme opptøyer»
der Hagberg skal ha skreket «Heil Hitler», slåss med politiet med
skjold og kastet en flaske mot politiet har han fått én ussel måned
i fengsel.

Samme Hagberg ledet naziangrepet på Kärrtorp-demonstrasjonen, der
nazister kastet flasker og stein og angrep en fredelig antirasistisk
markering med kniver, skjold og andre våpen. Alt fra pensjonister til
barn i barnevogner måtte bringes unna med fare for alvorlige skader.
Hagberg fikk da 6 måneders fengsel - mens en antirasist som forsvarte
demonstrasjonen fikk 6 år (!).

Hagberg, avbildet over midt i en power-heil under Kärrtorp-angrepet,
nyter enda en gang godt av at staten og politiet holder hånden over
nazistene. En antifascist, eller en proletær mørkhuda ungdom, ville
aldri sluppet unna med 1 måned for å angripe politiet. Selv små
knuff mot «offentlig tjenestemann» kan her i Norge føre til flere
måneders fengsel.

Denne én måneders ferieturen med fri kost og losji, er ikke bare for
vold mot politiet men også for «hets mot folkgrupp» - et brudd mot
den svenske varianten av rasismeparagrafen. Om straffen er symbolsk,
symboliserer den i så fall at staten tar svært lett på den
nazistiske trusselen.

Når nazister marsjerer så passer politiet på at ingen forstyrrer
dem. Hvis antifascister forsøker å organisere motdemonstrasjoner,
blir disse gjerne slått knallhardt ned på av politiet.

Dette er ikke noe man bør påpeke fordi man er overrasket.
Kommunister vet hvilken karakter både politi og fascister har - og
hvilke klasseinteresser de tjener. Men vi bør vise det fram for folk,
siden det gir konkrete eksempler på hvordan nazister tillates å
bygge opp sine terrorgrupper - i dag som for 80 år siden.

Den 30. september marsjerer nazistene i Göteborg. Hell og lykke til
svenske antifascister! Kampen fortsetter, fjern nazistene fra gata!

Känd nazist dömd efter våldsamma kravallerna

Tjen Folket
19.09.2017

Svensk politi kjæler igjen med nazister

Emil Hagberg – kalt «Hageberg» av VG – har fått nok en dom av
mildeste slag fra svensk rettsvesen.

Av kommentator for Tjen Folket Media.

Etter det den svenske avisen Ekspressen kaller «voldsomme opptøyer»
der Hagberg skal ha skreket «Heil Hitler», slåss med politiet med
skjold og kastet en flaske mot politiet har han fått én ussel måned
i fengsel.

Samme Hagberg ledet naziangrepet på Kärrtorp-demonstrasjonen, der
nazister kastet flasker og stein og angrep en fredelig antirasistisk
markering med kniver, skjold og andre våpen. Alt fra pensjonister til
barn i barnevogner måtte bringes unna med fare for alvorlige skader.
Hagberg fikk da 6 måneders fengsel – mens en antirasist som
forsvarte demonstrasjonen fikk 6 år (!).

Hagberg, avbildet over midt i en power-heil under Kärrtorp-angrepet,
nyter enda en gang godt av at staten og politiet holder hånden over
nazistene. En antifascist, eller en proletær mørkhuda ungdom, ville
aldri sluppet unna med 1 måned for å angripe politiet. Selv små
knuff mot «offentlig tjenestemann» kan her i Norge føre til flere
måneders fengsel.

Denne én-måneders ferieturen med fri kost og losji, er ikke bare for
vold mot politiet, men også for «hets mot folkgrupp» – et brudd
mot den svenske varianten av rasismeparagrafen. Om straffen er
symbolsk, symboliserer den i så fall at staten tar svært lett på
den nazistiske trusselen.

Når nazister marsjerer så passer politiet på at ingen forstyrrer
dem. Hvis antifascister forsøker å organisere motdemonstrasjoner,
blir disse gjerne slått knallhardt ned på av politiet.

Dette er ikke noe man bør påpeke fordi man er overrasket.
Kommunister vet hvilken karakter både politi og fascister har – og
hvilke klasseinteresser de tjener. Men vi bør vise det fram for folk,
siden det gir konkrete eksempler på hvordan nazister tillates å
bygge opp sine terrorgrupper – i dag som for 80 år siden.

Den 30. september marsjerer nazistene i Göteborg. Hell og lykke til
svenske antifascister! Kampen fortsetter, fjern nazistene fra gata!

Känd nazist dömd efter våldsamma kravallerna (
http://www.expressen.se/gt/nazist-i-frontlinjen-domd-till-fangelse/ )

Tjen Folket
19.09.2017

Hans Vogts foredrag om Stalin

Et par uker etter at tyskerne hadde kapitulert, 24.mai 1945, holdt
Hans Vogt et foredrag i NRK radio om Stalin.

Vogt var språkforsker og hadde før krigen vært medlem av Mot Dag.
Etter tyskernes okkupasjon måtte han gå i dekning inntil krigen var
over. På 1960-tallet ble han rektor ved Universitetet i Oslo. Han
forsket på språk i Kaukasus og var på studieopphold i Georgia i
1932-33. I tillegg snakket han russisk, og hadde slikt et svært godt
utgangspunkt for å vurdere de politiske forholdene under Stalin. Vi
gjengir her foredraget, som ble utgitt i hefteform av
Norsk-Sovjetrussisk Samband på Tiden Norsk Forlag i 1946. Vår
gjengivelse er i original språkdrakt:

Da den russiske revolusjon brøt ut i 1917, var det ikke mange i
Vesteuropa som kjente Lenins navn, og man kan vel trygt si at der ikke
fantes noen som kjente Stalins, ja knapt nok i Russland var det mange
som visste noe om denne mann. Det skyldtes de forhold Stalin hadde
arbeidet under – 20 års arbeid i illegalitet gir ikke stor blest om
ens navn, men det varte ikke mange år etter revolusjonen før Stalin
var kjent som en av Lenins nærmeste medarbeidere, og etter en 10-12
års forløp var han ubetinget den sentrale skikkelse i
Sovjet-Samveldet. Da han i 1929 feiret sin 50-årsdag, kunne hans
gamle venn og landsmann, georgieren Ordsjonikidze, en av skaperne av
den første femårsplan, med noen rett si om ham: «Over hele verden
kjenner alle Stalin, og alle skriver om ham,» og enda større rett
hadde han da han tilføyde: «også i framtiden vil man komme til å
skrive om ham.»

Les hele artikkelen her...

Tjen Folket
14.09.2017

Hans Vogts foredrag om Stalin

Et par uker etter at tyskerne hadde kapitulert, 24. mai 1945, holdt
Hans Vogt et foredrag i NRK radio om Stalin.

Vogt var språkforsker og hadde før krigen vært medlem av Mot Dag.
Etter tyskernes okkupasjon måtte han gå i dekning inntil krigen var
over. På 1960-tallet ble han rektor ved Universitetet i Oslo. Han
forsket på språk i Kaukasus og var på studieopphold i Georgia i
1932-33. I tillegg snakket han russisk, og hadde slikt et svært godt
utgangspunkt for å vurdere de politiske forholdene under Stalin. Vi
gjengir her foredraget, som ble utgitt i hefteform av
Norsk-Sovjetrussisk Samband på Tiden Norsk Forlag i 1946. Vår
gjengivelse er i original språkdrakt:

Da den russiske revolusjon brøt ut i 1917, var det ikke mange i
Vesteuropa som kjente Lenins navn, og man kan vel trygt si at der ikke
fantes noen som kjente Stalins, ja knapt nok i Russland var det mange
som visste noe om denne mann. Det skyldtes de forhold Stalin hadde
arbeidet under – 20 års arbeid i illegalitet gir ikke stor blest om
ens navn, men det varte ikke mange år etter revolusjonen før Stalin
var kjent som en av Lenins nærmeste medarbeidere, og etter en 10-12
års forløp var han ubetinget den sentrale skikkelse i
Sovjet-Samveldet. Da han i 1929 feiret sin 50-årsdag, kunne hans
gamle venn og landsmann, georgieren Ordsjonikidze, en av skaperne av
den første femårsplan, med noen rett si om ham: «Over hele verden
kjenner alle Stalin, og alle skriver om ham,» og enda større rett
hadde han da han tilføyde: «også i framtiden vil man komme til å
skrive om ham.»

Les hele artikkelen her... (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12446 )

Tjen Folket
14.09.2017

MLM for red power

Translation of this text: MLM for rød makt

MLM for Red Power

The following is the keynote speech given by an activist during Serve
the People – Norway’s summer camp in 2016 for the study subject
“MLM – Party and Ideology”. Some parts have been edited for
print.

[ENGLISH VERSION: MLM for Red Power]

Tjen Folket
13.09.2017

MLM for Red Power

Translation of this text: MLM for rød makt (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12129 )

The following is the keynote speech given by an activist during Serve
the People – Norway’s summer camp in 2016 for the study subject
“MLM – Party and Ideology”. Some parts have been edited for
print.

[ENGLISH VERSION: MLM for Red Power (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12445 )]

Tjen Folket
13.09.2017

Friedrich Engels

Fra tidsskriftet Røde Fane nummer 1-1971 bringer vi en tekst skrevet
av Line Dedichen. Dedichen var medlem av NKP, men brøt ut av partiet
da en venstreopposisjon ble rensket ut på tidlig 1970-tall.

Teksten tar for seg Friedrich Engels, hans liv og virke. Vi har
gjengitt teksten akkurat slik den ble trykt i Røde Fane, slik at det
finnes enkelte trykkfeil. Det endrer imidlertid ikke på innholdet.

Friedrich Engels

Fra Røde Fane nr. 1-1971 – skrevet av Line Dedichen

Den 28. november 1970 var det 150 år siden Friedrich Engels ble
født, og den 5. august, 75 år siden han døde. Hele Engels’ liv og
virke var viet arbeiderklassen og dens framtidige frigjøring som han
skulle legge grunnen til sammen med Karl Marx bl.a. først og fremst i
“Det kommunistiske manifest” som kom ut i 1848. Deres livslange
vennskap og samarbeid begynte i Paris der de møttes i 1844 og dit
Marx var blitt fordrevet fra Køln, der han hadde vært redaktør for
“Rheinische Zeitung” siden 1842 og der for øvrig Engels hadde
vært oppom ham og seinere hadde sendt ham noen artikler. De to årene
hadde Engels tilbrakt i Manchester og arbeidd i et handelshus som hans
far var medeier i (allerede et eksempel på internasjonal
“fusjon”!), og der han hadde studert den engelske arbeiderklassens
livs- og arbeidsforhold som da var forferdelige, og som han skildret i
en bok som utkom i 1845. Boka vakte stor oppmerksomhet, både på
grunn av sin krasse realisme men mest fordi han der bryter med det
gjengse syn på proletariatet, også blant sosialister, som en
kreftbyll på samfunnskroppen som det gjaldt å bekjempe og overvinne.
I stedet ser Engels i proletariatet - allerede i 1842-44 – ansatsen
til arbeiderklassens frigjøring ved egen hjelp. Derfor kan man si at
Engels’ bok “Arbeiderklassens stilling i England” er den
vitenskapelige sosialismens første bok. Den ble da også beslaglagt i
Tyskland.

Les hele artikkelen her...

Tjen Folket
12.09.2017

Friedrich Engels

Fra tidsskriftet Røde Fane nummer 1-1971 bringer vi en tekst skrevet
av Line Dedichen. Dedichen var medlem av NKP, men brøt ut av partiet
da en venstreopposisjon ble rensket ut på tidlig 1970-tall.

Teksten tar for seg Friedrich Engels, hans liv og virke. Vi har
gjengitt teksten akkurat slik den ble trykt i Røde Fane, slik at det
finnes enkelte trykkfeil. Det endrer imidlertid ikke på innholdet.

Friedrich Engels

Fra Røde Fane nr. 1-1971 – skrevet av Line Dedichen

Den 28. november 1970 var det 150 år siden Friedrich Engels ble
født, og den 5. august, 75 år siden han døde. Hele Engels’ liv og
virke var viet arbeiderklassen og dens framtidige frigjøring som han
skulle legge grunnen til sammen med Karl Marx bl.a. først og fremst i
“Det kommunistiske manifest” som kom ut i 1848. Deres livslange
vennskap og samarbeid begynte i Paris der de møttes i 1844 og dit
Marx var blitt fordrevet fra Køln, der han hadde vært redaktør for
“Rheinische Zeitung” siden 1842 og der for øvrig Engels hadde
vært oppom ham og seinere hadde sendt ham noen artikler. De to årene
hadde Engels tilbrakt i Manchester og arbeidd i et handelshus som hans
far var medeier i (allerede et eksempel på internasjonal
“fusjon”!), og der han hadde studert den engelske arbeiderklassens
livs- og arbeidsforhold som da var forferdelige, og som han skildret i
en bok som utkom i 1845. Boka vakte stor oppmerksomhet, både på
grunn av sin krasse realisme men mest fordi han der bryter med det
gjengse syn på proletariatet, også blant sosialister, som en
kreftbyll på samfunnskroppen som det gjaldt å bekjempe og overvinne.
I stedet ser Engels i proletariatet - allerede i 1842-44 – ansatsen
til arbeiderklassens frigjøring ved egen hjelp. Derfor kan man si at
Engels’ bok “Arbeiderklassens stilling i England” er den
vitenskapelige sosialismens første bok. Den ble da også beslaglagt i
Tyskland.

Les hele artikkelen her... (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12444 )

Tjen Folket
12.09.2017

Marcus Thrane om demokrati

Allerede i 1848 var Marcus Thrane relativt fremsynt da han publiserte
denne teksten i Drammens Adresse, hvor han var redaktør en kort
periode.

Han skriver om de som svikter sin klasse og slutter seg til
makthaverne i håp om selv å vinne ære og å bli delaktige i
undertrykkinga. Og det har i sannelighet fortsatt en gyldighet.

Da ordet demokrati betyder «folkeherredømme», saa er ved en
demokrat å forstaa en mand, der paastaar folkets ret til å regjere
sig selv, og ikke lade sig regjere. Vel er det en almindelig mening,
at hertillands folket selv har magten; men dette er langtfra å være
tilfældet. Det bliver en absolut nødvendighed å udvide de laveste
klassers (proletariernes) magt. At alle velstaaende frygte for denne
udvidelse er naturligt; thi de tro, dog uden sønderlig grund, at en
forbedring i de fattiges kaar ikke kan finde sted uden paa de riges
bekostning. Det har derfor viist sig, at en stor mængde af den
klasse, der før i revolutioner pleiede å slutte sig til folket, have
begyndt å slutte sig til magten, i haab om å undertrykke de
revolutionære bevægelser. En mængde mennesker, der forhen talte
frihedens og folkets sag, have nu skiftet anskuelser og vendt sig mod
folket, og gaaet over til de magthavendes parti, og ere saaledes
blevne aristokrater. Heraf sees grant, hvad gehalt der har været i
mange af de saakaldte «demokraters» frihedsprinciper. De have talt
folkets sag, saalenge verden ved «folket» har forstaaet «dem
selv»; de have altsaa under skin af å kjæmpe for det almene vel, i
grunden kun kjæmpet for deres eget vel, kjæmpet for selv å blive
deelagtige i magten. Saadanne demokrater tjene kun til å forøge
aristokraternes tal, og saaledes end mere forkvakle
samfundsforholdene. Et demokrati, hvori den fattig negtes indflydelse,
er visselig den meest beklagelsesværdige og meest demoraliserende
regjeringsform. Det bedste exempel herpaa frembyder det britiske rige,
som uagtet sin saa udskregne frie forfatning, dog visselig er den
ulykkeligste stat paa den hele jordklode.

Tjen Folket
12.09.2017

Marcus Thrane om demokrati

Allerede i 1848 var Marcus Thrane relativt fremsynt da han publiserte
denne teksten i Drammens Adresse, hvor han var redaktør en kort
periode.

Han skriver om de som svikter sin klasse og slutter seg til
makthaverne i håp om selv å vinne ære og å bli delaktige i
undertrykkinga. Og det har i sannelighet fortsatt en gyldighet.

Da ordet demokrati betyder «folkeherredømme», saa er ved en
demokrat å forstaa en mand, der paastaar folkets ret til å regjere
sig selv, og ikke lade sig regjere. Vel er det en almindelig mening,
at hertillands folket selv har magten; men dette er langtfra å være
tilfældet. Det bliver en absolut nødvendighed å udvide de laveste
klassers (proletariernes) magt. At alle velstaaende frygte for denne
udvidelse er naturligt; thi de tro, dog uden sønderlig grund, at en
forbedring i de fattiges kaar ikke kan finde sted uden paa de riges
bekostning. Det har derfor viist sig, at en stor mængde af den
klasse, der før i revolutioner pleiede å slutte sig til folket, have
begyndt å slutte sig til magten, i haab om å undertrykke de
revolutionære bevægelser. En mængde mennesker, der forhen talte
frihedens og folkets sag, have nu skiftet anskuelser og vendt sig mod
folket, og gaaet over til de magthavendes parti, og ere saaledes
blevne aristokrater. Heraf sees grant, hvad gehalt der har været i
mange af de saakaldte «demokraters» frihedsprinciper. De have talt
folkets sag, saalenge verden ved «folket» har forstaaet «dem
selv»; de have altsaa under skin af å kjæmpe for det almene vel, i
grunden kun kjæmpet for deres eget vel, kjæmpet for selv å blive
deelagtige i magten. Saadanne demokrater tjene kun til å forøge
aristokraternes tal, og saaledes end mere forkvakle
samfundsforholdene. Et demokrati, hvori den fattig negtes indflydelse,
er visselig den meest beklagelsesværdige og meest demoraliserende
regjeringsform. Det bedste exempel herpaa frembyder det britiske rige,
som uagtet sin saa udskregne frie forfatning, dog visselig er den
ulykkeligste stat paa den hele jordklode.

Tjen Folket
12.09.2017

© 2017   Tjen Folket – kommunistisk forbund

_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlptrack2.com/ugbeuwsjgsgmubegeybyggembqh
Powered by YourMailingListProvider

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20171007/a964de59/attachment-0001.html>