[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #9 – 2017
Tjen Folket
nyheter at tjen-folket.no
Sat Sep 9 20:23:11 CEST 2017
--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlptrack2.com/zKRJAL
--------------------------------------------------------------------------------
Nyhetsbrev #9 – 2017
I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:
Rote Jugend: Valgboikott!
Til deg som agiterer for et rødgrønt alternativ
En grønn politiker traff spikeren på hodet
Russland: Stalins popularitet vokser
Red Power!
Gjør antifascisme til normalen
Om Stortinget fra NKP i 1934
Erna Solberg er ekstremisten
Hvorfor boikotte valget?
Ta antifascistisk forsvar på alvor
Media for revolusjon!
Nytt kommunistisk podcast-prosjekt
Revolusjonær martyr falt i kampen mot IS
Film fra Rød første mai i Trondheim
Propagandakrig mot Venezuela
Rødt – et sosialdemokratisk parti
Plakat: Boikott valget
Plakat i størrelsen A3.
Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )
Rote Jugend: Valgboikott!
Også i Tyskland skal det avholdes valg i september. Rote Jugend
oppfordrer til boikott.
Det er ikke bare i Norge det stunder mot valg. Også i Tyskland er
sirkuset i gang, og den 24. september velges imperialismens nye
administratorer. Rote Jugend i Berlin har lansert dette oppropet
sammen med andre i Internasjonalt kollektiv.
Oversatt til norsk av Tjen Folket Media.
Enten det er mens du zapper på TV, er på vei til jobben eller for å
handle eller surfer på nettet, så dukker valgreklame for et eller
annet parti opp. Allerede i februar ble de første plakatene som
oppfordret til å bruke stemmeretten hengt opp på Berlins
kollektivholdeplasser. Likevel spør vi oss hvorfor vi i det hele tatt
skal stemme.
De siste ti årene har vi her i Berlin hatt rødt-rødt styre. Nå er
også de grønne ved bordet sammen med dem. Alle foreldre som siden
2011 har måttet betale for barnas skolebøker, alle som gremmes over
de økende prisene for kollektivtransport eller som leter etter en
leilighet som de faktisk har råd til å betale leien for, vet hvem
som er ansvarlig for salg av kommunale boliger, opphevelsen av gratis
lærebøker og kutt i subsidiene til kollektivtransporten.
Næringslivet applauderer at Berlin igjen har kredittverdighet på
grunn av sparetiltakene til de selvutnevnte “partiene for vanlige
folk“, men det er vi som betaler regningen. Så skal vi stemme på
dem i forbundsdagsvalget? Neppe!
Så da er vel FDP og CDU eller “protestpartier“ som AfD, MLPD
eller Piratpartiet eller hva de nå heter alle sammen bedre? På
valgkampstandene propaganderer de alle for det samme, bare i litt
forskjellig innpakning: Håpet om at det er mulig å endre noe til det
bedre innenfor systemet, bare vi stemmer på dem. De tror åpenbart at
vi er dumme. De siste førti årene har valgdeltakelsen sunket, og de
kommer ikke på noe bedre å si enn at vår stemme er viktigere enn
tidligere på grunn av AfD. Det er de som har latt fascistene marsjere
i gatene våre og brette ut budskapet sitt i media. Dette skal vi
stemme for? Hartz 4: 25 år med lønnsforskjeller mellom øst og vest,
synkende reallønn, militær deltakelse i alle verdenshjørner for å
opprettholde utbyttinga og tiltakende undertrykking innenriks er hva
de etablerte partiene har sørget for. Og selv om de mindre partiene
ikke deltar direkte i dette spillet, så kanaliserer de det
rettferdige raseriet mot imperialismen i parlamentarismens spill, noe
som i menneskehetens historie ikke har endret noe som helst
grunnleggende.
Vi ønsker ikke å gi stemmen vår hverken til et av de etablerte
partiene eller til et “protestparti“. Det å velge mellom pest
eller kolera, å velge den ene søpla fremfor annen søppel er ikke
noe valg for oss. Og selv om vi stemmer blankt, blir vi tatt med i
fremmøteprosenten og er en del av deres “demokratiske prosess“.
Og de peker på demokratiet når de rettferdiggjør ny sjikane gjennom
nye lover. Derfor deltar vi ikke i valget, men oppfordrer til boikott
av det!
Det arbeidere og alle undertrykte i dette landet trenger, er en helt
annen politisk organisasjon enn de eksisterende. Det kommunistiske
partiet, en ny type parti som kjemper for interessene til vår klasse.
Ikke i parlamentet, men i gata, på arbeidsplassene og i boområdene.
Et parti som ikke har noe til felles for de borgerlige valgpartiene,
men en kampmaskin for arbeiderklassen som har som mål å erobre
makta. For vi kan ikke oppnå noen ting uten å erobre den politiske
makta.
Å velge vekk utbytting? Det går ikke! Boikott borgerskapets valg!
Det er rett å gjøre opprør!
Tjen Folket
06.09.2017
Rote Jugend: Valgboikott!
Også i Tyskland skal det avholdes valg i september. Rote Jugend
oppfordrer til boikott.
Det er ikke bare i Norge det stunder mot valg. Også i Tyskland er
sirkuset i gang, og den 24. september velges imperialismens nye
administratorer. Rote Jugend i Berlin har lansert dette oppropet
sammen med andre i Internasjonalt kollektiv.
Oversatt til norsk av Tjen Folket Media.
Enten det er mens du zapper på TV, er på vei til jobben eller for å
handle eller surfer på nettet, så dukker valgreklame for et eller
annet parti opp. Allerede i februar ble de første plakatene som
oppfordret til å bruke stemmeretten hengt opp på Berlins
kollektivholdeplasser. Likevel spør vi oss hvorfor vi i det hele tatt
skal stemme.
De siste ti årene har vi her i Berlin hatt rødt-rødt styre. Nå er
også de grønne ved bordet sammen med dem. Alle foreldre som siden
2011 har måttet betale for barnas skolebøker, alle som gremmes over
de økende prisene for kollektivtransport eller som leter etter en
leilighet som de faktisk har råd til å betale leien for, vet hvem
som er ansvarlig for salg av kommunale boliger, opphevelsen av gratis
lærebøker og kutt i subsidiene til kollektivtransporten.
Næringslivet applauderer at Berlin igjen har kredittverdighet på
grunn av sparetiltakene til de selvutnevnte «partiene for vanlige
folk», men det er vi som betaler regningen. Så skal vi stemme på
dem i forbundsdagsvalget? Neppe!
Så da er vel FDP og CDU eller «protestpartier» som AfD, MLPD eller
Piratpartiet eller hva de nå heter alle sammen, bedre? På
valgkampstandene propaganderer de alle for det samme, bare i litt
forskjellig innpakning: Håpet om at det er mulig å endre noe til det
bedre innenfor systemet, bare vi stemmer på dem. De tror åpenbart at
vi er dumme. De siste førti årene har valgdeltakelsen sunket, og de
kommer ikke på noe bedre å si enn at vår stemme er viktigere enn
tidligere på grunn av AfD. Det er de som har latt fascistene marsjere
i gatene våre og brette ut budskapet sitt i media. Dette skal vi
stemme for? Hartz 4 (
https://en.wikipedia.org/wiki/Hartz_concept#Hartz_IV ): 25 år med
lønnsforskjeller mellom øst og vest, synkende reallønn, militær
deltakelse i alle verdenshjørner for å opprettholde utbyttinga og
tiltakende undertrykking innenriks er hva de etablerte partiene har
sørget for. Og selv om de mindre partiene ikke deltar direkte i dette
spillet, så kanaliserer de det rettferdige raseriet mot imperialismen
inn i parlamentarismens spill, noe som i menneskehetens historie ikke
har endret noe som helst grunnleggende.
Vi ønsker ikke å gi stemmen vår hverken til et av de etablerte
partiene eller til et «protestparti». Det å velge mellom pest eller
kolera, å velge den ene søpla fremfor annen søppel er ikke noe valg
for oss. Og selv om vi stemmer blankt, blir vi tatt med i
fremmøteprosenten og er en del av deres «demokratiske prosess». Og
de peker på demokratiet når de rettferdiggjør ny sjikane gjennom
nye lover. Derfor deltar vi ikke i valget, men oppfordrer til boikott
av det!
Det arbeidere og alle undertrykte i dette landet trenger, er en helt
annen politisk organisasjon enn de eksisterende. Det kommunistiske
partiet, en ny type parti som kjemper for interessene til vår klasse.
Ikke i parlamentet, men i gata, på arbeidsplassene og i boområdene.
Et parti som ikke har noe til felles med de borgerlige valgpartiene,
men en kampmaskin for arbeiderklassen som har som mål å erobre
makta. For vi kan ikke oppnå noen ting uten å erobre den politiske
makta.
Å velge vekk utbytting? Det går ikke! Boikott borgerskapets valg!
Det er rett å gjøre opprør!
Tjen Folket
06.09.2017
Til deg som agiterer for et rødgrønt alternativ
Hva er det du kjemper for?
Skrevet av en aktivist som stemte SV da han var førstegangsvelger.
I disse dager gjentar du til stadighet at dagens regjering må byttes
ut med et rødgrønt alternativ. Jeg synes det er bra og riktig å
protestere mot makta, men en rødgrønn regjering er ikke et
alternativ til denne. Det er jo slett ikke lenge siden vi hadde en
rødgrønn regjering. Det er mindre enn fire år siden den gikk av, og
regjeringa satt med makta gjennom åtte år. Husker du – hvilke
viktige saker var egentlig bedre da?
Som førstegangsvelger var jeg med og stemte denne regjeringa fram.
Jeg var ung raddis med dreads, var veganer og hadde nettopp begynt å
jobbe. Og jeg stemte SV fordi jeg ville:
stoppe krigene i Afghanistan og Irak
få mindre klasseskiller
stoppe privatiseringa
bedre flyktningers rettigheter
få mer solidaritet
redde miljøet
Den gangen var det akkurat som nå. Mantraet var det samme. Det ble
framstilt som en viktig kamp om verdier. Det ble sagt at det var
viktig at venstresida sto samla mot de blå. Dette er slett ikke noe
nytt budskap, og det var ikke nytt da heller. Det er jo slik
Arbeiderpartiet har endt med stemmer nok til regjeringsmakt i
flertallet av de siste 20 Stortingsvalgene…
Selv lærte jeg at det ikke spiller noen rolle om og hva jeg stemmer,
og jeg lærte for alvor at politikerne juger.
Åtte år med rødgrønn lykke?
Vi kan oppsummere hvordan den rødgrønne regjeringa var. Den var uten
tvil den mest krigerske regjeringa i norsk historie. Klasseskillene
økte sammen med prisene for bolig og mat. Privatiseringa økte, og
monopolkapitalen var ikke trua. Privatiseringa økte kraftig, og
flyktningers rettigheter var under konstant press. Utslippet av
klimagasser økte, og den lovte rensningen av gasskraftverka fordufta
som den miljøfiendtlige røyken den produserte.
Mange ville ha mer solidaritet, men vi satt ærlig igjen med en mer
naken, brutal imperialistisk og rasistisk norsk stat enn noensinne
tidligere. Når krisa inntraff oppfordra Halvorsen oss til å shoppe
mer.
De militære bidraga til de imperialistiske okkupasjonene av
Afghanistan og Irak, samt den totale nedbombinga av Libya, blir
systematisk dyssa ned. Mens krigsmotstanderne på denne venstresida
helst ikke vil prata om det, gikk det slett ikke upåaktet hen hos
verdens største imperialistmakt.
Som belønning for iherdig og kompromissløs innsats fikk Jens
Stoltenberg, den mangeårige lederen og statsminister for den
rødgrønne regjeringen, jobben som ny toppsjef i krigsmaskinen NATO.
For få dager siden ba Stoltenberg om flere norske soldater til en ny
offensiv i Afghanistan.
«Det er det beste av to onder»
Hensikta med å svartmale den rødgrønne regjeringa er ikke å
framstille den blå som et bedre alternativ. Tvert imot poengterer vi
at den fortsetter i det samme sporet som den forrige, og at det ikke
spiller noen rolle om eller hva du stemmer.
Du gjentar til stadighet at den rødgrønne regjeringa er litt bedre
enn den blå, og at disse små forskjellene er viktige å kjempe for.
Du sier de progressive ikke er mange og sterke nok, og at en litt
bedre borgerlig regjering er det beste vi kan håpe på. Flere av dere
innrømmer ærlig at kapitalismen må bort, men dere ser ikke at dere
agiterer for at folk skal miste troa på seg sjøl og sine egne evner,
og heller gi fra seg makta si til borgerlige politikere som ikke
forandrer noe som helst.
Denne linja er ikke bare defensiv, men et opportunistisk blindspor og
bedrag. Den verken vil eller kan føre til seire for arbeiderklassens
interesser, men leder potensielle revolusjonære inn i en nytteløs
kamp om smuler.
Det er mange gode folk som står på stand og driver valgkamp nå. Du
er en av dem. Her om dagen gikk jeg forbi Rødts bod på Grønlands
torg i Oslo, og der sto du og stoppa meg. Du sa vi må stoppe den blå
regjeringa. En av mange partifolk som raskt innrømmer at en
rødgrønn regjering ikke vil utgjøre noen forskjell, men han hadde
ikke troa på at folk ville forstå nødvendigheten av å organisere
seg utenfor systemet.
Det finnes et alternativ til borgerskapets reformistiske spill –
nemlig å slåss for virkelig forandring på arbeiderklassens vilkår.
Dere står på stand oppfordrer folk til å gi opp alle alternativer,
og til å engasjere seg i kampen om smuler – til å velge mellom
pest og kolera. Det fører folk vekk fra revolusjonær organisering,
og slik agiteres folk rett inn i ens egen manglende tro på folket.
Jeg hører du sier de er bortskjemt og ikke forstår, men du jobber
aktivt for å lede dem inn i blind systemtro.
Bjørnar Moxnes eller Audun Lysbakken utgjør ikke noen trussel mot
borgerskapets makt og det kapitalistiske systemet. De kommer med samme
lovnader alle har gjort før dem, og denne gangen er ikke noe
annerledes enn de tusenvis av andre valgene.
Samrøre mellom organisasjoner og partier
Svært mange organisasjoner og aktivister tilhører den
parlamentariske venstresida i Norge. Miljøene er ikke store, og
overgangene mellom den aktive kjerna i partier og organisasjoner er
glidende. Og mens det ikke er noe videre unaturlig i dette, bidrar det
uten tvil til lojalitet til en rødgrønn regjering. En blå regjering
vil oppleve sterkere motmobilisering.
Dette fører til lammelse av den reelle kampen som må rettes mot
borgerskapet, samt deres stat og partier. De veldedige
organisasjonene, interessegruppene, NGOene og solidaritetsgruppene –
flertallet av disse ser ut til å ha ledelser som helt eller delvis
består av folk som nå fyller Facebook og norske torg med propaganda
for en rødgrønn regjering, for “vendepunkt” og
“snuoperasjon”.
Men makta har full kontroll over hele showet. De herskende tanker er
herskernes tanker – begge fløyer står for fortsatt kapitalisme,
imperialisme og borgerskapets makt. “Utfordrerne” vil ikke bryte
med spillet, de forsøker kun å spille det enda lurere enn dem som
spiller fra før. Her skal man “selge seg dyrt” – som om det er
et ideal å være til salgs...
Boikott valget og bygg et alternativ
Det spiller ingen rolle hva du stemmer. Uansett regjering er det
fortsatt borgerskapet, pengene og markedet som rår. Alternativet til
fortsatt kapitalisme er opprør og revolusjon, egen organisering og
bygging av rød makt. Ikke stem for at noen skal ha makta for deg, men
grip etter makta og skap motmakt.
Istedenfor å kaste vekk tid eller spre håpløshet i massene, burde
alle antikapitalister oppfordre til å gjøre noe som faktisk utgjør
en forskjell. Ikke krangle om 100 ekstra barnehageplasser i Norge, men
jobb for å rive systemet opp ved rota. Ikke legg fram at SV har blitt
nytt og bedre denne gangen, for du veit helt ærlig at det ikke er
sant. Bli en del av rekkene, og agitér for at flere skal bli med på
å bygge et alternativ som utgjør en faktisk forskjell.
Tjen Folket
30.08.2017
Til deg som agiterer for et rødgrønt alternativ
Hva er det du kjemper for?
Skrevet av en aktivist som stemte SV da han var førstegangsvelger.
I disse dager gjentar du til stadighet at dagens regjering må byttes
ut med et rødgrønt alternativ. Jeg synes det er bra og riktig å
protestere mot makta, men en rødgrønn regjering er ikke et
alternativ til denne. Det er jo slett ikke lenge siden vi hadde en
rødgrønn regjering. Det er mindre enn fire år siden den gikk av, og
regjeringa satt med makta gjennom åtte år. Husker du – hvilke
viktige saker var egentlig bedre da?
Som førstegangsvelger var jeg med og stemte denne regjeringa fram.
Jeg var ung raddis med dreads, var veganer og hadde nettopp begynt å
jobbe. Og jeg stemte SV fordi jeg ville:
* stoppe krigene i Afghanistan og Irak
* få mindre klasseskiller
* stoppe privatiseringa
* bedre flyktningers rettigheter
* få mer solidaritet
* redde miljøet
Den gangen var det akkurat som nå. Mantraet var det samme. Det ble
framstilt som en viktig kamp om verdier. Det ble sagt at det var
viktig at venstresida sto samla mot de blå. Dette er slett ikke noe
nytt budskap, og det var ikke nytt da heller. Det er jo slik
Arbeiderpartiet har endt med stemmer nok til regjeringsmakt i
flertallet av de siste 20 Stortingsvalgene...
Selv lærte jeg at det ikke spiller noen rolle om og hva jeg stemmer,
og jeg lærte for alvor at politikerne juger.
Åtte år med rødgrønn lykke?
Vi kan oppsummere hvordan den rødgrønne regjeringa var. Den var uten
tvil den mest krigerske regjeringa i norsk historie. Klasseskillene
økte sammen med prisene for bolig og mat. Privatiseringa økte, og
monopolkapitalen var ikke trua. Privatiseringa økte kraftig, og
flyktningers rettigheter var under konstant press. Utslippet av
klimagasser økte, og den lovte rensningen av gasskraftverka fordufta
som den miljøfiendtlige røyken den produserte.
Mange ville ha mer solidaritet, men vi satt ærlig igjen med en mer
naken, brutal imperialistisk og rasistisk norsk stat enn noensinne
tidligere. Når krisa inntraff oppfordra Halvorsen oss til å shoppe
mer.
De militære bidraga til de imperialistiske okkupasjonene av
Afghanistan og Irak, samt den totale nedbombinga av Libya, blir
systematisk dyssa ned. Mens krigsmotstanderne på denne venstresida
helst ikke vil prata om det, gikk det slett ikke upåaktet hen hos
verdens største imperialistmakt.
Som belønning for iherdig og kompromissløs innsats fikk Jens
Stoltenberg, den mangeårige lederen og statsminister for den
rødgrønne regjeringen, jobben som ny toppsjef i krigsmaskinen NATO.
For få dager siden ba Stoltenberg om flere norske soldater til en ny
offensiv i Afghanistan.
«Det er det beste av to onder»
Hensikta med å svartmale den rødgrønne regjeringa er ikke å
framstille den blå som et bedre alternativ. Tvert imot poengterer vi
at den fortsetter i det samme sporet som den forrige, og at det ikke
spiller noen rolle om eller hva du stemmer.
Du gjentar til stadighet at den rødgrønne regjeringa er litt bedre
enn den blå, og at disse små forskjellene er viktige å kjempe for.
Du sier de progressive ikke er mange og sterke nok, og at en litt
bedre borgerlig regjering er det beste vi kan håpe på. Flere av dere
innrømmer ærlig at kapitalismen må bort, men dere ser ikke at dere
agiterer for at folk skal miste troa på seg sjøl og sine egne evner,
og heller gi fra seg makta si til borgerlige politikere som ikke
forandrer noe som helst.
Denne linja er ikke bare defensiv, men et opportunistisk blindspor og
bedrag. Den verken vil eller kan føre til seire for arbeiderklassens
interesser, men leder potensielle revolusjonære inn i en nytteløs
kamp om smuler.
Det er mange gode folk som står på stand og driver valgkamp nå. Du
er en av dem. Her om dagen gikk jeg forbi Rødts bod på Grønlands
torg i Oslo, og der sto du og stoppa meg. Du sa vi må stoppe den blå
regjeringa. En av mange partifolk som raskt innrømmer at en
rødgrønn regjering ikke vil utgjøre noen forskjell, men han hadde
ikke troa på at folk ville forstå nødvendigheten av å organisere
seg utenfor systemet.
Det finnes et alternativ til borgerskapets reformistiske spill –
nemlig å slåss for virkelig forandring på arbeiderklassens vilkår.
Dere står på stand oppfordrer folk til å gi opp alle alternativer,
og til å engasjere seg i kampen om smuler – til å velge mellom
pest og kolera. Det fører folk vekk fra revolusjonær organisering,
og slik agiteres folk rett inn i ens egen manglende tro på folket.
Jeg hører du sier de er bortskjemte og ikke forstår, men du jobber
aktivt for å lede dem inn i blind systemtro.
Bjørnar Moxnes eller Audun Lysbakken utgjør ikke noen trussel mot
borgerskapets makt og det kapitalistiske systemet. De kommer med samme
lovnader alle har gjort før dem, og denne gangen er ikke noe
annerledes enn de tusenvis av andre valgene.
Samrøre mellom organisasjoner og partier
Svært mange organisasjoner og aktivister tilhører den
parlamentariske venstresida i Norge. Miljøene er ikke store, og
overgangene mellom den aktive kjerna i partier og organisasjoner er
glidende. Og mens det ikke er noe videre unaturlig i dette, bidrar det
uten tvil til lojalitet til en rødgrønn regjering. En blå regjering
vil oppleve sterkere motmobilisering.
Dette fører til lammelse av den reelle kampen som må rettes mot
borgerskapet, samt deres stat og partier. De veldedige
organisasjonene, interessegruppene, NGOene og solidaritetsgruppene –
flertallet av disse ser ut til å ha ledelser som helt eller delvis
består av folk som nå fyller Facebook og norske torg med propaganda
for en rødgrønn regjering, for «vendepunkt» og «snuoperasjon».
Men makta har full kontroll over hele showet. De herskende tanker er
herskernes tanker – begge fløyer står for fortsatt kapitalisme,
imperialisme og borgerskapets makt. «Utfordrerne» vil ikke bryte med
spillet, de forsøker kun å spille det enda lurere enn dem som
spiller fra før. Her skal man «selge seg dyrt» – som om det er et
ideal å være til salgs...
Boikott valget og bygg et alternativ
Det spiller ingen rolle hva du stemmer. Uansett regjering er det
fortsatt borgerskapet, pengene og markedet som rår. Alternativet til
fortsatt kapitalisme er opprør og revolusjon, egen organisering og
bygging av rød makt. Ikke stem for at noen skal ha makta for deg, men
grip etter makta og skap motmakt.
Istedenfor å kaste vekk tid eller spre håpløshet i massene, burde
alle antikapitalister oppfordre til å gjøre noe som faktisk utgjør
en forskjell. Ikke krangle om 100 ekstra barnehageplasser i Norge, men
jobbe for å rive systemet opp ved rota. Ikke legg fram at SV har
blitt nytt og bedre denne gangen, for du veit helt ærlig at det ikke
er sant. Bli en del av rekkene, og agitér for at flere skal bli med
på å bygge et alternativ som utgjør en faktisk forskjell.
Tjen Folket
30.08.2017
En grønn politiker traff spikeren på hodet
Jan Bojer Vindheim er mangeårig bystyrerepresentant for De Grønne i
Trondheim og tidligere hippie og anarkist.
Skrevet av en aktivist.
Nylig traff Vindheim spikeren på hodet da han skrev på bloggen sin
om Rødt og SV sitt syn på sosialisme:
Vindheim er langt fra noen kommunist, han mener sosialismen i Kina og
Sovjet var forferdelig terror og er i dag en av de mer NATO-vennlige
blant De grønne. Men dette er et blinkskudd. Det er i utgangspunktet
en kritikk av at Rødt mener offentlig tjenesteyting er et
antikapitalistisk krav.
Og Vindheim har helt rett! Offentlig (statlig) velferd kan man ha
både i kapitalistiske og sosialistiske samfunn. Men enkelte
sosialister (og liberalister!) setter likhetstegn mellom statsdrift og
sosialisme. Mer stat blir sett på som mer sosialisme.
Dette deler de med de som har holdt fast på at Sovjet var
“sosialistisk til 1990” eller tilogmed mener Kina er sosialistiske
i dag. Denne teorien åpner nemlig døra på vidt gap for at folk med
denne forestillingen, omfavner regimer som i sitt vesen faktisk er
fascistiske - fordi de organiserer økonomien rundt statsdrift. Og at
de ikke bryter med kuppmakere og kontrarevolusjonære, fordi de
“bare” har tatt statsmakta uten å endre fundamentalt på
“basisen” i samfunnet.
Vi bygger på den marxistiske tesen om at mellom kapitalismen og
kommunismen er det et overgangssamfunn som bare kan være
proletariatets revolusjonære herredømme - arbeiderklassens egen
stat. Det er dette som er virkelig sosialisme. Det handler om hvilken
klasse som har makta, for dette avgjør alt annet. Det avgjør til og
med forhold i basisen; når staten skifter klassekarakter, når en ny
kapitalistisk herskerklasse overtar staten, kan ikke
eiendomsforholdene lenger være sosialistiske - selv om staten
fortsatt eier nøkkelbedriftene.
Sovjet var et statskapitalistisk samfunn de siste førti årene av sin
eksistens. Det var mer beslekta med de moderne
statsmonopolkapitalistiske landene vi kjenner i etterkrigstidas Europa
og den dag i dag. Sterke stater og offentlig velferd - som er
gjennomkapitalistiske i sin organisering og sine mål.
Kapitalismen trenger en sterk stat og kapitalismen kan ta form av at
den kapitalistiske staten organiserer en rekke tjenester for å
reprodusere arbeidskraft, skape flere spesialister og dempe
motsigelser i samfunnet.
Folk som virkelig vil ha sosialisme er mot denne staten. Vi hater
denne staten. Den er ikke vår stat. Og vi har ingen illusjoner om at
offentlige tjenester er veien til sosialismen.
Tjen Folket
29.08.2017
En grønn politiker traff spikeren på hodet
Jan Bojer Vindheim er mangeårig bystyrerepresentant for De Grønne i
Trondheim og tidligere hippie og anarkist.
Skrevet av en aktivist.
Nylig traff Vindheim spikeren på hodet da han skrev på bloggen sin
om Rødt og SV sitt syn på sosialisme.
Vindheim er langt fra noen kommunist, han mener sosialismen i Kina og
Sovjet var forferdelig terror og er i dag en av de mer NATO-vennlige
blant De grønne. Men dette er et blinkskudd. Det er i utgangspunktet
en kritikk av at Rødt mener offentlig tjenesteyting er et
antikapitalistisk krav.
Og Vindheim har helt rett! Offentlig (statlig) velferd kan man ha
både i kapitalistiske og sosialistiske samfunn. Men enkelte
sosialister (og liberalister!) setter likhetstegn mellom statsdrift og
sosialisme. Mer stat blir sett på som mer sosialisme.
Dette deler de med de som har holdt fast på at Sovjet var
«sosialistisk til 1990» eller tilogmed mener Kina er sosialistiske i
dag. Denne teorien åpner nemlig døra på vidt gap for at folk med
denne forestillingen, omfavner regimer som i sitt vesen faktisk er
fascistiske – fordi de organiserer økonomien rundt statsdrift. Og
at de ikke bryter med kuppmakere og kontrarevolusjonære, fordi de
«bare» har tatt statsmakta uten å endre fundamentalt på
«basisen» i samfunnet.
Vi bygger på den marxistiske tesen om at mellom kapitalismen og
kommunismen er det et overgangssamfunn som bare kan være
proletariatets revolusjonære herredømme – arbeiderklassens egen
stat. Det er dette som er virkelig sosialisme. Det handler om hvilken
klasse som har makta, for dette avgjør alt annet. Det avgjør til og
med forhold i basisen; når staten skifter klassekarakter, når en ny
kapitalistisk herskerklasse overtar staten, kan ikke
eiendomsforholdene lenger være sosialistiske – selv om staten
fortsatt eier nøkkelbedriftene.
Sovjet var et statskapitalistisk samfunn de siste førti årene av sin
eksistens. Det var mer beslekta med de moderne
statsmonopolkapitalistiske landene vi kjenner i etterkrigstidas Europa
og den dag i dag. Sterke stater og offentlig velferd – som er
gjennomkapitalistiske i sin organisering og sine mål.
Kapitalismen trenger en sterk stat og kapitalismen kan ta form av at
den kapitalistiske staten organiserer en rekke tjenester for å
reprodusere arbeidskraft, skape flere spesialister og dempe
motsigelser i samfunnet.
Folk som virkelig vil ha sosialisme er mot denne staten. Vi hater
denne staten. Den er ikke vår stat. Og vi har ingen illusjoner om at
offentlige tjenester er veien til sosialismen.
Tjen Folket
29.08.2017
Russland: Stalins popularitet vokser
Siden 2012 har det kommet opp omtrent ti nye statuer av Stalin i
Russland.
Samtidig kan man nesten overalt i de store byene kjøpe memorabilia
med Stalins portrett på, samferdselsmyndighetene i Moskva har hengt
opp et portrett av Stalin på en av byens t-banestasjoner, og det
juridiske fakultetet ved Moskva statsuniversitet har hengt opp en
minneplakett over Stalin.
Bokhandler over hele landet er også fylt med litteratur om andre
verdenskrig og Stalins rolle som bolverk mot fascismen. I sitt
intervju med den amerikanske filmregissøren Oliver Stone uttalte
også landets president, Vladimir Putin, at Stalin i flere tiår nå
har blitt utsatt for en urettferdig bakvaskelseskampanje.
En undersøkelse utført av Levada-senteret, viste at 46 % kjente
beundring, respekt eller sympati for Stalin. Det rapporteres også at
bøkene som presenterer et langt mer positivt syn på Stalin enn det
som har vært gangs både i Vesten og i Russland, selger meget godt.
Mange som er intervjuet for å kommentere undersøkelsen, trekker frem
nettopp dette.
Russerne er et lesende folk, og bøker er forholdsvis billige. Det
finnes mye litteratur som kommer med dokumentasjon på at Stalin og
Sovjetunionen under hans ledelse nok ikke var som en kan lese i
vanlige medier eller lærer på skolen i dag. Dessverre finnes ikke
så mye av denne litteraturen på norsk, men svært mye finnes på
engelsk. Ta gjerne kontakt med oss for noen litteraturtips.
Tjen Folket
28.08.2017
Russland: Stalins popularitet vokser
Siden 2012 har det kommet opp omtrent ti nye statuer av Stalin i
Russland.
Samtidig kan man nesten overalt i de store byene kjøpe memorabilia
med Stalins portrett på, samferdselsmyndighetene i Moskva har hengt
opp et portrett av Stalin på en av byens t-banestasjoner, og det
juridiske fakultetet ved Moskva statsuniversitet har hengt opp en
minneplakett over Stalin.
Bokhandlere over hele landet er også fylt med litteratur om andre
verdenskrig og Stalins rolle som bolverk mot fascismen. I sitt
intervju med den amerikanske filmregissøren Oliver Stone uttalte
også landets president, Vladimir Putin, at Stalin i flere tiår nå
har blitt utsatt for en urettferdig bakvaskelseskampanje.
En undersøkelse utført av Levada-senteret, viste at 46 % kjente
beundring, respekt eller sympati for Stalin. Det rapporteres også at
bøkene som presenterer et langt mer positivt syn på Stalin enn det
som har vært gangs både i Vesten og i Russland, selger meget godt.
Mange som er intervjuet for å kommentere undersøkelsen, trekker frem
nettopp dette.
Russerne er et lesende folk, og bøker er forholdsvis billige. Det
finnes mye litteratur som kommer med dokumentasjon på at Stalin og
Sovjetunionen under hans ledelse nok ikke var som en kan lese i
vanlige medier eller lærer på skolen i dag. Dessverre finnes ikke
så mye av denne litteraturen på norsk, men svært mye finnes på
engelsk. Ta gjerne kontakt med oss for noen litteraturtips.
Tjen Folket
28.08.2017
Red Power!
Translation of this text: Rød makt!
Serve the People – Norway fights for red power in all areas.
[ENGLISH VERSION: Red Power!]
Tjen Folket
28.08.2017
Red Power!
Translation of this text: Rød makt! (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12154 )
Serve the People – Norway fights for red power in all areas.
[ENGLISH VERSION: Red Power! (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12419 )]
Tjen Folket
28.08.2017
Gjør antifascisme til normalen
For revolusjonære i norge burde denne sommeren være en vekker.
Forsvar av våre gater og torg mot fascismen, må være en svært høy
prioritet. Og for kommunister må det skje parallelt med å bygge en
sterk og militant kommunistisk bevegelse.
Skrevet av en aktivist
Nazistene samla så mange de kunne klare fra Norge og Sverige i
Kristiansand 29. juli for en uanmeldt demonstrasjon, selv om de hadde
annonsert at de skulle til fredrikstad. Nazistene kunne da skryte om
en “vellykket” demonstrasjon. En vellykket demo 5 timer unna
Fredrikstad, hvor antifascister og lokalbefolkninga var klar for å
stoppe dem og deres patetiske marsj. I Kristiansand kunne de skremme
barnefamilier og eldre.
Nazistene kunne stort sett gå i fred, og nyte godt av at deres venner
i politiet som slo ned på all spontan motstand. Motstand fra fra
lokale folk som uten frykt sto opp mot de 60 nazistenes feige forsøk
på å markere styrke. All ære til heltene i Kristiansand som gir
inspirasjon til kampen.
Som eskorte hadde nazistene politi. Politi som hevdet de ikke turte å
stoppe nazistene, selv om de gikk med pistol på hofta - og selv om de
sto klare der nazistene møtte opp utenfor sentrum.
Nazistenes forsøk på å vise styrke har tent en gnist i langt flere
enn de som allerede er antifascister. Mange fler ser nå nazistene som
en levende og konkret fiende. Det har vært en vekker for tusenvis av
folk. Dette har vist seg gjennom at militant ungdom i Kristiansand nå
går sammen og organiserer seg for motstand. Det ser også ut til å
ha slått ut i at at fascistiske minipartier har blitt angrepet.
I Arendal ble “Stopp islamiseringen av Norge” tvunget til å
forlate byen etter at ungdommer konfronterte deres rasistiske
provokasjon på “Arendalsuka”.
I Oslo har det fascistiske initiativet Alliansen, med snobben Hans
Lysglimt Johansen i spissen blitt konfrontert fysisk, noe som fikk
nasjonal oppmerksomhet og sparket liv i internettfascistenes hylekor.
Mediaklovnen Max Hermansen har også ved flere anledninger blitt
konfrontert av forbipasserende på sin stand på Karl Johan i Oslo.
Hermansens voldsalarm har blant annet blitt knust i det han febrilskt
forsøkte å utløse den med et norsk flagg, uten hell. Natt til
søndag 20. august ble hele boden hans rasert og ødelagt.
Disse hendelsene bør tjene som advarsler til alle rasistiske og
fascistiske provokatører om at det ikke er mulig for dem å være
trygge, selv i norges mest overvåka og polititette gate. Og det bør
tjene som inspirasjon til alle som tar antifascisme på alvor.
Fascistenes angrep øker. Nazistene utgjør en direkte fysisk trussel
mot svært mange mennesker. Rasisme og fascistisk organisering
normaliseres av den norske staten, media og politi. Derfor bør den
røde ungdommen og alle antirasister normalisere det motsatte; den
militante antifascismen! La oss slå tilbake - hardere, smartere og
mer effektivt!
Lenge leve den antifascistiske kampen!
Tjen Folket
26.08.2017
Gjør antifascisme til normalen
For revolusjonære i Norge burde denne sommeren være en vekker.
Forsvar av våre gater og torg mot fascismen, må være en svært høy
prioritet. Og for kommunister må det skje parallelt med å bygge en
sterk og militant kommunistisk bevegelse.
Skrevet av en aktivist.
Nazistene samla så mange de kunne klare fra Norge og Sverige i
Kristiansand 29. juli for en uanmeldt demonstrasjon, selv om de hadde
annonsert at de skulle til Fredrikstad. Nazistene kunne da skryte om
en «vellykket» demonstrasjon. En vellykket demo 5 timer unna
Fredrikstad, hvor antifascister og lokalbefolkninga var klar for å
stoppe dem og deres patetiske marsj. I Kristiansand kunne de skremme
barnefamilier og eldre.
Nazistene kunne stort sett gå i fred, og nyte godt av at deres venner
i politiet slo ned på all spontan motstand. Motstand fra fra lokale
folk som uten frykt sto opp mot de 60 nazistenes feige forsøk på å
markere styrke. All ære til heltene i Kristiansand som gir
inspirasjon til kampen.
Som eskorte hadde nazistene politi. Politi som hevdet de ikke turte å
stoppe nazistene, selv om de gikk med pistol på hofta – og selv om
de sto klare der nazistene møtte opp utenfor sentrum.
Nazistenes forsøk på å vise styrke har tent en gnist i langt flere
enn de som allerede er antifascister. Mange fler ser nå nazistene som
en levende og konkret fiende. Det har vært en vekker for tusenvis av
folk. Dette har vist seg gjennom at militant ungdom i Kristiansand nå
går sammen og organiserer seg for motstand. Det ser også ut til å
ha slått ut i at fascistiske minipartier har blitt angrepet.
I Arendal ble «Stopp islamiseringen av Norge» tvunget til å forlate
byen etter at ungdommer konfronterte deres rasistiske provokasjon på
«Arendalsuka».
I Oslo har det fascistiske initiativet Alliansen, med snobben Hans
Lysglimt Johansen i spissen, blitt konfrontert fysisk, noe som fikk
nasjonal oppmerksomhet og sparket liv i internettfascistenes hylekor.
Mediaklovnen Max Hermansen har også ved flere anledninger blitt
konfrontert av forbipasserende på sin stand på Karl Johan i Oslo.
Hermansens voldsalarm har blant annet blitt knust i det han febrilskt
forsøkte å utløse den med et norsk flagg, uten hell. Natt til
søndag 20. august ble hele boden hans rasert og ødelagt.
Disse hendelsene bør tjene som advarsler til alle rasistiske og
fascistiske provokatører om at det ikke er mulig for dem å være
trygge, selv i Norges mest overvåka og polititette gate. Og det bør
tjene som inspirasjon til alle som tar antifascisme på alvor.
Fascistenes angrep øker. Nazistene utgjør en direkte fysisk trussel
mot svært mange mennesker. Rasisme og fascistisk organisering
normaliseres av den norske staten, media og politi. Derfor bør den
røde ungdommen og alle antirasister normalisere det motsatte; den
militante antifascismen! La oss slå tilbake – hardere, smartere og
mer effektivt!
Lenge leve den antifascistiske kampen!
Tjen Folket
26.08.2017
Om Stortinget fra NKP i 1934
Fra brosjyren «Folkestyret som det virkelig er», utgitt av NKP i
1934, henter vi denne teksten. Den er aktuell den dag i dag, under
valgkampen.
Om Stortinget
Stortinget er et redskap i kapitalistklassens hånd. Men det kan aldri
bli et redskap i arbeidernes hender. Stortinget kan alene bli en
tribune, en talerstol for arbeiderklassens virkelige representanter
— kommunistene -, men det er bedragerske illusjoner som
sosialdemokratiet søker å vekke hos arbeiderklassen når det
forespeiler den at det skulle være mulig — og derfor en oppgave —
for arbeiderklassen ved høstens valg å «erobre» stortinget.
De virkelige arbeiderrepresentanter — kommunistene — kan og vil i
Stortinget forfekte arbeiderklassens virkelige interesser, de kan og
vil avsløre borgerskapets lurendreierier, bedragerier og reaksjonære
framstøt, men det avgjørende ord mot reaksjonen og for
arbeiderklassen ligger hos arbeiderklassen selv. Det ord kan
arbeiderklassen uttale gjennom protestbevegelse, demonstrasjoner,
streiker, revolusjonære masseaksjoner. Kommunistene vil i stortinget
arbeide ut fra det synspunkt at de gjennom sin opptreden der, gjennom
sine taler, forslag osv., skal bidra til å reise klassen til de
nødvendige utenomparlamentariske masseaksjoner.
Dermed blir kommunistenes arbeid i Stortinget også et virkelig ledd i
arbeiderklassens befrielseskamp og adskiller seg således på det
skarpeste fra sosialdemokratenes — Det norske arbeiderpartis —
politikk som går ut på at av de onder borgerskapet truer med å
gjennomføre overfor arbeiderklassen å velge «det minst onde»,
istedenfor å mobilisere arbeiderklassen til kamp mot den angripende
reaksjon.
Derved svekkes og svinebindes arbeiderklassens handlekraft, og klassen
drives fra skanse til skanse. Den siste treårsperiode, der det norske
sosialdemokrati mer åpenlyst enn tidligere har drevet denne politikk,
har vist hvor denne politikk fører hen. I virkeligheten adskiller den
seg i sitt vesen ikke fra den politikk sosialdemokratiet fører i hele
verden og som har ført til at arbeiderklassen har tapt den ene
posisjon etter den andre. Det mest fullendte eksempel på denne
politikk er Tyskland, hvor det minste ondes politikk har ført
arbeiderklassen opp i de fryktelige terrortilstander som nå hersker
under Hitlers bandittvelde.
Den politikk som Det norske arbeiderparti fører, det minste ondes
politikk, fremmer og muliggjør denne utvikling. Det minste ondes
politikk hemmer og lammer arbeiderklassens slagkraft, gjør
borgerskapet stadig mer pågående, driver arbeiderklassen fra skanse
til skanse. Det minste ondes politikk avslører seg som det største
ondes politikk. Denne politikk muliggjør den fascistiske fremrykning
mot arbeiderklassen og vil føre den norske arbeiderklasse opp i
liknende tilstander som de som nå hersker i Tyskland, hvis
arbeiderklassen ikke bryter med dem som nå forer denne politikk, blir
seg sine uhyre krefter bevisst, ruster seg til de forestående
klassesammenstøt og tar kampen opp mot borgerskapets offensiv med
revolusjonære, utenomparlamentariske massekamper.
Klassefeller! Reis kampen for disse krav!
Forbered de avgjørende maktkamper, forbered arbeiderklassens
revolusjonære seier over utbytterne!
Felles kampfront mot kapitaloffensiven og den fascistiske fare!
Til kamp mot det kapitalistiske slaveri!
For den proletariske revolusjon, for arbeidernes og bøndenes
maktherredømme i Norge!
For et sosialistisk Norge, et sovjet-Norge!
Tjen Folket
23.08.2017
Om Stortinget fra NKP i 1934
Fra brosjyren «Folkestyret som det virkelig er», utgitt av NKP i
1934, henter vi denne teksten. Den er aktuell den dag i dag, under
valgkampen.
Om Stortinget
Stortinget er et redskap i kapitalistklassens hånd. Men det kan aldri
bli et redskap i arbeidernes hender. Stortinget kan alene bli en
tribune, en talerstol for arbeiderklassens virkelige representanter
– kommunistene – men det er bedragerske illusjoner som
sosialdemokratiet søker å vekke hos arbeiderklassen når det
forespeiler den at det skulle være mulig – og derfor en oppgave –
for arbeiderklassen ved høstens valg å «erobre» stortinget.
De virkelige arbeiderrepresentanter – kommunistene – kan og vil i
Stortinget forfekte arbeiderklassens virkelige interesser, de kan og
vil avsløre borgerskapets lurendreierier, bedragerier og reaksjonære
framstøt, men det avgjørende ord mot reaksjonen og for
arbeiderklassen ligger hos arbeiderklassen selv. Det ord kan
arbeiderklassen uttale gjennom protestbevegelse, demonstrasjoner,
streiker, revolusjonære masseaksjoner. Kommunistene vil i stortinget
arbeide ut fra det synspunkt at de gjennom sin opptreden der, gjennom
sine taler, forslag osv., skal bidra til å reise klassen til de
nødvendige utenomparlamentariske masseaksjoner.
Dermed blir kommunistenes arbeid i Stortinget også et virkelig ledd i
arbeiderklassens befrielseskamp og adskiller seg således på det
skarpeste fra sosialdemokratenes – Det norske arbeiderpartis –
politikk som går ut på at av de onder borgerskapet truer med å
gjennomføre overfor arbeiderklassen å velge «det minst onde»,
istedenfor å mobilisere arbeiderklassen til kamp mot den angripende
reaksjon.
Derved svekkes og svinebindes arbeiderklassens handlekraft, og klassen
drives fra skanse til skanse. Den siste treårsperiode, der det norske
sosialdemokrati mer åpenlyst enn tidligere har drevet denne politikk,
har vist hvor denne politikk fører hen. I virkeligheten adskiller den
seg i sitt vesen ikke fra den politikk sosialdemokratiet fører i hele
verden og som har ført til at arbeiderklassen har tapt den ene
posisjon etter den andre. Det mest fullendte eksempel på denne
politikk er Tyskland, hvor det minste ondes politikk har ført
arbeiderklassen opp i de fryktelige terrortilstander som nå hersker
under Hitlers bandittvelde.
Den politikk som Det norske arbeiderparti fører, det minste ondes
politikk, fremmer og muliggjør denne utvikling. Det minste ondes
politikk hemmer og lammer arbeiderklassens slagkraft, gjør
borgerskapet stadig mer pågående, driver arbeiderklassen fra skanse
til skanse. Det minste ondes politikk avslører seg som det største
ondes politikk. Denne politikk muliggjør den fascistiske fremrykning
mot arbeiderklassen og vil føre den norske arbeiderklasse opp i
liknende tilstander som de som nå hersker i Tyskland, hvis
arbeiderklassen ikke bryter med dem som nå forer denne politikk, blir
seg sine uhyre krefter bevisst, ruster seg til de forestående
klassesammenstøt og tar kampen opp mot borgerskapets offensiv med
revolusjonære, utenomparlamentariske massekamper.
Klassefeller! Reis kampen for disse krav!
* Forbered de avgjørende maktkamper, forbered arbeiderklassens
revolusjonære seier over utbytterne!
* Felles kampfront mot kapitaloffensiven og den fascistiske fare!
* Til kamp mot det kapitalistiske slaveri!
* For den proletariske revolusjon, for arbeidernes og bøndenes
maktherredømme i Norge!
* For et sosialistisk Norge, et sovjet-Norge!
Tjen Folket
24.08.2017
Erna Solberg er ekstremisten
De bomba Libya og Afghanistan – men statsministeren kaller Tjen
Folket voldelig.
Statminister Erna Solberg nevner Tjen Folket i en kronikk om
ekstremisme. I kronikken forsvarer Solberg sine uttalelser om den
nazistiske terroren i Charlottesville, der hun i likhet med Trump
setter nazister i bås med «venstreekstreme».
En av dem som har kritisert statsministeren for dette er SV-nestleder
Snorre Valen. I et svar til Valen skriver Solberg en kronikk, der hun
bruker hans uttalelser mot Tjen Folket:
«Disse gruppene deler et ønske om å bygge opp motsetninger og de
har vilje til å bruke vold. Det er en analyse Snorre Valen selv ser
ut til å stille seg bak, i hvert fall sa han dette til Vepsen i 2014
i et oppgjør med gruppen Tjen Folket: – Tjen Folket lider av et
messiaskompleks som gjør de overbeviste om retten til å ty til vold
og bruke våpen på andres vegne, og de rettferdiggjør
voldsromantikken med at den er «uunngåelig», «et middel som blir
tvunget fram i mangelen på andre alternativer», og så videre.»
…
«Jeg vil fortsette å ta kraftig avstand fra deres ideologi og deres
voldsbruk og regjeringen vil fortsette med tiltak mot voldelig
ekstremisme av alle slag. Det synes jeg alle politikere bør gjøre.»
Les hele artikkelen her...https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12411
Tjen Folket
23.08.2017
Erna Solberg er ekstremisten
De bomba Libya og Afghanistan – men statsministeren kaller Tjen
Folket voldelig.
Statminister Erna Solberg nevner Tjen Folket i en kronikk om
ekstremisme. I kronikken forsvarer Solberg sine uttalelser om den
nazistiske terroren i Charlottesville, der hun i likhet med Trump
setter nazister i bås med «venstreekstreme».
Én av dem som har kritisert statsministeren for dette er SV-nestleder
Snorre Valen. I et svar til Valen skriver Solberg en kronikk, der hun
bruker hans uttalelser mot Tjen Folket:
«Disse gruppene deler et ønske om å bygge opp motsetninger og de
har vilje til å bruke vold. Det er en analyse Snorre Valen selv ser
ut til å stille seg bak, i hvert fall sa han dette til Vepsen i 2014
i et oppgjør med gruppen Tjen Folket: – Tjen Folket lider av et
messiaskompleks som gjør de overbeviste om retten til å ty til vold
og bruke våpen på andres vegne, og de rettferdiggjør
voldsromantikken med at den er “uunngåelig”, “et middel som
blir tvunget fram i mangelen på andre alternativer”, og så
videre.»
…
«Jeg vil fortsette å ta kraftig avstand fra deres ideologi og deres
voldsbruk og regjeringen vil fortsette med tiltak mot voldelig
ekstremisme av alle slag. Det synes jeg alle politikere bør gjøre.»
Les hele artikkelen her... (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12411 )
Tjen Folket
23.08.2017
Hvorfor boikotte valget?
Når vi setter fram vår parole om å boikotte valget så får vi
mange spørsmål. Det er vi glade for, vi liker diskusjon. Her er
fjorten vanlige spørsmål og kritikker vi møter, og noen av våre
forsøk på å svare kort.
1. Hvorfor boikotte valget?
Vi sier at de tre viktigste årsakene er:
Velg heller opprør og sosialisme. Veien til en stat der
arbeiderklassen har makta er revolusjon, ikke valg innenfor denne
staten.
Ikke en stemme til krigspartier. Det blir ingen regjering uten
krigspartier etter valget. Og alle partiene støtter en regjering.
Ingen partier i valget er kompromissløse mot Norges kriger og
krigspartier.
Det spiller faktisk ingen rolle hva du stemmer. Alle de viktige
spørsmålene avgjøres av helt andre ting enn valg.
2. Hvorfor stiller ikke Tjen Folket til valg?
Kommunister kan stille til valg, men bare når dette tjener kampen. Vi
jobber for å bygge et ekte kommunistisk kampparti, ikke et vanlig
borgerlig valgparti. Dette er vår viktigste oppgave. Å bli en del av
valgsirkuset vil være en avsporing fra dette arbeidet.
De siste hundre årene har europeiske kommunister latt seg lure inn i
valgsirkus og parlamentarisme. Resultatet har vært nedslående. Ingen
seire, bare nederlag og overgivelse - det er oppsummeringen. De
partiene som har blitt store i valg, har blitt integrert i systemet.
De har blitt en del av staten, de har blitt en del av makta. De er
blitt folkets fiender i stedet for folkets tjenere.
Den veien har Arbeiderpartiet, NKP, SV og AKP (Rødt) gått her i
landet. Vi vil ikke gå den samme gamle veien ned i myra av borgerlig
parlamentarisme.
3. Hva skjer om alle boikotter valget?
I seg selv skjer det ingenting. Og dette vil jo heller ikke skje. Men
OM det hypotetisk skjedde kunne staten rent praktisk fortsatt som før
uten en eneste politiker. Det er ikke politikerne som bestemmer, det
gjør kapitalistklassen. Og det er ikke politikerne som administrerer,
det gjør byråkratene. Mange europeiske land har fortsatt som før i
måneder og år uten regjering - for eksempel Spania, Nederland og
Belgia.
Men når folk boikotter så tar de et valg som kan endre deres egen
mentalitet. Og det kan endre andre også. Det underminerer tilliten
til systemet. Det viser at politikerne ikke har tillit. Det gjør at
flere folk tør å stille spørsmål ved hele det råtne opplegget.
Derfor peker det, i seg sjøl, fram mot et annet system.
Å skape kommunisme er ikke bare å organisere et alternativ. Det
forutsetter også ødeleggelse av det systemet som finnes. Å
underminere legitimiteten til fiendens valg, er et ledd i strategien
for å fjerne hele dette systemet.
4. Hvis alle på venstresida boikotter så vinner vel høyresida?
Vi er ikke en del av “venstresida”. Venstresida sitter på
Stortinget og i kommunestyrer. De vil ha litt mer skatt og litt mer
velferd, men ellers er de helt like høyresida. Uansett farge er
partiene svært like. Vi kommer til å få en regjering som er
avhengig enten av Høyre eller av AP. Og de to er så like at det er
vanskelig å se forskjell til og med i teorien.
Uansett hvem som vinner så taper arbeiderklassen. Verdens fattige
taper, freden taper, miljøet taper. Og jo lenger folk tror at vi må
velge mellom høyre og venstre, jo lenger vil kapitalistene ta alle de
viktige valgene for oss.
5. Hvis dere boikotter så er dere nyttige idioter for høyresida!
Vi mener dette ikke er logisk. Vi skylder ikke noen å gi dem vår
støtte. Arbeiderpartiet har sendt bombefly mot verdens fattigste
mennesker. Vi nekter å være en nyttig idiot for kriger mot verdens
fattigste. Og vi nekter å støtte Arbeiderpartiets små partnere i SV
eller Rødt.
De nyttige idiotene er den systemtro venstresida, som kritiserer
rasisme og krig, men som til syvende og sist ender med å støtte
regjeringer som er like rasistisk og krigersk som en hvilken som helst
regjering med Frp.
De som relativiserer dette, relativiserer brutale overgrep og klodens
overlevelse. De legger opp til at systemet fortsetter den voldsomme
ødeleggelsen vi ser foran oss.
6. Hvorfor kan dere ikke bare stemme Rødt?
Rødt-ledelsen jobber målretta for å fjerne alt som minner om
kommunisme fra Rødts program og Rødts organisering. De har kastet ut
en rekke kommunister fra partiet og hetser sosialismens historie. Noe
sånt kan ingen kommunister bidra til.
Rødt har også valgt å bli et nytt SV. I stedet for kamp mot
krigspartiet AP, lover de støtte til AP-regjering. De har valgt en
strategi som kan gjøre Rødt til et Stortingsparti, men som aldri kan
føre noen ut av kapitalismen.
De inngår som en del av det “rødgrønne” flertallet i bystyret i
Oslo og dette er deres ønske og strategi også i framtida. Dette
fører ikke fram til revolusjonær kamp, men til å kvele opprør og
gjøre Rødt til en integrert del av systemet som vi ønsker å knuse.
7. Hvorfor kaster dere vekk stemmen deres?
Alle stemmer i dette valget er bortkasta. Den virkelige makta ligger
hos herskerklassen. Folkets virkelige makt ligger på gata og i
folkelig organisering. Å bruke stemmen er bortkasta tid. Man bør
heller bruke den til politisk aktivisme.
8. Hvorfor vil dere at folk skal være passive?
Vi vil slett ikke at folk skal være passive. Selv er vi svært aktive
og vi ønsker at mange fler skal bli med oss. Og vi blir også glade
når folk er aktive for bra saker utenfor oss også. Men vi synes
forsåvidt også at det er bedre at folk ikke bryr seg, enn at folk
bygger opp under partienes sjøltillit og systemtrua ved å delta i
valgsirkuset.
9. Hvorfor ikke stemme blankt i stedet?
Vi sier ikke at folk absolutt ikke skal stemme blankt. Det kan jo folk
gjerne gjøre. Men det er ikke noe viktig spørsmål for oss - det er
ingen forskjell i praksis.
10. Hvis dere ikke stemmer har dere ikke rett til å klage!
Vi mener tvert om at de som ikke stemmer har størst grunn til å
klage. Det å ikke stemme er faktisk en klage i seg selv. Det er en
klage på partiene og deres valg, det er en klage på deres stat.
Dette er ikke vår stat, det er ikke vårt valg og vi har all grunn
til å klage på kapitalismen og de forferdelige følgene dette
systemet har for verdens folk og miljø.
11. Hvis det ikke er noen vits så kan dere vel like gjerne stemme på
noen av de mindre ille alternativene?
Vi tar et klart standpunkt ved å ikke stemme. Vi vil ikke tas til
inntekt for noen av partiene. Dette er dårlige partier som vil
administrere kapitalismen på vegne av kapitalistklassen. Vi sier nei
til alle sammen for å ta helt tydelig stilling mot hele systemet.
12. I valget mellom pest og kolera er vel kolera likevel bedre enn
pest!
Å velge den minst alvorlige sykdommen kan virke logisk på kort sikt.
Men på lang sikt svekker det immunforsvaret og gjør folk mer
mottakelig for mer alvorlige sykdommer. Å avvise begge alternativ,
også det minste ondet, tvinger oss til å jobbe med motgiften som kan
kurere kloden for den virkelige synderen; kapitalismen.
13. Hva er alternativet?
Alternativet er en ny stat i stedet for den gamle staten. Det er all
makt til folket, i stedet for “all makt i denne sal” som de sier i
Stortinget. Det er at arbeiderklassen organiserer seg som ny
herskerklasse, i stedet for den lille klassen av parasitter som har
makta i dag. Alternativet er rød makt mot borgerlig makt, revolusjon,
sosialisme og kommunisme. Alternativet er å organisere seg, bli med
oss, og nedkjempe hele systemet og alle deres politiske juksemakere og
kvakksalvere.
14. Men Lenin sa…
En del kommunister bruker Lenins bok “Radikalismen” mot vår
boikott. De sier at siden Lenin i denne boka skriver mot radikalistene
(“venstre”-kommunistene) og deres prinsipielle motstand mot å
delta i borgerlige valg, så er det feil å boikotte i dag.
Vi kan svare i noen punkter på dette:
Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk man kunne bruke, eller
ikke bruke. Om man skulle delta måtte avgjøres av en analyse av
situasjonen.
En rekke kommunister har brukt Lenin til å legitimere
valgdeltagelse som dogme. De gjør ingen konkret analyse av egne
krefter og situasjonen i samfunnet, men har avgjort på forhånd at
det er rett å stille til valg “for Lenin sa…”.
Vår boikott bygger på en analyse av våre krefter, av dagens
stat, dagens system og situasjonen i klassekampen. Vi opptrer ikke
dogmatisk men forsøker å utforme en taktikk for i dag som tjener
vår langsiktige strategi.
Vår boikott bygger også på en viss oppsummering av de 100
årene som er gått, siden Lenin skrev den nevnte teksten. Vi kan se
at i disse 100 årene har arbeiderpartiene og en rekke
kommunistpartier, spesielt i Europa, blitt en integrert del av det
borgerlige systemet - gjennom sin parlamentaristiske og legalistiske
praksis.
Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk, og ikke et prinsipp. Om
en taktikk skal brukes eller ikke må for det første ta hensyn til de
umiddelbare fordelene og ulempene ved å bruke den. Dagens situasjon
gir helt andre muligheter for eksempel til å spre sitt budskap, uten
å “bruke parlamentet som talerstol” slik Lenin tok til orde for.
For det andre må den ta hensyn til at den skal tjene den langsiktige
strategien. Vi kan ikke se at det å delta i valgsirkuset i dag, er
den beste måten å bruke kreftene til å bygge organisasjonen og
mentaliteten vi trenger for revolusjon.
Har du flere spørsmål eller innvendinger? Send dem til oss så skal
vi svare!
Tjen Folket
22.08.2017
Hvorfor boikotte valget?
Når vi setter fram vår parole om å boikotte valget så får vi
mange spørsmål. Det er vi glade for, vi liker diskusjon. Her er
fjorten vanlige spørsmål og kritikker vi møter, og noen av våre
forsøk på å svare kort.
[ENGLISH VERSION: Why boycott the election? (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12421 )]
1. Hvorfor boikotte valget?
Vi sier at de tre viktigste årsakene er:
* Velg heller opprør og sosialisme. Veien til en stat der
arbeiderklassen har makta er revolusjon, ikke valg innenfor denne
staten.
* Ikke én stemme til krigspartier. Det blir ingen regjering uten
krigspartier etter valget. Og alle partiene støtter en regjering.
Ingen partier i valget er kompromissløse mot Norges kriger og
krigspartier.
* Det spiller faktisk ingen rolle hva du stemmer. Alle de viktige
spørsmålene avgjøres av helt andre ting enn valg.
2. Hvorfor stiller ikke Tjen Folket til valg?
Kommunister kan stille til valg, men bare når dette tjener kampen. Vi
jobber for å bygge et ekte kommunistisk kampparti, ikke et vanlig
borgerlig valgparti. Dette er vår viktigste oppgave. Å bli en del av
valgsirkuset vil være en avsporing fra dette arbeidet.
De siste hundre årene har europeiske kommunister latt seg lure inn i
valgsirkus og parlamentarisme. Resultatet har vært nedslående. Ingen
seire, bare nederlag og overgivelse – det er oppsummeringen. De
partiene som har blitt store i valg, har blitt integrert i systemet.
De har blitt en del av staten, de har blitt en del av makta. De er
blitt folkets fiender i stedet for folkets tjenere.
Den veien har Arbeiderpartiet, NKP, SV og AKP (Rødt) gått her i
landet. Vi vil ikke gå den samme gamle veien ned i myra av borgerlig
parlamentarisme.
3. Hva skjer om alle boikotter valget?
I seg selv skjer det ingenting. Og dette vil jo heller ikke skje. Men
OM det hypotetisk skjedde kunne staten rent praktisk fortsatt som før
uten en eneste politiker. Det er ikke politikerne som bestemmer, det
gjør kapitalistklassen. Og det er ikke politikerne som administrerer,
det gjør byråkratene. Mange europeiske land har fortsatt som før i
måneder og år uten regjering – for eksempel Spania, Nederland og
Belgia.
Men når folk boikotter så tar de et valg som kan endre deres egen
mentalitet. Og det kan endre andre også. Det underminerer tilliten
til systemet. Det viser at politikerne ikke har tillit. Det gjør at
flere folk tør å stille spørsmål ved hele det råtne opplegget.
Derfor peker det, i seg sjøl, fram mot et annet system.
Å skape kommunisme er ikke bare å organisere et alternativ. Det
forutsetter også ødeleggelse av det systemet som finnes. Å
underminere legitimiteten til fiendens valg, er et ledd i strategien
for å fjerne hele dette systemet.
4. Hvis alle på venstresida boikotter så vinner vel høyresida?
Vi er ikke en del av «venstresida». Venstresida sitter på
Stortinget og i kommunestyrer. De vil ha litt mer skatt og litt mer
velferd, men ellers er de helt like høyresida. Uansett farge er
partiene svært like. Vi kommer til å få en regjering som er
avhengig enten av Høyre eller av AP. Og de to er så like at det er
vanskelig å se forskjell til og med i teorien.
Uansett hvem som vinner så taper arbeiderklassen. Verdens fattige
taper, freden taper, miljøet taper. Og jo lenger folk tror at vi må
velge mellom høyre og venstre, jo lenger vil kapitalistene ta alle de
viktige valgene for oss.
5. Hvis dere boikotter så er dere nyttige idioter for høyresida!
Vi mener dette ikke er logisk. Vi skylder ikke noen å gi dem vår
støtte. Arbeiderpartiet har sendt bombefly mot verdens fattigste
mennesker. Vi nekter å være en nyttig idiot for kriger mot verdens
fattigste. Og vi nekter å støtte Arbeiderpartiets små partnere i SV
eller Rødt.
De nyttige idiotene er den systemtro venstresida, som kritiserer
rasisme og krig, men som til syvende og sist ender med å støtte
regjeringer som er like rasistisk og krigersk som en hvilken som helst
regjering med Frp.
De som relativiserer dette, relativiserer brutale overgrep og klodens
overlevelse. De legger opp til at systemet fortsetter den voldsomme
ødeleggelsen vi ser foran oss.
6. Hvorfor kan dere ikke bare stemme Rødt?
Rødt-ledelsen jobber målretta for å fjerne alt som minner om
kommunisme fra Rødts program og Rødts organisering. De har kastet ut
en rekke kommunister fra partiet og hetser sosialismens historie. Noe
sånt kan ingen kommunister bidra til.
Rødt har også valgt å bli et nytt SV. I stedet for kamp mot
krigspartiet AP, lover de støtte til AP-regjering. De har valgt en
strategi som kan gjøre Rødt til et Stortingsparti, men som aldri kan
føre noen ut av kapitalismen.
De inngår som en del av det «rødgrønne» flertallet i bystyret i
Oslo, og dette er deres ønske og strategi også i framtida. Dette
fører ikke fram til revolusjonær kamp, men til å kvele opprør og
gjøre Rødt til en integrert del av systemet som vi ønsker å knuse.
7. Hvorfor kaster dere vekk stemmen deres?
Alle stemmer i dette valget er bortkasta. Den virkelige makta ligger
hos herskerklassen. Folkets virkelige makt ligger på gata og i
folkelig organisering. Å bruke stemmen er bortkasta tid. Man bør
heller bruke den til politisk aktivisme.
8. Hvorfor vil dere at folk skal være passive?
Vi vil slett ikke at folk skal være passive. Selv er vi svært aktive
og vi ønsker at mange fler skal bli med oss. Og vi blir også glade
når folk er aktive for bra saker utenfor oss. Men vi synes forsåvidt
også at det er bedre at folk ikke bryr seg, enn at folk bygger opp
under partienes sjøltillit og systemtrua ved å delta i valgsirkuset.
9. Hvorfor ikke stemme blankt i stedet?
Vi sier ikke at folk absolutt ikke skal stemme blankt. Det kan jo folk
gjerne gjøre. Men det er ikke noe viktig spørsmål for oss – det
er ingen forskjell i praksis.
10. Hvis dere ikke stemmer har dere ikke rett til å klage!
Vi mener tvert om at de som ikke stemmer har størst grunn til å
klage. Det å ikke stemme er faktisk en klage i seg selv. Det er en
klage på partiene og deres valg, det er en klage på deres stat.
Dette er ikke vår stat, det er ikke vårt valg og vi har all grunn
til å klage på kapitalismen og de forferdelige følgene dette
systemet har for verdens folk og miljø.
11. Hvis det ikke er noen vits så kan dere vel like gjerne stemme på
noen av de mindre ille alternativene?
Vi tar et klart standpunkt ved å ikke stemme. Vi vil ikke tas til
inntekt for noen av partiene. Dette er dårlige partier som vil
administrere kapitalismen på vegne av kapitalistklassen. Vi sier nei
til alle sammen for å ta helt tydelig stilling mot hele systemet.
12. I valget mellom pest og kolera er vel kolera likevel bedre enn
pest!
Å velge den minst alvorlige sykdommen kan virke logisk på kort sikt.
Men på lang sikt svekker det immunforsvaret og gjør folk mer
mottakelig for mer alvorlige sykdommer. Å avvise begge alternativ,
også det minste ondet, tvinger oss til å jobbe med motgiften som kan
kurere kloden for den virkelige synderen; kapitalismen.
13. Hva er alternativet?
Alternativet er en ny stat i stedet for den gamle staten. Det er all
makt til folket, i stedet for «all makt i denne sal» som de sier i
Stortinget. Det er at arbeiderklassen organiserer seg som ny
herskerklasse, i stedet for den lille klassen av parasitter som har
makta i dag. Alternativet er rød makt mot borgerlig makt –
revolusjon, sosialisme og kommunisme. Alternativet er å organisere
seg, bli med oss, og nedkjempe hele systemet og alle deres politiske
juksemakere og kvakksalvere.
14. Men Lenin sa…
En del kommunister bruker Lenins bok «Radikalismen» mot vår
boikott. De sier at siden Lenin i denne boka skriver mot radikalistene
(«venstre»-kommunistene) og deres prinsipielle motstand mot å delta
i borgerlige valg, så er det feil å boikotte i dag.
Vi kan svare i noen punkter på dette:
* Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk man kunne bruke, eller
ikke bruke. Om man skulle delta måtte avgjøres av en analyse av
situasjonen.
* En rekke kommunister har brukt Lenin til å legitimere
valgdeltagelse som dogme. De gjør ingen konkret analyse av egne
krefter og situasjonen i samfunnet, men har avgjort på forhånd at
det er rett å stille til valg «for Lenin sa…»
* Vår boikott bygger på en analyse av våre krefter, av dagens
stat, dagens system og situasjonen i klassekampen. Vi opptrer ikke
dogmatisk, men forsøker å utforme en taktikk for i dag som tjener
vår langsiktige strategi.
* Vår boikott bygger også på en viss oppsummering av de 100 årene
som er gått, siden Lenin skrev den nevnte teksten. Vi kan se at i
disse 100 årene har arbeiderpartiene og en rekke kommunistpartier,
spesielt i Europa, blitt en integrert del av det borgerlige systemet
– gjennom sin parlamentaristiske og legalistiske praksis.
* Lenin mente valgdeltagelse var en taktikk, og ikke et prinsipp. Om
en taktikk skal brukes eller ikke må for det første ta hensyn til de
umiddelbare fordelene og ulempene ved å bruke den. Dagens situasjon
gir helt andre muligheter for eksempel til å spre sitt budskap, uten
å «bruke parlamentet som talerstol» slik Lenin tok til orde for.
For det andre må den ta hensyn til at den skal tjene den langsiktige
strategien. Vi kan ikke se at det å delta i valgsirkuset i dag, er
den beste måten å bruke kreftene til å bygge organisasjonen og
mentaliteten vi trenger for revolusjon.
Har du flere spørsmål eller innvendinger? Send dem til oss så skal
vi svare!
Tjen Folket
22.08.2017
Ta antifascistisk forsvar på alvor
En antifascist, Heather Heyer, ble drept i Charlottesville, USA og
mange ble skadd, da en fascist kjørte bilen sin rett inn i en
antifascistisk demonstrasjon 12. august.
[Text in english https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12406]
Antifascistene protesterte mot “Unite the Right”, en samling
nazister, jødehatere, KKK-folk og såkalte
“alt-right”-internett-aktivister. Disse folka kom til sin samling
mer enn forberedt på bråk. Mange hadde hjelmer, skjold og køller.
En del hadde også skytevåpen.
Skjoldene var malt i velkjente fascistsymboler, for eksempel økser
med kornbånd slik Mussolini brukte, og diverse runer og krigskors
velbrukt blant nazister i historien og i dag.
Da de ble intervjuet sa fascister at de lærte av Gyldent Daggry i
Hellas og av “Nordfront” i Sverige. En av dem sa også at de vil
bygge samhold og kampkraft gjennom aktivisme - slik antifascister og
“venstresida” gjør.
Vi opplever ofte at folk gjør narr av nazistenes skjold, av
nazistenes voldelige retorikk og av at de driver med kampsport og
friluftsliv. Vi opplever at dette kalles LARPing (Live Action Role
Playing - en form for rollespill). Det framstilles som patetisk og
tullete. Og å forberede seg på å møte dette blir også
latterliggjort.
Men ingen ler i Charlottesville.
Og blant svenske antifascister må latteren sette seg fast i halsen,
når man oppsummerer at nazister har drept over tjue mennesker på
tjue år. Når nazister smeller av bomber og drar på treningsleire
med automatvåpen i Russland - samtidig som de nyter godt av politiets
beskyttelse når de rekrutterer til aktivismen på gater og torg.
Det er idiotisk og farlig å le av dette.
Det er også idiotisk og farlig å ville gi nazistene og politiet
monopol på voldskapital. Det legger opp til at man selv og andre blir
ofre og at man verken kan beskytte seg selv, sine kamerater eller sine
organisasjoner. Det finnes antirasister som har dette som politisk
linje. De fordømmer konfrontativ antifascisme. De ler av eller
fordømmer forberedelser på å kunne forsvare seg selv. Og noen
hevder at “nazistene vil ha vold” og derfor må antifascistene
unngå dette for enhver pris.
Konsekvensen av dette er at antifascister møter uforberedt til
demonstrasjoner og aktiviteter som kan bli angrepet av fascister. Det
gjør at antifascister må sette sin lit til at politiet kan hjelpe
dem om de får problemer. Og det sprer den vrangforestillingen at
fascister ikke kan beseires fysisk. Når virkeligheten er tvert om - i
hovedsak blir fascister nedkjempa i de fleste slag og kriger. Og det
eneste som gjør at nazistene i Sverige har kunnet vokse og kan samle
hundrevis i demonstrasjoner, er den massive støtten fra politiet, som
stiller opp som livvakter for hitleristene og banker antifascister som
forsøker å stoppe galskapen.
Det forsvarlige er å arbeide for at antifascister trener, organiserer
seg og dyrker en kampvillig kultur. Det tekniske er ikke det
viktigste, men å øve på en mentalitet der vi ikke lar oss skremme
eller splitte, men går på og møter fascistene med de nødvendige
midlene.
Å overvinne fascistene kan bare skje på en rekke fronter. Det finnes
ikke én metode som løser alt. Men å plukke vekk metoder, å ta
verktøy ut av verktøykista, eller å ignorere slike spørsmål - det
er en oppskrift for sikkert nederlag.
Vår politiske linje, vårt verdensbilde, er
marxismen-leninismen-maoismen. Et sentralt element i denne, er å
agitere for rød makt. Rød makt innebærer at folkets
sjølforsvarsstyrker bygges opp mot fascistisk reaksjon og terror. Det
innebærer at grupper som forfølges av nazistene, gjør seg selv i
stand til å slå tilbake og knuse dem. Uten en slik styrke, har
folket ingenting å forsvare seg med.
Vi vil være konkrete når vi snakker om grupper som forfølges, eller
står i fare for å forfølges. Historisk, og i dag, truer fascistene
en rekke grupper særskilt;
Innvandrere, utlendinger, flyktninger, mørkhuda folk, barna av
disse, deres familier.
Muslimer, jøder, romfolk, samer, religiøse og etniske
minoriteter.
Skeive folk, transpersoner, seksuelle minoriteter.
Kommunister, sosialister, fagforeningsaktivister, antifascister.
Antirasister, liberale demokrater, politiske konkurrenter.
Nazistenes egne opposisjonelle og avhoppere.
Og med sin politikk for å skjerpe motsigelser ved å slå ned på dem
og politikken for krig og ekspansjon - så utgjør de en trussel mot
hele land og nasjoner. Se bare ødeleggelsene hitlerismen brakte
Tyskland og hele Europa.
Kort sagt - fascismen er en dødelig trussel mot svært mange
mennesker, mennesker som er venner, kolleger og familiemedlemmer av
svært mange flere. Og til syvende og sist en trussel mot alt vi har
og alt vi er. Fascismen er en trussel og en fare for deg som leser
dette, for de du kjenner, for mennesker du er glad i.
Dette må mane folk til å ta stilling. Stilling for seg selv.
Stilling for sine nære og kjente. Stilling for en konsekvent og
militant antifascisme.
Vi hilser Heather Heyer, som ofret livet i kampen mot fascismen. Vi
sørger med hennes etterlatte og vi vil bære hennes navn med oss i
kampen - sammen med navnene til alle andre som har ofret livet for
kampen. Alle aktive antifascister er våre venner - og vi vil kjempe
skulder ved skulder uansett hvilken ideologi de støtter.
Antifascisme er sjølforsvar - organisér antifascismen på alle
fronter!
Tjen Folket
21.08.2017
Ta antifascistisk forsvar på alvor
En antifascist, Heather Heyer, ble drept i Charlottesville, USA og
mange ble skadd, da en fascist kjørte bilen sin rett inn i en
antifascistisk demonstrasjon 12. august.
[ENGLISH VERSION: Take Antifascist Defense Seriously (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12406 )]
Antifascistene protesterte mot «Unite the Right», en samling
nazister, jødehatere, KKK-folk og såkalte
«alt-right»-internett-aktivister. Disse folka kom til sin samling
mer enn forberedt på bråk. Mange hadde hjelmer, skjold og køller.
En del hadde også skytevåpen.
Skjoldene var malt i velkjente fascistsymboler, for eksempel økser
med kornbånd slik Mussolini brukte, og diverse runer og krigskors
velbrukt blant nazister i historien og i dag.
Da de ble intervjuet sa fascister at de lærte av Gyldent Daggry i
Hellas og av «Nordfront» i Sverige. Én av dem sa også at de vil
bygge samhold og kampkraft gjennom aktivisme – slik antifascister og
«venstresida» gjør.
Vi opplever ofte at folk gjør narr av nazistenes skjold, av
nazistenes voldelige retorikk og av at de driver med kampsport og
friluftsliv. Vi opplever at dette kalles LARPing (Live Action Role
Playing – en form for rollespill). Det framstilles som patetisk og
tullete. Og å forberede seg på å møte dette blir også
latterliggjort.
Men ingen ler i Charlottesville.
Og blant svenske antifascister må latteren sette seg fast i halsen,
når man oppsummerer at nazister har drept over tjue mennesker på
tjue år. Når nazister smeller av bomber og drar på treningsleire
med automatvåpen i Russland – samtidig som de nyter godt av
politiets beskyttelse når de rekrutterer til aktivismen på gater og
torg.
Det er idiotisk og farlig å le av dette.
Det er også idiotisk og farlig å ville gi nazistene og politiet
monopol på voldskapital. Det legger opp til at man selv og andre blir
ofre og at man verken kan beskytte seg selv, sine kamerater eller sine
organisasjoner. Det finnes antirasister som har dette som politisk
linje. De fordømmer konfrontativ antifascisme. De ler av, eller
fordømmer, forberedelser på å kunne forsvare seg selv. Og noen
hevder at «nazistene vil ha vold» og derfor må antifascistene
unngå dette for enhver pris.
Konsekvensen av dette er at antifascister møter uforberedt til
demonstrasjoner og aktiviteter som kan bli angrepet av fascister. Det
gjør at antifascister må sette sin lit til at politiet kan hjelpe
dem om de får problemer. Og det sprer den vrangforestillingen at
fascister ikke kan beseires fysisk. Når virkeligheten er tvert om –
i hovedsak blir fascister nedkjempa i de fleste slag og kriger. Og det
eneste som gjør at nazistene i Sverige har kunnet vokse og kan samle
hundrevis i demonstrasjoner, er den massive støtten fra politiet, som
stiller opp som livvakter for hitleristene og banker antifascister som
forsøker å stoppe galskapen.
Det forsvarlige er å arbeide for at antifascister trener, organiserer
seg og dyrker en kampvillig kultur. Det tekniske er ikke det
viktigste, men å øve på en mentalitet der vi ikke lar oss skremme
eller splitte, men går på og møter fascistene med de nødvendige
midlene.
Å overvinne fascistene kan bare skje på en rekke fronter. Det finnes
ikke én metode som løser alt. Men å plukke vekk metoder, å ta
verktøy ut av verktøykista, eller å ignorere slike spørsmål –
det er en oppskrift for sikkert nederlag.
Vår politiske linje, vårt verdensbilde, er
marxismen-leninismen-maoismen. Et sentralt element i denne, er å
agitere for rød makt. Rød makt innebærer at folkets
sjølforsvarsstyrker bygges opp mot fascistisk reaksjon og terror. Det
innebærer at grupper som forfølges av nazistene, gjør seg selv i
stand til å slå tilbake og knuse dem. Uten en slik styrke, har
folket ingenting å forsvare seg med.
Vi vil være konkrete når vi snakker om grupper som forfølges, eller
står i fare for å forfølges. Historisk, og i dag, truer fascistene
en rekke grupper særskilt;
* Innvandrere, utlendinger, flyktninger, mørkhuda folk, barna av
disse, deres familier.
* Muslimer, jøder, romfolk, samer, religiøse og etniske
minoriteter.
* Skeive folk, transpersoner, seksuelle minoriteter.
* Kommunister, sosialister, fagforeningsaktivister, antifascister.
* Antirasister, liberale demokrater, politiske konkurrenter.
* Nazistenes egne opposisjonelle og avhoppere.
Og med sin politikk for å skjerpe motsigelser ved å slå ned på
dem, og politikken for krig og ekspansjon, så utgjør de en trussel
mot hele land og nasjoner. Se bare ødeleggelsene hitlerismen brakte
Tyskland og hele Europa.
Kort sagt: Fascismen er en dødelig trussel mot svært mange
mennesker, mennesker som er venner, kolleger og familiemedlemmer av
svært mange flere. Og til syvende og sist en trussel mot alt vi har
og alt vi er. Fascismen er en trussel og en fare for deg som leser
dette, for de du kjenner, for mennesker du er glad i.
Dette må mane folk til å ta stilling. Stilling for seg selv.
Stilling for sine nære og kjente. Stilling for en konsekvent og
militant antifascisme.
Vi hilser Heather Heyer, som ofret livet i kampen mot fascismen. Vi
sørger med hennes etterlatte og vi vil bære hennes navn med oss i
kampen, sammen med navnene til alle andre som har ofret livet for
kampen. Alle aktive antifascister er våre venner, og vi vil kjempe
skulder ved skulder uansett hvilken ideologi de støtter.
Antifascisme er sjølforsvar – organisér antifascismen på alle
fronter!
Tjen Folket
21.08.2017
Media for revolusjon!
Bruk Tjen Folket Media - les, lytt, del og bidra.
Tjen Folket har lagd sine medier for å gjøre folk bedre i stand til
å forandre verden. Dette står mot dagens mainstream medier som bare
ser kritiske ut, men egentlig gjør alt for å bevare systemet.
tjen-folket.no Tjen Folket har fått nye nettsider, men det gamle
innholdet er fortsatt med i arkivet. Dette gjør nettsidene til en
stor ressurs. Vi forsøker å bruke den marxist-leninist-maoistiske
teorien; * til å avsløre kapitalismen som ulogisk og urettferdig *
til å avsløre maktas løgner og forfalskninger * til å vise at det
finnes et alternativ * til å organisere dette alternativet
Nyheter og politikk Vi publiserer nye saker på nettsidene hver uke.
Vi sprer nyheter fra kommunistisk aktivisme i Norge og utlandet. Vi
kommenterer aktuelle saker, debatter og hendelser. Vi oversetter og
digitaliserer politiske artikler. Vi legger ut lengre tekster, som
forsøker å forklare verden med utgangspunkt i revolusjonær teori.
Oppslagsverk og ressurser Nettsidene kan brukes som oppslagsverk. Vi
har tusenvis av artikler i artikkelarkivet. Du kan søke blant disse,
eller se etter bestemte tema. Nettsidene kan også brukes til å
oppdage andre ressurser, for eksempel gjennom lenkesamlinga der vi
lenker til hundrevis av kommunistiske eller radikale sider. På
nettsidene finner du mye informasjon gjennom: * artikkelarkiv *
søkemotor * lenkesamling * menyen * russurssiden
Kommunistisk utdanning Gjennom nettsidene våre kan du alene eller
sammen med andre, studére kommunistisk teori. Under knappen
“politikk” finner du ikke bare Tjen Folkets program. Under
“klassikere” finner du tekster av historiens fremste kommunister;
Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Du finner også studietekster,
blant annet grunnkurs i marxismen-leninismen-maoismen.
Film, podcast og sosiale medier Tjen Folket Media driver en rekke
medier for Tjen Folket og kommunismen. Folk kan lytte til foredrag og
podcast, se filmer og følge med på nyheter og oppdateringer. Du
finner Tjen Folket på: * Facebook (Tjen Folket Media) * Youtube (Tjen
Folket Media) * Soundcloud (Tjen Folket Media) * Twitter (Tjen Folket)
Og du kan abonnere på nyhetsbrevet, som sendes ut omtrent månedlig
på e-post. Skjema for påmelding ligger på tjen-folket.no.
Forlag og nettbutikk Nettsida er også plattform for Tjen Folket
Forlag, som produserer hefter, oversetter artikler, digitaliserer
klassiske tekster og gir ut det teoretiske tidsskriftet Kommunist.
Forlagets materiell legges enten ut på nettsida, eller ut i
nettbutikken. I nettbutikken kan man bestille bøker, hefter, flagg,
buttons med mer.
Du kan bidra! Vi trenger din hjelp og støtte. Du kan like og følge
oss på Facebook, Youtube, Twitter og så videre. Du kan lytte, lese
og gi oss tilbakemeldinger. Du kan dele artikler, filmer og podcast
med venner og bekjente. Du kan kontakte oss for å bidra direkte,
eller bidra økonomisk ved å donere penger.
Hva er Tjen Folket? Tjen Folket er en kommunistisk organisasjon. Vi
jobber mot kapitalismen og for en kommunistisk verden. Vi vil skape et
ekte kommunistparti i Norge, som kan lede arbeiderklassen til kamp mot
systemet og mot staten - for rød makt, revolusjon og en rettferdig og
fornuftig organisering av samfunnet.
Tjen Folket
18.08.2017
Media for revolusjon!
Bruk Tjen Folket Media – les, lytt, del og bidra.
Tjen Folket har lagd sine medier for å gjøre folk bedre i stand til
å forandre verden. Dette står mot dagens mainstream medier som bare
ser kritiske ut, men egentlig gjør alt for å bevare systemet.
tjen-folket.no
Tjen Folket har fått nye nettsider, men det gamle innholdet er
fortsatt med i arkivet. Dette gjør nettsidene til en stor ressurs. Vi
forsøker å bruke den marxist-leninist-maoistiske teorien...
* til å avsløre kapitalismen som ulogisk og urettferdig
* til å avsløre maktas løgner og forfalskninger
* til å vise at det finnes et alternativ
* til å organisere dette alternativet
Nyheter og politikk
Vi publiserer nye saker på nettsidene hver uke. Vi sprer nyheter fra
kommunistisk aktivisme i Norge og utlandet. Vi kommenterer aktuelle
saker, debatter og hendelser. Vi oversetter og digitaliserer politiske
artikler. Vi legger ut lengre tekster, som forsøker å forklare
verden med utgangspunkt i revolusjonær teori.
Oppslagsverk og ressurser
Nettsidene kan brukes som oppslagsverk. Vi har tusenvis av artikler i
artikkelarkivet. Du kan søke blant disse, eller se etter bestemte
tema. Nettsidene kan også brukes til å oppdage andre ressurser, for
eksempel gjennom lenkesamlinga der vi lenker til hundrevis av
kommunistiske eller radikale sider. På nettsidene finner du mye
informasjon gjennom...
* artikkelarkiv
* søkemotor
* lenkesamling
* menyen
* ressurssiden
Kommunistisk utdanning
Gjennom nettsidene våre kan du alene eller sammen med andre,
studére kommunistisk teori. Under knappen «politikk» finner du ikke
bare Tjen Folkets program. Under «klassikere» finner du tekster av
historiens fremste kommunister; Marx, Engels, Lenin, Stalin og Mao. Du
finner også studietekster, blant annet grunnkurs i
marxismen-leninismen-maoismen.
Film, podcast og sosiale medier
Tjen Folket Media driver en rekke medier for Tjen Folket og
kommunismen. Folk kan lytte til foredrag og podcast, se filmer og
følge med på nyheter og oppdateringer. Du finner Tjen Folket på...
* Facebook (Tjen Folket Media)
* Youtube (Tjen Folket Media)
* Soundcloud (Tjen Folket Media)
* Twitter (Tjen Folket)
Og du kan abonnere på nyhetsbrevet, som sendes ut omtrent månedlig
på e-post. Skjema for påmelding ligger på tjen-folket.no.
Forlag og nettbutikk
Nettsida er også plattform for Tjen Folket Forlag, som produserer
hefter, oversetter artikler, digitaliserer klassiske tekster og gir ut
det teoretiske tidsskriftet Kommunist. Forlagets materiell legges
enten ut på nettsida, eller ut i nettbutikken. I nettbutikken kan man
bestille bøker, hefter, flagg, buttons med mer.
Du kan bidra!
Vi trenger din hjelp og støtte. Du kan like og følge oss på
Facebook, Youtube, Twitter og så videre. Du kan lytte, lese og gi oss
tilbakemeldinger. Du kan dele artikler, filmer og podcast med venner
og bekjente. Du kan kontakte oss for å bidra direkte, eller bidra
økonomisk ved å donere penger.
Hva er Tjen Folket?
Tjen Folket er en kommunistisk organisasjon. Vi jobber mot
kapitalismen og for en kommunistisk verden. Vi vil skape et ekte
kommunistparti i Norge, som kan lede arbeiderklassen til kamp mot
systemet og mot staten – for rød makt, revolusjon og en rettferdig
og fornuftig organisering av samfunnet.
Tjen Folket
18.08.2017
Nytt kommunistisk podcast-prosjekt
To aktivister har på oppdrag av Tjen Folket Media satt igang et nytt
podcast-prosjekt de kaller Ekkokammeret.
Første avsnitt handler om libertarianisme, ble tatt opp i vår, og er
nå lagt ut offentlig: Ekkokammeret 1
Dette avsnittet ble spilt inn i vår, sammen med et annet. Vi har
snakket med de to aktivistene om prosjektet og vi kaller dem for
anledningen Per og Ola.
- Hva er konseptet for Ekkokammeret?
Ola trekker pusten og forsøker å svare kort.
Det er mange som liker podcaster der folk tar seg god tid og kan prate
ganske lenge, og jeg er selv en av dem, sier han.
Hittil så har Tjen Folket sine podcaster vært relativt korte, mellom
femten og førti minutter. Og det har stort sett vært innledninger og
fra møter og sånt. Det jeg håper vi kan få til, er å gå dypt ned
i en del spørsmål og gi det en form som er lett å høre på. At det
blir mer en samtale enn et foredrag.
Det er altså formen, sier han.
Innholdet blir to kommunister som snakker om politiske tema fra sitt
ståsted. Og vi vil prøve å velge ut interessante og viktige
spørsmål. Vi er begge maoister fra Tjen Folket, men vi regner med
det kan bli litt dynamikk likevel. Vi er to ganske forskjellige folk
med forskjellig bakgrunn og ganske forskjellig lynne, mener Ola.
- Hvorfor kaller dere det for “Ekkokammeret”?
Ola smiler og spør Per om han kan svare.
Tja, vi satt en halvtime og prøvde å finne et OK navn. Dette var vel
det nærmeste vi kom, sier han litt unnvikende.
Ola mener det er spøkefullt ment.
De største ekkokamrene i Norge er vel de borgerlige universitetene og
det miljøet som utvikler seg der. Og så sitter folk der da, og
kaller alle alternative politiske miljø for ekkokammer, mener Ola.
Spesielt når de snakker om “totalitarisme” og “ekstremisme”
så mener de at sånt utvikles i ekkokammer. Jeg tror vel at disse
teoriene er ganske dårlige for å forklare noe som helst – de
fungerer mer som skjellsord og som et mislykka forsøk på å isolere
folk som ikke er helt innafor i den mainstream liberale
offentligheten. Vi er forøvrig veldig fornøyd med at kommunister
beveger seg utenfor det som er mainstream, sier Ola.
- Så dere vil ta ordet tilbake?
He he, nei, det er jo ironisk ment først og fremst. Det skriker på
en måte etter å ironiseres over, at folk sitter i sine ekkokammer,
isolert fra proletariatet og de problemene som de fleste folk møter i
hverdagen, og skjærer alle slags vidt forskjellige alternative
miljøer over én kam med lettvinte og intetsigende begreper som
“ekstremisme”, jeg syns de er latterlige, sier Ola, og mener
derfor at det er verdt å harselere med deres begreper.
- Skal dere presentere programmet til Tjen Folket da framover, bare at
dere tar dere god tid og dveler ved punktene?
Per rister litt forsiktig på hodet.
Nei, det er vel ikke akkurat det vi prøver på, sier han.
Det første avsnittet så snakker vi om libertarianisme og
anarkokapitalisme. Jeg bruker mest mine egne erfaringer i det
avsnittet, for det er en politisk retning jeg selv har bakgrunn fra.
Vi snakker jo litt sånn uten manus og prøver å skyte litt fra
hofta, forklarer Per.
Ola nikker og legger til:
Vi må ha en “disclaimer” på hele prosjektet. Det vi sier står
for vår regning. Vi er kommunister, vi arbeider med hele vårt hjerte
for Tjen Folket, men vi kommer til å prate ganske fritt.
Hvis vi driter oss ut så ikke skyld på forbundet! bryter Per ut.
Nei, sier Ola, da ligger det hundre prosent på oss.
- Hva blir tema for neste avsnitt?
Per forteller at det første avsnittet handler om libertarianisme og
hans egen vei derfra og til kommunismen, og at neste avsnitt vil
handle om sosialdemokrati og Olas vei fra sosialdemokrat til
kommunist.
Vi håper folk vil høre på og det hadde vært ekstra kult om det slo
litt an blant en del folk, sier Ola. Men vi er uansett veldig
forberedt på at dette blir “for spesielt interesserte”. Vi vil
prøve å lage noe som vi liker sjøl og som andre som er interessert
i det samme som oss, kan sette pris på, men vi prøver ikke å lage
noe “for alle”. Det får være et mer langsiktig mål, avslutter
han.
Tjen Folket
17.08.2017
Nytt kommunistisk podcast-prosjekt
To aktivister har på oppdrag av Tjen Folket Media satt igang et nytt
podcast-prosjekt de kaller Ekkokammeret.
Første avsnitt handler om libertarianisme, ble tatt opp i vår, og er
nå lagt ut offentlig:
Ekkokammeret 1 (
http://soundcloud.com/tjen-folket-661639370/ekkokammeret-1-libertarianisme
).
Dette avsnittet ble spilt inn i vår, sammen med et annet. Vi har
snakket med de to aktivistene om prosjektet og vi kaller dem for
anledningen Per og Ola.
- Hva er konseptet for Ekkokammeret?
Ola trekker pusten og forsøker å svare kort.
Det er mange som liker podcaster der folk tar seg god tid og kan prate
ganske lenge, og jeg er selv en av dem, sier han.
Hittil så har Tjen Folket sine podcaster vært relativt korte, mellom
femten og førti minutter. Og det har stort sett vært innledninger og
fra møter og sånt. Det jeg håper vi kan få til, er å gå dypt ned
i en del spørsmål og gi det en form som er lett å høre på. At det
blir mer en samtale enn et foredrag.
Det er altså formen, sier han.
Innholdet blir to kommunister som snakker om politiske tema fra sitt
ståsted. Og vi vil prøve å velge ut interessante og viktige
spørsmål. Vi er begge maoister fra Tjen Folket, men vi regner med
det kan bli litt dynamikk likevel. Vi er to ganske forskjellige folk
med forskjellig bakgrunn og ganske forskjellig lynne, mener Ola.
- Hvorfor kaller dere det for «Ekkokammeret»?
Ola smiler og spør Per om han kan svare.
Tja, vi satt en halvtime og prøvde å finne et OK navn. Dette var vel
det nærmeste vi kom, sier han litt unnvikende.
Ola mener det er spøkefullt ment.
De største ekkokamrene i Norge er vel de borgerlige universitetene og
det miljøet som utvikler seg der. Og så sitter folk der da, og
kaller alle alternative politiske miljø for ekkokammer, mener Ola.
Spesielt når de snakker om «totalitarisme» og «ekstremisme» så
mener de at sånt utvikles i ekkokammer. Jeg tror vel at disse
teoriene er ganske dårlige for å forklare noe som helst – de
fungerer mer som skjellsord og som et mislykka forsøk på å isolere
folk som ikke er helt innafor i den mainstream liberale
offentligheten. Vi er forøvrig veldig fornøyd med at kommunister
beveger seg utenfor det som er mainstream, sier Ola.
- Så dere vil ta ordet tilbake?
He he, nei, det er jo ironisk ment først og fremst. Det skriker på
en måte etter å ironiseres over, at folk sitter i sine ekkokammer,
isolert fra proletariatet og de problemene som de fleste folk møter i
hverdagen, og skjærer alle slags vidt forskjellige alternative
miljøer over én kam med lettvinte og intetsigende begreper som
«ekstremisme» – jeg syns de er latterlige, sier Ola, og mener
derfor at det er verdt å harselere med deres begreper.
- Skal dere presentere programmet til Tjen Folket da framover, bare at
dere tar dere god tid og dveler ved punktene?
Per rister litt forsiktig på hodet.
Nei, det er vel ikke akkurat det vi prøver på, sier han.
I det første avsnittet så snakker vi om libertarianisme og
anarkokapitalisme. Jeg bruker mest mine egne erfaringer i det
avsnittet, for det er en politisk retning jeg selv har bakgrunn fra.
Vi snakker jo litt sånn uten manus og prøver å skyte litt fra
hofta, forklarer Per.
Ola nikker og legger til:
Vi må ha en «disclaimer» på hele prosjektet. Det vi sier står for
vår regning. Vi er kommunister, vi arbeider med hele vårt hjerte for
Tjen Folket, men vi kommer til å prate ganske fritt.
Hvis vi driter oss ut så ikke skyld på forbundet! bryter Per ut.
Nei, sier Ola, da ligger det hundre prosent på oss.
- Hva blir tema for neste avsnitt?
Per forteller at det første avsnittet handler om libertarianisme og
hans egen vei derfra og til kommunismen, og at neste avsnitt vil
handle om sosialdemokrati og Olas vei fra sosialdemokrat til
kommunist.
Vi håper folk vil høre på og det hadde vært ekstra kult om det slo
litt an blant en del folk, sier Ola. Men vi er uansett veldig
forberedt på at dette blir «for spesielt interesserte». Vi vil
prøve å lage noe som vi liker sjøl og som andre som er interessert
i det samme som oss, kan sette pris på, men vi prøver ikke å lage
noe «for alle». Det får være et mer langsiktig mål, avslutter
han.
Neste episode: Ekkokammeret 2 (
https://tjen-folket.no/Sentralt/view/12416 ).
Tjen Folket
17.08.2017
Revolusjonær martyr falt i kampen mot IS
Nubar Ozanyan – med kodenavnet Orhan – falt i kamp mot IS 14.
august, rapporterer media i Armenia og Tyrkia.
Ozanyan var medlem av TKP/m-l (Tyrkias Kommunistiske Parti /
marxistisk-leninistisk) og kommandør i deres militære avdeling TIKKO
(Tyrkiske arbeidere og bønders frigjøringshær). Han deltok
militært på folkets side i Palestina, Nagorno-Karabach og i
Kurdistan før han ble drept i kamp med IS. Av etnisk bakgrunn var han
armener.
I en uttalelse fra den Istanbul-baserte armenske organisasjonen Nor
Zartonk (Ny renessanse) heter det at Ozanyan videreførte den armenske
revolusjonære tradisjon gjennom sine handlinger:
Med revolusjonær nøysomhet, hengivenhet, besluttsomhet, mot og
internasjonalistisk ånd har Nubar Ozanyan vært en av de viktigste
videreformidlerne av den armenske revolusjonen. Vi er i dyp sorg over
å ha mistet en ekte revolusjonær […] Din kamp vil leve videre i
vår kamp. Lenge leve revolusjonen og sosialismen. Lenge leve
internasjonal solidaritet.
Nubar Ozanyan er en moderne martyr. Hans minne vil leve videre, og
kampen fortsetter.
Tjen Folket
16.08.2017
Revolusjonær martyr falt i kampen mot IS
Nubar Ozanyan – med kodenavnet Orhan – falt i kamp mot IS 14.
august, rapporterer media i Armenia og Tyrkia.
Ozanyan var medlem av TKP/m-l (Tyrkias Kommunistiske Parti /
marxistisk-leninistisk) og kommandør i deres militære avdeling TIKKO
(Tyrkiske arbeidere og bønders frigjøringshær). Han deltok
militært på folkets side i Palestina, Nagorno-Karabach og i
Kurdistan før han ble drept i kamp med IS. Av etnisk bakgrunn var han
armener.
I en uttalelse fra den Istanbul-baserte armenske organisasjonen Nor
Zartonk («Ny renessanse») heter det at Ozanyan videreførte den
armenske revolusjonære tradisjon gjennom sine handlinger:
Med revolusjonær nøysomhet, hengivenhet, besluttsomhet, mot og
internasjonalistisk ånd har Nubar Ozanyan vært en av de viktigste
videreformidlerne av den armenske revolusjonen. Vi er i dyp sorg over
å ha mistet en ekte revolusjonær […] Din kamp vil leve videre i
vår kamp. Lenge leve revolusjonen og sosialismen. Lenge leve
internasjonal solidaritet.
Nubar Ozanyan er en moderne martyr. Hans minne vil leve videre, og
kampen fortsetter.
Tjen Folket
16.08.2017
Film fra Rød første mai i Trondheim
Film: Rød Første Mai 2017 Trondheim
Tjen Folket
16.08.2017
Film fra Rød første mai i Trondheim
( https://www.youtube.com/watch?v=Ie39pv4foH4 )
Tjen Folket
16.08.2017
Propagandakrig mot Venezuela
Media skriver mye om Venezuela np - og alt er negativt. De skriver at
landet er på randen av borgerkrig, at folk sulter og at økonomien er
i krise. Og all skyld legges hos regjeringa og landets sosialistparti.
Men media er ikke på jakt etter sannheten. Det som skjer er en ren
propagandakrig mot landets valgte regjering. Årsaken er enkelt og
greit den, at siden Hugo Chavez ble valgt til president i Venezuela i
1999 så har USA jobbet hardt for “regimeskifte” i Venezuela.
Landets regjering har i snart 20 år vært i samme selskap som
Nord-Korea og Iran. Tidligere var også Irak og Libya i den klubben -
før USA og NATO rev disse landene fra hverandre med sine brutale
angrep. Også Syrias Assad er en president USA vil ha vekk.
Ingen av disse lederne er våre ledere eller politiske forbilder, men
USA ønsker dem ikke vekk til folkets beste. Og slik er det heller
ikke i Venezuela. Om USA og Norge ønsket å angripe
menneskerettighetsbrudd, så må de starte hos seg selv og sine
allierte.
Om de vil stoppe sult og nød, er svært mange land i verden i mye
større vansker enn Venezuela. Venezuela er ikke på lista over de 30
fattigste landa i verden, og heller ikke de 30 med mest sult. De er
ikke engang på topplista over stater som bryter menneskerettighetene
- selv når listene lages av USA-vennlige NGOer som Amnesty.
USA har bevist at de tar alvorlig på “regimeskifte” i Venezuela.
I 2002 støtta de et kuppforsøk mot landets regjering. På nett kan
man lære mer fra dokumentaren The Revolution Will Not Be Televised -
Chavez: Inside the Coup. Den svartmalinga vi ser i media i dag, er en
del av den politiske krigføringa - på vegne av interessene til de
vestlige lederne. Og media spiller hodeløst rollen som krigførende
part. Deres oppgave er å legitimere eventuelle nye kuppforsøk,
økonomisk krigføring fra vesten mot Venezuela og i siste instans til
og med væpna intervensjoner - alá Irak, Libya eller Syria.
Tjen Folket
14.08.2017
Propagandakrig mot Venezuela
Media skriver mye om Venezuela nå – og alt er negativt. De skriver
at landet er på randen av borgerkrig, at folk sulter og at økonomien
er i krise. Og all skyld legges hos regjeringa og landets
sosialistparti.
Men media er ikke på jakt etter sannheten. Det som skjer er en ren
propagandakrig mot landets valgte regjering. Årsaken er enkelt og
greit den: at siden Hugo Chavez ble valgt til president i Venezuela i
1999 så har USA jobbet hardt for «regimeskifte» i Venezuela.
Landets regjering har i snart 20 år vært i samme selskap som
Nord-Korea og Iran. Tidligere var også Irak og Libya i den klubben
– før USA og NATO rev disse landene fra hverandre med sine brutale
angrep. Også Syrias Assad er en president USA vil ha vekk.
Ingen av disse lederne er våre ledere eller politiske forbilder, men
USA ønsker dem ikke vekk til folkets beste. Og slik er det heller
ikke i Venezuela. Om USA og Norge ønsket å angripe
menneskerettighetsbrudd, så må de starte hos seg selv og sine
allierte.
Om de vil stoppe sult og nød, er svært mange land i verden i mye
større vansker enn Venezuela. Venezuela er ikke på lista over de 30
fattigste landa i verden, og heller ikke de 30 med mest sult. De er
ikke engang på topplista over stater som bryter menneskerettighetene
– selv når listene lages av USA-vennlige NGOer som Amnesty.
USA har bevist at de tar alvorlig på «regimeskifte» i Venezuela. I
2002 støtta de et kuppforsøk mot landets regjering. På nett kan man
lære mer fra dokumentaren The Revolution Will Not Be Televised -
Chavez: Inside the Coup ( https://www.youtube.com/watch?v=Id--ZFtjR5c
). Den svartmalinga vi ser i media i dag, er en del av den politiske
krigføringa – på vegne av interessene til de vestlige lederne. Og
media spiller hodeløst rollen som krigførende part. Deres oppgave er
å legitimere eventuelle nye kuppforsøk, økonomisk krigføring fra
vesten mot Venezuela og i siste instans til og med væpna
intervensjoner – alá Irak, Libya eller Syria.
Tjen Folket
14.08.2017
Rødt – et sosialdemokratisk parti
Selv NRK omtaler Rødt som et sosialdemokratisk parti nå.
Dagens utspørring av Rødt-leder Bjørnar Moxnes i NRKs Politisk
valgkvarter følges opp av en kommentar av Magnus Takvam, hvor han
oppsummerer at Rødt nå er et sosialdemokratisk parti. Dette er helt
i tråd med vår analyse helt siden partiet ble stiftet i 2007.
På slutten av utspørringen klarer ikke Moxnes å komme på andre
skillelinjer mellom Rødt og SV enn at SV i 2011 støttet bombing av
Libya. Dette hevder Moxnes at Rødt aldri ville gjort. Likevel er
støtten til markedsliberalisten Jonas Gahr Støre som ny
statsminister nærmest betingelsesløs. Moxness og Rødt har et mål
om å dra Støre og Arbeiderpartiet til venstre dersom de kommer inn
på Stortinget.
Det er selvsagt helt utopisk. Arbeiderpartiet har – til tross for
navnet sitt – vært den viktigste pådriveren for nedbygging av
velferdsordninger og orientering mot ekstrem markedsliberalisme i
Norge. Arbeiderpartiet er arkitekten bak EØS-avtalen, som
grunnlovsfester at markedsliberalisme skal være rådende i økonomisk
politikk i Norge.
I det store og hele er alle partiene på Stortinget enige om nesten
alt, og Rødt ønsker å fremstå som et haleheng til det største av
disse partiene og deres politikk. Partiet – hvis
eksistensberettigelse de siste årene har vært å skaffe Moxnes en
godt betalt plass på Stortinget – er allerede utenfor Stortinget
sugd opp i et system hvor de kan være med å administrere krig,
elendighet og fattigdom.
Tjen Folket
11.08.2017
Rødt – et sosialdemokratisk parti
Selv NRK omtaler Rødt som et sosialdemokratisk parti nå.
Dagens utspørring av Rødt-leder Bjørnar Moxnes i NRKs Politisk
valgkvarter følges opp av en kommentar av Magnus Takvam, hvor han
oppsummerer at Rødt nå er et sosialdemokratisk parti (
https://www.nrk.no/norge/rodt--pa-fornavn-med-makta-1.13633639 ).
Dette er helt i tråd med vår analyse helt siden partiet ble stiftet
i 2007.
På slutten av utspørringen klarer ikke Moxnes å komme på andre
skillelinjer mellom Rødt og SV enn at SV i 2011 støttet bombing av
Libya. Dette hevder Moxnes at Rødt aldri ville gjort. Likevel er
støtten til markedsliberalisten Jonas Gahr Støre som ny
statsminister nærmest betingelsesløs. Moxness og Rødt har et mål
om å dra Støre og Arbeiderpartiet til venstre dersom de kommer inn
på Stortinget.
Det er selvsagt helt utopisk. Arbeiderpartiet har – til tross for
navnet sitt – vært den viktigste pådriveren for nedbygging av
velferdsordninger og orientering mot ekstrem markedsliberalisme i
Norge. Arbeiderpartiet er arkitekten bak EØS-avtalen, som
grunnlovsfester at markedsliberalisme skal være rådende i økonomisk
politikk i Norge.
I det store og hele er alle partiene på Stortinget enige om nesten
alt, og Rødt ønsker å fremstå som et haleheng til det største av
disse partiene og deres politikk. Partiet – hvis
eksistensberettigelse de siste årene har vært å skaffe Moxnes en
godt betalt plass på Stortinget – er allerede utenfor Stortinget
sugd opp i et system hvor de kan være med å administrere krig,
elendighet og fattigdom.
Tjen Folket
11.08.2017
© 2017 Tjen Folket – kommunistisk forbund
_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlptrack2.com/ugbeuwsjgsgmubegeqwhggembqh
Powered by YourMailingListProvider
-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20170909/6a87bd48/attachment-0001.html>
More information about the Saih-promo2002
mailing list