[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #4 – 2018

Thu Apr 12 22:38:10 CEST 2018

--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlp40.com/zAX49f
--------------------------------------------------------------------------------

Nyhetsbrev #4  –  2018

I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

Overgripere må isoleres
«Kritikk av den hegelske rettsfilosofi»
Filippinene: Om Lorenzanas påstander om «massive overgivelser»
Forsvar kamerat Dallas og kjemp for hans frihet!
India: Maoister samler tusenvis i «Praja Meli»-samlinger
Narkotika? Imperialistene gir fattigfolk skylda for eget forfall
Innlegg på 8. mars i Trondheim
Rød 8. mars 2018 mot imperialisme og patriarkat

Button: Mao

Et lite, rødt jakkemerke med portrett av formann Mao.

Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )

Overgripere må isoleres

Tjen Folket, først og fremst ledelsen, tar sjølkritikk for å ha
gitt en plattform til overgriperen Bård Frantzen og ber kjente og
ukjente ofre om uforbeholden unnskyldning.

I desember 2011 ble Bård Eskild Frantzen ekskludert fra Tjen Folket.
Han ble ekskludert for sexistisk sjikane mot Nora Warholm. Hun var da
16 år og Frantzen kalte henne «hore» og ba henne ta livet sitt.

Dette var tredje gang han ble formelt og alvorlig disiplinert av
organisasjonen. I desember 2010 måtte han trekke seg fra alle
tillitsverv på regionsnivå etter en busstur med SOS Rasisme. Der
hadde han blant annet sjikanert flere folk og truet med å kaste en
aktivist av bussen på et tilfeldig sted i Sverige uten telefon.
Sommeren 2011 måtte han trekke seg fra alle andre tillitsverv også,
og måtte velge mellom å forlate organisasjonen eller å flytte fra
Oslo til Haugesund, etter langvarig mobbing av unge aktivister i Oslo.

I perioden før dette, fra 2007 til 2011, måtte han en rekke ganger
utforme skriftlige sjølkritikker for sin oppførsel og be om
unnskyldning overfor folk i og utenfor organisasjonen. For eksempel da
han sjikanerte generalsekretær i Rød Ungdom med sexistisk ordbruk,
og da han sjikanerte en tillitsvalgt i partiet Rødt på det groveste.
Listen over liknende overtramp kan gjøres svært lang. Vi har ingen
fullstendig oversikt over disse, men det dreier seg blant annet om en
rekke voldsomme trusler mot flere forskjellige personer.

Frantzen var mangeårig medlem av RV, Rød Ungdom og AKP før han ble
med i Tjen Folket. Der hadde han i en periode vært utmeldt og/eller
ekskludert for vold - vi tror dette var rundt år 2000. Men i 2007 var
han for lengst tilbake som medlem og hadde blitt valgt til verv i
distriktsstyret i Oslo AKP. Der var han blant annet en av de
ansvarlige for skolering av unge medlemmer i partiet.

Da han ble med i Tjen Folket fikk vi advarsler fra anonyme personer om
at han var en overgriper og en farlig person. Dette ble ikke tatt
skikkelig på alvor av oss. Dels tenkte vi at det var overdrivelser og
sladder, dels mente vi at alle kan forandre seg og må få mulighet
til å forandre seg. Vi oppsummerer nå at dette var helt feil tenkt.
Vi burde tatt dette mye mer alvorlig.

For eksempel fikk vi etter hvert vite om vold, dels svært grov vold,
mot mer og mindre tilfeldige personer. Dette burde vært behandla
alvorlig, selv om det meste lå noe tilbake i tid.

I ettertid har vi fått vite at hans oppførsel og overgrep var kjent
blant flere i RV/RU/AKP-miljøet, men at dette tilsynelatende ikke ble
tatt opp skikkelig. Det ble snakket uformelt om det, men gjennom flere
år fikk han være en del av dette miljøet (først på midten av
90-tallet og så fra omtrent 2000 til omtrent 2007). Vi har ikke
innsikt i detaljene her, men han deltok i det minste på arrangementer
i Rød Ungdom i 2000 og hadde tillitsverv i AKP de siste årene før
partiet ble nedlagt i 2007. Han var en del av det unge sosiale
miljøet i og rundt Oslo AKP på denne tida.

Det er helt vanlig i vårt samfunn at mannsjåvinister og overgripere
blir beskyttet og unnskyldt av andre. Også i politiske partier ser vi
dette – der den pedofilianklagde ordføreren for Arbeiderpartiet i
Vågå i det lengste ble beskyttet av sitt lokalparti, eller der
ordfører for Frp i Os aldri ble ekskludert og fortsatte som
ordfører, selv om han forgrep seg på en ung beruset jente på et
partiarrangement. I dag er han minister. Vi må dessverre innse at en
slik kultur også har prega vår behandling av Frantzen før vi til
slutt ekskluderte han.

Bare omtrent en måned etter eksklusjonen av Frantzen, og svært kort
tid etter at vi avslo hans søknad om å få bli medlem på nytt i
framtida (januar 2012), kontaktet han politiet og avisa Dagbladet for
å hevne seg på både Tjen Folket og SOS Rasisme. Han «bekreftet»
hetsen mot oss i media. Han «bekreftet» grovt sett innholdet i
anmeldelsene mot SOS Rasisme fra diverse myndigheter. Han ga politi
(og media) navn på kommunister og han ga dem sin versjon av hvordan
organisasjonen var bygget opp og fungerte. Utover 2012 var han flere
ganger i kontakt med journalister og etterforskere i politiet og han
var i flere samtaler med politi, media og andre myndigheter. Han ble
en ivrig angiver som gikk inn for å skade svært mange personer, og
et helt politisk miljø. Han sa han ikke ville gi seg før Tjen Folket
var vekk.

I tillegg til sjåvinistiske overgrep og angiveri, var et annet
karaktertrekk framtredende hos han; nemlig politisk opportunisme.
Frantzen var i 2006 en ivrig tilhenger av å slå RV og AKP sammen til
ett parti (partiet som ble Rødt). Denne iveren sluknet brått da han
ikke selv ble foreslått til den nye sammenslåtte ledelsen i Oslo. Da
oppsøkte han Tjen Folket og ble aktiv hos oss. I Tjen Folket var han
lenge en nærmest overivrig tilhenger av generallinja og ledelsen. Så
«ivrig» at han på eget initativ kunne trakasserte unge medlemmer
til å «følge linja» fra ledelsen. Men dette endret seg i 2010 da
kritikken mot han vokste. Etterhvert som hans posisjon ble svekka, ble
han mer og mer «politisk opposisjonell». Det endte i at han
forsøkte å bygge en fraksjon internt på et «venstre»-grunnlag
inspirert av «tredjeverdenisme» og snylterstatteoriene til danske
Gotfred Appel.

Fraksjonsvirksomheten kulminerte i at en gruppe unge medlemmer meldte
seg ut av Tjen Folket høsten 2012 og sa de skulle starte en blogg og
et magasin med navn «Illojal Europeer», inspirert av Appels teorier.
De hevdet i utmeldelsesbrevet at de ikke hadde kontakt med Frantzen,
men seinere gikk de to lederne (Mikkel Frostad og Kim Kopperud) til
media og politi, som Frantzen – og dels sammen med Frantzen. Og de
forsøkte å kuppe organisasjonen Indiasolidaritet sammen med ham. Kim
Kopperud var beviselig fortsatt i 2016 en nær venn av Frantzen.

Samtidig som Frantzen nå forfektet en «venstre»-kritikk av Tjen
Folket, ville han ha en mer høyreorientert praksis. Siden
arbeiderklassen i vesten var kjøpt opp av imperialismen, måtte Tjen
Folket heller prioritere brei front 100% og ikke-revolusjonær
agitasjon uten å utfordre makta. Denne opportunistiske praksisen
viste seg blant annet da han i en demonstrasjon mot nazister gjorde en
avtale med politi for å redde sitt eget skinn, mens andre
antifascister (fra blant annet Blitz) nektet å flytte seg og ble
arrestert.

I ettertid av eksklusjonen kom det opp en rekke historier, blant annet
om da han slo en ung aktivist og utallige episoder der han snakka om
groteske fantasier om vold, drap og tortur.

Da det kom til konfrontasjoner om hans oppførsel så kunne han
forklare denne fortellinger om tragisk oppvekst og psykiske problemer
han skulle søke hjelp mot. Han lovet å forbedre seg og kom
etterhvert med konkrete planer for hvordan dette skulle skje. Stort
sett halte han bare ut tiden, og slapp ofte unna med det.

Vi tror at de karaktertrekkene vi har pekt på her, er typiske for
denne typen menn: Sjåvinisme, sexisme, aggressiv sjikane og vold mot
personer de synes at de sjøl skal dominere (kvinner, unge folk,
utlendinger, fattigfolk). Agentvirksomhet og tysting for å selv
slippe straff, for å skaffe seg sjøl privilegier eller penger, eller
for hevn når de eksponeres som overgripere. Politisk opportunisme,
der politikken tøyes og tilpasses egne ambisjoner og interesser. En
’machiavellisk’ kynisk tilnærming til politikk.

Tjen Folkets ledelse må ta en kollektiv sjølkritikk for å ha latt
en slik person få en plattform og en organisasjon å operere
innenfor. Vi ber om unnskylding til kamerater som ble utsatt for
overgrep og sjikane. Vi ber om unnskyldning til venner av forbundet
som ble satt i forlegenhet. Og vi ber om unnskyldning til de utenfor
forbundet som ble ofre for hans sjikane og aggressive adferd. Vi hadde
et ansvar som vi tok alt for sent.

Vi må lære av dette, og vi må spre lærdommen utenfor vår
organisasjon slik at andre får en reell mulighet til å isolere
overgripere fra sine rekker. Vi skal ikke skylde på andre for våre
feil, men vi skulle ønske at AKP hadde tatt Frantzens på alvor,
ekskludert han og advart andre mot ham. Når slike saker «ordnes på
kammerset» og holdes interne så er det ypperlig for overgripere. Da
kan de gå videre til nye miljøer og utsette nye mennesker for fare.
De kan i større grad benekte og bortforklare når de konfronteres med
sin oppførsel når folk ikke kjenner til historikken, men bare ett
eller noen få eksempler.

Vi vil ta følgende lærdommer:
1. Det kan ikke være toleranse for personer som oppfører seg
arrogant og tråkker på andre folk, som sjikanerer og trakasserer.
Dette er karaktertrekk for mange overgripere. Det er en stil som må
være fremmed for alle revolusjonære, spesielt revolusjonære ledere.
Vi vil at folk skal gjøre opprør mot undertrykkere. Derfor kan ikke
vi bygge våre organisasjoner med folk som undertrykker kvinner eller
ungdom eller andre systemutsatte grupper. Og vi kan ikke overse at de
deltar i progressive organisasjoner, da deres tilstedeværelse vil
være en overhengende fare for andre folk.
2. Ved advarsler og mistanker om overgrep som mobbing, sjikane,
trusler eller vold, må den som anklages suspenderes. Så lenge saken
undersøkes kan ikke disse potensielle overgriperne inngå i
aktiviteter eller samlinger med andre aktivister, da de potensielt
utgjør en trussel mot andre. At en undersøkelse kan ta lang tid er
ikke en god unnskylding for «business as usual». Overgrep er svært
alvorlig, ikke «bare» for ofrene, men for hele organisasjonen. Det
blir vanskelig å si fra, hvis man vet at den som man vil si fra mot,
vil komme på de samme møtene og aktivitetene som deg helt til saken
er undersøkt ferdig. Hvis vedkommende er uskyldig får h*n ta denne
pausen fra organisasjonen, og heller gjøre noe annet fornuftig i
mellomtiden, i påvente av å bli frikjent.
3. Avslørte overgripere må isoleres totalt fra miljøene – både
politisk og sosialt. Det er ikke aktuelt å isolere politisk, men
inkludere sosialt. Overgripere er farlige. De utgjør en
fysisk-psykisk trussel for andre mennesker. Deres blotte nærvær
ekskluderer deres ofre fra samme miljø. Og som potensielle agenter og
angivere, utgjør de også en alvorlig sikkerhetsrisiko. Folk som
mangler skrupler og hemninger i forhold til andre menneskers liv og
helse, blir fort fiender av folket som må isoleres fra folkelige
organisasjoner.
4. Ikke bare overgripere sjøl må isoleres. Deres politiske og
sosiale omgangskrets må isoleres på samme vis. Slike personer driver
systematisk med manipulasjon og intrigemakeri. Kan de ikke sjøl
utøve makt og innflytelse, søker de den gjennom andre. Deres venner
kan heller ikke tillates å delta i progressive politiske miljøer. Om
folk ikke klarer å ta avstand fra overgripere, blir de overgriperens
medhjelpere. De gir overgriperne en plattform for nye overgrep. De
setter andre mennesker i fare, og vil bagatellisere overgrepene og
mistenkeliggjøre ofrene.

Mange ofre for overgrep vitner om at det verste ikke var selve
overgrepet, men hvordan overgriperen fikk fortsette som før og omgås
andre som ingenting var hendt. Å gi rom for overgripere kan i seg
sjøl bli et overgrep.

Det er svært farlig å stille seg likegyldig til behandlinga av slike
personer. Man setter seg i en posisjon der ens likegyldighet eller
feighet setter andre mennesker i fare. Og man føyer seg inn i
patriarkatets og klassesamfunnets lange historie med å tråkke på
ofrene og unnskylde overgriperne. Proletarisk revolusjon og rød makt,
kvinnekamp og folkemakt – står i direkte motsetning til alle former
for sjåvinisme og overgrep.

Venstreorienterte og radikale miljøer, miljø der folk sier de er mot
sexisme og sjåvinisme, må vise dette i praksis. Hvis ikke lar de
borgerlige og patriarkalske strukturer få utfolde seg hos seg sjøl.
Det blir ekskluderende og undertrykkende for alle som tråkkes på i
slike strukturer. Slike miljø blir utrygge for kvinner, skeive,
ungdom og så videre.

Man får ingen ekstra «tabbekvote» fordi man i ord tilslutter seg
kampen mot disse undertrykkende strukturene. Man skal ikke slippe unna
med sexistiske overgrep fordi man snakker som en feminist i de rette
fora. Hvilken praksis folk har er viktigere enn hvilke ord de kan og
bruker.

Vår konklusjon i Frantzen-saken er at vi ber om unnskylding til alle
som vi med våre feil har bidratt til å skade – både utenfor og
innenfor Tjen Folket. Vi innser at ikke alle vil godta denne
unnskyldningen, og vi klandrer dem ikke. Vi konkluderer videre med at
vi ikke vil vike fra vår plikt til å isolere Frantzen og hans
omgangskrets fra politisk arbeid i folkelige og progressive
organisasjoner. Vi vil advare alle radikale mot enhver befatning med
ham og hans eventuelle allierte.

Vår konklusjon generelt er at vi – og alle andre radikale miljø
– må ta alvorlig på behandlinga av overgripere. Slike mennesker er
livsfarlige for enkeltpersoner og organisasjoner. Potensielle
overgripere må suspenderes under etterforskning. Avslørte
overgripere må isoleres totalt fra miljøet. Deres omgangskrets må
også isoleres. Alt annet er feigt og farlig.

Tjen Folket
09.04.18

Overgripere må isoleres

Tjen Folket, først og fremst ledelsen, tar sjølkritikk for å ha
gitt en plattform til overgriperen Bård Frantzen og ber kjente og
ukjente ofre om uforbeholden unnskyldning.

I desember 2011 ble Bård Eskild Frantzen ekskludert fra Tjen Folket.
Han ble ekskludert for sexistisk sjikane mot Nora Warholm. Hun var da
16 år og Frantzen kalte henne «hore» og ba henne ta livet sitt (
http://www.dagbladet.no/2011/12/14/nyheter/nora_warholm_essahli/bard_eskild_frantzen/19422629/
).

Dette var tredje gang han ble formelt og alvorlig disiplinert av
organisasjonen. I desember 2010 måtte han trekke seg fra alle
tillitsverv på regionsnivå etter en busstur med SOS Rasisme. Der
hadde han blant annet sjikanert flere folk og truet med å kaste en
aktivist av bussen på et tilfeldig sted i Sverige uten telefon.
Sommeren 2011 måtte han trekke seg fra alle andre tillitsverv også,
og måtte velge mellom å forlate organisasjonen eller å flytte fra
Oslo til Haugesund, etter langvarig mobbing av unge aktivister i Oslo.

I perioden før dette, fra 2007 til 2011, måtte han en rekke ganger
utforme skriftlige sjølkritikker for sin oppførsel og be om
unnskyldning overfor folk i og utenfor organisasjonen. For eksempel da
han sjikanerte generalsekretær i Rød Ungdom med sexistisk ordbruk,
og da han sjikanerte en tillitsvalgt i partiet Rødt på det groveste.
Listen over liknende overtramp kan gjøres svært lang. Vi har ingen
fullstendig oversikt over disse, men det dreier seg blant annet om en
rekke voldsomme trusler mot flere forskjellige personer.

Frantzen var mangeårig medlem av RV, Rød Ungdom og AKP før han ble
med i Tjen Folket. Der hadde han i en periode vært utmeldt og/eller
ekskludert for vold – vi tror dette var rundt år 2000. Men i 2007
var han for lengst tilbake som medlem og hadde blitt valgt til verv i
distriktsstyret i Oslo AKP. Der var han blant annet en av de
ansvarlige for skolering av unge medlemmer i partiet.