[saih-promo2002] Tjen Folkets nyhetsbrev #11 – 2014

Tjen Folket nyheter at tjen-folket.no
Sun Nov 2 23:41:06 CET 2014


--------------------------------------------------------------------------------
Dette nyhetsbrevet har bilder.
Hvis du ser bare tekst og ingen bilder, kan
du se bildeutgaven ved å følge denne lenken:
http://ymlp204.net/zlLVHE
--------------------------------------------------------------------------------


Nyhetsbrev #11  –  2014

I dette nyhetsbrevet vil vi dekke følgende saker:

Svensk MLM-nettside
Å krige for kapitalen er ikke kvinnekamp
Først meg sjøl og så meg sjøl…
Aksjon i Arendal mot Israel
Solidaritet med kurdiske kjempende
Fra arkivet, 07.11.2007

Kommunist nummer 9

MLM mot trotskisme - del 1. Inneholder blant annet innføring i
trotskisme, og gjennomgang av trotskismens politikk før 2.
verdenskrig og teorien om “permanent revolusjon”. Fokus er hvordan
MLM skiller seg fra trotksisme og hvorfor trotskismen er et blindspor.

Til nettbutikken ( http://tjen-folket.no/sentralt/view/11247 )

Svensk MLM-nettside

Kommunistiska Arbetarkommunen er en svensk nettavis som skriver om MLM
og klassekamp.

På kommak.org ( http://kommak.org/ ) – som for tiden oppdateres
svært ofte – kan man lese debattinlegg og artikler om svensk
imperialisme, om internasjonalisme, om revolusjon, folkekrig og kampen
for en ny kommunistisk bevegelse i Sverige.

Tjen Folket anbefaler radikale kamerater å følge med på siden.

Kommak beskriver seg selv slik:

Kommunistiska Arbetarkommunen är en teoretisk
marxist-leninistist-maoistisk tidning för kommunister

Visst låter det smalt och det är det också. Den här webtidningen
(som tidigare fanns som papperstidning) riktar sig främst till
personer i Sverige som uppfattar kommunismen som en positiv kraft och
som vill debattera hur vi använder oss av den kommunistiska
rörelsens erfarenheter i praktiken. Vi anser att de erfarenheter som
Marx, Lenin och Mao gjorde i arbetet att leda revolutionära rörelser
“sticker ut” ur historien som särskilt framgångsrika och
viktiga. Därför kallar vi denna tidning marxist-leninist-maoistisk
(MLM).

MLM är en ideologi och det vi kallar ideologi är inget annat än
arbetarrörelsens internationella erfarenheter. Denna ideologi är
vetenskaplig i den meningen att idéerna testats och utvärderats i
det praktiska politiska arbetet. MLM är vetenskapen om de lagar som
styr utvecklingen av natur och samhälle, läran om de förtrycktas
revolutionära kamp och vetenskapen om uppbygget av ett kommunistiskt
samhälle. MLM är levande och dynamisk, den får inte vara dogmer som
skall pressas på en motvillig verklighet. Erfarenheter måste
tillämpas kreativt och vi hoppas att vi kan bidra till en debatt
kring detta.

Vi förespråkar idén att den som har en uppfattning om hur
kommunisterna borde arbeta själv (i någon mån) bör dra sitt strå
till stacken och sträva efter att idéerna skall prövas i praktiken.
Vi verkar därför för en teoretisk diskussion som tjänar till att
utveckla det praktiska arbetet. När idéerna prövats i den svenska
verkligheten så kan vi utvärdera och vid behov omvärdera våra
uppfattningar. En diskussion som inte handlar om hur idéerna skall
praktiseras riskerar att bli skadlig och förmedla bilden av
kommunisterna som hycklande pratmakare.

Sekterism, sekterism och sekterism

Ett populärt sätt att fördöma en politisk riktning man inte
uppskattar är kalla den “sekteristisk”. Den snusförnuftige och
“utbildade” personen är säker på sin sak när han fördömer
det “sektiga 70-talet” och “bokstavsvänstern”. Det visar bara
att han är helt indoktrinerad i den extremt begränsade syn på
partier och politisk verksamhet som med få undantag har präglat
Sverige under mycket lång tid. Ett politiskt parti i Sverige (från
“vänster” till höger) är ett parti som sysslar med bygga upp en
“image” som skall vinna en opinion som skall gå och lägga rätt
lapp i lådan på valdagen. Sådana partier vill vara “breda” och
har ett maxat fokus på PARTIET så att inte folk glömmer bort dem
på valdagen. Men det revolutionära kommunistiska partiet har ett
annat syfte och därför en annan syn på vad som är viktigt. Ett
verkligt kommunistiskt parti (som inte övergett idealen vilket är
vanligt) strävar efter att leda en socialistisk revolution och
kämpar för att vinna sympatier genom att vara drivande i kampen för
arbetarklassens och folkets näraliggande intressen. Riktiga
kommunister blir därför inte nervösa av motståndarnas
smutskastning (som kapitalisternas partier blir) utan ser det som
bevis på att det går bra för oss (annars känner de väl inte behov
av att smutskasta?).

Har du hört talas om enhetsfronten?

I ett kommunistiskt parti enas de som vill satsa rejält i kampen och
enheten byggs på en gemensam ideologi. Men det är verkligen inte så
många som kan enas för en ideologisk plattform. Därför måste man
komma ihåg att riktiga kommunister inte betraktar partiet som det
enda organisatoriska verktyget i kampen. Partiet är endast ett av
våra tre viktigaste organisatoriska verktyg. För att genomföra en
socialistisk revolution behövs inte bara ett arbetarklassens parti
utan även arbetararmé som kan besegra kapitalisternas yrkesarmé.
Men inte bara det, det behövs även en enhetsfront där vi enar alla
möjliga krafter som på ett eller annat sätt tjänar den
socialistiska revolutionen. Enhetsfronten är inte en enskild
organisation utan ett begrepp som handlar om hur olika klasser,
organisationer och personer kan ledas eller samverka i arbetet för
den socialistiska revolutionen. Den innefattar alla de som står på
vår sida i kampen mot kapitalisterna, oavsett om de själva tycker
det eller inte. Det är därför som talet om den “sekteristiska
bokstavsvänstern” är så enfaldigt. Så talar eller skriver den
som är indoktrinerad i ett valparti (ett parti inriktat på riksdags-
eller kommunval) och som tror att valpartiet är arbetarklassens
“räddning”.

Exemplet KFML

“Sekteristisk boktsavsvänster”? KFML var ett revolutionärt
förbund på 60-70-talet som enades för marximen-leninismen. Men
medlemmarna förväntades bl.a. kämpa för att radikalisera
fackföreningarna och arbeta med solidaritetsarbete för Vietnam. I
fackföreningarna och i solidaritetsarbetet enades man för konkreta
politiska krav som många kunde ställa upp på och detta arbete var
verkligen brett och i stora delar framgångsrikt.
Solidaritetsorganisationen för Vietnam (DFFG) som KFML hade
inflytande över blev Sveriges största (flest lokalgrupper) och mest
aktiva organisation under en period. KFML var verkligen smalt men vad
gjorde det när de kunde skaka om det politiska livet i Sverige genom
sitt enhetsfrontsarbete?

Kasta ut de “gamla gubbarna” eller enhet mellan teori och praktik?

Vi har förståelse för de som tycker att man bör kasta ut de
“gamla gubbarna” (t.ex. Marx, Lenin, Mao) för vi tror att
uppfattningen grundar sig i en kritik mot att “folk bara sitter och
pratar och inte gör något”. Det förekommer verkligen att folk som
vill göra sig märkvärdiga sitter och babblar om kommunistisk
historia men inte vill göra något i praktiken. Men vad innebär det
egentligen “att göra något i praktiken”? Att arrangera
studiecirklar och debattmöten måste väl räknas in “att göra
något i praktiken”? Den typen av arbete är verkligen viktigt. Utan
vår ideologi (“gubbarna”) så blir vi som blinda som famlar oss
fram i mörkret. Att blunda för de internationella erfarenheterna
(ideologin) innebär att vår rörelse hela tiden måste börja om
från noll i en ändlös och meningslös kamp. Den fråga som vi
istället bör fokusera på är att det inte får vara någon skillnad
mellan vår teori och vår praktik. Alltså, det vi säger oss stå
för måste vi också göra i praktiken. Det är kanske först när vi
har övervunnit den skillnaden som talet om “gamla gubbar” kommer
att ebba ut.

Vadå “Kommunistiska Arbetarkommunen”?

Socialdemokraternas lokala klubbar heter fortfarande arbetarkommuner
och kommunisternas klubbar hette historiskt “Kommunistiska
Arbetarkommuner”. Är det inte dumt att använda vad som kan
uppfattas som ett “sosse-begrepp”?

Efter de omfattande arbetar- och hungeruppror som spreds över Sverige
under 1917, vilka inspirerades av den revolutionära utvecklingen i
öster, splittrades den svenska arbetarrörelsen i två delar, en
reformistiskt socialdemokratisk del och en revolutionärt kommunistisk
sådan. Kommunisterna ansåg, och anser, att den parlamentariska
”demokratin” endast är en demokrati för de rika. Vill man verka
för en verklig demokrati måste man göra detta genom en helt annan
typ av statsförvaltning – en förvaltningstyp som vilar direkt på
arbetarklassen, dess vilja och intressen. Socialdemokraterna däremot
satte sin tillit till de redan existerande borgerliga statsorganen
för att genomföra reformer inom systemet, vars främsta kvarvarande
effekt är att socialdemokraterna förvandlades till ett rent
borgerligt parti – avskiljt ifrån arbetarklassen och dess
intressen. För att kunna ersätta kapitalisternas diktatur med en
proletär sådan måste alternativa statsorgan byggas upp. De
alternativa statsorganen kallades i Sovjetunionen och i Kina för
sovjeter (arbetarråd). I Sverige har begreppet arbetarkommuner
använts för att beskriva samma fenomen. Med arbetarkommun avsågs
från början en kommun som var skild från en borgerlig kommun. Den
ursprungliga revolutionära arbetarrörelsen förväntade sig att
arbetarkommunen skulle ersätta de borgerliga kommunerna. Det är i
denna ursprungliga revolutionära anda som tidningen Kommunistiska
Arbetarkommunen vill verka. Idén om “arbetarkommunen”
representerar en väg ut ur kapitalismen som leder bort från dagens
valbedrägeri där kapitalisterna i kraft av sin ekonomiska styrka
utövar ett avgörande inflytande över staten samtidigt som de
påstår att “all offentlig makt utgår från folket”. Sanningen
är att “all offentlig makt utgår från kapitalisterna” eftersom
politiken i varje land är ekonomins koncentrerade uttryck. Det vill
säga att om en liten elit kontrollerar ekonomin i ett land så kommer
de i kraft av sitt kapital också kunna dominera politiken.

(Kommunistiska Arbetarkommunen var tidigare Oktoberrörelsens tidning,
nu står den på egna ben)

Tjen Folket
28.10.2014

Å krige for kapitalen er ikke kvinnekamp

Verneplikt er innført for kvinner, men vi jubler ikke.

Nå kalles også kvinner inn til sesjon og regnes som vernepliktige.
Tilsynelatende er både verneplikt og likestilling bra saker. I et
sosialistisk Norge der staten er arbeiderklassens stat, vil Tjen
Folket ha en folkehær og et heimevern som omfatter alle voksne –
både kvinner og menn.

Men i dagens Norge er verken verneplikt for menn eller kvinner en bra
sak fordi:

* Det norske “forsvaret” er ikke et forsvar, men et angrep. Etter
norsk krigføring i Jugoslavia (1999), Afghanistan (2001 til dags
dato) og Libya (2011) er det klart at den norske statens militærmakt
er aggressiv og har ambisjoner i utlandet.
* Den norske staten er imperialistisk. Det vil si at den – sammen
med annen norsk kapital – tjener store summer på virksomhet i
verdens fattigste land. De pumper opp billig olje i land som Nigeria
og bruker billig arbeidskraft i land som India – og militærmakt er
hele tiden et alternativ for å sikre at pengene fortsatt flyter.
* I “forsvaret” drives en aktiv propaganda for NATO, for norsk
deltagelse i okkupasjon av andre land, for tjeneste i slike
okkupasjoner og for det politiske systemet i Norge. Gjennom foredrag,
filmer og offiserenes holdninger, påvirkes soldatene til fordel for
systemet og makthaverne.
* I følge Vernepliktsverket (2012) ble bare 9.000 av et kull på
60.000 kalt inn til førstegangstjeneste. Verneplikten er altså ikke
en ordning som gjør alle nordmenn til en del av forsvaret og gir dem
erfaring med våpen og kjennskap til hvordan de kan forsvare Norge.
Det gir bare militæret et størst mulig gruppe å håndplukke
soldater fra. Slik kan de velge de som er i best mulig form – men
til og med drive politisk siling om de ønsker det.

Å utvide verneplikten styrker det imperialistiske militærvesenet og
gjør flere til en del av den nye norske krigskulturen. Dette er ikke
kvinnefrigjøring. Gjennom sin okkupasjon av Afghanistan har det
norske forsvaret direkte gjort stor skade på kvinner i dette landet.
Ingenting er mer skadelig for kvinnefrigjøring enn imperialistisk
krig og okkupasjon. Vi ser også dette i Midtøsten, der USAs
krigføring har lagt veien åpen for reaksjonære retninger som ISIS.

Tjen Folket er for kvinnefrigjøring – og vi er for at kvinner
kjemper. Men bare kapitalismen tjener på at flere kvinner kriger for
kapitalen.

Tjen Folket
16.10.2014

Først meg sjøl og så meg sjøl…

Når man er i posisjon, gjelder det å beskytte sine egne interesser.

Skrevet av et medlem i Tjen Folket.

Finansminister Siv Jensen har lagt fram sitt første statsbudsjett.
Kritikken har allerede vært omfattende fra flere leire, til og med
fra regjeringas støttepartier. Venstre vil ha mer penger til
klimasatsing mens Krf vil beholde barnetillegget for landets
uføretrygdede.

De “rød-grønne” er helt klare på at det er et elendig
statsbudsjett, men det var heller ikke helt uventa. Slik er det
politiske spillet. Og mange lar seg irritere over at det kuttes i
rettighetene til allerede fattige uføretrygdede. Kort sagt mener
mange at regjeringa tar fra de fattige og gir til de rike.

Og det kan definitivt virke sånn, vanlige folk med vanlige lønninger
og ikke minst de som ikke er i stand til å forsørge seg sjøl
gjennom eget arbeid kommer til å merke at det er Erna Solberg og Siv
Jensen som styrer landet.

De verste utslagene av forslaget til uførereform er følgende: -
Uføretrygdede med lånegjeld får redusert fradragsprosenten fra 55
til 27 prosent. I verste fall kan en person tape 20 000 kroner i året
på dette. - I tillegg ønsker man å fjerne en del tilleggsordninger
uføre i dag har. Blant annet fjerner de barnetillegget, som skal
kompensere for de utgiftene det er å ha barn.

Mange peker riktig nok på at uførereformen ble vedtatt av Stortinget
tilbake i 2011. Da var det jo de «rød-grønne» som satt med makta.
Det er riktig nok, men forslagene om å redusere fradragsprosenten og
å fjerne barnetillegget er regjeringas helt egne forslag.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er dessuten frekkere enn
flatlusa når han forsvarer endringene. Han peker på at de som rammes
av reformen skal få en overgangsordning på tre år for «å tilpasse
seg». Man får altså tre år på å «tilpasse seg» og sine et liv
på fattigdomsgrensa. Denne usosiale reformen vil øke problemet med
barnefattigdom enda mer.

Folk velger ikke uføretrygd. Det er svært vanskelig å få innvilget
uføretrygd, og i de fleste tilfeller inkluderer det årevis med
utprøving, venting, behandling og usikkerhet før man endelig kan få
vedtaket og være «ferdig avklart», som det heter på NAV-språket.

Skam og stigmatisering er igjen en del av sosialpolitikken her til
lands. Man er snylter inntil det motsatte er bevist, og beviser man at
man ikke er snylter, men faktisk syk, så tvinges man ut i fattigdom
dersom man ikke har arva penger eller har ektefelle som tjener bra.
Men i stedet for å motvirke utstøting av arbeidslivet sørger dagens
sosialpolitikk for at flere og flere får helsemessige problemer og
kjenner skyld og skam for å være til.

Imidlertid har ikke en eneste stortingspolitiker brydd seg med dette
forslaget enda:

- Trinn to i toppskatten økes til 885 600 kroner fra 2015. Det er en
økning på hele 28 300 kroner sammenlikna med hvordan det er i dag
(857 300 kroner). Inntekter over dette vil skattlegges med et tillegg
på 12 prosent i tillegg til den vanlige inntektsskatten.

Fra første mai 2014 økte den faste godtgjørelsen for
stortingsrepresentanter til 865 100,- kroner per år. Da måtte
Stortingets 169 representanter plutselig betale 12 prosent mer i
skatt. Går forslaget om å heve toppskattens trinn to gjennom
Stortinget, slipper politikerne denne “ekstrabyrden”.

Snedig, ikke sant? Opp med hånda den som tror at forslaget ikke går
igjennom og at politikerne fortsatt må betale toppskatt…

Tjen Folket
10.10.2014

Aksjon i Arendal mot Israel

Tirsdag 7. oktober holdt MIFF åpent møte om handel med Israel og
norsk og sørlandsk deltakelse i denne handelen.

På tross av mye regn, vind og kulde møtte en gruppe kommunistiske
aktivister og venner av Tjen Folket opp for å markere seg mot dette.

Aktivistene ropte slagord. De oppfordret folk til å ikke delta på
møte. Og de fjernet propaganda for israel fra det rasistiske og
kristensionistiske partiet De Kristene som var lagt ut på bilene.

Etter markeringa åt aktivistene pizza sammen. Aksjonen var velykket.

Tjen Folket
08.10.2014

Solidaritet med kurdiske kjempende

Tjen Folket sender sine varmeste tanker til Kurdistans forsvarere og
folk som lider under krig og undertrykking i Midt-Østen.

Flere steder i Kurdistan kjemper folket nå innbitt mot den såkalte
“islamske staten”. Det kurdiske folket har i hundre år fått
betale med store menneskelige tap og lidelser, for andre sitt spill om
ressurser og makt.

Tjen Folket mener den kurdiske nasjonen kjemper en progressiv kamp, en
kamp for nasjonaldemokratisk frigjøring og en selvstendig stat. Den
er delt på en rekke partier – hvorav vi er uenige med de fleste.
Men vi støtter alle de som kjemper for et fritt Kurdistan, og som
kjemper mot undertrykkere – både IS, Assad og USA.

Etter at det ottomanske riket falt, delte europeiske kolonimakter
Midt-Østen mellom seg. De trakk opp grenser og oppretta vasallstater
etter egne interesser. Slik ble det kurdiske folket delt mellom fire
stater (Syria, Tyrkia, Iran og Irak).

Også alle andre folkeslag i disse landene har fått lide under
utenlandsk imperialisme og undertrykkende regimer. Når regjeringer
har forsøkt å legge om kursen, har de fort blitt kastet av vestlige
marionetter – slik Shahen kuppet vekk den iranske venstreorienterte
statsministeren Mossadeq.

Krigene og undertrykkinga har dessverre også satt vanlige folk opp
mot hverandre. Brødre står mot brødre, palestinere settes opp mot
kurdere, både USA og Russland følger sine egne økonomiske og
politiske interesser der de skifter mellom allierte. Vi mener at
nøkkelen til et Midt-Østen av frie folk ligger i nydemokratiske
revolusjoner. Folket selv må reise seg, og ikke sette sin lit til
korrupte ledere eller utenlandske makter. Kravet må være nasjonale
og demokratiske rettigheter for alle folkeslag i regionen, å kaste ut
alle utenlandske imperialister (USA, EU, Russland) og avsettelse av
alle korrupte regimer og ledere

På sikt kan bare sosialismen løse problemene til det beste for
folkemassene – i Midt-Østen som i resten av verden. Så lenge den
imperialistiske kapitalismen rår, vil det alltid være spirer til ny
undertrykking, ny utbytting og ny lidelse.

Dette er slett ikke enkelt. Vi tror ikke at det å løse en vanskelig
situasjon kan være enkelt. Og vi tror ikke det kan være smertefritt.
Midt-Østens folk trenger frihet fra lidelse, men de som skulle late
som om dette kan løses lett – de lyver enten for andre eller for
seg selv. Et fritt Kurdistan og et Midt-Østen av frie folk vil kreve
mye kamp. Men i en verden av lidelse, gir de som kjemper inspirasjon
og mot til andre. Midt i menneskehetens verste stunder, ser vi også
mennesker på sitt beste – samhold, kameratskap, heltemot og
opprør.

Biji Kurdistan – Leve Kurdistan!

Tjen Folket
07.10.2014

Fra arkivet, 07.11.2007

Viktigheten av oktoberrevolusjonen i dag

Den sosialistiske revolusjonen i oktober 1917 var en hendelse som fikk
verdensomspennende konsekvenser for alle arbeidere og undertrykte folk
i verden. Dette skjedde fordi den russiske arbeiderklassen under
lederskap av Lenins kommunistparti, hadde vunnet statsmakta gjennom å
knuse det byråkratiske militærmaskineriet og kaste tsarherredømmet,
et av de mest forelda og undertrykkende monarkiene i historia.

16. oktober 1917 godkjente Sentralkomiteen en resolusjon foreslått av
Lenin som satte den bevæpna oppstanden på dagsorden. Denne
oppstanden blei belønna med seier den 25. oktober 1917 (7. november
etter vår kalender) med oppropet “Til alle innbyggere i
Russland!”. På kvelden erobra en også tsarens Vinterpalass.

“La herskerklassen skjelve for en kommunistisk revolusjon”, sa
Marx. Slik skalv borgerskapet i Russland og resten av verden, uten at
de helt trudde at arbeiderne, bøndene og soldatene ville klare å
holde på makta så lenge. Men i praksis viste seg tvert i mot å
være sant. Arbeiderne, bøndene og halvproletariatet i byene og på
landsbygda, folkets intellektuelle, menn og kvinner, dessuten de av
imperialismen undertrykte nasjonene og arbeiderklassen i de
kapitalistiske landene, tenkte helt motsatt av borgerskapet. For dem
var oktoberrevolusjonen ikke bare mulig, men også nødvendig. Det var
som et friskt pust i den kapitalistiske og føydalistiske
undertrykkingas og utbyttingas midte. Den var et skinn av håp midt
iblant all desperasjonen, en drøm hadde blitt virkelighet.

Arbeidernes, bøndenes og soldatenes makt begynte tilintetgjørelsen
av kapitalismen og bygginga av sosialismen for første gang i
menneskehetas historie. For første gang eksproprierte en eiendommen
til kapitalistene og de store godseierne og gav den til bøndene.
Arbeiderne tok også kontrollen over produksjonen og bygde opp en ny
stat. En verdensomspennende kontrarevolusjon blei satt i gang. Tre år
med borgerkrig mot den framvoksende sovjetmakta blei støtta av
fjorten imperialistiske land. Likevel var det de anonyme heltene –
arbeidere, bønder, soldater og til og med de intellektuelle – som
gav livet sitt til støtte for den nye staten og bygde opp de væpna
styrkene, Den røde hær, som i denne perioden slo hvitegardistene
flerfoldige slag.

Etter dette stod de sovjetiske nasjonene overfor den vanskelige
oppgava det var å gjenoppbygge et land som lå i ruiner. Folk sulta
og bodde kummerlig, men de klarte å få landet på fote igjen. Disse
heltedådene blei fullført i 1930-åra, da de klarte å bygge opp
kooperativer, kollektivisere landbruket og industrialisere landet.
Gjennom stor offervilje klarte proletariatets diktatur å forsyne
folket med brød, arbeid, bolig, utdanning, helsestell, åkre og
sosial velferd for alle arbeidere, både mannlige og kvinnelige. Dette
tross i at en kjempa mot restene av tsarens vanstyre og at en var
under trussel fra den tyske fascismen. Den nye staten gjorde en slutt
på arbeidsløshet og analfabetisme, innførte åttetimersdagen og
involverte millioner av kvinner inn i produksjonen. Dette var dåder
som var ukjente for kapitalismen.

Arbeiderdemokratiet beviste at det var det borgerlige demokratiet
overlegent. Breie lag av folket trådte fram. De utbytta, de
undertrykte, de som hadde blitt ignorert, de som faktisk produserte
verdiene, alle blant dei breie laga av folket trådte fram. De som
tidligere ikke hadde noen innflytelse på de avgjørelsene som de
borgerlige regjeringene fatta, begynte nå sjøl å ta politiske,
militære, kulturelle og økonomiske saker i egne hender. De begynte
å styre. Det var en revolusjonær omforming i menneskehetas historie.

Hverken de fjorten imperialiststatene som invaderte Russland under
borgerkrigen med mål om å reversere revolusjonen eller den tyske
fascismen var i stand til å nedkjempe den sosialistiske
Sovjetunionen. Sosialismen blei ødelagt innenfra da et nytt
borgerskap med partiboka i lomma vant den tjuende partikongressen i
Sovjetunionens kommunistiske parti (bolsjevikene) og gjeninnførte
kapitalismen.

Nederlaget arbeiderklassen og den sosialistiske Sovjetunionen opplevde
på den tjuende partikongressen i 1956, satte Mao Zedong i gang med å
foreta en djuptgående analyse av årsakene til at gjeninnføring av
kapitalismen hadde vært mulig i verdens første sosialistiske stat.
Han kom til konklusjonen at klasser, klassemotsigelser og klassekamp
fortsetter å eksistere også i et sosialistisk samfunn og at disse
kan enten vokse i styrke eller tape i styrke. Opphavet til denne
klassekampen ligger i kommunistpartiet, siden klassekampen i samfunnet
blir reflektert gjennom linjekamper i partiet. Dersom partiet
degenererer som et resultat av at et nytt borgerskap kommer til makta
og går gjennom en byråkratiseringsprosess, vil dette nye
borgerskapet som har partiboka i lomma, alliere seg sjøl med
reaksjonære krefter i og utafor staten. Denne kampen blir da uttrykt
i en kamp mellom to retninger, den sosialistiske eller den
kapitalistiske retninga, i tillegg til kampen mellom marxismen og
revisjonismen. Mao tilpassa metoden han analyserte Sovjetunionen etter
til Kina for å forhindre gjeninnføringa av kapitalismen der ved å
innføre den store proletariske kulturrevolusjonen. Denne var
suksessfull i ti år mellom 1966 og 1976.

I 1991 brøyt Sovjetunionen sammen. Dette avslørte den moderne
revisjonismens fullstendige fiasko. I hele verden har borgerskapet
prøvd å framstille dette som sosialismens endelige fall.

Den imperialistiske aggresjonen, med USA-imperialismen og deres
allierte i spiss, har brakt fram en dramatisk situasjon i Irak og
Afghanistan gjennom sin forebyggende krigføring og fascistiske lover
som er gjennomført under påskuddet av å være en del av “kampen
mot terror”. Men den utrolige grådigheten som undertrykker og
plyndrer arbeiderklassen, de undertrykte folka og nasjonene i verden
og driver millioner av mennesker inn i fattigdom, viser oss alle
nødvendigheta av revolusjon og kamp for sosialisme og kommunisme.

La oss forsvare retten til samarbeid for marxist-leninistiske
kommunistpartier. La oss ta et standpunkt for revolusjonær
frigjøringskamp og retten til sjølbestemmelse for folk mot
imperialisme og nykolonialisme.

La oss feire oktoberrevolusjonens jubileum sammen og la oss sette i
gang en offensiv for ekte sosialisme mot de imperialistiske
historikernes fordreininger. I dag tiltar kampene som arbeidere og
andre undertrykte fører mot utbytting og undertrykking på
internasjonalt nivå. Dette skjer samtidig som marxist-leninistiske
partier vokser. Over hele kloden leiter en etter alternativet til
kapitalismen, og dette kan ikke overses. Derfor setter også
imperialistene i gang med sin antikommunistiske kampanje, fylt av
sinne, hat og løgner. Mot bedre viten blir millionene av offer for
imperialiststatenes to invasjoner av Russland forvrengt til å være
ofre for kommunismen i denne skitne kampanjen. Det samme skjer med de
som sulta i hjel som følge av de samme invasjonene og arven etter
tsarregimet. Målet deres er å frata sosialismen sitt gode omdømme
og å frata folk framtida si. I dag, nitti år etter
oktoberrevolusjonens seier, er vi nødt til å vurdere det som har
skjedd for å kunne trekke konklusjonen for et nytt oppsving i kampen
for ekte sosialisme. Denne feiringa tjener til å vise at sosialismen
er kapitalismen overlegen, til å trekke veksler av framskritta og til
å rette opp i feila, slik at arbeiderklassen i hele verden én dag
sammen med massene av undertrykte og utbytta av reaksjonære
kapitalister og imperialister, vil velte imperialismen og bygge opp
sosialismen i hele verden. Bare da kan mennesket si at “jorda er det
flotteste menneskehetens paradis”.

Underskrifter til nå: Revolutionary Communist Party of Argentina
(PCR); Party of the “Committee to Support Resistance – for
Communism” (CARC), Italy; Communist Party of Columbia-Maoist
(PCC-M); Revolutionary Organization Congo; Marxist-Leninist Party of
Germany (MLPD), Workers’ Party (Partija Rada), Serbia, Tjen folket
– ei marxist-leninistisk gruppe, Norge.

Felles uttalelse fra ICMLPO
07.11.2007

© 2014   Tjen Folket – kommunistisk forbund

_____________________________
Meld ut / Oppdater e-postadresse: http://ymlp204.net/ugbeuwsjgsgmubegbwjggbewmus
Powered by YourMailingListProvider

-------------- next part --------------
An HTML attachment was scrubbed...
URL: <http://lists.copyleft.no/pipermail/saih-promo2002/attachments/20141102/e911b4b9/attachment-0001.html>


More information about the Saih-promo2002 mailing list